tirsdag 30. november 2010

iPad - e-bok - lesebrett...

Jeg har tenkt på det en stund. Mia i Myra hadde i dag en post om å lese fra dings.
Vil vi lese fra en dings? Vil jeg lese fra en dings? Ønsker jeg meg den eventuelle dingsen til jul? Og hva kan en slik sak gjøre som ikke jeg gjør fra laptopen og bokhyllen i dag?

Min "konklusjon" er vel at det håper jeg ikke. 
Vet du, jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å gi opp papirbøker. Det er fint å lese på sengen og i sofaen og i haven. Jeg har lyst til å bla i papir og kjenne lukten av bøker. Jeg elsker bokhyllene mine, å kunne gå langs dem og ta på dem, se på omslaget, kjenne på lysten til å lese den. Eller sette den tilbake og finne en ny. Reaksjonært?
Når man i dag "bare kan bla seg ned en liste" eller hva man nå gjør for å finne frem på et lesebrett eller en iPad.
Vel, jeg leser nettaviser nesten hver dag. Jeg abonnerer fortsatt på to papiraviser. Fordi jeg vil bla i, rive ut en oppskrift, bla tilbake, søle kaffe på morgenavisen...
Jeg kommer nok til å lese noe på en dings som jeg i dag leser nettaviser. Men jeg håper tror at papirboken kommer til å bestå i enda mange år!

mandag 29. november 2010

Bursdagsfeiring

5 år må og skal selvsagt feires med flagget til topps i så mange dager som det tar! Barneselskap lørdag og familieselskap søndag. Vi er avventende i forhold til adventspynting. Fargeglade ballonger og papirtallerkner med Lynet på, skriker liksom ikke dempet og elegant forventning.
Fornærmet femår som har fått Nintendo i bursdagsgave som
foreldrene urutinerte nok ikke hadde ladet på forhånd.
Men planen var klar- bursdagsselskap først, så litt advent. Alt skal selvsagt fotografisk dokumenteres i Blogglandia. Lekre kakepopper, frydefulle barn, gledesstrålende bursdagsbarn, deilig pølsehornpiknik på nyvasket parkett... og alt det der.

Vi oppdaget allerede til feiringen i barnehagen at familien står uten et kamera. Ødelagt. Begge to faktisk. Jeg kan mange stygge ord. Ingen av dem hjelper nevneverdig. Vi får lånt et kamera som eieren har erstattet med et nyere. Tagning 1 forteller oss hvorfor... men noe skal vi da få til. De bildene jeg hadde tenkt å legge ut etter helgen... vel, de finnes altså kun tatt med en dårlig mobil.
Kakepopper. Før de poppet helt av seg selv ut av kjøleskapet og ned på gulvet og blandet seg med glassknas.
Mmmm... cookies i langpanne... OMG lzm så bare gode!

Men bursdag skulle det bli!
Vi startet dagen med langsom frokost, egg og noen pakker fra mor og far og noen som ikke kunne komme i selskap denne helgen. Stor stas. 

Kakepopper: Jeg har lest om og synes det ser kjempegøy ut. Jeg har gjort skikkelig research, til og med sett en amerikansk instruksjonsvideo som nesten var litt komikveld. I alle fall... ok, de ble ikke så fine som jeg tenkte de skulle bli. Men jeg fattet konseptet og la inn litt fremtidige justeringer i harddisken. De ble satt ferdig i kjøleskapet. Og da de skulle tas ut på festen skled de ut og glassene de sto i (siden jeg ikke har egnet kakepopstativ) og knuste. Sånn gikk det med dem.

Pølsehorn.

Pølsehorn har alltid vært en hit. Servert i et 200 år gammelt trau sammen  med årets brusbokser. Barn fra andre hjem bringer med seg andre mattradisjoner (les: bordskikk og oppførsel).
Men vi dro frem cookies og bollekake med fem lys på og godterier var det også plenty av. Mange, mange barn som løper rundt og finner leker og danser og koser seg. Kun litt brødre-deng, ellers ingen krangling, neseblod eller buksetissing. Et euforisk bursdagsbarn med en litt for stor krone løp rundt og storkoste seg. 

Etter godteposediskusjonen endte vi på en løsning som kanskje ble dobbeltmoralistisk og teit, men veldig morsom for de involverte. Det var en dansebursdag. Vi hadde discokule i taket med lys og hadde selvsagt laget en egen bursdagsdisco-cd. Denne fikk alle en kopi av med en sølvglinsende kjærlighet. Hvis noen foreldre trodde ketsjupsangen var død, så trodde de feil...!

Søndag lagde vi middag og jeg skulle lage en oreokake. Oppskrift borte. Hadde vel gått og gjemt seg sammen med nettet - så den ble laget etter hukommelsen. Den ble god likevel. 

Sliten bursdagsgutt etter tre dagers feiring.
Og NÅ skal mor dekorere og pynte litt til advent så vi kan begynne å glede oss til jul. Bestille julegaver på nett. Finne frem englene. Her pyntes nemlig ikke til jul før jul - men englene får være med oss i hele desember,
 

lørdag 27. november 2010

Gratulerer med dagen, Rasmus

Rørt mamma mimrer og tenker tilbake til den store maven og dagene i november i 2005... og så fort tiden har gått siden da. Jeg orker ikke helt den store fødselshistorien. Det ble til at vi trengte hjelp (og ingen fest var det inte). Det søndagsbarnet jeg hele tiden hadde "visst" vi skulle få, kom til verden klokken 01.01 og var en sinna liten rosin som roet seg fort og ble midtpunkt i livet vårt og kommer alltid til å være det. Gode, rare, snille, glupe gutten vår.

I dag våkner en stor og lang slamp som er kjærlig og god. Han er nysgjerrig og vi har vært gjennom spørsmål om hvorfor menn har rygg... og tatt imot ønsker om at sjiraffer ikke skal ha så lang hals. Vi har en kreativ gutt som viser en omsorg overfor de rundt seg som kan smelte enhver. Han kan mye, vil enda mer. Det var ingen selvfølge han skulle komme til oss, så utrolig heldige vi er! 

4 minutter. 

Pupp var det nok av. .
Fysisk flink og sterk. 
To og et halvt år på shopping i Sverige.



Fireogethalvt og så godt som svømmedyktig. 


Gratulerer med dagen, Rasmus!


fredag 26. november 2010

Arne & Carlos - foredrag

Jepp, her står vi, groupiesene...

Sist søndag arrangerte Firkløverhuset på Skedsmokorset en ettermidddag med Arne & Carlos. De skulle fortelle om sine inspirasjonskilder, hva de har holdt på med og hva de holder på med i dag. Og selvsagt skulle det handle om julekuler. Jeg har tidligere uttrykt min begeistring for dem, det de står for - og har jo tatt helt av hva gjelder julekulene.
De er helt fabelaktige og nå gjenstår bare å lære seg å strikke...

En ettermiddag på Firkløverhuset er alltid koselig. Arne & Carlos gjorde alt så mye bedre. De er gode til å tegne og fortelle og har du en mulighet hos deg, i nærheten av deg, burde du slå til. Om du strikker eller ikke!

Takk for en flott ettermiddag!

torsdag 25. november 2010

Hva gjorde vi før vi fikk sms?

Det er nemlig slik at sms og mobiltelefoner slett ikke alltid har eksistert.
Torsdag morgen hoster lilleduden så mye at 7 minusgrdaer og vind og fullt kjør i barnehagen ikke er aktuelt. De har noe som heter "Ukas barn" i barnehagen vår, og denne uken er han ukas barn. De får sitte på stubbe og velge noen til bords til formiddagsmat og sånn... det er motiverende nok til at han hele uken har vært i barnehagen og med avtale om at en voksen ringer om han blir ordentlig syk. Jeg synes en snartfem kan vurdere at han vil prøve i hvert fall. Men i dag kastet vi inn håndkleet og far og sønn ble hjemme og lå utover gulvet med et puslespill da jeg gikk.
Og så begynte sms-ene.
0715:
1 orientering til barnehagen - men lover gutten på plass for bursdagsfeiring i morgen.
2 svar om god bedring og hvilken farge det skal være på bursdagskronen.
3 Grønn må det være
4 sms til hun som hjelper oss med vasking om at gutta er hjemme med skal ikke gå i veien
5 svar om ok og har du husket glasspuss og gul ajax
6 svar om det er i orden
7 sms til min mor om hun kan stikke ned med gul ajax og glasspuss (for det hadde jeg selvsagt glemt)
8 svar om ok. klokken?
9 Før klokken halv to
10 svar om ok
11 sms til min mann om det passer at jeg går på HV-02 sin julekonsert i Oslo Domkirke
12 svar om ok
13 sms til hun som hjelper oss og vaske at det er støvsugd, men gulvene trenger vask
14 svar om ok
15 sms til min mann om at hans svigermor kommer med vaskemidler før klokken halv to
16 svar om ok
0820 slutt

Fri sms og stavekontroll på telefonen er to fine ting.

tirsdag 23. november 2010

Snart fem år...

"Hva ønsker du deg i bursdgasgave,Rasmus?"

"Jeg blir glad for alt jeg får jeg" hadde min snartfem svart en mamma i barnehagen som spør i anledning bursdagsselskap.

*stolt mamma*
 

Senere sier jeg at tante og andre lurer på hva han ønsker seg til bursdagen sin.
"Jeg blir glad for alt jeg får jeg, mamma".
Stolt og rørt mamma sier "men det er jo lov å ønske seg noe for det".
"Ja, men man får jo ikke alt fordi om man ønsker seg det".

(det virker som om om formaningene som han får mens han har briokatalog-lesestund nesten hele tiden, virker) 

Jeg baker bursdagscookies og mimrer med bilder fra toårsdagen hans.

Wulffmorgenthaler

mandag 22. november 2010

Julebord med jentene mine

I dag klokken 2015, setter 13 jenter seg til bords på restaurant Gamle Raadhus i Oslo. Det er en førjulsmandag og dette skjer for 18. gang i år. Hvert år, en førjulsmandag, samles vi - først til en drink eller noe deromkring, så stiger vi inn i lutefiskduftende lokaler og mesker oss med julens fristelser. De fleste spiser lutefisk, men her er det bare å dra på med pinnekjøtt eller reinsdyr hvis men heller foretrekker det.
Bortsett fra de tre årene da restaurant Gamle Raadhus ble restaurert etter brann og vi hadde midlertidige lokaler på Engebret café, har vi hatt dette julebordet på Gamle Raadhus.
De første årene var man nok litt mer på akkejakken og juleølet... etter som årene går har vi nok litt mer følelse av jobb dagen etter og sånn... men det gjør ingenting. Vi koser oss og jeg gleder meg sånn til å treffe venninner, mange ser jeg sjelden, - og så selvsagt den gode maten. Diskusjonene om tilbehøret, snakket, og sangen. Ja, vi klemmer til med svenske drikkeviser - for ikke snakke om at "Lutefisken lengter hjem til havet... lutefisken lengter hjem igjen...."

Og selvsagt, den alltid rungende "O lutefisk..." (teksten i sin helhet legger jeg nederst).
Skal alltid synges stående !



 Som vi koser oss.

Ha en fortreffelig førjulsmandag!



Hymne til Lutefiskens Pris

Tekst: Oscar Kvåle

Mel: O Tannenbaum

O Lutefisk, vi bøyer oss
For kongen iblant spiser.
Din skjelv av mykt belutret liv,
fortjener alle Priser
Hvert år vi venter like spent,
med vann i Mund og håpet tent.
O lutefisk, Din frelste flokk
Ærbødighet Dig viser.

O Lutefisk, Sublime Sol
Hvor finnes vel Din mage ?
Vi lader Wien sin Wurst i fredag
Og Rom sin Pizza bage.
Må Svensken ha sin sure sild,
og Dansken spise hva han vil,
med Dig serveres på vårt Bord
vi intet annet smage.

O lutefisk, celestia.
Celebritet, deslige.
Om duft av Dig til himlen når,
misundes jorderige.
I bad av gyldent Baconfett
til sammen med en hvit Potet
Du fryder oss så himmelsk at
All jordisk Lyst må vige.

søndag 21. november 2010

Heia NAV og velferdstaten

Dette er ikke en ironisk post, men en hyllest til landets mest forhatte etat. Det finnes nemlig noe som funker og det er gode ting som skjer i norsk helsevesen. Som en venninne, som har hatt sine feider med NAV, sier; løft frem suksesshistoriene! Og det skal jeg gjøre med en liten årskavalkade.

Januar 
Vi er til nok en konsultasjon hos dr. Lauritz Stoltenberg ved Oslo barne og lungesenter. Han er spesialist i barnesykdommer og har bred generell kompetanse og stor erfaring med barnenevrologiske problemstillinger. Han vår min sønns migrenelege og uunnværlig for oss. 
Han henviste oss blant annet til Ahus for at Rasmus skulle ta en EEG. Dette ble gjort kun tre uker senere. 

EEG på Ahus
Februar
Det har gått fortgang hos øyelegen, og vi får komme kun noen uker etter henvisningen ble sendt via legen på helsestasjonen, der vi har vært på fireårskontroll. Rasmus gjennomgår en del tester og får beskjed om at han trenger briller. Han får også henvisning til ortoptist. 
Vi kjøper briller til Rasmus. Vi betaler en egenandel på ca 600 kroner. Mellomlegget/resten sender optikeren faktura på til NAV. Gundersen & Løken er en gull verd optiker som tar papirarbeidet for kundene sine og vi trenger ikke søke refusjon eller noe som helst annet. Ting funker og en uke etterpå, ligger vedtaket fra NAV i posten.
I februar er vi også en tur på Helsestasjonen, også et gratis tilbud for oss. De vil gjerne følge opp migrenen, synet og så er det hørselen da.

April
Vi har fått time til utvidet hørselstest og velger Diploma og der får vi også en allergitest.
Rasmus har vist allergiske symptomer, greit å få sjekket opp.
Heller ikke her betaler vi noe som helst.

Juni
Vi er igjen hos fysioterapeut Åsa etter å ha fått henvisning fra fastlegen vår. Rasmus gikk litt "i kryss" tidlig og dette skulle han vokse fra seg, men så har ikke skjedd. Vi har fått henvisning til Ortopediteknikk og fysio, her jobbes parallelt. Hos Åsa får vi øvelser. Hos Ortopediteknikk får vi såler, eller fotsenger som det heter. Her betaler vi en egenandel for sålene, på 400 kroner.
Overlege  i ortopedi på Ahus signaliserer også at han vil følge opp Rasmus en gang i året.
Er det ikke fantastisk?
Vi er også hos ortoptist og sjekker samsyn og øyemuskler og sånn. Heldigvis ikke noe galt å finne der, så brillebruken fortsetter som normalt og vi betaler dette selv, 350 kroner.

August
Vi fortsetter hos fysio Åsa og henter de nye sålene som går greit å "gå inn". Etter et par uker kommer vedtaket fra NAV om sålene.

September
I det vi begynner å se at ungen vokser ut av brillene sine, løser han det selv med et skikkelig tøft fall over en sykkel i barnehagen. Det holder med plaster, men nye briller må til. Også denne gangen betaler vi en liten (i brillesammenheng er 600 kroner lite) og optiker fikser papirarbeidet og vedtaket fra NAV kommer i posten.
Vi besøker legevakten for første gang. Et uhell i barnehagen gjør at vi må ta et besøk og han blir renset og limt etter alle kunstens regler. Vi betaler en hundrelapp eller noe i materiellutgifter.

November
Vi er tilbake på Ortopediteknikk. Barneføtter vokser og da må det lages nye såler. Også nå betaler vi egenandelen, henter sålene og får vedtaket i posten.
I tillegg fører et fall til et nytt besøk på legevakten. Legekonsultasjon, røntgen og 25,- for en støttebandasje. 25 kroner...!

Vi er ikke i desember enda. Og jeg ønsker virkelig ikke legge mer til listen. Kryss kryss bank bank.
Men jeg ønsker å si at norsk helsevesen kan faktisk være ufattelig bra. Velferdsstaten funker og NAV leverer. Barn under 16 år har gratis legebehandling i Norge. Skulle da bare mangle at vi ikke betaler en egenandel i ny og ne! 
Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er alle andres opplevelse av det - men dette er vår hverdag og vår solskinnshistorie. Historier man sjelden hører om.
Vi er så fornøyd! Vi skulle selvsagt ønske at gutten slapp å trenge noe hele tiden. Men når ting først er som de er; så utrolig heldige vi er som får lov å bo her vi bo i Norge og at barnet vårt får nyte godt av de helsetilbudene som finnes! 

 


lørdag 20. november 2010

Mimre... nedtelling til femårsdag

Sommeren 2005
Drøyt to uker før gullungen kom.
Jeg syntes aldri jeg var så stor, men jeg ser jo i etterkant hva a
ndre snakket om..
.
Dette er termindato.
To uker etter dette stuntet, kom det ut en fin fyr med bollekinn og fleskelår
.

(Og jada, jeg kom ned fra benken i ett stykke.)

Bakere altså...

Lørdag og helgeplaner og litt testing

Dette er en helg med noen planer, men likevel full frihet til å vakse møkkete hus, møkkete klær, rydde rene klær... sette i gang mer detaljert planlegging av bursdagsfeiring neste helg. Vi skal sette i gang med litt julebakeing og bursdagsbaking og egenltig bare gjøre ting vi synes er koselige og morsomme.


Men først skal lilleduden på dansing. Funky Kidz. 

 Så er det lørdagshandel før vi drar i gang seriøst husarbeid og så er det baking.











I morgen skal jeg på Firkløverhuset klokken 14. Arne & Carlos kommer. *fniiiis*
Kjenner meg litt fjortis her, jeg gleder meg stort.
Bli med?







 
Også er dette et litt sånn testeinnlegg.Blogspot hadde en eller annen fiffig omlegging i høst og den skriftstørrelsen og fonten jeg hadde brukt, var liksom ikke det samme lenger. Og latskapen lenge leve... men nå tar jeg (etter tips, tusen takk) litt grep. Så hva synes dere om denne fonten og størrelsen?

torsdag 18. november 2010

Siste uke i november

Rasmus 1 år
Siste uke i november er kanskje den meste hektiske uken her i huset. 27. november er nemlig arvingens fødselsdag, og her i huset lar vi ingen anledning for fest og moro skli forbi.
Det er lite juleforberedelser som skjer før bursdagen er over. Gutten vår er født første søndag i advent og derfor kommer det frem en adventsstake - men julegaver, og i stor grad julebakst og slikt, venter vi med.
I år, som de foregående år, blir det en markering i barnehagen, barneselskap med fryktelig mange barn (og vi er på vei bort fra godteposer til utdeling i døren på vei hjem. Takk for alle innspill vedrørende dette) og
det blir en fødselsdagsfeiring med hele familien. Vi ser frem til en hektisk uke med innkjøp av bursdagspresanger og baking og forberedelser for han som kom sent men godt inn i livene våre for snart fem år siden.

Det blir en hektisk helg og uke, lille venn, du får hjelpe til selv også. Stor nok gutt til det nå.



tirsdag 16. november 2010

Tvillingene er fortsatt i India - hvorfor?!

Foto: privat
I går fikk jeg denne meldingen på Facebook:
Hei!

Du får denne meldingen fordi du er medlem i gruppa ”Hjelp Kari Ann Volden og tvillingene hjem til Norge”.
Nå har du mulighet til å gjøre noe konkret for å hjelpe Kari Ann. Om du ikke allerede har gjort det, vil jeg be deg om å signere underskriftskampanjen som pågår nå. Den skal leveres politikerne for å fortelle dem vi at støtter Kari Ann Volden i hennes kamp og at de er nødt til å finne en løsning nå. 9 mnd. I ufrivillig utlendighet er nok!
Oppfordrer også til og spre linken videre ;)


Linken det er snakk om, finner du her. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å  skrive under - og spre gjerne linken også.
Jeg synes denne saken er tragisk.
Tidligere har jeg også skrevet saken,
du finner posten her.

Det jeg kommer med her er min personlige mening. Den har jeg av hensyn til barna først og fremst - men også av hensyn til mor. Hva er en mor? Er det biologisk mor? Er det den kvinnelige personen som tar til seg et barn og oppdrar  det med all kjærlighet og omsorg i verden? I denne saken er tommelen vendt ned pga manglende biologisk tilhørighet.  Men uansett, Kari Ann er disse barnas mamma, hun har faktisk initiert deres tilblivelse. Jeg forstår at myndighetene ikke vil støtte opp om menneskehandel, er redd for at denne saken skal kunne skape presedens... 

Men nå er barna her og de må få komme hjem med mammaen sin,
 

Nærmer seg advent...

Det er så fint når "juleblomstsesongen" er i gang.
Særlig er jeg glad i amaryllis. Kommer bittesmå... 
  
.... og vokser seg store og vakre.
Selv snartfem kommenterer hvor nydelige de er.
Røøde og hvite. Nesten like fine. Den røde er veldig jul.
Den hvite er bare vakker.
Hele tiden og uansett sesong.
 

mandag 15. november 2010

Godteposer i barnebursdag - kvalifiserer som digg eller til deng?

Dette har blitt en viktig del av barnebursdagene i vår tid. Vi har forsøkt å vri oss unna det. Med en sen novembergutt, så har vi imidlertid sluppet svært billig unna, da barneselskapet passer best å holde samme dag som julegrantenning og hvor det kommer nisse. Med godteposer til barna. Ok, den er sleip, jeg ser det.
Men som forelder har man endel idealistiske tanker og meninger som man vil holde. Samtidig vil man ikke oppdra annerledesbarnet heller. Det er en hårfin balansegang, synes jeg, og man må i hvert fall ta i bruk rådet fra alle foreldre til alle andre foreldre; velg dine kamper.
I år klarer vi ikke å legge dette over på nissen. Vi må derfor ta stilling til hva vi gjør. Vi synes begge at godteposer i barnebursdag er noe ordentlig tøys, av flere årsaker.

I våre bursdager står det godteskåler på bordet og det er fritt frem. Det er ikke sukkerdiskusjonen, jeg tar her. Selv om mange er opptatt av dem. Men altså, skåler med godterier står fremme. Da kan barna forsyne seg av det de liker og alle er glade. Noen liker seigmenn, andre spiser bare sjokolade. Det er altså ikke det at våre feiringer består av knaskegulrøtter og et eple.

 I tillegg til det de da får i seg i løpet av to timer, så skal de altså ha med seg mer hjem. Og det skal ikke ligge i en simpel matpakkepose. Nei, godteposer er en egen industri. Og det finnes med prinsesser og biler og svamper og edderkoppmann og jeg vet ikke hva. For ikke snakke om alle disse mer designvariantene som finnes i Blogglandia, av gode mammaer som lager eller vet om en i USA man kan importere fra til en rasende dyr penge.
Og oppi disse, bevare meg vel, aldeles flotte posene, skal det godterier oppi.. Og dagens femåringer lar seg ikke avspise med en rosineske. Det skal være smurfepastiller og gummidyr og innpakkete sjokoladekuler. Og siden ingen barn er like, så skal det være noe for enhver smak. Eller man vil begrense godteriet med sukkerargumentet og legger nedi en fløyte eller en annen liten leke av noe slag.
Er ikke idéen med bursdagsselskap at bursdagsbarnet skal feires, og eventuelt motta pakker? Skal gjestene også ha noe? Det er stas å få godteposer. Også for vår sønn som hylende begeistret kommer hjem med en pose uten noe som helst han kan spise fordi han ikke liker godteri og med en fløyte laget på ondskapens hotell som må beslaglegges umiddelbart av helsemessige årsaker.

I vårt hus er vi svært skeptiske. Men som sagt, hvem vil oppdra annerledesbarnet? Vi tenker, vi voksne og mens vi spiser smurfepastiller (som barnet ikke vil ha og som det etterhvert har samlet seg opp betydelige mengder av) så resignerer vi vel i forhold til dette og lurer på hvem som kom på den idéen i utgangspunktet.

Her er et eksempel som har tatt helt av da.
Skikkelig gavepakker til alle gjestene. Men en god idé var det å la barna plukke fra skålene oppi posene selv. Hm - noe å tenke på.

søndag 14. november 2010

Pepperkakesesongen er i gang

Ja, nå har jeg ikke stekt pepperkaker i dag. Jeg har laget årets første batch med deig. Den skal stå over natten før den kan bakes ut og stekes. Dette er en tradisjonsrik oppskrift som er nedarvet gjennom generasjoner på morssiden og den får du aldri.
Men du kan få deig. Jeg tenkte jeg også i år skulle selge litt deig. Ikke særlig forretningsmenneske sånn sett, mer idealistisk. Får å gjøre mitt hjørnet av verden bittelitt bedre og kanskje spare en husstand eller to for IKEAs eller Remas eller COOPs deig eller hvem som nå har det de kaller pepperkakedeig.
Min deig har INGEN e-stoffer. Kun naturlige ingredienser og rene krydderier.

Jeg er som regel beskjeden når jeg jeg lager ting og er rask med "ikke til forkleinelse for..." osv. Men ikke når det gjelder pepperkaker. Min er den beste.
Kanskje en god deig skal bli min første  giveaway... iiihh... skummelt det da.

Ville du kjøpt en skikkelig pepperkakedeig av meg? 
Mmmm... 

Mel og krydderier

Ferdig deig som settes i kjøleskapet til i morgen.

Lampe og farsdag

Da ble det lampe da. Det er nemlig svært kjekt med en lillebror som kan fikse litt. Ved å koble ut dimmeren er det nå lys i lampen vår. Ingen rød PH-lampe til jul til meg. Men det er denne lampen vi ville ha og vi har den fortsatt og sånn blir det. Som tidligere nevnt så ligger det endel bak at vi fikk den og jeg er veldig glad for at den virker og vi kan beholde den.




Så er det farsdag i dag. Vi har ikke feiret den så mye i min oppvekst, men synes det er litt koselig å gjøre stas på far nå når min elskede er far. Siden vi har hatt en liten fetter på besøk i helgen, så lagde de to rønnerne en kake som vi skulel spise når fetter ble hentet i formiddag. Da kom også mine foreldre og den ekstremt flotte kaken som gutta hadde bakt, gikk ned på høykant. 

Pysjegutter rører sammen kakerøren.
Pysjegutter smaker på kakerøren.
Hvem ville ikke hatt en brownieskake med glasur, nonstop og marshmallows?
 

Zøndags-Zofie - advarer mot zterke zcener.

lørdag 13. november 2010

Barn i bil - vol. II

 Jeg tror ikke jeg blir ferdig med å snakke om sikring av barn i bil. Det er egentlig ganske utrolig at vi bruker ordet debatt om dette - hva er det å debattere, liksom? Vi foreldre følger med på Best i test på votter og dresser og luer og er kjempenøye på om vinterstøvlene til barna våre holder til 10 eller tjue minusgrader. Så er det altså en debatt om sikring av barn i bil.
Animasjon av barn
i forovervendt vs. bakovervendt sete ved kollisjon.
Vi skal huske at fire år er fire år, men årsaken handler om barnets størrelse og skjelettutvikling, styrke på nakken - hodestørrelsen i forhold til kroppen. Det vil kunne være forskjeller, helt sikkert.
J
eg har ingen erfaring med at det ikke er plass i bilen til bakovervendt. Vi har hele tiden hatt en Skoda Fabia stasjonsvogn - som er en liten bil til stasjonsvogn å være, men altså plass. Men jeg vil likevel vise en bildeserie fra Trygg Trafikk som har gått inn i den problemstillingen.
Du finner den her.
Samleside om sikring av barn i bil.
Her står også utdrag av Vegtrafikkloven, blant annet:
 Det er påbudt å sikre barn i bil. Barn som er under 135 cm høye skal alltid bruke godkjent barnesikringsutstyr som er riktig i forhold til barnets vekt.

Barn mellom 135 og 150 cm skal bruke godkjent barnesikringsutstyr dersom slikt utstyr er tilgjengelig i bilen. Reglene gjelder for barn under 36 kilo, etter dette skal både barn og voksne sikres med bilbeltet.

Hva er godkjent sikringsutstyr? Dvs hvor slakk i kravene skal man være? Ønsker man å gå til Sverige, der de strekker påbudene lenger? Man skulle vel tro at enhver forelder skulle kunne tenke selv. Men når nyfødte blir transportert usikret hjem fra sykehuset og halvparten av drepte barn i trafikkulykker ikke er sikret godt nok, så kan vi slutte å tro på det.

Her er også en blogg,
hvor man blant annet kan lese mer om det jeg kalte et innslag på Puls - men som er FBI - tilgi meg for dårlig resaerch her...

Knerten sparketrekk fra Besafe
 

fredag 12. november 2010

Kjøkkenlampe spisestuelampe taklampe

For noen år siden fant vi lampen vi ville ha over kjøkkenbordet (som også fungerer som spisestue). Vi fant Lampen over alle Lamper (jeg bruker her med vilje stor bokstav for å understreke hvor mye dette var Lampen - selv om det selvsagt er feil ortografisk sett). Lampen var et ønske, som ble oppfylt av en snill lillebror, og hadde slett ikke vært lett å få tak i. Så at vi fikk ønsket oppfylt i tillegg at det hadde kostet mange mil og telefoner og sånn, gjorde den ekstra verdifull.

I noen måneder virket Lampen. Den har en manglende funksjonalitet som het sikring. det betyr at når en pære går, går alle, inkludert sikringen som ikke finnes. Dvs at Lampen slutter å virke, som i lampeverdenen innebærer lyse. Etter mye om og men fikk vi levert inn Lampen og etter enda mer om og men fikk vi tilbake Lampen som nå var Lampe II. Ny, altså.
Nå har det gått en pære igjen, som betyr at alle har gått som betyr at den ikke eksisterende sikringen har gått... og nå venter vi på en avklaring i forhold til dette.
Men vi ligger her i limbo og ikke vet hva som skjer, så tenker vi. Kanskje det er nå vi skal si farvel til Lampen,  og benytte anledningen til å anskaffe en ny, annen type lampe. (og la en eller annen i Blogglandia lage en fiffig robåt eller potteskjuler eller en artig krakk av en ikke-lysende lampe)

Skal man gå for fortsatt sort lampe - en heller kjedelig en?

En Skeidar-lampe som ikke tenner den store gnisten, hos meg i hvert fall. Men den lyser sikkert.

En PH-lampe. Hva skal man si. Må innrømme det kribler...
Skal man ha en slik så skal jeg i hvert fall ha en PH, ikke en av alle de lignende, kopiene.
En frekk rød lampe i siste plastteknologi?
En pendel fra Bloomingville. Kjedelig? Siden "alle har det?
Stitch fra Lampgustaf, leveres med broderisett.
Er ikke der enda -om jeg noen gang kommer dit, men det hadde vært gøy da... eller?
Vi får se hva fremtiden vil bringe.
Bare den er lys!!
  

torsdag 11. november 2010

Barn i bil

Denne posten kommer til å tråkke noen på tærne. Det er ikke derfor jeg skriver dette - men fordi dette er viktig for meg. Trafikken kan være drepende og barna er ansvaret vårt. Jeg ønsker ikke moralisere over andre og deres valg. Men kanskje jeg kan bidra til å åpne noens øyne.
 
Da vi fikk barn, var det på mange måter en helt ny verden å sette seg inn i. Bilsete og trafikksikkerhet var en av de tingene som vi måtte ha og som var en av de større utgiftene. Vi begynte med en tradisjonell Maxicosi da vi hadde baby. Senere avanserte vi til småbarnseter. Hele tiden bakovervendt, selvsagt.

 
Etterhvert oppdaget vi at det som var selvsagt for oss, ikke var det for alle andre. Vi har ett barn og kan ingenting om det, dermed søkte vi etter og forholdt oss til den informasjonen gitt av de som kan. For oss var det naturlig å søke til Trygg Trafikk. Her kan du lese hva Trygg Trafikk sier og komplettere egen kunnskap.

Det var aldri noe alternativ; vår sønn satt sønn bakovervendt til han var så godt som fire år og sitter fortsatt i dag når han straks er fem år i et sete unger et år yngre kaller babysete. Nei, det er ikke et babysete. Det er et sete som barn opptil 18 kilo skal sitte i. Nå blir han fem og skal høytidelig overføres til klasse 3. 22-36 kilo - opp til 10 år.


Britax camooflage - bildet lånt hos Britax.

Det var et innslag på PULS for en tid tilbake om bilstoler. Dette kommer heldigvis mer og mer. Puter er ut. HTS har faktisk sluttet produsere dem. "Barnestoler med sidebeskyttelse og belteføring er sikrere" sier daglig leder Hans Kristian Torgersen.


I Puls intervjuet de 7-8-9 åringer. Det var en generell oppfatning om at bilstoler er barnslig.
Når vi VET hvor mange som blir drept og skadet - kvestet - i trafikken hvert år; hva synes du er viktigst? At barnet ditt synes det er kult å sitte uten sikring egnet for størrelsen på barnet, eller at det faktisk sitter trygt. Så trygt som et barn i en bil som kræsjer, kan, vel å merke?

Jeg ser hver morgen barnehagebarn som ankommer barnehagen i forsetet på bilen. Og jeg forstår det simpelthen ikke. At de tør! Det hjelper ikke at det "bare en en kort tur" eller lav fartsgrense. Man kjører da ikke med barnehagebarn i forsetet i bilen?

onsdag 10. november 2010

Foreldresamtale

Jepp, jeg innrømmer det gjerne. Foreldresamtaler er høytid. Da vil vi komme til en som er sjef over barnet vårt på  dagtid i uken og har alle de pedagogiske forutsetninger som finnes. Vi vil sitte gjennom hele samtalen og høre om vår eksepsjonelle unge som er så frempå på alle de områder som barnehagen kan dekke. Hvordan vi foreldre takler dete vidunderbarnet, er utfordringen.

Det blir aldri riktig sånn da. Vår unge er like kvikk og nysgjerrig som alle andre unger. Han hører ikke etter noe bedre eller dårlige, og han har sine ting som de vil jobbe med. Verken mer dramatisk eller spennende enn andre barn. Det vi snakker om, er det barnehagen kaller forbedringsområder. (De kaller det det, isteden for å sette fingeren i øyet på foreldrene og fortelle hvilket område gullungen er ubrukelig på.)

Foreldrenes konklusjon etter samtalen blir også denne gangen at vår elskede sønn har det maks i barnehagen. Noe som beroliger oss siden vi nå har valgt å institusjonalisere ham  - som nesten alle andre i dette landet - fra han var 14 måneder. Han er fortsatt unik. Han har sine styrker og svakheter, sterkt preget av mors og fars styrker og svakheter. Han er uansett vår nummer 1 - den beste snartfem i hele verden!

Barnehagen er en trygg tilværelse. Neste år er det alvor og med 4 voksne på 70 unger på SFO gjelder det å sette fart på oppdragelsen, klepåevnene - huskeågåpådo-evnene og alt det man må kunne og huske på i den store, vide verden.

tirsdag 9. november 2010

Tirsdager er mammadag

Tirsdag er svømmedag hos oss. Lilledude har gått på svømming siden han var baby og så nær som et par sideskjær har tirsdager vært fast svømmedag. Nå går han på småbarnssvøm og litt senere på ettermiddag-kvelden enn tidligere. Så etter fire år i bassenget ble det fars tur som nå rekker hjem fra jobb først. Og tirsdager er nå for meg ikke lenger svømmedag, men mammadag. Jeg koser meg med hva som har havnet på GET-boksen vår siden sist, en god kopp te og sofa og bare koser meg med å være alene hjemme.

Hurtigrydding av kjøkken, henge på plass rene håndklær.
Her mine snart 20 år gamle Georg Jensen damaskhåndklær, like fine.
En deilig tekopp.
Koppen er flere tiår gammel, fra Mallorca, og den eneste koppen jeg har det går an å drikke te av
.
Levende lys må man bare ha. Høstepler er plutselig blitt til vinterepler, hvis akkurat det bestemmes av været utenfor...
Å gode sofaen min. Veldig god å krype oppi. Så da gjør jeg det.

 Teppet er forresten lappet som det het før det het quiltet,
av min bestemor, da jeg var liten.
Det fikk nytt bakteppe da min sønn ble født og kommer til å vare enda fire tiår.


Hva gjør du når du er alene hjemme?