Ok, jeg knakk en tå. Au. Tok tid, legevegring og denslags. Men tåa er på plass igjen, nesten i hvert fall. Jeg kan i det minste bruke sko og det er alltid en fordel.
Idet man da kjenner at ting er på plass, sånn noenlunde... så blir man syk. Av ukjent opprinnelse.
 |
Liker denne tiden på året. Bortsett fra den helvetes vepsen...! |
Frys, svett, svimmel,magevondt... i hvert fall klarer man å komme seg på jobb i nesten alle ukens arbeidsdager. Til det sier stopp.Og krones med et universalt migreneanfall som nesten er som alle anfalls moder...
Nuvel, i ettermiddag er man på beina. Man har da vært en liten tur i skogen med duden, skutt med pil og bue og vært familie. Man ser frem mot en ny arbeidsuke med klart hode og ny bukse og pent høstvær.
Har du det bra?
Ser du frem mot uken som kommer?
To sjeler, én tanke. Har ikke noen brukket tå. Men formen har vært laber i noen uker. Og med laber form blir humøret så der. Og voila, så hadde jeg blogget om det, jeg også.
SvarSlettGodt å høre at du er på bedringens vei. Aldri kjekt å være slagen.
Ha en fortsatt fin søndag! :-)
Er man syk så er man syk. Like greit å trekke inn årene og seg selv ned under dyna først som sist. Får ingen tapperhetsmedalje av å kreke seg på jobb og smitte andre.
SvarSlettGodt du er på beina igjen. Forsatt fin søndag.