Førjulstid og babybingo

Denne førjulsuken har flydd avgårde. Vi har lagt oss på førjulsopplevelser i år... men har nå fått bakt pepperkaker, lekt i snøen og skrevet julekort. De fleste gaver er handlet inn, i hvert fall de som skal lenger vekk enn eget tre på julaften. Pakkeutbytting er avtalt, med innlagte kaffepauser. Vi har ikke store juleverksted hos oss, men vi er kjempegode på klementiner og Julekongen og Pakten.

Ja, også har vi skrevet julekort. Eller nei, vi har ikke gjort det. Jeg har gjort det. Jeg har lett opp adresser og skrevet og kjøpt flere frimerker og stått litt på, vil jeg si. Enda har ikke vi fått av noen som ikke jeg har sendt til.

Men vi har fått av noen vi ikke vet hvem er. Det er noen vi kan gjette hvem er. Men vi vet ikke. I disse dager så er alt så ferdig ferdig at man glemmer å skrive navn på, man har ikke tid til å bruke penn. Posten har ikke tid til å stemple alt, så man ser ikke alltid hvor julekortet er postlagt.

Så da vet ikke vi alltid hvilke nissekledde barn det er bilde av, eller hvilken familie som har sendt hilsen. Her kunne det selvsagt ha hjulpet med bilde av hele familien så vi fikk se de voksne også.
Men... vi har gjettet og vi har konferert med andre vi tror ville få det samme kortet og har nok landet på riktig avsender.
Morsomt.

Selv er jeg veldig for at man sender bilde av hele familien, om man nå sender bilde.
Jeg ser at fler og fler gjør det, og tar sjansen på å legge ved eksempel som eksponerer oss alle.

I dag skal gutta pante bruskasser og kjøpe juledrikker. Senere blir det en liten julegaverunde, som fortsetter i morgen.
Og så er det altså snart jul.

Om ikke verden går under da. Og da har min siste middag vært muk i tarm (pølse) noe  som jeg anser som litt trist, faktisk.