Sjalusi

 

Sjalusi. Det stygge, grønne monsteret.
Kan man som voksen være sjalu? Utover av kjæresten flørter med bestevenninnen din?

Dvs det kan man sikkert, men er det greit? Må man ikke som voksen se litt fornuftig på det, og ikke helt tillate seg og la irrasjonelle følelser ligge. I det minste ikke la dem blomstre?

Som voksen, opplever jeg av og til sjalusi.  Sikkert mange andre også. Det kan være at jeg mister en samtalepartner fordi noen andre er kulere enn meg, at venner tilbringer tid med andre venner uten å inkludere meg/oss. Noe de så absolutt skal få lov til. Men må ikke jeg også få lov til å føle litt på det?
Vi har også et barn med spesielle behov og alt er ikke hjemme hos oss som hos alle andre. Jeg kan innimellom være så sjalu på de som har en mer "normal" hverdag, kan stille normale krav til mann og barn. Samtidig ville jeg jo ikke byttet med noen, det er ikke det. Det bare kniper litt innimellom.

Er sjalusi en følelse som vi alle har med oss og som må få eksistere og anerkjennes for å være hele som mennesker? Eller går det i kategorien "skjerp deg, hvor gammel er du egentlig?"

Trist i dag

Jeg orker ikke ha nyhetssendingene på hele tiden. Høre smarte og intelligente reportere stille dumme spørsmål og fra ti minutters reportasjer ut i tre timer. Det er grusomt det som har skjedd. Verden er noen ganger bare helt for jævlig.

Jeg orker heller ikke debattene om visse folkeslag. Noen mennesker kan være grusomme. Noen bruker terror for alt det er verdt - for dem.
Vi må aldri akseptere noe som helst som skader andre mennesker og samfunn. 
Men vi må heller ikke lokke oss selv ut i en diskusjon som blir for tabloid.

Hva som skremmer (små) barn på film og tv

Det er mye å ta hensyn til når man får barn. Noe av det vi som foreldre må vurdere, er tv og filmer. Vi må vite hva ungene ser på, vi må tenke på aldersgrenser, og vurdere dem utfra de ungene vi har, hva de kan tåle, og hvor modne de er. Det et barn kan se, vil gi et annet barn vonde drømmer. Dette gjelder selvsagt ikke bare om ting er skumle, men om de forstår hva de ser. Når barn kan skille på film og virkelighet, varierer.

Vår gutt har fått lov å se Ringenes Herre-filmene, Hobbiten og Star Wars. Alle på dvd hjemme i stuen, med mor og far (særlig far). Vi har tatt pauser og forklart, det har vært hjemmegodteri og god stemning. Ikke alle 8-10 åringer får se dette, eller skal se det.
Samtidig har ungen vært særdeles skeptisk til andre ting. Han orker for eksempel ikke forholde seg til bøker eller filmer som er triste og inneholder død og "myrd". Da vi for noen år siden så "Kule kidz gråter ikke" var han ødelagt i dager.
Så han er et menneske, tøff og robust på noe, sart og følsom på andre ting. Men skumle ting som kan dukke opp i Ringenes har ikke gjort inntrykk utover det man ser der og da.

Så, tenk da vår overraskelse da han kom hjem en dag fra skolen og fortalte at han hadde måttet gå ut av klassen da de så på skrekkfilm. Skrekkfilm? Tuller du?! Og hva slags film er det du ikke tåler å se? 
Jo, det var "Heksene" av Roald Dahl. For skumlere og styggere enn sjefsheksen der, fantes ikke. Mye styggere enn gobliner og sånn, kunne guttungen berette.
Ikke alltid lett å forutse, altså!

Ikke skummel

Skummel

Yoga!

I fjor testet jeg yoga. Hadde såvidt testet litt noe år tidligere, men fant ikke helt grooven.
Så da forsøkte jeg igjen. Gikk noen ganger og fint, men det rant ut i sanden. Det har ikke vært en dag hvor jeg ikke har tenkt at jeg burde starte igjen. Stiv og støl som bare det.

Nå har jeg begynt igjen. Første gang var helt fryktelig. Stiv og støl i en helt annen klasse enn før. Vondt var det og. Dagen etter våknet jeg og strakk på meg. Og for første gang på mange år, følte jeg meg ledig og fin i kroppen, ingen stive vondter. Og jeg tenkte at "oi, er det sånn det skal være?!".
Og booker meg herved inn hver fredag ettermiddag og ser frem til timen. Jeg har funnet en bukse jeg kan bruke (yoga-pants i min størrelse er ikke enklest) og jeg har en topp som er brukbar. Min eneste innvending er nemlig at yogasalen er utstyrt med speil... ikke bra.
Yogainstruktøren jeg elsker, er som en sart liten vårblomst. En liten, tynn kvinne som kan slå knute på seg selv. Og banke deg opp med den ene armen og samtidig skrelle en appelsin med den andre.
Hun er også innehaver av en nydelig evne til å få meg til å føle meg vel, selv om jeg er stor og ukomfortabel og stiv og støl. 
Det er soft yoga, ingen ekstreme stillinger og utfall. Men du verden så godt det gjør!

Jippi, i dag er det fredag og yogadag!

En annen dag...

I-landsproblem

Fordi om Kirkens nødhjelp samler inn til vann og syriske barn fryser ihjel på vei fra krig og elendighet, så betyr ikke det at vi ikke har våre utfordringer her hjemme også. Eller?

I dag for eksempel, da ungen var sendt avgårde på skolen, skulle jeg se en episode av en tv-serie som sendes om natten. Og tror dere ikke den fordømrande GET-boksen hadde bestemt seg for å slutte å gjøre det den skulle?! Nå må harddisken formateres, noe vi ikke får til selv, så må vi vente på kundeservice. Jeg må gå på do i reklamepausene, å helsike, jeg må se reklamer... argh!

Men jeg ble i hvertfall poppis mamma og kone i dag, da jeg kom hjem til nerdene med verdens kuleste eggeglass i hvert fall!

(foto: Coolstuff.no)

40 ridderes dag

I dag, 9. mars, er det de 40 ridderes dag. Det er minnedag for 40 kristne riddere som led martyrdøden på 300-tallet. De ble drept ved byen Sebaste i Armenia under keiser Licinius rundt år 320.

De 40 ridderne ble plassert på isen på en gjenfrosset innsjø og var døde neste dag. Flere kirker i Armenia ble oppkalt etter martyrene.

Som mange slike minnedager, er dette også en dag for værtegn. Slik været er i dag, skal det bli i 40 dager fremover.

Her jeg bor, betyr det overskyet, enda nedbørsfritt - men påskesolen er nok ikke noe å vente på.

Hvordan uttales egentlig Æ?

Forleden skrev Helene Uri en kronikk i Aftenposten om hvordan språket utvikler seg, denne gangen hadde det med uttalelse av bokstaven æ i et ord å gjøre. Du kan lese den her.

For eksempel uttaler unge i dag sæd med æ. For oss gamliser høres jo dette helt forskrekkelig ut. Du vet, vi gamle som bruker ord som forskrekkelig og forferdet.

Men om de uttaler væske med æ, er jeg litt usikker på, faktisk.

I alle fall, da jeg leste denne, begynte jeg å tenke på en ting. Jeg har registrert at mange skriver ord som verre, herlig, verst osv med Æ. Dette skrives av mennesker jeg vet er opptatt av stavemåter, som ikke har dysleksi og som jeg positivt vet at ikke har lært å skrive det slik.

Kan det verre at denne utviklingen i språket på uttalemåter, har flyttet seg til skrivemåter?
Kan det være sånn at når man begynner å uttale sæd med æ og ikke e, at man skriver ting som det skal uttales og at det dermed blir hærlig og værre? (himmel, klarer knapt å skrive det)

Eller hva tror du?