fredag 31. oktober 2014

Gresskar er mat

Ja, gresskar er faktisk mat. Og hvert år, når vi skjærer og pynter, så kastes resten. God mat. Det er jo egentlig skammelig, så jeg har et par år forsøkt å gjøre noe fornuftig med det. Min utfordring er at jeg ikke synes gresskar smaker noe særlig. Og da mener jeg ikke som i "ikke godt", men nærmere "ikke noe".
I fjor lagde jeg gresskarmuffins. Gresskaret bidro til saftige muffins, ikke så mye smak.
I år kom jeg over en videosnutt fra Christopher Sjuve, sjekk ut her. Gresskarsuppe!

Jeg hadde noen biter kylling oppi også, det ble litt mer mat på den måten. Krutongene vil jeg også droppe å ha i fra begynnelsen neste gang. Vi får se.
Artig og godt. 






onsdag 29. oktober 2014

Bare en sånn dag...

... en sånn dag vi av og til har. Duden våkner hudløs og rasende og nekter for migrene (!)... vil ikke kle på, tas på, og hater oss alle. Etter avtale med lærer, tar han det med ro et par timer... helt til han slokner på sofaen - etter å ha lest et helt Spiderman-blad høyt for meg.

Sover godt under oldemorteppet.

Så her sitter jeg. Med kaffe og pc og verdens tykkeste bok, ref innlegg fra søndag. Det fryktelige blåsten fra de siste dager og netter er visst over, solen skinner.

Kl 12 er det foreldreveiledning på BUP, far sover også migrene i dag, så kanskje jeg får gå alene.
Men på utviklingssamtale på skolen kl 16, skal vi klare. Alle sammen.

tirsdag 28. oktober 2014

Simonsmesse

I dag er det Simonsmesse. Jeg er fascinert av hva de gamle merkedagene forteller om gamle skikker, værtegn og sånn. Noen ganger ser det virkelig ut som om de gamle hoder virkelig visste hva de snakket om... 

Simonsmesse 28. oktober er en gammel minnedag for apostlene Simon og Judas. På norrønt het dagen Tveggja postola messa. Over hele Vestlandet var det skikk at nygifte par gikk fra gård til gård og "ba busted" denne dagen, dvs. de ba om korn, kjøtt, ull el. for å få hjelp til å sette bo.

Nå er det jo riktig høst, skal det være. Fra denne dagen skal alle dyr vinterfores, og vi kan vente snø og sledeføre.
Og hvordan rimer det med dagens vær og sesong?
Her er det 15 dager, det blåser friskt fra alle kanter og det er lite som minner om at vi snart er i november og at vi noen gang kommer til å få snø. Skifte til vinterdekk virker litt bortkastet akkurat nå, men godt med alt som er gjort... plutselig er vinteren her. Likevel...


Jeg har vært på trening og nå koses det med et lite laksesmørbrød... været ute er fint å være inne i.





søndag 26. oktober 2014

Søndagsaktivitet - bok og eplekake

Som jeg skrev i går, leste jeg ferdig Hegrenes dal - og lurte på hva jeg nå skulle foreta meg. På litteratursiden, vel å merke.
Liggende, hadde jeg, nettopp ankommet, siste bok i århundretrilogien til Ken Follett "På grensen til evigheten".


Kjempenes Fall og Vinter over verden er bøker som gjorde stort inntrykk, og jeg er altså i gang med den siste. Det er nesten 1100 sider og den veier nok til at jeg for første gang misunner mannen en lett Kindle. Men, jeg liker bøker i bokform... kall meg reaksjonær... og jada, jeg liker paperbacks, men nå altså dette digre beistet av en god historie.


Som tiltygg til en god roman, passer vel egentlig en eplekake perfekt.
Denne eplekaken er etter oppskrift fra skolekjøkkenet, 6.klasse? 4.? Har ikke bakt den siden, men takket være smartere folk enn meg, så var den tatt vare på. Nå skal jeg også spare på den - den var nemlig kjempegod!
I alle fall. Hva kan bli bedre? Eplekakekos og en god bok!




lørdag 25. oktober 2014

Hegrenes dal - av Sarita Mandanna

Hegrenes dal - den indiske kaffeplantasjen

For en bok! En av de bøkene jeg napper med meg fra Boklageret, eller en annen bokhandel jeg passerer. Ok, den ser spennende ut, tenker jeg, begynner å lese - og er fanget. Fanget av en historie, så fjern fra egen virkelighet, men som beskrives så jeg likevel kan ta og føle den. 

"En nydelig roman som du bør lese så sakte du kan", skriver bokinspirator Liv Gade.

Ja, sånn er det. Solen skinner, det er lørdag og ting skal gjøres. Jeg må bare lese ferdig, kan ikke legge den fra meg. Dette er definitivt en bok man har litt tomhet etter å ha lest, litt sånn "hva skal jeg gjøre nå?"

Anbefales - kos deg med en god bok!


Forlagets omtale:
Året er 1878. Den vakre Devi blir født som det første pikebarnet i familien Nachiminda på over 60 år. En jente som vokser opp med sterke meninger og troen på seg selv. Gutten Devanna tas opp som medlem av familien etter at moren begår selvmord. Devi og Devanna vokser opp som søster og bror, men Devanna vet allerede som gutt at Devi en dag skal bli hans kone. Men Devis store kjærlighet er tigerjegeren Machu. Fra hun er tolv år, vet hun med sikkerhet at dette er mannen hun vil dele livet med. Skjebnen vil det annerledes. Devi blir en dyktig forretningskvinne og eier av den største kaffeplantasjen i Coorg-dalen. Men veien dit er vond og lang, og alle vet hva det betyr når hegrene flyr inn over dalen.

mandag 20. oktober 2014

Kontantløst samfunn?

E24 skriver at norsk finansnæring regner med at Norge er fritt for kontanter om 5 år. 
Hæ? Eller "serr???!!!" som kidza sier.
Dette handler om at hver og en av oss bruker mye mindre kontanter. Selv til småkjøp, bruker vi kort. 
Gjør vi? Ja, "I Norge utgjør kontanter fem prosent av betalingsmidelene i samfunnet og fire prosent av husholdningens pengebruk."

Jeg begynte å tenke.
Når bruker jeg kontanter?
Jeg pleier faktisk å ta ut noen kontanter, jeg synes det er litt mer oversiktlig. På kontoen min skjer det av og til ting jeg glemmer eller mister kontrollen på. Og jada, jeg vet at denne kontrollen er ganske enkel å skaffe seg... men altså... i alle fall.

Jeg betaler ofte med kort også, altså. Men... litt dommedagsprofet nå... hvordan skal man betale for kakebokser ungene selger til inntekt for leirskole?
Hva med de minste og økonomiopplæring?
Hvordan skal vi betale 20,- for grøt på juleavslutningen?
For ikke snakke om loddene?

Artikkelen ligger her.

Og det er et kappløp jeg ikke har behov for å vinne over svenskene.
Hva med deg?



søndag 19. oktober 2014

TV-aksjonen - VANN VANN VANN

728 millioner mennesker, eller noe sånt, er uten rent vann. Kirkens nødhjelps tv-aksjon skal gi rent vann til 1 million mennesker. Det er i hvert fall en start.
Og du og jeg som dusjer for lenge og spyler i do med drikkevann... vi kan gi så det svir.

Ta godt i mot bøssebærerne - eller bær bøsse selv. Send P3A til 1987 og støtt P3-aksjonen - gi så det svir. Tenk så heldige vi er - del med andre.

TV-aksjonens hjemmeside


lørdag 18. oktober 2014

Lukas Våtmann

Foto: yr.no
I dag er det Lukasmesse. 18. oktober er evangelisten Lukas' dag. Primstaven viser et kors, en slaktebenk eller en okse.

I folketradisjonen har dagen vært kalt Lukas Våtmann fordi det nesten alltid regnet denne dagen. Og det har det sannelig gjort her hvor jeg bor. Det er vått, vått og vått. Og da er det trangt i butikken, trangt på trening, og vått i skoene,

Men vi har ervervet nye vinterstøvler til poden, hatt god middag og sett Star Wars. Så Lukasmesse får være som det er. 
Nå begynner slaktingen, forresten... men først tv-aksjonen. For rent vann. Sånn apropos...
Gi så det svir!


torsdag 16. oktober 2014

Refleks refleks refleks!

Det er høst, det er mørkt - bruk refleks!!

Dinglerefleks på hver side, er det beste. Kjør på, voksne og barn. 


tirsdag 14. oktober 2014

Første vinterdag.

På tide å snu primstaven, folkens! Nå er det vinter. 14. oktober er dagen da sommeren er over, tjenestefolk kan skifte arbeidsplass. Og været i dag, sier hva slags vær vi får hele vinteren. Her ligger det an til mer snø enn sist vinter, kan jeg berette. Men det er helt ok. 

Primstaven ja... merke for dagen er et tre uten blader, eller en vott. Vott er jo naturlig å tenke på her i landet, men egentlig var det nok en pavehanske, til minne om Calixtus l - først pave, senere helgen.

Her i huset er høstens loppemarked over. Det var en lang, smertefull, morsom, og ikke minst innbringende helg for korpset. 


Jobbmessig er jeg på stedet hvil... men startet dagen med en skikkelig treningsøk - det er da noe.

Ole Brumm er med i original utgave av A.A. Milne, siden denne boken kom ut 14. oktober 1926. Og er så tusen ganger bedre enn Disney-utgaven. 



torsdag 2. oktober 2014

Frøken Julie

Jeg har vært på kino i dag. Frøken Julie. Å, fine, forvirrede, sørpe drita frøken Julie.
Jeg har ikke lest historien av August Strindberg tidligere, og visste vel ikke helt hva jeg gikk til. Regien av Liv Ullmann er nydelig. Det er vakker filming, vakre skuespillere og rammene rundt dramaet synes jeg er nydelig. Jessica Chastain spille frøken Julie. Hun ligner da veldig på Liv Ullmann selv... jeg mener jeg har lest et sted at dette er den rollen Liv Ullmann selv aldri fikk spille. Mulig jeg tar feil. Men riktig valg av skuespiller.
Colin Farell er bare rå. Rå i rollen og ganske rålekker å se på...
Noen ganger dras det litt langt ut, blir litt stillestående. Det er ikke sikkert jeg vil se den en gang til... men jeg kan absolutt anbefale den. 



onsdag 1. oktober 2014

Fermentering

Fermen-hva? Fermentering. Det er melkesyregjæring. Man alkoholgjærer ikke, og melken kommer inn fordi det var i melk man først fant disse gode bakteriene. Ja, også kan jeg bruke myse som en starter når jeg setter et glass. Og myse kan jeg lage selv... vi fikk med kefirkorn også.
Ok, dette er forvirrende. Men poenget er at vi som mennesker ofte mangler endel bakterier i mage og tarm. Vi får færre og færre og dette gjør at de bakteriene vi ikke vil ha, får blomstre fritt, mens de gode bakteriene ikke har det overtallet de burde ha.
Fermentert kost, betyr rett og slett at man tilsetter probiotika i kroppen og det skal hjelpe for så mangt. Jeg må få si at jeg generelt er skeptisk til noe som hjelper for "alt". Når noe får preg av at man må "se lyset", så slår det en liten brems inn. Men, når det er sagt, så tror jeg at fermentert kost hjelper for mye, blant annet å balansere mage og tarm.


Sylteagurk

Her i migrenehuset, er mage og fordøyelse et problem. Det samme med generell kroppsbetennelse, som fibromyalgi etc. Får man i seg probiotika, og da helst på naturlig måte, vil det kunne slå gunstig ut. Jeg er nå i tillegg indoktrinert med å kun bruke økologisk, så dette har jo også noe med å starte fra bunnen av, vite hva vi får i oss av stoffer.

OK, jeg og mamma var på altså på kurs. Vi var på en veldig hyggelig gård langt inne i skogen. Det var en haug med trivelige damer der og god stemning. Dette var en bursdagsgave fra foreldrene mine, og bonus når vi kan gjøre noe sammen.
Vi reise hjem med tre store glass med noe i som skal bli noe. Vi lagde tre ting; surkål, sylteagurker og rødbetkvass. Av de tre, er nok rødbetkvassen som jeg tente mest på. Her i huset har vi begynt med en shot hver - hver morgen. Det skal gjøre godt. Det smaker ikke sukkertøy, men smaker ikke dritt heller. Gleder meg til å smake på surkålen.



Rødbetkvass, in the making - ferdig på glass, og til slutt siles i en flaske å ha i kjøleskapet.