Se, han leser!

Min gutt er smart. Veldig smart. Han har ikke fått tatt ut potensialet sitt fordi det i perioder er for tøft å gå på skolen og da brukes energien på annet. Men lesing var av de tingene som gikk rett i boks tidlig.
Siden jeg og far er noen lesehester og kjapt pløyer gjennom 8-10 bøker på ferie - alt. leser tom kindle... haha - så har det var overraskende og til dels ganske frustrerende å ha en unge som ikke har oppdaget bøker.

Vi har gjort alt det riktige. Vi leser så han ser det, vi har lest høyt, han ble medlem i Barnas bokklubb, vi går i bokhandel når vi er på bytur. Jeg har også kjøpt alle de "riktige" bøkene som er tilpasset hans alder, kjønn (jada, jeg vet!) og kulhet. Det har vært kjøpt Gutta i trehuset, Kaptein Supertruse og Pingle-bøker. Ungen gidder ikke lese.
Han kan lese, nemlig.

Så var det et kjør i 2. og 3. klasse hvor det ble fokusert fra skolen på at de skulle lese skjønnlitteratur. Faktabøker gjaldt ikke. Så da dette var godkjent lesestoff igjen, gadd ikke han. Han leser Aftenposten Junior og det er det.

Forleden måtte jeg på et møte i Oslo-byen. Dette foregikk på cafe, noen han er vant til og han er rutinert på å skaffe seg den ene delikatessen etter den andre.
Mens han leste.
Å, se! En hel Detektivbyrå nummer 2-bok ble lest ut.
I natt lå han og leste ut en hel Pingle-bok.
Han får en Gutta i trehuset-bok i vinterferien.

Og mor må felle en lesetåre.

Nintendo vs. Elsa Beskow = rått parti

I dag var jeg så heldig å få lov å ta med en sprudlende jentunge hjem fra barnehagen, sammen med kjæresten hennes; min sønn. Det er fascinerende hvordan de med tunge støvler og sekker på ryggen, klarer å spurte hjem alle de tre hundre meterne eller hva det er. Hvilken glede og energi.

Så skal man lage sunn middag som skal stå på bordet, helst i det man kommer inn døren. Ungene leker og under middagen går praten livlig. Vi snakker om alt mulig, inkludert nesepilling og bøker. Min gutt bruker fortsatt barnetallerkner.
 I dag var det Putte og Elias som fikk nuggets og poteter på seg. På den måten introduserer sønnen min kjæresten sin for den boken som fenget ham som toåring og har vært en favoritt siden; 

Puttes eventyr i blåbærskogen. 

Når man med to unger i ninentdogenarsjonen i en halvtime etter middag, har høytlesing av Putte, følger på med fargetantene og det så blir forlangt reprise av Putte; da kjenner jeg håpet for den oppvoksende generasjon gryr.

 Kanskje de vokser opp uten digre tomler og firkantete øyne likevel.  

Elsa Beskow skrev barnebøkene for 110 år siden (+-). 
Og fenger enda. Vi snakker stor litteratur her.  

Er det ikke flott?! 

Om leseglede

Jeg fant en historie på Mammadamens blog. Historien er hennes. Sitatet derimot, tillater jeg meg å publisere hos meg selv også, for hvem kan vel være uenig?

Å mektige feer! Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder - slik burde hver eneste mamma tenke.

Astrid Lindgren   

Mer om guttebøker og jentebøker.

Dette er egentlig en ny debatt for meg. Jeg har vokst opp med Nancy drew OG Hardyguttene. Jeg har lest alle klassikerne som bøkene til Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner og Astrid Lindgren. Jeg var nok gjennom flere hestejentebøker enn gutta, det er nå så, men nå leste jeg også stort sett det jeg kom over fra tidlig alder.

Jeg har aldri tenkt over at det var noe spesielt med rollemodellene i så måte. Hjemme har det aldri vært noe spørsmål om at ikke jenter og gutter kan gjøre det samme, så sant interessen og evnene er der. Så har bøkene jeg har lest påvirket meg? Hmm... det er klart de har. Alt hva man leser, ser, opplever, hører andre snakker om påvirker en. Spørsmålet er på hvilken måte. Har jeg blitt påvirket til å ta oppvasken - eller det motsatte - av noe jeg har lest? Eller kommer den viktigste påvirkningen om kjønnsroller og alt deromkring, hjemmefra? 

Et av de eventyrene jeg tror alle har lest, er eventyret om mannen som skulle stelle hjemme. et eventyr. Vi forstod det. De andre eventyrene forsto vi også var det. (Nå vet jeg at troll og hulder finnes da, men det er noe annet). Folkeeventyrene generelt; hvor havner de inn i denne debatten? De leses de også, og skal ikke underkjennes fordi om de er eventyr - eller?

Rollemodeller...identifisering... det er viktig. Vår første konkrete erfaring med å kunne bruke det som sto i bøkene, var da poden byttet barnehage i en alder og tre og et halvt år. Det gikk kjempefint de første dagene, så var det full stopp. Noe av det som hjalp da var bøker. Karsten og Petra begynte i barnehagen, og syntes det var skummelt. Tenk, var det andre som også syntes det var skummelt... kanskje det var greit å synes det er skummelt med et helt nytt sted med masse barn. Så gjenkjennels er svært viktig. Om det handler om jenter eller gutter vet jeg sannelig om er så viktig. Balansen må man se etter uansett hva man driver med.

Av nyere litteratur gleder vi oss til barnet blir så gammelt at vi kan ha glede av bøkene om Kurt av Erlend Loe. Vi har ikke lest dem selv, men tror at dette er bøker vi kan like. Har du noen erfaring med de bøkene?
Hva slags bøker  leser du for barnet ditt?

Guttebøker jentebøker

Jeg har en sønn. Etter at han kom til verden har jeg blitt smertelig klar over fenomenet rosa piker og blå gutter. Det gjelder klær, leker - man får altså ikke en gang tak i en fargenøytral sykkel (til en fornuftig pris, vi snakker om sykkel man vokser fra). Lekebutikker har digre rosaavdelinger, klesbutikker har dårlig utvalg i guttetøy utover jeans og gensere med kommerse figurer på. Selv barnemøbler som hyller og senger er rosa og blå. Sånn er det og man innretter seg. Jeg pusher nøytrale leker og handler tøy på nettet.

Men så er det bøkene da. I dag står det i Aftenposten at det rosa glitteret også har inntatt barnebøkene. Jeg kjenner jeg blir oppgitt. Er dette nødvendig? Og er det veldig sant? Jeg tenker på bøkene vi leser for lilleduden vår. Han har foreldre som er lesehester og opptatt av den gode historien. Jeg er ikke så opptatt av om den gode historien er rosa eller om det står neger i boken. Men det skal være en god historie som respekterer barnet som leser eller blir lest for. Den som leser for har også et ansvar for å klargjøre og fortelle om, så jeg lar ikke være å lese Thorbjørn Egner fordi om det er brukt fy-ord etter dagens norm.

Det var endel debatt for en tid tilbake om at nye barnebøker solgte dårlig. Foreldre serverer barna sine de bøkene de selv leste da de var barn. Føler meg litt truffet der, men jeg likte dem jo så godt. Og hvem vil ikke gi barna sine de samme gode bøkene de selv hadde, de gode opplevelsene, de solfylte sommerminnene... Jeg vil, og som nevnt, jeg bryr meg ikke så mye om at de ikke er politisk korrekte lenger.

Jeg vil presentere gode bøker for barnet, så får de være av ny eller gammel dato.
For en fireåring er Karsten og Petra-bøkene suverene. Godt likt av barn og voksne. Barn vil som kjent gjerne høre samme historie, lese samme bok uendelig antall ganger, veldig ok når boken har litt voksne nyanser også. Nå er det boken om Ole Aleksander filibom-bom-bom som ligger klar. Trykket i Oslo i 1955. Senere blir det Pippi og Ole Brumm (A.A.Milne). Historiene er like gode i dag.

Gi barnet ditt en god bok!

De tre bukkene Bruse...

... i Badeland.
Jepp, i Badeland! Her får vi svar på en del ting vi alltid har lurt på, eller ikke lurt på. Bla. er egentlig dritkjedelig å være på setra hele sommeren...det rømmevaflene som selges på setra hver søndag, som gjør at bukkene blir fete om sommeren. Trollet er ikke slemt, egentlig, han vil bare være med å leke, han vet bare ikke hvordan.
Harer er noen ordentlige tøffinger og selv ikke geiter får  fritak fra badebukser.

Første gang jeg så denne boken så klarte jeg ikke helt å bestemme meg for om det er helligbrøde å  skrive om et folkeeventyr på denne måten, eller om det er kult. Jeg har bestemt meg. Det er kult. Bjørn F. Rørvik har gjort det på en elegant måte og på en måte som gjør at selv fireåringen som ikke har det samme forholdet til De tre bukkene Bruse som meg (naturlig nok) digger eventyret og vil ha mer.
Illustrasjonene av Gry Moursund er heftige, det må jeg si. Og svært innholdsrike. 

Den 12. mars 2010 ble Bukkene Bruse på Badeland tildelt Kulturdepartementets bildebokpris for 2009.

Og her er til og med en film laget på boken. Fantastisk. Sommerfavoritt.
http://www.minreaktor.no/no/film/artwork/show/15063/Bukkene+Bruse+på+badeland+-+the+movie

Og beste billedbok i 2009 også. Forståelig. Gratulerer.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7035304

Når to...

Når to skal rydde, si ha det, gå på tur, eller kle seg ut.
Dette handler om Berte og bestevennen, eller pappaen. De skal gjøre en masse ting barn liker, eller ikke liker. Med sprudlende fantasi hører vi om fjomsedyr, fars kyniske spådommer om rotete barnerom og kinesiske drager. Kjempegøy for barna, og underfundige kommentarer for de voksne. ("hva ler du av mamma". "det kommer du til å forstå når du blir voksen")
Bøkene av For Åge Bringsværd og med illustrasjoner av Tina Soli er av de mest populære hos fireåringen her i huset. Vi har en fire-bøker-i-en-bok som er lest og lest og lest. Det er mange bøker i serien og her skal det skaffes flere av dem i løpet av sommeren.

Et par sakser fra hva andre har sagt om bøkene (og som jeg bare kan skrive under på):

«Godteri i bokform» (Dagbladet)
«Humor og poesi for de minste» (Aftenposten)
«Det er som med godteri. Man blir hekta. Vil ha mer.» (barnebok.no)