fredag 30. september 2011

Perspektiv

I dag på jobb, snakket jeg med en kollega om kakegafler. Vi var skjønt enige om at kakegafler er en fin ting og det er synd det har gått av moten. En fin bloggpost former seg i mitt hode. Og så kommer meldingen...

Dette er kjentfolk av meg og verden er så vond og meningsløs og kakegafler er så uvesentlig. Og barn som dør er ikke lov!

Har hatt Anders på bloggrollen min hele tiden, og har du ikke lest den før, gir jeg deg et innblikk her. 



Edit: I formiddag var kampen mot sykdommen over. 

Eddik



I Dagbladet (bolig klikk) står det om eddik. Hva du kan vaske med eddik, hvordan du kan bruke det, utover å lage agurksalat til ørreten.

Jeg tok til meg mye og skal teste ut. Det vi bruker eddik til, er illeluktende klær som ikke blir bra, selv etter vask. Surt treningstøy fx. Legg det i en bøtte med vann over natten og masse eddik. En kapsel...? Vel, jeg bruker gjerne trekvart flaske. Hiv det i maskinen etter en overnatting og vips, du har friskt og godt tøy.

En gang hadde sønnen min tråkket i en hundebæsj og hvor mye jeg skurte den skoen, så luktet det dritt (bokstavelig talt). Så satte jeg den i eddik over natten (sålen) og så var den saken løst.

Jeg er veldig for gode husmortips, altså!

torsdag 29. september 2011

Så utrolig teit...

... overskrift. Nå leser jeg sjelden Aften(aften) selv om den kommer i postkassen. Nå skal jeg ikke si at "dette er en av årsakene" osv. Men kjære Aften(aften) - dette er for teit.
Aftenposten oppfatter jeg som seriøs og en anelse mer dyptpøyende enn andre aviser, men... nå er Aften(aften) mer lokalavis for Grünerløkka og Slemdal, men likevel... hold dere til tester av kebabsjapper og kaffebar og spar oss dette.
Til vi kan få se overskriften (med bilde!) "Se, en journalist med grønt horn i panna"

onsdag 28. september 2011

Luskere rundt skoler

Mandag kveld gikk det masse rykter om luskere rundt skolene i kommunen. I svartrådene på enkeltes statuser, kom det ganske mye info. Jeg tror vanligvis ikke på rykter og ordbruk som "skal visstnok ha..." osv på Facebook, stiller jeg meg generelt litt skeptisk til. Men en slik sak er svært alvorlig. Siden det ikke var noen tegn til identifisering, så klippet og limte jeg litt og i samråd med min mann og far i huset, sendte jeg informasjonen til skolen; lærer, SFO-leder og administrasjon.
Senere på kvelden kom saken i avisen og har også vært på radio, så jeg regner med skolen håndterer dette på en helt annen måte enn via rykter.

Men, middelaldrende menn med kassevogn som lokker unger... Fy faen!

Før sommeren, fikk min gutt av og til gå hjem alene fra barnehagen. Jeg hentet ham og så fikk han gå hjem. Det er gangvei og han følte seg så stor! Og jeg kjørte hjem og møtte ham, så han ikke krysset veien alene. (vi bor i 30 sone med småbarnsforeldre og "alle" kjører i hundreoghælvete - men det blir en egen bloggpost.) I alle fall, da øvde vi på et par ting.
"Er det lov å snakke med fremmede folk"
"Nei"
"Hvis det kommer en du ikke kjenner og sier hei, jeg kjenner mammaen din. er det lov da?"
"Ja"
*sukk*
Så man får snakke om selvstendige unger så mye man vil - men så lenge det finnes slemme menn her i verden så går på ubeskyttete barn i den mest sårbare alderen, så får jeg heller være hønemor.

tirsdag 27. september 2011

Å kunne snu på hælen i hverdagen

Noen ganger er verden veldig forutsigbar. Andre ganger skjer det ting som gjør at man må bråsnu på hele planen man hadde. Da må man kanskje gå istedenfor å kjøre bil, droppe trening fordi noen må jobbe overtid, eller trylle når man lager vaffelrøre fordi ingrediensene er spist opp. Eller noe sånt.

Mandag kom det en telefon fra skolen om ødelagte briller. Fordi vi har valgt en dyktig optiker i Oslo, så er det alltid litt klønete når man ikke kan planlegge.
Så i dag børna vi til byen etter skolen og nye briller er underveis.

Og mens vi venter på far som skal få skyss hjem, beundrer gutten fra landet, trikken og husene og bilene...



mandag 26. september 2011

Smykkeoppbevaring

Joda, smykkeskrin har jeg. Men alt det andre stæsjet... hvor skal ting henge for ikke havne i en vase? Andre ting som ikke er passe for et smykkeskrin... En hylle passet for meg. God plass nedi til skåler til øredobber og ringer og denslags, smykketreet fikk plass, også de daglige parfymene. 
Og der fikk jeg også plass til glasskunsten i blått. 

Fornøyd jeg, når slike løsninger blir åpenbart og gjennomført.


lørdag 24. september 2011

Lykkelige lørdag

Det er godt med lørdager hvor man har litt å pusle med, uten veldig faste planer.
På overtid fikk jeg kjøpt meg treningssko, endelig... sesongens første fårikålkjøtt ble kjøpt inn.
Bassenget i haven er tømt...løk og rydding planlegges.Etter en deilig fårikålmiddag og fortsatt vakkert høstvær ute fikk jeg en god tur i skogen. Høsten er vakker og stille og bare et ekorn hilste på.

Fortsatt helg, en hel lørdagskveld og søndag igjen. 


torsdag 22. september 2011

Du kan si fra!



Et dystert tema... nå er enda en henrettelse utført i USA. Troy Davis ble henrettet med giftsprøyte i natt.
Jeg er så i mot dødsstraff at jeg nesten ikke får sagt det nok. I tillegg har det vært endel suspekte dommer. Er uskyldige henrettet? Jepp, det er jeg helt overbevist om. Dette er USA.


I tillegg foregår det en hel masse andre overgrep mot både enkeltmennesker og menneskegrupper, menneskeheten overalt på vår klode.

Amnesty er vaktbikkje, så godt som de klarer.
Og en gang i uken, eller fler, får jeg en sms som minner meg om at det for eksempel er en ungjente som er voldtatt et sted i verden, som nå skal steines for umoralsk oppførsel. Og slike saker er det mange av - grusomme saker.

Hva jeg gjør når jeg får en slik sms?
Jeg sender Appell til 2160 med navnet mitt og jeg er med på et opprop. Dette er som en underskriftkampanje å regne og listen blir sendt til myndigheter rundt omkring.


Jeg synes dette er en fin måte å delta på, en enkel måte og det er svært fort gjort å gjøre en innsats, en forskjell. Jeg oppfordrer deg til å melde deg inn i Amnesty International og også delat i sms-aktivismen.

Eller er du kanskje medlem? Deltar du allerede?

onsdag 21. september 2011

Dytt.no


Så er vi gang igjen med høstens skrittkonkurranse.
I år har vi valgt en annen leverandør av tjenesten - for å si det slik, men traske og gå og øke hver og en sitt fysiske aktivitetesnivå skal vi.
Nytt av året er at det i år er to måneder. Den andre vi har vært med på er bare en måned.
I år er vi også to lag på jobben, så her knives det.
I tillegg er det en ganske fresk omregningstabell av aktiviteter.
Man skriver inn hvor mange minutter man har syklet, trent styrke, hatt sex - alt får man ta med, så blir det bestigning av Mount Everest innen tidsfristen.

Jeg har startet ganske greit, i dag har vi endelig også fått syklet til skole og jobb uten regnvær i hodet. En liten betennelse i kneet - men jeg skal klare det!

Er din arbeidsplass - eller du - med på en slik konkurranse - eller dytt?

mandag 19. september 2011

Bursdagsmat

Jeg har blitt feiret i helgen. I år ble det baccalao til middag.


Til dessert, en snickerskake, samt oreomuffins.
Eller cupcakes som det så fint heter.

søndag 18. september 2011

Tydelig budskap



Dette kom inn i mitt hus, og vi måtte ta en samtale om hva slags varer vi velger når vi handler.
Man kan si at når jeg ikke går i butikken selv, så kan jeg ikke kritisere etterpå. Men denne kartongen kan neppe ha et tydeligere budskap?

Jeg har forresten svært sans for klar merking. 

fredag 16. september 2011

Jeg hater klaging og sutring

Hope, av Daphne Brissonnet
Er det noe jeg virkelig hater, så er det sutring! Jeg blir så lei folk som klager på været. jobben, på mannen, kona, ungene, barnehagen....!


Jeg mener overhode ikke at man ikke skal få snakke om ting. Å høre med andre om man er urimelige i forhold til skolen, av og til spe på med et hjertesukk, det er såklart lov. Men gnaging på gamle bein om det samme, hver dag og hele tiden, ispedd tunge sukk... nei, ikke lov.


Folk som hver da klager på jobben sin; gjør noe med det (skaff deg en ny) eller slutt å klage.
Været; det er ikke noe å gjøre med. Ta på røde gummistøvler og plask i sølepytter. Ja, det regner mye for tiden og ja, jeg blir også drittlei - men hva kan jeg gjøre? Ingenting, og jeg trenger all energien min til andre ting. Tenn et lys, ta på en gul genser og "suck it up".

Lev livet i den hverdagen og med det været du har - ikke hvordan du skulle ønske det var!

I dag skinner solen forresten fra skyfri himmel. Deilig temperatur og herlig vær. Kos deg!

God helg!

onsdag 14. september 2011

Ungdomskilden

Noe må man gjøre når man ikke er 37 lenger...

Og så får jeg heller ta lang fart å drite i (unnskyld språket) at i kommunen min er nesten 38 prosent av befolkningen, ignorante, feite, mette, belåtne, velfødde, ansvarsfraskrivende (er det et ord?) og navlebeskuende. Jeg får ikke gjort noe med det nå. Annet enn å skamme meg.
Og farge håret.
Og engasjere meg i valgkampen om to år.

tirsdag 13. september 2011

De tøffeste gutta får de tøffeste arrene...


...har jeg ikke skrevet om dette før? Joda. I går, på selveste valgdagen ble det igjen en tur på Lillestrøm sykehus, legevakten, for  å sjekke et kutt i hode.

Var dette siste besøk på det gamle Lillestrøm sykehus? De skal jo flytte til Ahus. Jeg er bekymret. En ting er nå alt det rare man hører om Ahus. Men det viktigste er tilgjengeligheten. Parkere utenfor, gå rett inn og møte flinke folk. Veldig flinke folk. Og god stemning.*

Vi er jo innom en gang eller to i ny og ne... det er slitte vegger og snørrete blader. Men likevel, det er hyggelig å komme dit og de som jobber der gjør en kjempejobb i uegnete lokaler.

Jeg er så glad for det medisinske tilbudet vi har der så tilgjengelig, så trangt og slitent det enn er der. 

 
Nå ønsker Folkets røst i Lillestrøm å bygge eldrebolig der, kanskje det er på tide...  

mandag 12. september 2011

Godt valg!


I dag henger vi ut flagget og kler oss passende. Etter jobb og skole møtes familien og vi går høytidelig opp til valglokalet.
Vi krysser oss av og finner stemmeseddelen og gir beskjed om hva vi ønsker oss for kommunen vår i de neste fire år. Eller, vi gir vel strengt tatt beskjed om hva vi i hvert fall ikke vil ha.

Vi hilser på kjentfolk og ønsker godt valg. Vi snakker og sludrer og til slutt går vi hjem. Med en visshet om at vi har gjort vårplikt, vi har utøvet vår rett. Så heldige vi er som bor i et land hvor vi kan det.

Vel hjemme er det middag med dessert. Valg er høytid, høytid krever dessert.

Så er det å følge valgsendinger utover kvelden. Og tirsdag har vi fått et nytt kommunestyre, eller kanskje ikke. Kanskje får vi ny ordfører etterhvert? Hvem vet? 

Uansett - det er valg og vi har stemmerett. Jeg håper stadig fler ser på det som en plikt. Om ikke annet for å kunne delta i enhver diskusjon om hva som skjer her vi bor i de neste fire år.
Jeg er ikke knasende enig med mitt parti, og saklige uenigheter vil det alltid være. Men om du ikke finner noe parti, velg det du er minst uenig med. Jens sa i går noe sånn som at hvis du venter på det perfekte partiet og den perfekte kjæresten, så ender du fort opp i sofaen singel og partiløs. Sant det.

Godt valg!

PS - og du, er du Statskirkemedlem? Husk Kirkevalget også da. 

søndag 11. september 2011

Hvor var du... hvor var jeg...?


Fra Helsfyr går det små veier gjennom lille landsby ned mot Ensjø. Malerhaugen er ganske...malerisk. Det var en solskinnsdag i september. Som voksen hadde jeg tatt, sagt opp jobben min, tatt opp studielån og var i gang med studier innen business, selskapsorganisasjon og webdesign. Jeg skulle gifte meg og overdra leilighet fire uker etterpå og livet hadde tatt og skulle ta en helt ny vending på så mange plan.

Jeg trasket over Malerhaugen med en kjekk skoleveske på snei da telefonen ringte. Det var broren min som ba meg forte meg hjem og skru på tv-en.
Jeg ble nesten fysisk syk. Vi satt klistret til tv-en hele ettermiddagen og kvelden. Jeg og min (enda) forlovede var kjemperedde. Hva skjedde, hvordan skulle det bli i verden bli etter dette? Kunne vi være trygge? 
Fra den dagen husker jeg små ting. Veps  som summet lavt gjennom balkongdøren på jakt etter de italienske høstdruene... sjokket. Tankene... det tok meg lang tid å ta innover meg da tårnene falt, angrepet på Pentagon skremte meg nesten mer. Å ta maktsentrum...

10 år etter har Norge fått sitt eget sjokk, sin egen terror...  verden har gått av hengslene... her og der. Andre ting har kanskje ikke endret seg så mye.

Hvor var du 9/11.

lørdag 10. september 2011

Skal vi danse?

 Da er vi i gang igjen. Jeg elsker Skal vi danse. Alle deltakerne har jeg ikke noe forhold til, men jeg er imponert over prestasjone.
 

Programleder Katrine er profesjonell og søt, Yngvar Numme not so much.

Dommerpanelet er de faste vi kan være trygge på deler av sin kompetanse og oppmuntring.
 

Kari Traa - hofter? Dama er stiv som en stokk, blitt voksen, men fortsatt sjarmerende. Og  jeg er stadig irritert fordi det kule treningstøyet og ullundertøyet hennes kun lages i pygmestørrelser.



Atle Pettersen - aner ikke hvem duden er, er nok ikke i målgruppa... men en vakker engelsk vals, dette blir gøy å se på! Heldigvis får han anerkjennelse for den. Han gleder jeg meg til å følge videre.

Inge Lise Hansen- hm...nybegynner, par artige moves, men dama er ganske uinteressant.

Stella Mwangi - bra låter, jeg likte MGP-bidraget, men nå var hun veldig påskegul. Ellers litt kjedelig.

Anders Jacobsen - er det ikke snart hoppesesong? Hofter har han! Når kanskje ikke finalen, men kommer seg fint videre og en god bit fremover.

Rune Larsen - danse eller ikke, jeg har ikke så veldig sans for ham. Danser han bra? Njaaa..

Rachel Nordtømme - "idrettstalentet" - ok, noen må være det også. Dama til Petter. Bloggeren... ja, det er jeg også, jeg vil også være med i Skal vi danse. Hun har ingen armer.

Lars Bohinen, kjekk kar - fotballspiller... med pen i tøyet og strekker fint på tærne.


De to jeg har vært mest spent på kommer helt til slutt.
Og mens jeg venter må jeg bare få irritere meg litt over Yngvar Numme... ikke gøyal.

Noman Mubashir - for en sjarmerende fyr, har jeg alltid synes. (her gjør vokalisten en ikke bra jobb mens puppene nesten faller ut av kjolen til Nadia). Han er typete og kul og jeg vil  heie på ham og gleder meg til å se mer.

Anna Anka - Hollywoodfrua, hvorfor er hun med her? Er det fordi svenskene tok Rybak i fjor?
Før så jeg henne bare som bisarr... nå mer fascinert. Hun blir sikkert med noen uker.

Ut med Rune og Inger Lise (og Yngvar?) , så gleder vi oss til mye fin dans utover høsten.

fredag 9. september 2011

Planlagte bloggposter

Er det fler enn jeg som sliter for tiden? Med planlagte bloggposter, that is.


Nå innlegget mitt om 9/11 kommer liksom på 9/9... eller når resending av innlegg kommer datert to dager etter...?
Jaja, jeg får mekke litt her. Og håpe vi kan snakke om 9/11 når det blir 9/11...


Eller er det bare fredag?

Nei, nå tar jeg helg. Og sender deg inn i den med en strålende stripe av Wumo.

torsdag 8. september 2011

La de andre klare seg selv

Jeg er leder av en stor forening. Og ganske trøtt av det, i perioder, får jeg vel si.
Når plikt overstiger glede (utover det sosiale) skal man lære seg å si nei. Alle vet hvor "lett" det er... I går skulle det være møte. Barnet har vært ekstremt sliten etter skolestart pga migrene, far er på reise. Mor slites selvsagt, enda saken egentlig er krystallklar. Og melder avbud.
Sønnen min trenger mammaen sin - det går alltid foran! Uansett.


Og noen ganger får man bekreftende tegn. I gårsdagens horoskop i en herværende lokalavis, sto det nemlig noe sånn som at "i dag måtte jeg prioritere mine egne interesser og at de andre måtte klare seg alene for en gangs skyld."
Jeg hadde tatt det riktige valget - selvsagt.
Senere på dagen, da SFO ringte og fortalte om en migrenegutt som lå og sov, bekreftet det bare at for tiden er jeg mamma. Ikke så mye annet. Og det er helt greit, ganske fint, faktisk.
Far kommer etterhvert hjem fra reise, overgangen fra barnehagefrihet til skole vil gå seg til - så min tid kommer den.

Ha en fin solskinnsdag med klar høstluft og blå himmel.

onsdag 7. september 2011

Rosedagen!

I dag har Rose og Regine navnedag. Rose, engelsk og fransk av latinsk rosa (rose, bot). Kan være kortform av Rosalie, Rosalinda. Rosaita er spansk diminutiv. Rosalia het en siciliansk helgen, død 1160.

Det var kanskje derfor vi fikk den sedvanlige rosen vi pleier å få når det er valgår, levert på døren, i beste småbarnsleggetiden. Selv om jeg ikke stemmer på rosepartiet, skal Jens i år få julekort, og samme hva du stemmer, så STEM!!!

Æresplassen på et veldig ryddig kjøkkenbord.

Og kanskje rosen også minner meg om at jeg snart har bursdag og i en fjern fortid på fremmede strender opplevde at sangen om rosen ble sunget til meg på bursdagen min. Uten at det hadde noe som helst sammenheng med det faktiske innholdet i sangen - helt sant! Og selvom den ikke er en del av norsk kulturhistorie, så er den søt da. Ta deg tid til en liten høring.

tirsdag 6. september 2011

Gammeldagse ord og uttrykk

Når kvins samles, så diskuteres der. Og ofte om barn. Her forleden kom vi inn på en diskusjon om oversettelse når man leser høyt for barna. Da sønnen vår var et par-tre år, tok jeg meg selv i omskrivinger av ord og uttrykk jeg mente han ikke hadde forutsetning for å forstå. Samtidig oppfattet jeg ham for liten til å kunne spørre, og dermed kanskje miste sammenhengen. Jeg tok meg i det. Hvor lenge skulle jeg i så fall fortsette med det? Når skulle han da få lære nye ord og uttrykk, hva var det å strekke seg etter?
Diskusjonen forleden handlet i stor grad om det samme. Bare at det gikk på forgangne ord som ingen lenger bruker. Her er selvsagt folkeeventyrene en nærmest uutømmelig kilde.

Jeg anser folkeeventyrene som en kulturskatt. For en spennende verden med troll og tusser, magi, belønning og straff på de underligste måter. Kan barna få like stort utbytte av disse hvis de ikke vet hva kjette, skjeppe, munngodt, trau, taver og teger eller kristenmannsblod er?
Joda, essensen fanger de selvsagt opp. Men selve ordene? Er ikke dette språkskatter som vi skal ta vare på? Er det ikke fantastiske ord mange av dem? Hvem husker ikke bjørnen som aldri vant over reven om å si tre trær og han sa toll, tyri, furu... Hvor mange barn (eller voksne) vet hvor mye en skilling er?

Jeg tror på gamle ord og uttrykk - og eventyr - som en kulturskatt. Og jeg synes vi skylder oss selv og barna våre og lese dem, holde dem levende. Det har noe med kulturkompetansen vår å gjøre. Å rett og slett ha litt peiling på hvor vi kommer fra. Mange bruker ord og uttrykk de ikke aner hvor kommer fra en gang. Du trenger ikke være eller bli språkforsker, men kanskje det kan gi deg en påminnelse eller en aha-opplevelse når du lese eventyret om Myrsnipa?


Hver synes best om sine barn

Det var engang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.

"Kjære vene, skyt ikke mine barn!" sa myrsnipa.
"Hva er det for noen som er dine barn da?" spurde skytteren.
"De vakreste barna i skogen går, er mine!" svarte snipa.
"Jeg får vel ikke skyte dem da," sa skytteren.

Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.


"Au, au! hvorfor skjøt du barna mine likevel da!" sa snipa.
"Var det dine barn dette?" spurde skytteren - "jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg."
"Å ja!" svarte snipa, "vet du ikke at hver synes best om sine barn?"

søndag 4. september 2011

En sommer er over...

Jeg håper fortsatt på mange fine uker med sol og varme... men det ser stygt ut, det gjør det. Uansett er en del av sommeren over, den med frappe til frokost. Nå er greske kaffeboksen tom og siste kaffe drukket.

Ja, jeg vet jeg kan kjøpe ny, men det er ikke sannsynlig at jeg gjør det. Det er forbeholdt sommermånedene. Elsker høsten og september også... men på ett nivå er altså sommeren over, vemodig.


lørdag 3. september 2011

Little Miss Perfect

Dette må vel være noe av det mest groteske som vises på norsk tv for tiden. Og dette er ikke tv, det er jo det verste. Dette er på ordentlig!
Dette er søte lekende 4-5 åringer som ikke får løpe, leke, men sitter gråtende og blir sminket og med krøllnåler.
Dette er i utgangspunktet, får man vel tro, sunne greit og trassige og trumpete fireåringer som får kjeft fordi de ikke går ordentlig med høye hæler eller fordi de løper i pausene så frisyren faller sammen.


Hvis du tenker at dette er jo litt søtt, og barna lærer å te seg blant voksne folk, så... ta heller ungen med på allidrett eller vanlig danseskole. Dette er sykt på så mange nivå.

Men hvis du virkelig vil se noe tragisk, sjekk denne linken.
Fireåringer med pupper og bleier...?! Seriøst!?? 

torsdag 1. september 2011

Reisen hjem av Lori Lansens


Noen bøker bare kommer til en. Denne boken kom til meg da vi bare var innom en butikk for å anskaffe sønnen et pennal før skolestart. Det er en nydelig bok. På en merkelig måte føyer den seg inn i rekken av bøker jeg har lest i sommer, hvor jeg har sett så mange varianter av moderskap/foreldreskap.
Men dette er også en bok om kjærlighet. En bok man ikke vil legge fra seg. Den fenger og engasjerer, rører og gleder. 

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Da moren reiser bort for sommeren blir 5 år gamle Sharla plassert hos naboen, 70 år gamle Addy Shadd. De to blir fort gode venner og Addy minnes sin egen barndom. Som gravid 15-åring ble hun anklaget for å ha forårsaket brorens død, og jaget ut av hjembyen. Hele livet har en stemme inni henne hvisket at hun skal reise hjem igjen.

Forlagets omtale:
"Det finnes bøker som kryper inn i sjela di - under huden på deg. REISEN HJEM er en slik bok!_Avslutningen er fantastisk - og meget overraskende. Jeg ble helt satt ut! Dette er Lori Lansens beste roman." Liv Gade - bokinspirator Norli 5-årige Sharla blir forlatt av sin hvite mor og plassert hos naboen, den svarte, ensomme kvinnen Addy Shadd. Addy er 70 år og har dårlig helse, men et varmt hjerte, og hun blir som en bestemor for Sharla. I tilbakeblikk blir vi kjent med Addys dramatiske liv. Som gravid 15-åring blir hun beskyldt for å ha forårsaket brorens død, og jaget ut av den lille byen Rusholme. På sin lange reise bort fra hjemmet opplever Addy stor kjærlighet og avgrunnsdypt svik, inderlig lykke og grenseløs tragedie. Og hele tiden hvisker en stemme i henne at hun skal vende tilbake - reise hjem. Når Sharla kommer inn i Addys liv, kan denne reisen endelig begynne. REISEN HJEM_er en sterk og rørende roman om den forløsende kraften i kjærlighet og minner, og om to ulike mennesker som forvandler hverandres liv for alltid. Romanen er en internasjonal bestselger som er utgitt i 12 land og nominert til flere litteraturpriser. Whoopi Goldberg har kjøpt filmrettighetene.




Kos deg med en god bok!