Helligdagsfred - utgått på dato?

Jeg skjønner at folk klipper gress på en søndagsformiddag. Jeg er innforstått med at folk flest ikke har noe forhold til "etter kirketid" lenger. At folk vasker klær på søndag er vel gitt, men å henge dem ut på en 17. mai, er ikke greit. Kanskje jeg er gammeldags, men det kan jeg leve med. Ikke veldig mange får lide for det - bortsett fra de som må høre meg fnyse.


I dag er første påskedag. Vi har vårfornemmelser og strålende sol. En dag for å fordype seg i en god bok på øvre balkong med varme skinn og en diger påskekaffe. Stille fomiddag, fredelig og fint. Helt til... det kastes stein og bråkes med motorisert graveredskap. Det durer og bråker. Ganske kraftig faktisk. Lyden bærer godt og til slutt måtte jeg faktisk gå inn.

Gammeldags eller ikke, sånt gjør med drit forbanna. Det er da ikke greit?

Første påskedag? Nei, la stå!

Påsketur til Folkemuseet

Grunnet omgangssyke som gjenoppsto fra helvete, utgikk en familiær fødselsdagsfeiring. Derfor dro jeg og barnet på en roadtrip til Bygdøy. Der skulle det være litt påskeaktiviteter. Solen skinte og det var deilig med ganke lite folk. Tips: er det fullt på parkeringsplassen, kan det være lurt å kjøre tilbake og parkere ved plassen til Oscarshall. 


Vi droppet påskekrimmen som skulle lede oss rundt på museet for å lete etter ledetråder. Vi gikk heller for steking av pannekaker i barnas pannekakehus, sjekket ut fjøset med verdens største sugge, sprekkeferdige spælsauer og andre dyr. Barnet kjørte hest og vogn og vi smakte lefser og kjøpte drops i kolonialen. 

Det var kos i påskesolen. Vi har masse igjen å se og ikke minst, barnet vil svært gjerne tilbake.

"Fortellingen i fiolinen" av Natasha Solomons

Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Tyneham village i Dorset i England. En hel landsby måtte avgi alt til bruk for forsvaret. Rett før julen i 1943 ble landsbyen beslaglagt av krigsministeriet for å lage treningsleir for soldater. Alle som bodde i landsbyen måtte reise og finne seg andre steder å bo. Den siste personen som reiste, hengte en lapp på kirkedøren:


"Please treat the church and houses with care; we have given up our homes where many of us lived for generations to help win the war to keep men free. We shall return one day and thank you for treating the village kindly."

De fikk aldri komme tilbake og Tyneham er i dag en spøkelsesby.

Natasha Solomons lot seg inspirere av landsbyens skjebne og skrev "Fortellingen i fiolinen". om huset Tyneford som hun kaller Tyneham. 
Jeg er snart ferdig med Fortellingen om fiolinen og det er bok som virkelig anbefales. For meg som elsker Donwton Abbey og lignende, er den som et lite lesegodteri i påsken.
I tillegg er jeg lovet en overraskende slutt, så...

Edit: Boken er nå ferdiglest. Anbefales enda mer. Snufs.

Bokmerket er et magnetmerke fra The National Gallery
Utsnitt av Flukten fra Egypt, av Titian.

 Den Norske Bokdatabasens omtale:
1938. 19 år gamle jødiske Elise Landau forlater overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Med seg har hun manuskriptet til farens nye roman, gjemt i en gammel fiolin. Når krigen kommer oppstår det et forhold mellom Elise og Kit, godsherrens sønn. Et forhold som skal komme til å forandre både Tyneford og Elise for alltid.

Forlagets omtale:
Jødiske Elise Landau er 19 år når hun i 1938 må forlate familien sin og overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Hun bærer morens perler under uniformen og skjuler farens manuskript i en fiolin. Elise møter kjærligheten på Tyneford, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer krigen. Elises forlovede blir borte og foreldrene blir sendt i konsentrasjonsleir. Elise sørger, men erfarer samtidig at man i løpet av et liv kan være mer enn én person og at man kan elske mer enn én gang. Fortellingen i fiolinen er en vakker og velskrevet fortelling fra andre verdenskrig om flukt og savn.

I fjor sommer besøkte jeg Spinalonga, etter å ha lest "Øya". Jeg kjenner at jeg en gang også må besøke Tyneham. Jeg forstår godt forfatteren som ble inspirert... jeg har sett bilder og er så nysgjerrig. 
Så det er på neste kulturbegivenhet på ferie.

Påskekaffe

Påskepynt

Bare litt sånn påskepynt for å ta en tur innom mellom vellagete middager ingen vil ha, godterifylte påskeegg, litt sol, mye tv og bøker.


Håper du har en fin påske!

"Eirik Raude - skipet og sverdet" av Preben Mørbak

Jeg fikk en sånn fin bok av kjæresten, om Eirik Raude. En fengende og spennende og opplysende bok om en av våre mest kjente vikinger. Det er kommet tre bøker, jeg gleder meg veldig til å få forært de to neste.

Samlingen min av bokmerker er ikke så stor, men jeg har da noen. Og hvilket bokmerke kunne passe bedre da jeg leste denne boken, enn et vakket i hvitt fra Island.

Men selvsagt er boken og historien viktigst. Anbefales.












Forlagets omtale:
Første bok av tre om Eirik Raude. En faktabasert beretning om en av vikingtidens store helter. Dette er Norgeshistorie! Eirik Torvaldsson er født i Norge I 952. Da hans far ble lyst fredløs, utvandret han som 14-åring til Island. Senere reiste han lenger ut i verden og ble den første europeer som bosatte seg på Grønland. På grunn av Eiriks voldsomme temperament og hans røde hår ga Håkon Jarl ham tilnavnet den Raude, og det er fortsatt som Eirik den Raude vi kjenner ham best. Eirik er en drømmer og en slåsskjempe som står på god fot med guden Tor. Ofte er han også sin egen, sine kvinners og sine venners verste fiende og kastes til stadighet rasende ut i nye og ukjente verdener. Romanen om Eirik Raude skildrer hans barndom og første ungdomsår og er et storslått, detaljrikt og handlingsmettet panorama over Nordens tidlige historie, basert på omfattende research og kildekunnskap. Den er også blitt et dramatisk, blodig og sanselig portrett av en av vikingtidens største skikkelser.



Kos deg med en god bok!

Påske

Så er det påske. Ganske lik vær- og føremessig det jeg har vokst opp med. Jeg husker da vi kom fra påskeferie på fjellet at det noen gang var smeltet is og snø slik at vi kunne se asfalten. I dag sutres det overalt at det er snø og kaldt om vinteren... men det er en annen historie.

Vi har ikke hytte på fjellet lenger. Den savner jeg ofte. Særlig i påsken og i vinterferien. Det er noe eget med solvarmt tømmer, snøfokk ute og peisfyring inne. Samling av familie, tradisjoner, en hel masse "sånn gjør vi det her" (hhv. ikke)... utedo og de kjente skiløypene.
Denne påsken blir som de fleste påsker etterhvert har blitt, hjemmepåske med dagsutfarter, sosialt samvær med venner og familie.

Påskepynten er fremme, eggene venter på å fylles. Vi venter på Påskelabyrinten og egg til frokost hver dag. Blir det skiturer? Tja, kanskje det?
Det blir helt sikkert påskekrim på tv og mellom stive permer, marsipan og god mat.
Det viktigste blir imidlertid å være sammen. Ha fri og tid og kunne ta ting på sparket.
En fin påske, bare vi får jaget omgangssyken på dør...

Hva skal du gjøre i påsken?

Bendiksmesse - solsnu - bursdag

I dag er det 21. mars. Det er blant annet Bendiksmesse.

Store norske leksikon sier:
Benediktusmesse, 21. mars, har navn etter Benedikt fra Nursia, og hans helgensymboler, ildkulen og krusifikset, finnes begge som merke på primstaver. Krusifikset blir stilisert til et kors og ofte redusert til et halvkors, fordi dette er en mindre viktig helligdag. Halvkorset kunne bli skåret og tolket som en hakke, for nå nærmet våronna seg. Andre navn på dagen var Jamvår (Vårjevndøgn), Bendik, Bent og Bent Prøvesvin. Det svinet som på denne dagen kunne tåle et slag av en staur uten å falle, hadde fått så god vinterfôring at det sikkert ville klare seg

Wikpedia sier blant annet om vårjevndøgn at

"21. mars kalles «det offisielle vårjevndøgn». Det er denne datoen som er utgangspunkt for når påsken kommer i ulike år:
Første påskedag er første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars. Det er imidlertid ikke den virkelige månens bevegelse som bestemmer påskedatoen, men en tenkt middelmåne som beveger seg med helt jevn hastighet og ikke har det noe uregelmessige bevegelsesforløpet som den virkelige (reelle eller astronomiske) månen er kjent for."



En annen grunn til at 21. mars er en sånn fin dag (vanligvis) hos oss, er at kjæresten har bursdag. I dag feirer han med hodet i do sammen med en unge som driver med det tilsvarende. Jeg er på jobb, hjemme er ikke noe gøy sted å være nå. Men han skal få fine pakker som jeg håper han blir glad for. Og så får vi se om han er i stemning for en kake og å bli gjort litt stas på i løpet av helgen.

Alle bilder er ærllig og redelig stjålet fra Google...

Vårdisco

Når det gjennom mange uker har vært gledet til vårdisco for klassen, dansetrinn (moves) er lært og antrekk oppgradert, jenter (potensielle dansepartnere) kurtisert med skriftlige lapper og cd-er plukket frem... da er sorgen stor nå man akkurat den morgenen (etter å ha holdt seg unna omgangssyke hele høst og vinter) kaster opp.

En bitter dude er i dag hjemme og er syk og svak og går glipp av vårens store evenement.

Gratulerer med dagen til alle lotter!

19. mars 1928, ble Norges Lotteforbund stiftet under navnet NORSKE KVINNERS FRIVILLIGE VERNEPLIKT (NKFV) av den da pensjonerte rektor Jacobine Rye (helt til venstre i bildet). 

Ideen kom fra Finland hvor foreningen Lotta Svärd ble stiftet i 1918. Den arbeidet nært tilknyttet skyddskårforeningen. Navnet var hentet fra det store eposet til dikteren Johan Runeberg, fra verket Fänrik Ståls sägner. Tilsvarende forening ble stiftet i Sverige i 1924 som Landstormkvinnorna og i Danmark ble Danmarks lottekorps stiftet i 1946.

De første årene gikk med til å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen, og produserte sanitetsmateriell og militært vinterutstyr. Enkeltmannspakker var noe av det viktigste. Noen steder, som for eksempel i Trondheim, måtte man pakke 50 slike for i det hele tatt å kunne bli opptatt som lotte.

Igjennom 1930-årene appellerte NKFV til Storting og regjering om økte bevilgninger til Forsvaret, etter hvert som situasjonen i Europa utviklet seg stadig mer urovekkende, men forbundet ble ikke hørt.
9. april 1940 strømmet kvinner til NKFV for å hjelpe til der de kunne, men altfor mange hadde ingen fagopplæring eller trening for å fylle behovet.

NKFV arbeidet til begynnelsen av 1943, men måtte da etter ordre fra makthaverne oppløse organisasjonen. Mange av lottene gikk imidlertid under jorda og fortsatte i Mil.org. I de første krigsårene fortsatte lotteforeningene sitt arbeid; Hjelp til de krigsherjede distrikter og kjøkkentjeneste i administrasjonsrådets arbeidsleirer. Arbeidet besto i sanitetstjeneste, forpleining, transport og hjelp til krigsfangene. I denne forbindelse må også nevnes den innsats de svenske lottene gjorde for de norske styrker som ble internert i Sverige.

De opprinnelige oppgaver med registrering av kvinner og opparbeidelse av sanitetsmateriell fortsatte. Lottene samarbeidet med Kvinnenes Arbeidshjelp og fikk i den anledning en hel del oppgaver.

Tanken bak lottearbeidet var å forberede de norske kvinner til i tilfelle krig å overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk. Den første tiden hadde de norske lotter mange vansker å kjempe med, men tross alt gikk det fremover med organisasjonen. I 1940 var det 53 foreninger med til sammen 16.000 lotter.

Straks etter krigens slutt ble lottene gjennom kringkastningen oppfordret til å melde seg til tjeneste, og forbundet ble etablert igjen.

I oktober 1945 ble det holdt landsmøte på Larkollen. Det var nå igjen 23 foreninger. Her ble det trukket opp nye rettningslinjer for NKFV og navnet ble forandret til Norges Lotteforbund, NLF.

Kronprinsesse Märtha var forbundets første høye beskytterinne. Da hun døde overtok Prinsesse Astrid, fru Ferner vervet.

Heimevernet begynte i 1946 å ta form og enkelte lotteforeninger hadde allerede vært i kontakt med de lokale HV-avdelinger. Det store stridsspørsmålet i 1947 var tvungen verneplikt for kvinner. Landsmøtet uttalte seg mot verneplikt for kvinner, men for alminnelig arbeidsplikt for
Foto: Astrid Bang, Privat Trondheimslottene på gassvernkurs i 1933.kvinner i krig. 31. oktober
1947 ble det undertegnet en avtale mellom NLF og Heimevernet om samarbeid.
Forpleining

Fra 1. juli 1951 har NLF fått bevilget økonomisk støtte over statsbudsjettet. Pengene skal brukes bl.a. til forbundets administrasjon og til verving og utdannelse av lotter. Samme år ble det inngått avtaler med Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Etter at NLF hadde fått avtaler med de forskjellige forsvarsgrenene/HV, fikk lottene spesialutdannelse og inngikk personlige avtaler om registrering (freds- og mob.plassering).

I følge St.p. av 1957 ble det bestemt at mob.plasserte lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret og benevnes KIF reservepersonell.

I 1987 satte daværende GIHV ned et utvalg som la frem en innstilling om lottenes tjeneste i Forsvaret. På bakgrunn av innstillingen vedtok Stortinget i 1989 ny definisjon av lotter. Man fikk nå mulighet til å inngå personlig avtale med tjenestested om mobiliserings-disponering (A-lotte) og dermed også muligheter til å disponeres i stridende stilling. Ny samarbeidsavtale mellom NLF og FO ble inngått i 1990.

Da man etter Stortingets vedtak i 1977 forutså at lottenes muligheter for tjeneste i Forsvaret kunne bli innskrenket, ble samarbeidet med Direktoratet for Sivilt Beredskap styrket, og man inngikk en samarbeidsavtale i 1982.

I tråd med dette ble NLF’s formålsparagraf endret i 1985, og man tok inn begrepet Totalforsvaret i ordlyden. Samtidig ble punktet om å arbeide sosialt og humanitært tatt bort.

I 2003 ble Direktoratet for Sivilt Beredskap slått sammen med Direktoratet for brann- og elsikkerhet og skiftet navn til Direktoratet for
Arkivfoto. Forpleiningsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Avtalen
med NLF ble fornyet i 2004.

Avtalen av 1990 er i dag under ny behandling for å tilpasses dagens situasjon. Med den innskrenkning av forsvaret som er blitt gjort, må vi se på nye oppgaver. Vi tror på fremtiden og at det fortsatt er mange oppgaver for lottene. Dette er også signaler vi får fra Forsvaret. Det er fortsatt og kommer kanskje til å bli mer av oppgaver innenfor Totalforsvaret.

(tekst: Norges lotteforbund www.lottene.no)

Noe av det viktigste vi gjør i dag, er faktisk å introdusere jenter for Forsvaret. Å få gå på lottenes grunnkurs som er en svært komprimert rekruttskole, er en kjempefin anledning til å sjekke ut det grønne livet. 

Francis l

Da ønsker en ny pave velkommen. Denne gangen er det pave Francis l. Ikke spesielt kontrovers... men han tar i hvert fall bussen. Og har ikke noe skummelt blikk som jeg syntes han siste var.
Og mange bryr seg kanskje midt i natten. På nettet har det også vært storsjikane om alt man mistenker og tror man vet om hva som "foregår". Noe er helt sikkert riktig, andre ting er overdimensjonert og andre ting igjen er løgn. Men jeg hadde nå et godt forhold til gamlepaven som jeg skrev om tidligere. Jeg tror denne er i samme klasse.
Det er ikke så mange katolikker i Norge som "kristne" protestanter. Selv er jeg nok litt skap-katolikk om det skal være noe.
Og hadde håpet vi skulle få beholde en god pave litt lenger. Mannen er 76 år. Det er noe begrenset...

Og tro nå for all del at jeg ikke engasjerer meg i at Justin Biebers hamster er død... eller at Tone skal drekka (seg sikkert dritings) men det krever kanskje en egen bloggpost. Eller ikke.

Det har vært helg. Og nå er det snart helg igjen...

Det var en helg med kulturelt fortegn på så mange måter.

Lørdag samlet 27 Oslo-lotter seg til markering av 85-årsjubileet for lottebevegelsen i Norge. Vi spiste høye smørbrød og deilige kaker på Grand hotel i Oslo.

De høye smørbrød på Grand er usedvanlig delikate og gode. Det var derfor ikke mulig å rekke å ta bilde før de var oppspist. Men jeg rakk noen kakebilder da.



 



 

 

Senere ble det Onkel Vanja på Nationaltheateret.

Vidunderlig - på tross av sammenstøt med mink-mafiaen...

 

 

 

 

 

Søndagen opprant med den tøffeste Kaptein Sortebill som skulle på karneval.
Mor satt hjemme og leste bok.
Og hengte opp nye gardiner.

 

 

Og så ble det mandag.

 

Og tirsdag.

 

Og onsdag. I dag er det temakveld på skolen. Trygg nettbruk.

Det får jeg skrive mer om i morgen.

Gratulerer med dagen!

Dette er ikke et veivende "på barrikadene"-innlegg. Jeg har på meg bh og lever det livet jeg selv har valgt å leve. Sånn er det ikke for mange, det er jeg fullstendig klar over. Og her er det uendelige muligheter til å engasjere seg. Her gjelder som alltid ellers; ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.

Gina Krog
Grunnlegger Norsk Kvinnesaksforening

I år er stemmerettsjubileet. Det er virkelig noe å feire. De stolte og svært engasjerte og tøffe damene som kjempet for det, skal ha all ros og for dem kjøper vi en bukett tulipaner i dag.
 
 19. mars er lottebevegelsen i Norge 85 år. Oslo lotteforening var den første, og ble senere forbundet og i dag er det lotteforeninger over hele landet. Flere hundre engasjerte jenter i alle aldre over hele landet, er mobilisert som soldater og befal i Heimevernet, bistår på store øvelser, utdanner seg innen lederskap, marked-media, som instruktører innen for sanitet og førstehjelp, you name it!

Det var ikke bare bare å bli lotte i gamle dager. Mange sluttet også når de giftet seg... og mange holdt stand. Det er vi veldig takknemlig for i dag. Min utfordring som leder i Oslo lotteforening, er å få ut alle historiene, erfaringen.
I morgen feirer vi på Grand café, 28 Oslo-lotter med flere tiårs aldersspredning.
Det ER virkelig noe å feire.
Vårt oppdrag i 2013 er å la jenter få prøvekjøre Forsvaret, sende jenter inn i HV for både instruktørtjenester og befalsutdanning.
 
Likestilling for meg er ikke at alle jenter må kjøre traktor og at alle gutter skal brodere. (skjønt vi får generasjoner med perlere). Det er ikke at mor må velge "karriere" mens hun samtidig er hovedomsorgsperson og hovedrengjører. Far kan definitivt ta flere oppvasker og klesbrettesjauer. Likestilling i dag gjør at vi fritt kan velge hva slags liv vil ønsker å leve og hvordan vi organiserer og fordeler på hjemmefronten.
Likestilling er ikke å kvotere inn kvinner i kommunsestyret fordi de er kvinner. Jeg mener man velger inn politikere etter kompetanse. Så utdanning av jenter er viktig. Politikk på skolen? Kommunestyrelinja?
Dette er det vi gjør i lottene. Utdanner jentene som er mer enn oppdatert når de kommer ut i et HV som kanskje er litt slitent på personellsiden. Øke kompetansen til kvinner og jenter, styrke selvtilliten vår og deres. DA kan de ta grep. DA kan de og vi ta plass.
 

Fredrikke Marie Qvam
Grunnlegger Sanitetskvinnene

Likestilling er ikke det samme som likeverd. Jeg er ingen antifeminist som mener det (selv om noen sier at jeg er) - selvsagt er jeg ikke det.
Jeg er like mye verd som min mann. Og min sønn er like mye verdt som klassevenninnen.
 
I dag vil jeg fokusere på mine nære ting. Jeg må ikke bæres på gullstol eller noe annet. Men jeg vil i dag som alle andre dager, ha respekt for det mennesket jeg er, den jobben jeg gjør både som betalt arbeidstaker og mamma, jeg vil at det livet jeg har valgt å leve, betyr noe. Ikke bare for meg, men for de jeg involverer. Jeg har fått velge. Det er likestilling. Og det er likeverd.
 

Norske kvinners sanitetsforening

Anna Rogstad. Første kvinnelige representant på Storinget, valgt inn i 1911 for Frisinnede Venstre.
 

 
 

Sjokoladekake på en halvtime

En veldig enkel og god sjokoladekake du lager på en halvtime (+ 45-50 minutter i ovnen). 


Sett ovnen på 170 grader. Ha bakepapir i en form på ca 20 x 30 cm.

350 gram smør smeltes
I denne heller du 350 gram oppbrukket kokesjokolade.

Pisk 6 egg og 6 dl. sukker til stiv eggedosis.

Når smør- og sjokoladeblandingen er litt kjølt ned, bland dette i eggedosisen. Jeg hakker også av og til en pose med mandler i røren.

Du kan ha i 1 dl. hvetemel om du vil, men denne kan godt holdes melfri.

Hakk noen doble daim for å strø på toppen. I dag har jeg også hakket og strødd over hvit sjokolade.

Stekes i 45 minutter, sjekk og forleng eventuelt steketiden. 

Velbekomme!

Middag på 20 minutter - lettsaltet uer med eggesmør og søtpotet

Jeg ble inspirert av Pias innlegg om kjapp middag. Hverdagen her i huset, krever kjappe middager, som hos de fleste andre. 

Derfor har de fleste hverdager hos oss, middager som tar veldig kort tid å lage. Min erfaring er at det går faktisk helt fint å lage mat så og si fra bunnen av, så godt som like kjapt som ferdigmat.
Tiden jeg bruker til å lage middag, bruker poden til å komme i gang med leksene. Er han ikke ferdig når maten er klar, rydder vi bare til side og fortsetter etterpå.

Jeg tenkte jeg kunne komme med litt tips og triks underveis - uansett om du og jeg klarer oss fint, er det alltid godt med litt inspirasjon.

Ok, idag sto det lettsaltet uer på menyen. Det får man av og til tak i butikken, men siden denne nydelige røde fisken er utrydningstruet så er tilgangen varierende. Denne fremgansgmåten kan du fint bruke til annen fisk, som for eksempel torsk også.

På vei hjem, handlet jeg en søtpotet og litt smør som vi hadde gått tom for. Jeg må innrømme jeg ofte handler på vei hjem - eller på vei til jobb, faktisk. Ukehandling er jeg ikke noe god til. 
Det var en digresjon. 
I dag, vi kom hjem og jeg satte i gang med middagen. Jeg bruker ofte vannkoker når jeg skal koke opp vann, det går kjappere og føles mer effektivt. Her brukte jeg den både til å sprette i gang fiskevannet og det jeg kokte poteter på.

Klar, ferdig, gå.

Kutte opp søtpoteter og poteter i staver eller skiver.

Legg fisken i vannet når det koker og la det trekke. Den er ferdig når resten er klart.

Dampkoker søtpotet og potet på rist.

Ferdig, kom og sett dere.

Eggesmør: Innrømmer det, her gikk jeg på en smell. Hadde jeg bare tatt smeltet smør, for ikke snakke om bare klatter med smør, så hadde dette vært helt innafor. Men i dag ville jeg gjøre noe ekstra og laget eggesmør. Hadde jeg brukt eggekokeren, hadde det gjort seg mens jeg gjort det andre... men her gikk det altså på et par ekstra minutter. 

 

Mmmmm... kjempegodt. 20 minutter. Vel bekomme.

"Vinter over verden" av Ken Follett

Så er jeg også gjennom bok to i Ken Folletts trilogi fra forrige århundre, Vinter over verden. 

En nydelig bok og jeg gleder meg stor til neste og siste bok kommer. Jeg lar forlagets omtale si det som skal sies, det eneste jeg sier er; les den.


Forlagets omtale:
Ken Follett følger opp sin bestselger KJEMPENES FALL med en spennende sidevender om heltemot og ære under andre verdenskrig og den gryende atomtidsalderen. VINTER OVER VERDEN fortsetter der forrige bok sluttet i det de fem familiene - henholdsvis amerikansk, tysk, russisk, engelsk og walisisk - går inn i en tid med enorme sosiale, politiske og økonomiske endringer. Fra etableringen av Hitlers tredje rike og den spanske borgerkrigen, til de store dramaene i andre verdenskrig og sprengning av amerikanske og sovjetiske atombomber. Carla von Ulrich, født av tyske og engelske foreldre opplever at hele tilværelsen slukes av en Nazistisk tidevannsbølge helt til hun gjennomfører stort heltemot og hjerneknusende dåd. De amerikanske brødrene Woody og Chuck Dewar, hver med sin hemmelighet, finner ulike veier i de store hendelsene, den ene i Washington, den andre i Stillehavets blodige jungler. Den engelske studenten Lloyd Williams oppdager i kampens hete at han må slåss like så innbitt mot kommunisme som fascisme. Daisy Peskjov, en nidkjær sosial klatrer er mest opplatt av popularitet og å leve livet, helt til krigen forandrer livet hennes, ikke bare én gang, men to. Samtidig sikrer hennes fetter Volodja seg en posisjon i den sovjetiske etterretningstjenesten som ikke bare vil innvirke på denne krigen - men krigen som venter. Disse og mange andre personer, opplever at livene deres krysses og deres erfaringer belyser de store hendelsene som har preget århundret. Fra de rikes dagligstuer, til slagenes blod og røyk, livene deres flettes i hverandre og driver leseren inn i et stadig mer mangefasettert drama. Som alltid med Ken Follett er den historiske bakgrunnen brilliant undersøkt og fremstilt, plottet handlingsmettet og personene rike på følelser og nyanser. Med lidenskap og en med en mesters hånd bringer han oss inn i en verden vi trodde vi kjente, men som nå aldri vil bli den samme igjen.

"Jesus er sterkere enn voltarol"

Barnet vårt går, av sosiale grunner, på søndagsskole. Jeg følger litt med på hva de lærer, siden dette er ikke er i den tradisjonen vi vokste opp med.


Uansett; i dag har de lært om Kraften. Det var demonstrasjoner av fysisk kraft og så skulle de få merke Jesus-kraften. Det ble spurt om noen hadde vondt noe sted. Min sønn hadde vondt i hodet (ikke uvanlig) og litt øreverk. Men akkurat da han skulle si det, kom han på Maja som har vært syk i så mange år. Det var mye bedre at det ble bedt for henne. Han hadde tross alt fått en voltarol.

Er ikke det bare toppen av omsorg og kjærlighet?

Nå skulle de be for henne etterpå, og de ba for vondtene til min sønn likevel. Og det hjalp.
For, som han sa; Jesus er sterkere enn voltarol.

Det er da bare vakkert?!

Omsorgsfull gutt med en sterk tro.

Dytter du inn...

... ett sted, må det nødvendigvis tyte ut et annet. Derfor bruker jeg aldri hold-inn eller sånn. Jeg har erfart at noe må bare være som det er.

Skirenn

Glad gutt. Det var før start

Guttungen har i to år gått på allidrett med skiklubben. Han har sin mors tunge ben, så når det kommer til teknikk, f.eks. skøyting, så er han ingen lett-på-fot. Men han har strevet seg gjennom og gått sine skirenn.

I går var det siste renn. Han aldersgruppe går en kilometer og mange har egne par ski for ulike teknikker. Det har ikke han, men han har fin skidress og gledet seg stort.

Det var før smøreteamet hans (envis far) la "lim" under skiene, han gikk over noe søppel-plastgreier og måtte GÅ i nedoverbakkene.
Det var ingenting som var gøy for en som "suuuger i å gå på ski". Lille vennen.

Ingen har vel jobbet hardere for den medaljen og den reklamematboksen enn han.

Jeg legger ikke ut filmsnutten jeg tok opp på oppløpssiden.

Den skal smelte mamma og pappas hjerter i mange år.

Og minne oss om hvor viktig det er å fortelle ungene våre hvor utrolig stolte vi er av dem.

Og at det er innsatsen, ikke nødvendigvis en topplassering som er mest verd.

 

Fredag!