Tannlegetrøst

Jeg er som sagt ikke spesielt glad i å gå til tannlegen. I fjor måtte jeg til og med trekke en tann og en ukomplisert trekking som innbefatter dirrende biceps og svetteperler i pannen... vel... 
Så da tiden kom i år igjen, ble jeg som alltid spent. Men litt tannstein bare og jeg fikk skryt for tannpuss og voksne dama er jo bare så stolt. Og klar for belønning.
Tannlegen holder til slik at jeg kan parkere rett utenfor Oliviers & co, samt herlig nærhet til Polarn & Pyret... så da fikk mor sin trøst denne våren også. Ikke rart det er dyrt å gå til tannlegen...!

Urtesalt, sitronolje, pistasjekrem, majoness og mangosirup.

Tøff t-skjorte og denimskjorte i verdens mykeste bomull på den kuleste femåringen.

Seksårsjeksler

Siden jeg langt på vei hater tannleger, eller i det minste har et særdeles anstrengt forhold til dem, så er det likevel, faktisk, litt koselig å dra på tannlegebesøk. I hvert fall når tannlegen selv også blir rørt av null hull fordi hun er glad på mine vegne. Søte tannlegen min. Jeg får alltid god tid, så vi har tid til å skravle også. Og med en femåring i hus, så har vi - de siste fem årene - skravlet om barnetenner og tannhelse hos barn. (Og tilfelle noen lurer, min tannlegeskrekk er MIN, jeg snakker aldri om den så barnet arver mors fikse ideer!)
Denne gangen lærte jeg noe nytt som jeg gjerne vil dele, nemlig om seksårsjeksler. 


Seksårsjekslene kommer i disse tider for oss som har fem-seksåringer. Det merkes ikke alltid at de kommer, om man ikke følger spesielt godt med. Når de kommer så kommer de lavere enn de jekslene som er der allerede.  I tillegg har de en hudfold over seg så tyggeflaten er halvveis dekket. seksårsjekslenes tyggeflate er spesielt ruglete og gropete. Man har derfor en ekstrem tannpusse-renholds-utfordring.

Selv har vi beholdt "babytannbørsten" i tillegg til den tannbørsten for litt større barn. Den mindre tannbørsten er mye lettere å komme til skikkelig med, og her fikk jeg full støtte fra tannlegen min. Som faktisk anbefaler nettopp det, eventuelt en solotannbørste (jeg tror det er en slik med bare en dott på) særlig til seksårsjeksler. En sånn tar rennene og gropene og gjør at man unngår hull i klønete beliggende tenner.
Selv har jeg opplevd - som så mange andre i det tiåret - å få fylt igjen jeksler med amalgam. Ikke stas det heller, men det var nå ihvert fall ikke hull under... og det skal vi gjøre vårt til at femåringen slipper også. Med første tann da han var 3 måneder og tre jeksler som bare var der en dag, så er vi nære.Og en ny og ren minitannbørste er kjøpt.

Visste dere forresten at man anbefaler etterpuss av voksen til ti års alder? Og at tanntråd aldri er for tidlig å begynne med når tennene først kommer opp?

Dette er sikkert gammelt nytt for mange av dere, men for meg var det nytt akkurat dette med seksårsjekselen og hvor kronglete det faktisk er å holde rent. Tenner er viktig, nå begynner tennene å komme som barnet skal beholde resten av livet. Han får ansvaret selv etter hvert (jeg skal ikke møte opp på brakka hans i militæret og pusse tennene hans, tror jeg...) men foreløpig så kan vi gjøre det vi kan for at han skal få god tannhelse. Begrenset med godterier, ikke saft og brus flere ganger i uken, i hvert fall ikke sutteflasker med saft!! Og ellers pusse så godt vi kan. Kanskje han slipper å sitte med tannlegeskrekk som voksen også?

Når kom ditt barns seksårsjeksler? Og har de fått hull...? (trenger ikke svare på det siste her, men jeg kjenner jeg er opptatt av dette.) 

Ha en fin dag i folkeopplysningens ånd.

Brandade

Brandade hadde jeg aldri hørt om, før jeg siste uken fikk oppmerksomheten fanget av Sjuves klippfiskoppskrift på klikk.no.
Ser enkelt ut, må prøve.

Sånn bortsett fra at jeg ikke fikk med meg at oljen skulle i etterpå, så jeg kokte det hele med både melk og olje, se det går under personlige tilpasninger. Kjøkkenet luktet himmelsk mens jeg holdt på, kan jeg love.
Jeg valgte å servere med nykål-sommerkål-tidligkål, forvellet med salt og pepper og smør og hadde småtomater til. En helt fullstendig middagsrett (som, pga. sommerkålen, ikke hadde trengt brødskiven) som falt i smak hos store og små.
Jeg ser selvsagt at min fiskebrødskive ikke ser ut som den det er bilde av i oppsklriften, men det var godt, ja!

Vi koker i vei.

Nykål, tidligkål, sommerkål...

Og en skogsbærsmoothie til dessert.

Super søndag

Det er helgen for kulturelle opplevelser og aktiviteter.

I dag besøkte vi først Husebydagene.Må si at arrangøren hadde fortjent bedre vær. Mest opphold og sol på formiddagen, men for en vind! Kaldt var det, men alltid trivelige boder og dyr.

 

Så var det Flydagen på Kjeller. Vi snikparkerte, unngikk parkeringbot, spiste is, hilst på kjentfolk og tittet på fly. I noen av flyene krabbet det barn, selv om vi vet det nesten ikke er lov å ta på dem en gang. Så da spurte vi eierene av de flyene om min lille fikk lov, og det fikk han ikke. Det føltes veldig urettferdig for en femåring med svært sterk rettferdighetssans. Så i dag har samtalen også gått på at ting er noen ganger ikke sånn som vi vil, og at det kanskje var barna til eierne og sånn. Men jeg skulle ønske de tenkte på det og sa nei til alle. Selv om det selvsagt står dem fritt til å gjøre hva de vil med sine egne fly. Alt i alt, var det en hyggelig utflukt.    

Shopping i London

 Jeg har lovet jeg skulle vise frem min noe mer materialistiske fangst fra Londoner. 

Hvem kan stå for Converse til omtrent halv pris. Til mor og far. 

Engelskmenn er gode påkjøkkenhåndklær. Hihi

Metallskilt som nå henger på kjøkkenet. 

Iskopper i melamin fra M & S Home

Kjempesøtt kjøkkenhåndkle - og melamintallerkener under her til haven.
Begge deler fra Emma Bridgwater.

 

Snikfotografering hos Emma Brigdewater...

I tillegg har man jo fått med seg noe fra Disney Store- selv om det var litt stusslig utvalg.
Det ble guttepysj og litt andre ting, kanskje litt gaver utover sommeren og høsten... 

Det ble også gitt noen donasjoner på Hamleys....
noe skramleplast er allerede skrapet, men Sangsilla-figurer er fortsatt stas,
og noe er anskaffet som ikke er delt ut enda også.
Skal barnet være med en gang, blir det nok litt lenger tid og kanskje noe mer kostbart.

Fin lørdag.

I dag hadde vi store planer. Vi var invitert til utstillingsåpning på Kvinnemuseet på Kongsvinger. Dette fordi vi på oppfordring ble limt på veggen som et par av mange i den nye utstillingen "Lykkelig alle sine dager..."

Men før vi dro dit, besøkte vi Jessheim storsenter, der mot fikk seg et etterlengtet beøk - på overtid - hos Søstrene Grene. Ok, ikke så staselig utvalg, må innrømme det var litt skuff.
Men noe ble med hjem likevel.

Fin duk til kjøkkenbordet.

Fine servietter til en spesiell sushi-aften.

Søte servietter.

Etter en - som vanlig - fortreffelig lunsj hos Jordbærpikene, bar det avsted til Kongsvinger og utstilling. En fin åpning med dans og kommentarer og vi fant oss selv som selve perlen i det smykkeskrinet utstillingen er.

Inni her...

Litt nærmere...

Gjetter du hvem...?

Er du på de trakter, anbefaler jeg en tur innom. Kongsvinger har jo og en ikke helt ubetydelig festning... gøy for ungene og trim for mor og far...

Kongens tale

Jeg har endelig fått sett Kongens tale. For en film. Rørende, varm og svært gode skuespillerprestasjoner. Å, som jeg vil hjelpe den stakkars mannen!
Den går fortsatt på noen kinoer rundt omkring. Har du ikke sett den, løp og se. Dette er en film jeg definitivt skal se flere ganger. Vakker film, rett og slett.

For den som ikke har fått med seg hva denne handler om; her er en omtale:
Albert (Colin Firth), som går under navnet Bertie innad i familien, lider av alvorlig stamming , samtidig stiller det britiske kongehuset spørsmål om hans evner som tronarving. Hans språklige problemer holdes hemmelig for allmenheten, men avsløres når han en dag må holde sin første offentlige tale.

Når den eldste broren i 1936 frasier seg tronen etter at deres far dør, sier Bertie motvillig ja til å tiltre som konge i det britiske riket. Han tar navnet Kong Georg VI. Samtidig har han truffet talepedagogen Lionel Louge (Geoffrey Rush), som med sine utradisjonelle metoder forsøke å finne løsningen på kongens stamming.

England står foran en ny verdenskrig, og det hele når sitt klimaks når den nye kongen må gi sin livs tale - for å bygge opp styrke og mot i nasjonen.

I rollene møter vi Colin Firth, Geoffrey Rush og Helena Bonham Carter, førstenevnte Oscar-vinner for beste mannlige hovedrolle, og de to andre nominerte til samme pris.

London-mat

Fish and chips på den lokale puben

Pie på puben

Dette, og på bildet under, er ikke pizza. Men hvitløksbrød. Faktisk.

Hvitløksbrødet bestilte vi til denne løksuppen.
Som i og for seg var god, bare ikke "ordentlig" - litt mye buljong der, ja...

Markedet i Covent Garden.

Fristelser alle steder.

En god italiensk restaurant rett ved teateret.

Calamari med basilikumdipp. Mmmm...

Potetdumplinger i blåmuggostsaus-suppe.

En diger triglace sparerib. Orket definitivt ikke alt, enda så godt det var.

Fri barneoppdragelse - med forklaring

"En stjerne i natten"

 Jeg er fan av Marian Keyes. Ok chicklit og i noens øyne, ikke høyverdig litteratur... men det er jeg ikke opptatt av. Da jeg leste hennes første "De desperates cafe" ble jeg litt sur. Hun hadde skrevet min bok. Det var den forfatterkarrieren... nuvel - etter det har jeg lest de bøkene hun har kommet med. Perfekt ferielitteratur.
På vei til London, kjøpte jeg denne siste. En litt annerledes bok. Javisst kjenner man forfatteren, men likevel en ny vri. En bok jeg er glad for å ha lest.





 Bokomtale:
Star Street 66 i Dublin er ikke som andre boligblokker. En usynlig kraft våker over menneskene som bor i de ulike leilighetene, men ingen er klar over det ennå. Det skal ta nøyaktig 61 dager før den fremmede røper sine egentlige hensikter - og viser sitt sanne ansikt. Men én ting er sikkert: Når nedtellingen settes i gang på dag 61, er det ingen vei tilbake. Hvem bor i Star Street 66? En av beboerne er i ferd med å forelske seg, en annen er revet mellom to elskere. Noen ruger på hemmeligheter som ubønnhørlig vil komme for en dag, og for andre får disse avsløringene tragiske utfall. Skjebnen har flyttet inn i Star Street. I bagasjen har den kjærlighet og ulykke, optimisme og hjertesorg, samt evnen til å omkalfatre liv.

Kos deg med en god bok! 

Gikk seg bort

Så har det skjedd, det som vi alltid har visst kunne skje, og som kanskje også måtte skje en gang?

Barnet mitt gikk seg bort. 

Her vi bor, er det et bittelite senter. Vi har det vi trenger og får kjøpt både mat og klær og sko og endatil blomster og leker. Det er oversiktlig og greit. 
En tidligkveld, dro jeg og min sønn dit for litt småhandling.  Jeg skulle et ærend etter blomsterbutikken, og idet jeg går inn i butikken, så jeg at barnet ikke var med. Vel, han hadde vel stoppet i lekebutikken da. Jeg ropte et par ganger, men men...

Da jeg hadde gjort det jeg skulle, så gikk jeg inn i lekebutikken. Ingen femåring jeg hadde lyst til å ta med meg hjem. Så da vandret jeg stille og rolig bortover, han satt vel i en Ole Brumm eller noe annet man putter penger på, og ventet på meg. Men neida...

Så, fra Rimi hører jeg plutselig "mamma!!!!" og med en Rimi-mann på slep, løper en forgrått unge mot meg. Han hadde virkelig mistet meg, og var helt fortvilet. Så kjent som han er der, er jeg veldig glad han ikke hadde  gått ut på parkeringsplassen - men han sa han trodde jeg hadde reist hjem. Uten ham! Stakkars liten venn. Jeg som ikke visste han var blitt borte en gang. Tøffe gutten har alltid vandret avgårde. Aldri stukket av, bare utforsket. Fra han kunne gå. Og dette beviser vel at han alltid har hatt øyne i nakken og visst hvor vi har vært. 
Det gikk bra. Vi er veldig glade for at når det først skulle skje, så skjedde det ikke i London, eller på Kreta eller et annet "ukjent" sted med masse mennesker.

Og her ligger det et dilemma... han hadde spurt om hjelp i butikken. Han tok kontakt med en voksen og sa han hadde mistet mammaen sin. Han beskrev meg og de var på vei for å gå og lete etter meg. Det var godt tenkt. Men alle er ikke snille. Så hva lærer man barna? Be om hjelp men ikke snakk med fremmede?
Hvordan gjør dere det?

Jeg vet i hvert fall at sprittusj som skriver telefonnummer på armen, lære ungen å si "call mummy" og to voksen og en femår skal følge enda bedre med når vi er på tur.
Savner vogn jeg... 

Stor liten gutt som etter avtale får gå hjem alene fra barnehagen -
og ikke snakke med noen han ikke kjenner.

London-eksteriør