fredag 21. desember 2012

Førjulstid og babybingo

Denne førjulsuken har flydd avgårde. Vi har lagt oss på førjulsopplevelser i år... men har nå fått bakt pepperkaker, lekt i snøen og skrevet julekort. De fleste gaver er handlet inn, i hvert fall de som skal lenger vekk enn eget tre på julaften. Pakkeutbytting er avtalt, med innlagte kaffepauser. Vi har ikke store juleverksted hos oss, men vi er kjempegode på klementiner og Julekongen og Pakten.

Ja, også har vi skrevet julekort. Eller nei, vi har ikke gjort det. Jeg har gjort det. Jeg har lett opp adresser og skrevet og kjøpt flere frimerker og stått litt på, vil jeg si. Enda har ikke vi fått av noen som ikke jeg har sendt til.

Men vi har fått av noen vi ikke vet hvem er. Det er noen vi kan gjette hvem er. Men vi vet ikke. I disse dager så er alt så ferdig ferdig at man glemmer å skrive navn på, man har ikke tid til å bruke penn. Posten har ikke tid til å stemple alt, så man ser ikke alltid hvor julekortet er postlagt.

Så da vet ikke vi alltid hvilke nissekledde barn det er bilde av, eller hvilken familie som har sendt hilsen. Her kunne det selvsagt ha hjulpet med bilde av hele familien så vi fikk se de voksne også.
Men... vi har gjettet og vi har konferert med andre vi tror ville få det samme kortet og har nok landet på riktig avsender.
Morsomt.

Selv er jeg veldig for at man sender bilde av hele familien, om man nå sender bilde.
Jeg ser at fler og fler gjør det, og tar sjansen på å legge ved eksempel som eksponerer oss alle.

I dag skal gutta pante bruskasser og kjøpe juledrikker. Senere blir det en liten julegaverunde, som fortsetter i morgen.
Og så er det altså snart jul.

Om ikke verden går under da. Og da har min siste middag vært muk i tarm (pølse) noe  som jeg anser som litt trist, faktisk.

mandag 17. desember 2012

En fin førjulshelg - og et par tips

Lørdag morgen satte vi avsted mot Hauger gård i Heggedal (Asker) for en skikkelig førjulsdag med hest og slede og juletrehenting i skogen. Kan anbefales. Jeg skal virkelig forsøke å legge ut bilder fra dette... men akkurat nå vil jeg heller by på et par tips. For deg som er passasjer når dere er ute og kjører på skikkelig drittføre.

Lørdag kom det mengder av snø i vårt distrikt og alle måkebilsjåførene hadde vært på julebord og E18 var så full av snø... og bedre ble det ikke da vi svingte av på småveiene.
Vi har ingen utpreget vinterbil med firehjulstrekk og sånn. Jeg er ingen superduper sjåfør (bare litt), men er ikke dårlig heller. Men det er klart man er jo spent når man ikke ser ut av frontruten og kjører på ukjente veier.

Heldigvis hadde jeg ¨"god hjelp" av sønn og mann. Og veien til helvete er som sagt brolagt med gode intensjoner... jeg vil likevel påstå at det er visse ting man ikke skal si;
 - (når ruten er gjeniset men man ikke kan stoppe eller kjøre av uten fare for å sitte fast)
"du burde ta av det der" og peke på frontruten
 - Når man kjører seg fast i en sving "det er biler bak, du kan ikke stå her"
 - Når man ikke ser hvor man kjører, er i oppoverbakke og ikke vet hvor veien går "du må ikke stoppe i bakken"
 - når det går i 50-60 på motorveien og det kommer fra syvåringen "mamma, jeg så et skilt det sto 90 på, hvorfor kjører du så sakte?"
Det var en sjanse for at de ble fotgjengere.

Men vi kom over det, jeg skrek ikke, ble bare innbitt. Og vi klarte å kose oss med hestepromp og skikkelig kaffe fra bål, hoppe i høyet og drikke deilig gløgg og se små nyklekkete, kyllinger. Vi har et flott juletre hentet i skogen og alle var veldig fornøyd med den type aktivitet.

Og vi var der for å kose oss, som min sønn sa. Så da vi ikke ville han skulle sitte på en sådan dag og spille på telefonen til pappa, fikk vi beskjed om hva han koste seg med. Sukk.

Søndag var det utedag for minsten og mor bakte batch to med pepperkaker. Min egen førjulshygge det.



Edit: jeg kjørte meg fast/skled ut tre ganger denne morgenen. Alle gangene fikk jeg bilen ut selv, ved rygging og sluring og generelt eminente vinterkjøreegenskaper.

torsdag 13. desember 2012

Rørende Luciafeiring - og litt alvor til ettertanke

Bilde fra Google

Jeg er ikke den eneste mammaen, eller forelderen, som har stått med klump i halsen og blanke øyne i dag, på en skole eller i en barnehage og sett vakre, små syngende vesener i hvitt.Det er så inderlig vakkert der de skjærer i falsk melodi, tasser for fort og snubler litt og holder lysene sine oppned.
Her kan du lese historien om St. Lucia.

Slike eventer dropper jeg aldri. Det var ingen greie foreldrene på skolen var invitert til, men vi var velkomne. Og siden det nå er"vårt" trinn som står for dette, så stiller jeg. Med fulladet kamera og snufsen klar.
 
Men ikke alle barn har det helt sånn. Noen barn får ikke engang med seg luciatøy på skolen, som de har fått beskjed om å ha med i to uker. Det gjør vondt når det står en liten fyr i grå joggedress og ser på alle lærere og assistenter som går gjennom alle skap og alt skiftetøy for å finne en hvit overdel.
Det løste seg, men det var vondt å se.
 
Og så leser man om barn som blir holdt fanget i Oslo som barnearbeidere og sexslaver og jeg vil bare gråte og spy om hverandre.
 
I dag er det lysfest og vi feirer Lucia og det skal jeg gjøre med fred i sjelen - men en ekstra tanke til de barn og unge som ikke er så heldige.
 
 

tirsdag 11. desember 2012

Julekalender på TV

Det har vi vokst opp med, nesten alle sammen. Jeg har mine favoritter og synes kanskje ikke alle skal sendes i reprise. Gleden var derfor stor da vi fikk vite om Julekongen. Jo mer jeg leste om Julekongen, beskrivelser, anmeldelser, jo mer så vi frem til at den skulle begynne. Vi benker oss hele familien, og simpelthen elsker den.

Det er mange flotte skuespillere og karakterer. Bortsett fra de selvsagt hovedpersonene, er min favorittkarakter er Anton. Den varme og avslappete, men forsøksvis drivende revisoren og familiepappaen som spilles av Bjarte Tjøstheim.
Har også veldig sansen for ridderen Ante, med venstre øre konsekvent utenfor hjelmen. 
Og glem ikke tjeneren til Julekongen som spilles av Robert Stoltenberg. "Å! Får jeg pynte??"

Hvem er din favoritt?

Og nå da... hvorfor forsvant dronningen...? Hvorfor tok hun med seg hansken? Hun gjorde det ikke for å være ond (her tror vi at vi har gjettet endel av plottet). 







Etter Julekongen kommer Pakten. Det er dansk julekalender og vi ser den også.
Om nisser og mennesker.
Også her om vår helt, som er en plaget og litt sær gutt.
Slår veldig godt an her i huset.

Minsten forstår bare ikke at Iselin og Aris er den samme. Men kan helt forstå at noen slemme gutter ikke egentlig er slemme, bare lei seg. 

Og mor sitter og irriterer seg over at gutter ikke kan passe på jakkene sine. Oppdrag eller ikke.







mandag 10. desember 2012

Hvor kommer maten fra?

Hvor kommer maten fra? Er virkelig melkens arnested Rema? Eller er det slik at baconet og juleribba kommer fra Meny? Selvsagt ikke. Det vet vi alle. Men hvor bevisste er vi på akkurat dette?
Hva lærer vi barna våre? Jeg hevder at minst to generasjoner kan ikke dele opp et lam, snuse på melk for å finne ut om den er sur, vet hva de skal gjøre med utgått rømme eller hvor langt over holdbarhetsdatoen egg kan brukes. Altfor mange har ikke evnen til å produsere god "ny" mat av rester, eller kjenner ingrediensenei pølser - og spiser pepperkaker med palmeolje for man gidder ikke, eller kan ikke lage deig selv.

Så da vi, sammen med gode venner og i jakten på førjulsstemningen dro til Gamle Hvam Museum og vi oppdaget at de også bød på slakting av gris, syntes vi det var topp. Jeg har aldri sett det før og må innrømme jeg var morbid nysgjerrig. Barna som var med fikk vite hva som skulle skje og at det selvsagt var greit å gå eller snu seg vekk. Å få vite hvor maten kommer fra, synes jeg er helt greit.

Grisen kom og griser ikke dumme. Den purka visste godt hva som skulle skje og satt godt på rompa inni kassen. Men ribbe skulle hun bli og ble dyttet ut, holdt fast, de bruke slaktermaske og vips datt hun. Og sprellet og sprellet. Merkelig syn.
Det jeg ikke visste - eller var forberedt på, var blodlukta. Varm blodstank var ikke ok, samme hvor mye jeg liker bacon og ribbe. Så da ga vi oss til de skrapte bust og delte dyret.

Da jeg vokste opp, kjøpte man hele lam og halve griser. Mødrene våre kunne sånt. Jeg kan ikke og tenker at jeg burde.
Om man ikke blir pølsemaker eller slakter, så er det mye kunnskap som etterhvert går i glemmeboken. Men - om jeg ikke kan, så kan jeg i hvert fall vite. Det kan jeg sende videre til neste generasjon, en litt sånn bevissthet om hva vi har i oss. Og kanskje etterhvert opparbeide gleden over råvarer, gode sådane.

Skinke kommer ikke fra Rema og juletreet kommer heller ikke fra storsenteret. Så til helgen blir det juletrehenting i skogen. Mor koser seg med slikt istedenfor salmiakkvasking et eller annet sted.

En uheldig purke fra tidligere år.
Foto: Gamle Hvam museum



fredag 7. desember 2012

Tolv dagar jol - og litt julemusikkbetraktninger - anmeldelse




Jeg er en sucker for julemusikk. Jeg takler alle mulige amerikanske glitterjulesanger så det holder i førjulstiden. Jeg har ganske mange jule-cder med - særlig samlevariantene...vi snakker ikke kvalitet, men gøy.

Men i fjor, da Aasmund Nordstoga kom med sin jule-cd, da snakker vi kvalitet. Og nå er den på plass i bilen og vi pugger alle tolv dagene. Det er bare herlig å høre på og synge til.

Og mens vi snakker julemusikk... siden jeg har sansen for litt crooner-stil, er barn av tiden da Rod Stewart herjet listene, så kunne jeg ikke dy meg... og jada, med meg i bilen kom hans juleplate.
Jeg har et åpent sinn og synes det var stas. Men helt ærlig... hvordan kunne jeg la meg lure til at den stemmen skulle være i nærheten av crooner-stil? Et par låter funker, den ene med Michael Buble, den andre med Ella Fitzgerald. Ellers er det en parade av radbrekking av "klassiske" julelåter.

Så de pengene kan du spare, kjøp heller Aasmund Nordstoga eller Silje Nergaard sin juleplate fra to år tilbake. 

torsdag 6. desember 2012

Nilsmesse - barnas dag

Fra wiki: 
"Nilsmesse, Nikolausdagen eller Sankt Nikolas-dagen er en ortodoks og katolsk høytidsdag som feires den 6. desember til minne om Sankt Nikolas. Dagen er avmerket på den norske primstaven med ei bispelue, bispestav eller bokstaven «N».

Nilsmesse feires i Nederland og Belgia, særlig kvelden før, dvs. på Nilsmesseaften, da St. Nikolas i skikkelse av Sinterklaas og hjelperen Zwarte Piet kommer med julegaver til barna."


Barnas dag. Dere som følger med på Julekongen kommer sikkert til å se mer om Nilsmesse i dagens episode.

Og på denne dagen når man snakker om gaver til barn... og i denne tiden hvor alle overgår hverandre med julekalendere og julegaver - og her i huset har vi nettopp hatt bursdag og ingen har oversikt over gavene engang, i hvert fall ikke bursdagsbarnet... - og på denne dagen, får et allerede plaget barn og en plaget familie en beskjed de ikke ville ha; Kreftsyke Maja har fått tilbakefall igjen.

Noen ønsker seg lego - andre ønsker å ikke dø. Blir ikke mer til ettertanke enn det. Eller hva tror du?


Her er bloggen om Maja.



tirsdag 4. desember 2012

Barbromesse - stadig bildefritt...

I dag er det Barbromesse, til minne om den hellige Barbara som ble drept i år 306. Hun skjulte seg i en klippeule for sin hedenske far og har derfor vært skytshelgen for gruvearbeidere. Primstavmerket har vært ulike; en "B", en lenke, et tårn eller et sverd. 
I gamle dager sa man at solen forsvant med Barbromesse og kom tilbake Lucianatt.


"Barbro-Døgri gaar Solen bort,
 LuciNatti kommer den tilbage".



Her er det strålende solskinn i dag og omtrent hundretusen minusgrader. Det er ikke hverdagskost å se undertegnede med lue og stillongs, men nå er det. Bilen vår har det de har oppdaget er en fabrikkfeil og selvsagt virket ikke frontdørene... jeg har hatt noen øvelser i å belte fast dørene innvending med lastereimer. klatre inn fra passasjersiden... og i dag også fra baksetet... vel, det er god trening for mye, jeg fikk utfordret både kondisjon, styrke, smidighet og krampekontroll. Barnet fikk seg en god latter og fortalte alle på parkeringsplassen på skolen at "mamma har fryst inn i bilen".
Nuvel, dette blir tatt hånd om i dag av autorisert kompetanse, jeg har fått en lånebil og skal få gjort litt av julehandelen. 

Nå venter jeg bare på telefonen min. Lånetelefon suger.




Edit: St. Barbara er selvsagt også alle artilleristers skytshelgen. My bad...


søndag 2. desember 2012

For en helg!

Lørdag skulle det være barnebursdag for syvåringen. 8 minus og nordavind... ikke noe problem, unger har godt med tøy. Far varmet grillen (til slutt med ved for å få fart i kullet) og vi rigget til med lykter og skinn. Det var akkurat nok snø til å slepe akebrett og kjelke over. Ungene løp og koste og fikk pølser og brus og løp av gårde i fem lag og gikk på skattejakt i bjørneskogen.
Så begynte det å tynnes i rekkene. Da fant vi fem unger inne i gangen som var kalde i kjakene... så da gikk vi inn.
Inne var det kaker, pakker og et snudd-opp-ned gutteromj og en gang med yttertøy og støvler i knehøyde.

Bursdagsmør kid på slutten av dagen.

Søndag var det tid for familieselskap. Det kan bli like mye kakesøl av familien, skal jeg love.
Vi serverte, etter bursdagsbarnets ønske, tortellini med ost.
Og så, hadde vi som en bursdagsoverraskelse, verdens flotteste kake. Helenes i Helenes kakeverden hadde lagets den kuleste Phineas & Ferb-kaken du noen gang har sett! (om du nå har sett noen...?)


Og faktisk fått lagt inn bilde!
En ting vi oppdaget i løpet av helgen, var at førerdøren på bilen har slått seg vrang. Først ville den ikke opp, nå vil den ikke igjen. Og dette er en forholdsvis ny bil.
Senere gikk batteriet på telefonen min tom for strøm. Og jeg får ikke slått den på igjen.
Og hva nå?

Det blir en strevsom dag i morgen.
Det er varslet gresselig kaldt i morgen. Men skoleskyssen en ordnet via en god nabo.
Så får jeg surre fast døren på et vis og hoppe til et verksted og satse på at bilen ikke blir stjålet i natt.
Deretter blir det en tur til telefonbutikken for å se om de kan sparke i gang min trofaste følgesvenn.



Og i morgen, når transport og kommunikasjon er fikset, så kommer det nok noen fler bilder fra bålet og grillen og det hele.

Ha en fin søndagskveld og en flott uke!