torsdag 27. november 2014

Gratulerer med dagen, gutten min

Du ble et søndagsbarn,som jeg hele tiden visste du ville bli. Da jeg ble lagt inn en torsdag,så det ikke sånn ut... men det ble søndag. Såvidt. Klokken 01.01 - første søndag i advent.
Det kom en blubbete,diger unge med et mellomfornøyd uttrykk. Han har smeltet våre hjerter i ni år. I ni år har han fått oss til å smile, le, gråte, rase,skrike, elske. Jeg ville ikkevært en dag uten. Ja, vi har tøffe tak noen ganger, viljer av stål har vi alle, det blir litt kræsj og bang av sånt. Vi har våre utfordringer, men du verden så heldige vi er.

Gratulerer med niårsdagen, gutten min!



mandag 24. november 2014

Snart 9 år

Jeg har en "liten gutt" som er en stor gutt, han blir 9 hele år denne uken.  Som vanlig skal vi sende gratulasjonshilsen til avisen. Det er bare ett lite problem. Hans far og jeg har ikke helt samme oppfatning av hva som er det best egnete bildet.
Så, kommer ungen selv også og har en mening.
Hmpf.
Ok, jeg ser at bursdagsbarnets krav er legitime. Han vil ikke ha "nakenbilde", dette inkluderer bar overkropp. Han vil smile og ha solbriller på. Siden han ikke bruker solbriller, fordi han bruker briller, er ikke det det enkleste. Dessuten har han - og det ser han selv også - et ganske fjollete smil når han vet han blir tatt bilde av.
Så perioden med skikkelig "lyst til å knipe i kinnet"-bilder, skikkelig babykosebilder med tykke lår, er definitivt over.
Men han er nå mamma og pappas lille gull. Straks 9 år. Med forskerambisjoner.


mandag 17. november 2014

Øya - tv-serien

Jeg har lest Øya av Victoria Hislop mange ganger. Tror ikke jeg har lest den for siste gang heller. For et par år siden, var vi og besøkte Spinalonga, denne tidligere lepra-kolonien rett utenfor Kreta. Jeg skrev om det besøket her.



Det ble laget en tv-serie etter boken, utilgjengelig for skandinaviske seere. Men så finnes det driftige mennesker som gjør noe med det. Per Johan Johansen, er i Aten og har blant mange greske filmer og serier, tekstet Øya på norsk. Og jeg har fått fatt i et eksemplar. Lykke.



Snakkes!



Hvis du også er interessert, søk medlemskap i en lukket gruppe på FB som heter "Vi som elsker Øya" - der kommer det sikkert info om han begynner å selge disse igjen.

torsdag 13. november 2014

Nespresso pop-up - og resirkulering

I går fikk jeg en sms fra Nespresso. Det skulle åpnes en pop-up butikk på Strømmen storsenter. Siden jeg nå allikevel skulle en tur dit, fant jeg også butikken. En liten bod med fullservice. Jeg fikk tak i julevariations, og jeg fikk til og med et kafferør som en liten gave fordi jeg handlet.

Men, det fineste jeg "fikk" - var faktisk at Nespresso nå omsider har konstruert et resirkuleringsopplegg. For det er ikke tvil; det blir søppel av å bruke kapselkaffe. 

Nå kan jeg selvsagt kjøpe en egen oppsamlingsboks... men uansett, hvordan jeg måtte finne å å samle dem opp, så kan jeg levere dem i butikken. 
Aluminiumet går til Norsk Hydro og kaffen blir til biobrensel til Oslo-bussene. Jeg resirkulerer og sorterer veldig gjerne, Men det må være enkelt og greit også.

Måtte pop-up på Strømmen bli der lenge.

mandag 10. november 2014

Matpakker


For en tid tilbake, skrev en "erfaren pedagog" om dagens små barn med store matpakker.
"Den gode, gamle matboksen med to skiver er borte for alltid", hevdes det. Kronikken finner du her.
Jeg blir matt.

Først foregår det en kampanje mot en "trend" om at barn i barnehagen ikke blir lykkelig dersom ikke mor har skåret ut giraffer av agurken... (hvor mange som faktisk designer og pynter matpakkene hver dag, vet jeg ikke.) 
Og nå er matpakkene for store. For alle. Ja, alle barn har med matpakker med for mye mat. Visstnok.
Jeg kan godt mene noe om middagsrester i matpakken, at matbokser med mange rom gjør at man kan sende med mange forskjellige ting så barnet i praksis har med seg en liten buffet i barnehagen eller på skolen... men har nå egentlig alle det? Virkelig?

I klassen vår (og nå mener jeg ikke å drite ut noen, men dette er reelle eksempler) har det vært etterspurt både mikroovn - for "barnet mitt liker å varme seg noen nudler istedet for brødskiver" - og kjøleskap - for "barnet mitt liker ikke svett gulost".
For å fyre oppunder, gikk det noen forskere fra Matforsk (?) ut og fortalte om alle bakteriene i en matpakke som ligger en hel dag i sekken. Vit at det er overskriftene som leses, ikke forklaringene.
Jeg mener det er å gå for langt.

Kjør på med varm lunsj i helger og ferier. Stek omelett til frokost, for all del. Men jeg tror nå likevel at barn har godt av en grei, næringsrik og nøktern matpakke til hverdags.
Generasjoner har vokst opp på svett gulost og brødskiver. Jeg tror ingen har vondt av det.
Send for all del med et egg eller en kjøttbolle fra middagen i går, men tenk litt på hva barn læres opp til og forventer.
Jeg mener vi allerede har minst en generasjon som er som små lorder og ladyer og som tror at hjemmet deres er hotell og restaurant, så jeg mener det er sunt å holde igjen.

Fra bildet vil dere se en saftflaske. En skrekkelig uting. et ble sånn i år fordi mor og far ikke fikk bestilt skolemelk i tide... det gledes til nye muligheter for det til nyttår...

Uansett, duden får smurt tre skiver. Den ene er til frokost, de andre er til formiddagsmat, med en agurkbit eller noen småtomater som følge. Av og til et egg...
Det må sies, jeg har forsøkt med middagsrester, jeg ble revet med av trenden, det ble helt feil for min gutt. Om det var rutinebrudd og Aspergeren slo inn, eller om det var noe annet, vet jeg ikke. Vi har uansett landet på en enkel og grei matpakke. Han spiser det han orker, og resten til kvelds om han ikke orker mer. 

Så erfaren pedagog kan ta det rolig. Noen av oss holder på den gode, gamle matboksen med to skiver.

fredag 7. november 2014

Havregrøt

I alle medier vi tar oss tid til å lese om barn og kosthold og lykkelige familier og sånn, så ser jeg aldri havregrøten nevnt.
Jeg vil slå et slag for havregrøten!
Havregrøt er laget på fem minutter, det er sunt og godt og man får i seg minst en dagsdose av en masse vitaminer og mineraler; blant annet jern, sink, magnesium og kalium.

Havregrøt er glimrende treningsmat.
Selv vokste jeg opp emd grøt hver lørdag, og for det meste havregrøt.
Her i familien innførte vi havregrøt da min sønn skulle i 8 måneders alder begynne med noe annet enn pupp. Han fikk barnegrøt tilpasset hans alder. Vi prøvde alle merker, alle smaker, tilpasset enhver aldersgruppe. Han brakk seg. Jeg er ingen tilhenger av å tvinge i unger mat, så mor gjorde et siste forsøk og kokte en skikkelig havregrøt med Bjørns lettkokte. Dette spiste ungen med liv og lyst og siden mor og far også liker det, ble det fast innslag i kostholdet.
Vi hadde det som regel når det var babysvømming ganske tidlig og senere før skitrening - og nå før annen trening for poden.

For min fordøyelse passer det best med glutenfri havregryn, vi bruker forskjellige tilbehør, noen vil ha sukker og kanel, andre sukker og melk og alle vil ha smør. Jeg tror helt sikkert deg er godt med kokte epler i også.
Raskt og godt og veldig sunt. Grøten varer lenge i magen. Og får du noen rester, hiv det i brøddeigen neste gang du baker. Eller i vaffelrøren.
For dager der havregrøt er middag, så er det lov med grøve og sunne vafler til kvelds. Mener nå jeg da.