søndag 30. september 2012

Søndagstur i skogen

En liten høsttur på få kilometer. Jeg liker skogen vår. Den var ganske våt i bunnen i dag, men det gjør ingenting. Det var sol og jeg hadde med kvikklunsj. 

Hva er det med kvikklunsj, forresten?
Må liksom ha det med. Og så går man og har lyst på fårikål hele veien hjem. 
Det er kulturen sin det!

Og nei, ikke fårikål i dag... men tortellini og ost i sofaen foran en skikkelig jentefilm.



Location: Romeriksåsen
Trøye: Stormberg
Kvikklunsj: Freia
Solbriller: Sólgleraugu






lørdag 29. september 2012

Ha en fin Mikkelsmess


I dag er det 29. september og Mikkelsmess. Denne feires til minne om erkeengelen Mikael. I Norge var dagen helligdag frem til festdagsreduksjonen i 1770, men like opp mot vår tid regnet som halv helligdag i mange bygder. 
Tidligere feiret man høsttakkefest på denne dagen og derfor en av de store merkedagene i året. Til da skulle all avling være i hus, buskapen hjemført og sauene hentet fra fjellet, for nå kunne snøen komme.

Selv har jeg sendt gutta på høstferie og dagen var planlagt full av gjøremål som gjør at jeg også blir klar for at snøen skal komme. Men andre har andre planer - for meg! - så det får vente enda litt til og så får snøen etterhvert komme, om man er klar eller ikke.

Det tegner forøvrig til å bli en deilig og solfylt høstdag her jeg er.
Må du også få en fin lørdag, høstferiedag, Mikkelmesse.

torsdag 27. september 2012

Hvorfor blir vi provosert?

Vi er ikke her, selv om aperitif.no er det.
 
Hvorfor blir vi provosert av at noen velger å lage kunstferdige matpakker til barna sine? Hvorfor er så mange rasende over at kvinner med dette går "tilbake til kjøkkenbenken" eller hva de nå gjør.Minn mann smører matpakke til barnet sitt hver dag, det kunstferdige utføres av mor som slenger tre druer ned i matboksen sammen med matpakken. Eller en knaskegulrot.
Jeg vet at mitt barn hadde blitt forvirret av agurk formet som giraff og ikke fått spist maten sin.

Men uansett om han ikke hadde blitt det... spiller det noen rolle?
Dette ligner mer på noe jeg ser på benken hver morgen.

Nå nærmer vi oss høst og vinter og adventstid. Kommer mange til å bli provosert av hjemmelagete julekalendere, hjemmebakte julekaker og selvlaget julepynt?
 
Blir vi provosert av at noen er kjempeflinke med haven sin hvor det blomstrer fra mars til oktober?
 
Har du noen ekstra triks i sengen? Vokt deg for å fortelle noen om det. Det er nemlig sånn at hvis det ikke passer meg, kan jeg bli provosert av at du overgår meg.
Skal ikke du få vise meg hva du selv har sydd? Skal jeg bli provosert av at du kan og ikke jeg?

Ønsker jeg at du har like møkkete kjøkkenbenk som meg for hvis ikke skal jeg la meg trøkke ned og være mindre vellykket?

Amming... OMG... amming. Våg ikke å fortelle at du faktisk fikk det til, at du hadde en feit, fullammet smørbukk av en unge på 8 måneder. Flott, og det mener jeg med hånden på hjertet, at det snakkes om og normaliseres at det ikke alltid er sånn - kanskje ikke en gang spesielt ofte. Men skal vi andre holde kjeft? Får ikke vi andre lov å glede oss over at dette var noe vi fikk til? For fra mitt ståsted følte jeg meg kneblet. Jeg fikk ikke snakke om gleden ved å ha fløtemelk til barnet mitt... jeg kunne nemlig såre noen som ikke hadde det.
 
Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan innse og ta innover oss at vi er forskjellige. Vi er forskjellige og har ulike prioriteringer. Jeg er god til noe, du noe annet.
Du får til noe jeg aldri får til, og omvendt. Hvorfor fokuserer vi ikke på å leve våre egne liv som vi ønsker og lar andre gjøre det samme?

Og nei, jeg sammeligner ikke nødvendigvis grønne fingre og amming, jeg setter ikke perfekt sydde puter opp mot forsvarlig renhold. Eller kanskje? En krenket kvinne oppfører seg stort sett likt enten det er det ene eller andre. Og jeg sier kvinner. Det er ikke menn som lager "jeg er ikke god nok"-drama i alle landets aviser og kommunikasjonskanaler.

I barnehagene og på småtrinnene på skolene, lærer barna en sang om dette. Kanskje vi voksne også skal ta en trall i speilet hver morgen?
 

Anti-jantelov-sang
Tekst: Grethe-Karin Hovde.
Melodi: Peter Bjaarstad.
 
Du har noe ingen andre har.
Ingen er som deg.
Du kan mye,
har litt av hvert å lære meg,
glad for jeg møtte deg.
 
Jeg er glad for at du lever.
Ingen er som deg.
Du kan mye,
har litt av hvert å lære meg,
glad for jeg møtte deg.

 

 

tirsdag 25. september 2012

Disiplinering...

... av barn som trenger det. Eller straff om du vil. Høres bare så ugreit ut i overskriften.

Det er ikke alltid lett å vite hvordan, hva fungerer, hvordan oppnå ønsket effekt? Derfor er det få disipliærtiltak i heimen. Å sende på rommet er vi i mot; rommet skal være hulen, stedet å trekke seg tilbake. Det skal ikke være fengsel.  Husarrest har vi testet et par ganger, men det resultatet at raseriet og kampen i mot, utmatter kiden så han legger seg og sover det hele vekk.

Men nå; gjentatte beskjeder om forventet oppførsel har en egen evne til å seile mot øret, ta en sving over og fortsette et helt annet sted. Dette skjedde igjen, denne gangen på en elsket fritidsaktivitet.
Mor skal ha pris for behersket oppførsel og lav stemme.

Nå er det satt strek i form av fritidsaktivitetnekt. Frem til høstferien og EN sjanse til etter ferien.

Til da; ingen slik eller så trening, ingen kontakt med slik eller så mennesker.
Ikke husarrest, men tatt ut av situasjonen hvor det tydeligvis er så vanskelig å te seg. Og det svir. Det svir så inderlig. Håper bare det hjelper, det er det som er målet, ikke sant?

Hvordan straffer disiplinerer du barna dine? Og for hva?

Prektig gutt som lydig gjør lekser. Med hodelykt...

mandag 24. september 2012

En fridag og en helg


En blank og åpen fridag på fredag. En fridag som gjør at barnet kan få SFO-fri, som gjør at lørdagens bursdagsselskap kan forberedes med baking og rydding. En lang og solfylt fridag som går så fort. 
Jeg satt opp et tidsskjema - nærmest som en huskeliste over ting som skal gjøre. En plan.

Og lærte to ting;
Dagen er ikke så lang som man tror.
Det er ikke innafor å glemme å hente kid på skolen.
Og det skjer fort når man har en plan med et fast tidsskjema. Merkelig det der.


Men om jeg ikke fikk gjort alt man skal - særlig ikke når bok to av Fifty Shades dumper ned i postkassen, så ble det oreokake og cookies og forberedelse til entrecotesandwicher og en hyggelig bursdagsfeiring lørdag. Skulle ta flotte bilder av de sandwichene, men sliter litt med bilder for tiden - dessuten var de spist opp før jeg rakk noe som helst.

Søndag hadde guttungen sin egen aktivitet tidlig på formiddagen og så var det familietur i skogen. Minsten var ikke særlig glad for det, enda dette var avtalt..."nei, vi avtalte ikke, dere bare bestemte!"... ok ok... i alle fall, det ble en kort tur med kakao og spikking.


Har du hatt en fin helg?

onsdag 19. september 2012

Den følelsen...

... når du står på Rema for andre dag på rad kl. 0702 og kjøper en dobbelpakke tamponger og samme jente i kassa ser medlidende på deg.
Den følelsen...

tirsdag 18. september 2012

Fifty Shades - Fanget


Ja, så satt man her med det for det fleste, ganske velkjente coveret til den første boken i trilogien.

Fanget.
Ja, det skal jeg si.
Jeg vil gjerne si at jeg leste den uten blygsel. Det er ikke helt sant.

Jeg har lest og sett intervjuer med forfatteren som synes betegnelsen "husmorporno" er nedlatende.
Hun insisterer på at det er en kjærlighetshistorie. 
At Ana er sterk, for ikke si den sterke.
Og at det er ikke på ordentlig, det er en fantasi.

Kunne ikke legge boken fra meg. Det ER en fantasi. Og ja, litt porno/erotikk... men kjære vene, det kan vi da tåle? Og Ana er overhodet  ingen tomhjernet høne. Den jenta har makt.

Nå sitter jeg og venter på bok nummer to. Og synes det er skrekkelig lenge til nummer tre kommer, ikke før i slutten av oktober.
For jeg vil lese på norsk og ikke engelsk. mitt instinkt om at her skal ingen detaljer unnslippe, slo til. Så da jeg hadde kjøpt alle, ble de returnert i påvente av de norske.

Så hvis du er på skal/ skal ikke, som jeg var tidligere... skal.

mandag 17. september 2012

Hildegard

Jeg hadde hørt om Hildegard von Bingen. Joda. En nonne, Benedictinernonne, faktisk. Hun levde for fryktelig lenge siden. Jeg vet at hun komponerte englemusikk, jeg har til og med cd med hennes musikk på. Utover dette, visste jeg egentlig svært lite.

Og så (tror jeg) det var en anmeldelse av en bok i Aftenposten; Hildegard
En roman om Hildegard og hennes liv. Skrevet av Anne Lise Marstrand-Jørgensen som av en eller annen grunn fikk meg til å kjøpe boken. Den har ligget lenge. Men endelig tok jeg den frem. Og ble fullstendig fenglset.

Boken er god, det er en godt skrevet historie. Hildegard selv, er unik, og selv om dette er en roman, kan man godt se for seg livet hun levde. Om enn ikke forstå det. Boken fikk meg også til å søke mer informasjon om henne, kanskje kjøper jeg flere bøker, for eksempel om legende urter.

Jeg legger ved omtalen fra forlaget og anbefaler boken på det sterkeste. Les den, kos deg, undre deg og søk mer.
Forlagets omtale:

Hva om Gud bestemte seg for å bruke deg? Hva ville du gjøre hvis du helt fra du var liten ble fylt av et stort lys, av syner som du ikke forsto? Det er utgangspunktet for Anne Lise Marstrand-Jørgensens banebrytenderoman om en av den europeiske historiens mektigste kvinneskikkelser: nonnen, komponisten, legen, kirkelederen,forfatteren og mystikeren Hildegard av Bingen (1098-1179). Hun var bare tre år gammel da hun fikk sine første visjoner: Et tynt lite rødhåret barn som gjorde morenbåde rørt og skremt. I Hildegard forteller Anne Lise Marstrand-Jørgensen historien om den merkelige jentamed synene, hun som sendes i isolat i kloster som åtteåring, men som langsomt sprenger seg ut av ensomheten.Hildegard er et litterært portrett av en av historiens mest fascinerende kvinneskikkelse, og en moderne eksistensiell roman om noen av tilværelsens grunnkategorier: tro og tvil, kunnskap og usikkerhet, kjærlighet og forsakelse. Romanen vant Weekendavisens store Litteraturpris i 2009, og har blitt en bestselger i Danmark. "Det mest utrolige ved Anne Lise Marstrand-Jørgensens medrivende roman Hildegard er forfatterens evne til å gjøre en så merkelig skikkelse som Hildegard forståelig for oss. En høylitterær, intuitiv og nesten mirakuløst velskreven roman." Berlingske Tidende



Tilleggsinfo sakset fra wikipedia som forteller hvorfor jeg poster dette i dag. 

Og angående eventuell migrene... etter å ha  lest boken (ja, det er en roman, jeg vet det) så tenker jeg... ja, selvsagt...!

Den katolske kirken feirer Hildegard 17. september. Helgenkulten rundt henne ble uformelt godkjent av pave Johannes XXII i 1324. En formell hellligkåringssak pågår, og ettersom det foreligger en gammel helgenkult, føres ikke denne etter de normale reglene, men etter en forenklet prosedyre. Siden hun helt siden 1400-tallet har stått i helgenlistene har dette liten praktisk betydning.

Hildegard var mye syk både som barn og voksen. Hun beskrev sine symptomer i svært illustrerende vendinger, og ut fra disse har nevrologen Oliver Sacks framsatt en hypotese om at hun led av alvorlig migrene, spesielt på bakgrunn av lysopplevelsene henne

søndag 16. september 2012

Bilde av en kake

For en tid siden skrev jeg om polentakake. Fint som hverdagskake, til søndagskaffen... men er det fest, så er det fest. Som kollegakake i anledning fødselsdag, egner den seg også bra - da med ostekrem.
Jeg synes det blir litt mye kake. Saftig kake er fint, men kjenner at halvparten er nok sånn egentlig.
Men tar man en familypack med delfiaost, pisker sammen med melis til man får søtsmaken man vil ha og så har oppi resten av laken - ja, da får man en deilig ostekrem og en fest-polenta!

lørdag 15. september 2012

Gratulerer med dagen til meg



Etter å ha sett Nattens umusikalske dronning  (en bursdagspresang) var jeg ikke i tvil; Olga Marie får synge bursdagssangen for meg i år.

Dagen startet med kaffe på sengen og familiefrokost med egg og levende lys. 
Resten av dagen blir på Matstreif, min mann skal få invitere på middag hos grekeren.
Selskap blir det neste helg.

God bursdag til meg!

fredag 14. september 2012

Matstreif 2012

 


I dag åpner Matstreif 2012 på Rådhusplassen.

Mange utstillere som skal vise seg frem, underholder og undervise deg med mat og aktiviteter. Lyst til å smake noe nytt? Lære noe nytt?

Mye bra mat; kortreist, økologisk, god... ferdigretter, råvarer, kokkekurs for barn og samtidig masse andre aktiviteter i byen som bokmesse og slikt.

Men det er nå Matstreif jeg er mest opptatt av. Jeg har fått klær og et hefte jeg skal pugge med oppskrifter og slikt.


Så kanskje vi sees over brettet?
 
Nylaget sushi fra ENGHAV SUSHI. Hver dag.

onsdag 12. september 2012

Stolt gutt!

Ikke ofte jeg legger ut bilde av min flotte sønn her...
men i dag har han oppnådd sin første beltestripe i taekwondo.

Det var fint og høytidelig og jeg er stolt av hvor flink mesteren var med barna og hvor konsentrerte og akkurat passe nervøse barna var.

Stolt gutt, sort stripe og et tørkestativ.


tirsdag 11. september 2012

Absolutt fabelaktig

Sjekk dama! Dette er helt nydelig. HUN er helt nydelig.


Dette er altså 81-åringen Carmen Dell'Orefice som gikk ned catwalken for
Marimekko og Norisol Ferrari under moteuken i New York denne uken.
 
Nå snakker vi!

mandag 10. september 2012

I dag skal det læres!

 - noen skal lære å bære med seg ting man trenger
 - noen skal lære å kle av seg sammen med andre mennesker
 - noen skal lære å legge klærne sine på ett sted og helst ikke på det våte gulvet
 - noen skal lære å være i et basseng
 - noen skal ha ren vanntilvenning
 - noen skal lære å holde igjen, for selv seksåringer kan ikke alt
 - noen skal lære å dusje og vaske håret selv
 - noen skal lære at det lange håret også skal tørkes
 - noen skal lære å putte vått håndkle og badetøy i en plastpose
 - noen skal lære å sjekke at man har fått med seg alt.

Vi er svært fornøyde med at andreklassinger har svømmeopplæring. De hentes i drosje og kjøres til en skole med vann i bassenget. Men det er altså ikke bare svømming de skal lære.

Min gutt kan svømme, er veldig trygg i vann, men fikser ikke helt dette med å tørke håret. Eller samle klærne sine. Eller ydmykt innse at ikke alle er så trygge i vann som ham.

Det er ikke bare svømmeopplæring de får i dag, på sin første svømmetime i skolens regi.

Foto: Skjetten svømmeklubb

lørdag 8. september 2012

Marimesse siare


I dag er det Marimesse siare. Saueklippedagen.

Fra gammelt av her i landet er navnet på dagen Marimesse siare, Vår frue siare - eller morsmesse.
Jeg har ikke klippet sauer i dag  men jeg har vært en salig god mor.

Og pent vær denne dagen, tyder på en god høst.

Flott!


Fra Wikipedia:
Andre marimesse var i følge Frostatingsloven en helligdag som ble feiret 8. september. På latin blir den omtalt som Festum nativitatis. Det er altså jomfru Marias fødselsdag som blir feiret. Det var en av de 16 viktigste helligdagene i Frostatingsloven og hadde krav om nonshelg før. Det vil si at det skulle ikke arbeides fra non (klokka 15) lørdagen før til det lysnet mandagen.



fredag 7. september 2012

Folk man treffer...

Når man har levd et langt og aktivt liv, møter man endel mennesker.

Man har dem i miljøer man er i, i forbindelse med hobbyer, engasjement og interesser. Noen kjenner man godt, andre er i periferien. Noen har man mye med å gjøre uten å kjenne dem. Noen har man ikke ofret en tanke på et par tiår, andre dukker opp i minner om opplevelser.

Jeg har aldri vært i noe "utsatt" miljø, på kanten av noe, opprørske utover grenser eller noe.
Likevel dukker altså en tidligere kjenning opp i en dagsaktuell drapssak.

Som min mann kommenterte... jeg har en bra samling rare folk jeg har møtt gjennom livet!

onsdag 5. september 2012

Spinalonga

I sommer var vi på Spinalonga.  Jeg er helt sikkert ikke den eneste som har hatt lyst til å besøke denne tidligere leprakolonien på østsiden av Kreta etter å ha lest "Øya" av Victoria Hislop. Det er noe med den boken som tok meg fra første stund. Og tar meg hver gang jeg leser den.  Ja, jeg har lest den flere ganger og ikke for siste gang.

Hvorom allting er, denne sommeren skulle jeg besøke denne øye med den lange historien, men hvor det siste kapitlet som leprakoloni, er det som har fanget interessen vår.

Det største og fineste huset.


Å gå gjennom tunnelen, se torget, det største huset, sykehuset... det var fint. Og spesielt. Og litt amputert av alle turistene. Jeg var en av dem. 

Anbefaler jeg turen? Å ja, definitivt. Mine bilder er ikke spesielt bra, men det var en utflukt jeg liker å tenke tilbake på.


Ut av tunnelen og inn på torvet.




Noen av husene pusses opp.









Utsikt inn på "fastlandet"


Inngang til kirken.



tirsdag 4. september 2012

Note to self

Antibacservietter egner seg dårlig som sårrens.

Stakkars unge. Som om han ikke hadde det ille nok med det flotte skrubbsåret...

mandag 3. september 2012

Polentakake

For noen helger siden, var det i Aftenposten en oppskrift på og delikate bilder av polentakake. Den ville jeg forsøke.
Det var en lettlaget kake som duger fint som kaffemat på en vanlig hverdag.



Det du trenger er:
200 gram smør
som piskes hvitt med 200 gram sukker
Det skal tilsettes, under pisking, 3 egg - ett og ett.


Rasp skallet av to sitroner og rør det sammen med 
200 gram finmalte mandler og 
100 gram polenta
samt 1,5 ts bakepulver




Tilsett dette den andre blandingen, litt etter litt - pisk på lav hastighet.

Hell i en bakepapirkledd og smurt springform og stek på 160 grader i ca. 40 minutter.

Når kaken er stekt, snur du formen opp ned på en rist og lar den ligge slik til avkjøling.



Så skal du lage en sirup eller lake.
Klem ut saften fra de to sitronene du tidligere har brukt skallet på og varm opp med 100 gram sukker til sukkeret er oppløst. La den kjølne før du dynker kaken i dette.


Kaken smaker best etter et døgn i kjøleskapet, sies det.... men den smaker helt nydelig samme dag også. Jeg bruke litt rømme på, men lettpisket krem, vaniljekesam eller vaniljeis smaker nok også helt fortreffelig!

Var akkurat rask nok til å få tatt bilde før den var spist opp. Fort gjort. Og veldig god!

søndag 2. september 2012

Crappy helse...

Nå skal jeg ikke sette i gang med helseblogging. Blir fort mye tyting av slikt. Men nå føler jeg at dosen er dekket for høsten.
Ok, jeg knakk en tå. Au. Tok tid, legevegring og denslags. Men tåa er på plass igjen, nesten i hvert fall. Jeg kan i det minste bruke sko og det er alltid en fordel.
Idet man da kjenner at ting er på plass, sånn noenlunde... så blir man syk. Av ukjent opprinnelse.

Liker denne tiden på året. Bortsett fra den helvetes vepsen...!

Frys, svett, svimmel,magevondt... i hvert fall klarer man å komme seg på jobb i nesten alle ukens arbeidsdager. Til det sier stopp.Og krones med et universalt migreneanfall som nesten er som alle anfalls moder...

Nuvel, i ettermiddag er man på beina. Man har da vært en liten tur i skogen med duden, skutt med pil og bue og vært familie. Man ser frem mot en ny arbeidsuke med klart hode og ny bukse og pent høstvær.

Har du det bra? 

Ser du frem mot uken som kommer?