fredag 10. september 2010

Hvorfor jeg hater telefonselgere

Det er fordi de juger så inmari. Jeg tenker ikke på tilsvarende reklamens glansfremstilling av produktet. Alle vet at reklame juger. Og suger. Men det er det at de ikke vil innrømme at de er selgere. Ikke på tørre møkka.

Når en selger ringer meg hjem på kveld eller ettermiddag og sier "Hei, Siri - hvordan har du det?" Så lurer h*n ikke på det. H*n har lært på kurs at å innlede en nøytral samtale er nøkkelen inn til min lommebok. Nei, så jaggu om det er. Når det ringer en selger og begynner sånn, så tenker jeg "å hæl..te en selger" og siden jeg periodevis hevdes å være godt oppdratt, så legger jeg ikke (alltid) bare på, men sier for å være effektiv; "fint, hva skal du selge?". Et betimelig spørsmål.

(Spørreundersøkelser presenterer seg og sier de skal spørre om noe. Veldig kjekt i grunnen.)

Men hva svarer selgeren? "Nei, jeg skal ikke selge noe!"
Nei særlig. Ok. "Hva vil du da?"
"Jeg skal bare presentere noe".
(Som er det nye språket for "jeg skal ta å rundlure deg til et drittprodukt så jeg får provisjonen min")

Stakkars folk, hvorfor kan de ikke bare si noe sånn som "Hei, jeg heter Håkon og jeg har et godt tilbud til deg på husalarm, vil du høre mer?"
Da kan jeg si at "ja takk, det vil jeg"
Eller "nei, takk, vi har en vi er fornøyd med"
Så sparer vi begge tid og humør. Og ikke minst omdømme. 
Det lurer jeg på forresten. Forstår ikke selgere eller bedriftene deres at omdømmet deres skades av dustete selgere?

Det samme gjelder forøvrig de som selger til bedriftsmarkedet med 20 år gamle gutter med for stor dress og blond sleik som later som om de bryr seg om hvordan jeg har det... de skal heller ikke selge noe, bare ta en presentasjon eller en prat med.... De sier ikke alltid hvilket firma de ringer fra en gang... bare fornavn og fra en by i Norge...

Og de svenske da, de er søte. "Hej, jag heter Mariiiita, må jeg få tale med din it-sjef". (De ringer fra Sverige og forsøker å snakke norsk eller kanskje de tror de ringer til Danmark...)

Kaka tok forlvrig hun tiggeren som ringte og lurte på om jeg hadde hørt om enveldedigorganisasjonjegikkehuskernavnetpå og jeg sa "ja, men jeg er ikke interessert i at du skal ringe meg, vi har også reservert oss." 

Da svarte hønsehjernen at "det er mulig, men det gjelder ikke innsamlinger så jeg har lov å ringe deg ass...".

3 kommentarer:

  1. Hehe.. jeg pleier å la dem få snakke med bikkja. Men en gang rigte det en kar mens jeg var på jobb. Alarm vettu. Jeg takket nei og sa at vi hadde alarm og han presterer å spørre hvem som leverte tjenesten.

    Jeg sa: "Det spiller ingen rolle og forresten er jeg på jobb, så jeg har ikke tid akkurat nå."

    Det var da nøttehjernen presterte å si:
    "Ja, men jeg er da også på jobb!"

    Jeg tok meg selv i å bli målløs (sjelden), trakk pusten, åpnet munnen.. før jeg bare la på og satte meg for å sende en e-post til sjefen hans i stedet.

    SvarSlett
  2. Jeg har begynt å avbryte dem, høflig men bestemt, med et "Jeg er ikke interessert! Ha det!" og så legger jeg på....

    SvarSlett
  3. Jeg skrev en lang kommentar om hvordan vi ikke lyver, og at folk er utrolig frekke og idiotiske mot telefonselgere.. Også kom jeg borti tilbakeknappen på musa... -_-

    Vi lyver ikke, iallefall ingen av dem jeg har jobbet med, og når vi sier "ha en fin dag" så MENER vi det, vi er faktisk mennesker på andre siden. ( Jeg måtte slutte siden jeg rett og slett ikke har psyken til det. Ble beskylt minst 5 ganger for å ødelegge livet til folk + kjeftet på utallige ganger.)

    Registrer deg i brønnøysundregistret så SLIPPER telefonselgere å ringe dere.

    SvarSlett