mandag 28. februar 2011

Ny direktør i Språkrådet

Man har i flere år vært på jakt etter en erstatter for Sylfest Lomheims direktørstol i Språkrådet.
Det er ikke mange med den kompetansen og brennende interessen for språk og direktøri og denslags.
Nå ønsker vi Arnfinn Muruvik Vonen velkommen. Sylfest ble en gang spurt om man måtte ha et rart navn for å jobbe i Språkrådet (det er visstnok svært høy hyppighet av denslags der), og da lo han litt som bare han kan og sa at ja, men nei at...

Nå ser det ut til at de har fått en direktør som ikke bare har et navn som kler en slik stilling, slik som den forrige, men jammen ligner'n ikke også! Eller er det bare jeg som ser det samme blide, gliset fra dem begge?
Ellers er det faktisk endel artig og nyttig å kikke på og lese om på Språkrådets nettsider.
Sånn hvis du er i surfehumør en dag.

VM-dag i Oslo sentrum

Når storegutta er i Kollen, får vi andre kose oss i byen.
En spesiell opplevelse var lovet; nemlig å kjøre trikk.



Telenor hadde laget arena med blant annet hoppbakke.
Ungene satte fryktløst utfor på miniski.
Etterhvert kom mestringsfølelsen også.
Og overskygget to trikketurer.

Proff på bommen!

Langrennsløypa var også laget.
Gratis utlån av ski, staver og støvler.

søndag 27. februar 2011

fredag 25. februar 2011

Oi, så flott og tusen takk og god helg! I overvåkingens navn.

Jeg har fått rosende omtale. Så utrolig stas! Tusen takk!
Nye følgere siden sist også - velkommen.

Så travelt at man ikke har tid til å rydde.
Jeg har holdt på med oppussing av møbel, føler meg som den reneste re:siri her - (plagierte her selvsagt re:signert) og jeg lager mat. Vi får besøk i helgen, det blir masse mat og rydding og overnatting og hjemmebakte knekkebrød, årets baccalao-happening, egenkomponert dessert og jeg vet ikke hva. Jeg har det travelt og storkoser meg. Og etter teaseren med gutta fra Torsdag kveld fra Nydalen, så tenker jeg du har ventet spent.
Men jeg kan ikke skrive den saken med venstre hånd. Jeg vil sende det jeg mener om "det" til avis og min representant i kommunestyret og litt sånn, så det får komme når jeg får tid.

Men det jeg vil sende med deg ut i helgen... det er min uttalelse om den ulovlige kameraovervåkingen som har skjedd hos United Bakeries på Majorstua! Det går bare for faen ikke an! Og en bot har de fått. 40.000,-  Å hallo, det sved sikkert skikkelig... not.
(det var fjortisspråket sitt, det tenker jeg)
Uansett; overvåking av vanlige folk er i utgangspunktet ikke greit.
Overvåking av folk som ikke vet om det, er så forkastelig og nedverdigende at jeg har egentlig ikke ord.

Så vil jeg si... dere arbeidsgivere som gjør dette... enten leser mail, sjekker internettlogger, har plassert ut kameraer etc. (for jeg er helt overbevist om at dette er flere): ikke tro at ingen vet det. Vær oppmerksom på at arbeidsmiljøet som skapes rundt arbeidstakere ofte gjenspeiler holdningen til dem, sier noe om hva dere er villige til å gjøre. Dere skal være oppmerksom på at det kan gå måneder og år, hvor folk på samme arbeidsplass "vet" at e-poster blir lest og telefonen sjekket for eksempel. Det betyr ikke at man varsler.
Jeg bare sier det.

Og ønsker alle og hver i sær en riktig god helg. (og et godt VM for dem som bryr seg)

Bilder og oppskrifter kommer over helgen.

tirsdag 22. februar 2011

Helg og sommer

Jeg har vært en riktig flittig-Siri i helgen. Dugnadsarbeid for de med hår på leggene på lørdag. Det kommer nok en egen post om det, jeg blir så imponert av folk, på så mange plan.

Søndag luktet det skikkelig sommer på kjøkkenet mitt. Da syltet jeg tøy av jordbær og rabarbra.
Smakte fortreffelig på de nystekte knekkebrødene med en god kopp kaffe til.

Jeg har også begynt på oppussing av skjenk, men det er så stort prosjekt at det kommer en egen post om det. Jeg gleder meg til å vise frem.



fredag 18. februar 2011

Fasadebygging i blogger og på FB


Og mer er det vel ikke å si om den saken.

God helg!

Omega 3 på alle fat...

Jeg spiser stabburmakrell hver morgen.
Jeg har forsøkt andre makreller i tomat, det er ikke bra greier.
Men det er noe jeg ikke forstår.
Hvordan går det an i 2011 å lage en boks som ikke lar seg åpne uten å sprute olje utover alle andre steder også? Dette spørsmålet ble stilt til en eller annen informasjonssjef eller noe i Stabburet for noen år siden. Og jeg husker hvor inderlig forbanna jeg ble. Det er jo ikke det at man ikke får åpent dritten, det er å få åpnet den uten å måtte omtrent brenne tøyet sitt etterpå. (og nei, de små porsjonsboksene er jo bare mos, det er vemmelig, det må være fiskebiter i)

Nuvel - jeg fortsetter med Stabburmakrell - og håper at verden en gang går fremover med makrellboksene også!
(hvorfor må man ta lokket helt av, det er fordi man sjelden spiser en hel boks om gangen så man vil gjerne få av metallokket så man kan sette på et plastlokk for å ikke grise utover hele innsiden av kjøleskapet ogå.)


(Ja, det er Greengate)

torsdag 17. februar 2011

Syke barn i barnehagen

Hvis du leverer ditt syke barn i barnehagen, så synes jeg ikke det er greit.

Hvis ditt barn har en smittsom sykdom som spysjuke, streptokokker, halsbetennelse av et annet slag, øyekatarr el, så kan ditt barn smitte mitt barn.


Ja, barn utsettes for smitte hele tiden, og nei, man vet ikke at en unge har smittet hele barnehagen med vannkopper før det er for sent, det er jeg klar over.

Men hvis ditt barn er sykt og slapt, så må de voksne passe ekstra på, kanskje kan ikke barnet ditt være ute. Dette forringer kvaliteten på barnehagedagen til mitt barn.
Jeg synes ikke det er greit.

Jeg forstår at man er forventet på jobb. Det passer aldri med sykdom, noen ganger mindre enn andre ganger. Jeg vet at ikke alle har en nanny eller bestefar som kan stille opp på kort varsel når man bare ikke kan være borte fra jobb.
Likevel tillater jeg meg å be om at du holder ditt slappe, syke, smittsomme barn hjemme.
Ok?


onsdag 16. februar 2011

tirsdag 15. februar 2011

Bananskrellende svensker og dovaskere

Linnea trives med å skrelle bananer og synes nordmenn
er late og tjukke i hue. Jeg tror ikke at hun tar feil.
Foto: Dagbladet

Hva skjedde med respekten for et ærlig stykke arbeid?
Svenske ungdommer - unge voksne - har den siste uken blitt latterliggjort fordi de sitter i et fabrikklokale på Tveita og skreller bananer. Ok, jeg ser at det kan slås en gøyal replikk på det, liksom... men likevel.
At det finnes ulik sosial rang på jobber og yrker, er det ikke noen tvil om. Men sånn egentlig... er noen bedre enn andre? Hvem vil si de er bedre enn noen andre eller at de har viktigere jobber? (joda, jeg vet det...)

Hva lærer vi barna våre? At det ikke er bra nok å skrelle bananer eller vaske gulv?

Dette blir feil. Veldig feil.
Alle mennesker skal ikke være akademikere. Alle skal ikke ha studiekompetanse. Noen skulle fortsatt vært sendt på sjøen i en alder av femten og blitt voksne. Gutta på maskin og mek må få lov til å skru, det er ikke sikkert de skal ha to år med historie.
Nå er jeg stor fan av den allmenne kunnskapen i befolkningen altså. Men vi er forskjellige. Sånn har det alltid vært og jeg kan ikke se at det skal kunne endre seg.Men nå er skolesystemet sånn som det er. Og målet er visst å skape en haug med akademikere. Nå tror jeg at det systemt også skaper tapere... men det er nå så.
Ingenting skal visst stå i veien for en nasjon av høyt utdannede akademikere...
Når Sverige og Polens økonomi blir bedre og sterkere, noe den er på vei til... hva skjer da? Hvem skal da kjøre bussene våre, male husene, servere latte macchiato? Skal da alle de med en mastergrad begynne å jobbe på bensinstasjon og sykehjem? Blir ikke riktig det heller.

Nei, la ungene få utdanne seg til det de er interessert i å jobbe med. Og respekter et ærlig støkke arbe' og vær  stolt og glad. Vi trenger den arbeidskraften vi kan få til å gjøre jobbene våre - også de mindre attraktive. Heldigvis er vi forskjellige så det kan hende det finnes "jobber nordmenn ikke vil ha"  som nordmenn kanskje vil ha likevel.

mandag 14. februar 2011

Min Valentin




Den fineste kjæresten! Glad jeg fant ham :-)
Og glad han ville ha meg. 



I går morges da det var morsdag, fant jeg denne boken på kjøkkenbordet.
Gode mannen. 
Jeg gleder meg til å lese den boken. Han er flink å velge gode bøker til meg.


søndag 13. februar 2011

Skidag







Mammas hjerte

Dette hjertet er perlet av min sønn. Til mamma.
I dag er det morsdag. I dag skal mor hedres. 
Det er mye grusete kaffe og gjennomarbeidete barnetegninger som deles ut i dag.  
Mange blir hedret, mange skulle gjerne vært hedret 
 - og mange igjen ville så gjerne hatt noen å hedre. 
Jeg vil takke barnet mitt i dag.
Barnet mitt gir meg nemlig muligheten til å være mor og jeg elsker det!

Jeg sto opp tidlig i dag som jeg pleier. 
Morgenkaffen min har jeg laget selv. Frokosten også. 
Jeg har ikke spist på sengen, 
men i sofaen sammen med barnet mitt og skrekkelig mye barnetv.
Og jeg koser meg.

Gratulerer med dagen, alle mammaer.
Så heldige vi er! 

torsdag 10. februar 2011

Vinter

Masse snø

Kan fortsatt tenne lys til vinterbesøk

En gang der fremme skal vi sitte på disse - til våren.
Nestenhelg er innledet med tomatsuppe og diverse repetisjoner av OL-floka.
Liker vinter. Elsket OL på Lillehammer. Kan vi gjøre det samme igjen i Oslo2011?

Design og ...design

I går skrev jeg et innlegg om Vixen Blog awards og Trine Grungs utspill i Dagbladet og jeg var nok ikke spesielt... ok. I alle fall. Jeg besinnet meg og koste meg med barnet mitt og hans nye håndarbeidsprosjekt, initiert av en som står ham nær. Dette prosjektet som var langt over fars og mors forståelse, ble tatt med i barnehagen, der kompetansen på slikt er høy.
Videreutvikling av fingerhekling... strikkedings?

I vår familie liker vi svært godt den rollen som faller oss så naturlig, nemlig å være trendsettere. (en gang kan jeg bestikkes til å si noe om bryllupet til Märtha og Ari)... og hva skuer mine øyne i Aftenposten i dag?
En artikkel om Norway Now.
Og denne klokken!
Som riktignok er laget før min sønn begynte, men hallo... jeg ser defintivt et marked her. Kanskje guttungen kan tjene seg en slant til ny sykkel?
Og kanskje er det vi (utøvende kunstner-sønn og mamma-manager) som kan bringe dette ut til folket?

onsdag 9. februar 2011

Mannen som bare kan hoppe.

"Mamma, hvorfor kunne den mannen bare hoppe?"

Hører du det knaser når hjulene spinner rundt? (hjerneceller i rundtomsving, altså...)

"Hvilken mann mener du? Og hva mener du med bare kunne hoppe?"

"Han mannen som bare kunne hoppe! Mamma, du hører ikke hva jeg sier! Hvorfor hadde han bare ett bein?"

*lyspæreflæsj*

"Jeg vet ikke hvorfor, vennen min, men han hadde stol med hjul på, så han kan kjøre rundt og slipper å hoppe hele tiden."

"Mannen som bare kunne hoppe" ble bivånet i en liten by i nærheten sommeren 2008. Og som sikkert hos femåringer flest, finnes det en egen arkivskuff som voksne forventes å finne frem i umiddelbart.
Selv etter to og et halvt år.

tirsdag 8. februar 2011

Ikke la det gå utover...

"Ikke la det gå utover..." er ikke uvanlig å si.
Hvis man har kranglet med kjæresten eller barnet eller en venninne, så skal man ikke la det gå utover kolleger. Er man sur på far, skal man ikke slite i barnet.
Og idyllen skal bevares i heimen, selv om man har det rompe på jobb.
Dette er logisk og hyggelig. Ingen andre skal lide for at du har en crappy dag.

Men noen ganger vil jeg bare knurre. Det er ikke det at jeg ønsker å la det gå utover noen. Jeg bare ønsker å ikke tenke på det, ta hensyn... noen ganger vil jeg bare la det gå utover noen!

Bertine er også knurr noen ganger.
Boktips for barn "Når to..."

Vakkert bokmerke og en deilig bok

Jeg fikk tilsendt et nydelig bokmerke av Linda. Jeg bruker bokmerker. Og holder nærmest på med en bitteliten samling. (nå skal jeg bare finne igjen det i gull jeg fikk i gave av en japansk kollega en gang). Dette bokmerket som Linda har laget, passet perfekt, uttrykksmessig til Ken Folletts siste bok. Som jeg bare kan anbefale en million ganger. For en bok, for en historie!
Takk, Linda, det var veldig hyggelig og raust av deg. Bokmerket var enda finere i virkeligheten!



mandag 7. februar 2011

Barn og fritidsaktiviteter


Illustrasjonen idag er en deilig
"når det haster" råkost, med gulrot, feta og ruccola med olje.
Jeg skrev littegrann om fritidsaktiviteter for barn i et innlegg forleden. Det vil si, posten min handlet ikke om det, men det ble nevnt og så hørtes det kanskje ut som om jeg ikke syntes det var så kult. Litt slitsomt, liksom...
Nå kunne jeg selvsagt gått inn i posten og redigert litt, for jeg ser i ettertid at det kom ut litt feil. Men det blir bare teit. Forrige post handlet om min fleksible halvtime om ettermiddagen som jeg ble så glad for å få igjen.
Fritidsaktiviteter er noe annet, som jeg kan si litt om da. Selv om jeg fortsatt står for at tidsklemma ikke er noe for meg, og at mange kan styre akkurat det. Blir det kanskje en tredje diskusjon det da...?
Nuvel.


Fritidsaktiviteter er bra. Jeg var selv et aktivt barn og gjorde alt jeg ikke kunne. Hadde mine korte små karrierer i skiklubben, håndballklubben etc. Jeg gikk på matkurs og arbeidsstue som det het dengang og jeg hadde lite frilek som det heter i dag. Noen ganger var det svært slitsomt, andre ganger bare gøy.
Jeg vil at min sønn skal få utvikle seg og dyrke sin og sine interesser, hva det enn måtte være. Nå var han neppe særlig bevisst da vi tok ham med på babysvømming første gang - og har fortsatt med det. Men dansing som han holder på med, har han valgt selv.

Svømming er likevel noe vi bevisst har fortsatt med. Å ha en svømmedyktig unge når er godt for en mor som selv gikk under da hun var liten. Det kunne gått riktig galt... men det gikk bra, og jeg gjør ganske mye for at min sønn aldri får oppleve noe sånt.

Gutten elsker å danse, så det var et naturlig valg. Og vi merker han har stor glede av det.


Hadde vi kunnet dyrke særinteressene hans om vi hadde hatt tre andre unger som også hadde hver sine interesser? Ja, alt går. Men hadde det vært bra? For hele familien, mener jeg. Det hadde sannsynligvis vært et vanvittig pes. Nå er jeg av den oppfatningen at får man barn, så får man leve med dugnader av ymse slag, aktiviteter og bollebaking. Og vi gjør det gjerne.
Men er samfunnet blitt barnestyrt?
Er det blitt sånn at foreldre ikke lenger skal drifte familien og ta avgjørelser som gavner alle sammen?

Ble dette innlegget et godt eksempel på "når du tråkker i salaten, stå for guds skyld stille"?

torsdag 3. februar 2011

Litt drittpreik


Jeg føler meg misforstått etter mitt forrige innlegg.
Makan til dårlig formulering fra min side. Ser den.
Jeg skal korrigere alle formuleringer i en egen post litt senere.
I mellomtiden kan jeg jo tenke på flere som har litt å hente hva gjelder formulering.
For eksempel Baker Hansen.
 Som muligens kunne vurdere en annen forkortelse for
bløtkake med bær og sjokolade...
Men kaken smakte foretreffelig!

onsdag 2. februar 2011

En halvtime


Jeg holder fast på at tidsklemma er ikke noe for meg. Jeg orker ikke forholde meg til det. Vi får hverdagen til å gå i hop og spiser grønnsaker til middag og har det noenlunde rent, dog med hjelp utenfra av og til.
Tanken på kjøring til hundrevis av friditdsaktiviteter og måtte sette egne ting på hold i ti år, gjør meg kvalm og vi velger bort det.
Ok, jeg ser at det hjelper å ha ett barn å forholde seg til, og ikke tre-fire med ulike interesser og alt det der. Men jeg tror likevel at man til en viss grad i hvert fall, kan styre litt selv. 
Så skjer det ting i hverdagen som tar fra meg en halvtime. Det er da jeg oppdager at en halvtime kan være veldig mye. En halvtime suser avgårde når man er på cafe eller spiser sjokolade, men når det gjelder grønnsaker til middag så er en halvtime mye.
Er jeg lite fleksibel og dramatisk? Mulig. Men jeg har fått halvtimen tilbake og igjen ble det balanse i hverdagen.

tirsdag 1. februar 2011

Beskytte barna våre på nett

Liv Inger skrev et innlegg som trigget meg litt. Jeg skrev et svar, men tenkte dette blir mer en egen post...For jeg er så inderlig enig.
Å beskytte oss selv og ikke minst barna våre på nett. Å verne om barna våre sine privatliv, beskytte dem mot det vi ikke vet hva er, det er jo vår fremste oppgave som foreldre. Vi glemmer bare litt for lett at dette også gjelder nett.
Jeg er også bevisst på publisering av bilder av barnet, selv om jeg skriver navnet hans og i og for seg hvor vi bor og at det ville være så enkelt for dem som vil å finne ut hvem vi er på ordentlig.
Langt-borte-bilder på akebrett eller innpakkete bilder med dresser og hjelm er egentlig en hvilken som helst unge. Jeg legger heller aldri ut bilder av andres barn uten godkjenning, og som Elisabeth skriver, bakhoder og hender er gode illustrasjoner.
Ubevisst har jeg også skrevet langt mindre om migrene enn jeg hadde tenkt. Barnemigrene, fortrinnsvis. Fordi det innebærer en situasjon hvor barnet mitt er ekstremt sårbart. Og selv om det er han virkelighet, så betyr ikke det at alle andre må ha alle detaljer om det. Jeg tenkte meg lenge om før jeg skrev innlegget om NAV - og drøftet det med min mann - snakk om utlevering av barnets små utfordringer. Men likevel. For sakens skyld, mente jeg det var viktig, og brukte oss som et bilde på at noe her i samfunnet faktisk funker. det betyr mye for oss å få frem den siden også.

Ofte har jeg tenkt på alle de bilder som blir lagt på Facebook, for å dra saken litt videre. Og jeg må si jeg blir overrasket over hvor mange barn av bekjente, som er langt under FB-aldersgrensen, som legger ut det jeg (min snerpe) kaller utfordrende. I tillegg har de ikke beskyttet profil så jeg kan kikke på bilder, navn, adresser etc uten å være venn med dem en gang. Dette er tydeligvis noe som Datatilsynet ikke når frem med hos foreldre.

Vi har et ansvar - for oss selv og barna våre. Og som jeg lærte i HV på en øvelse en gang;
Det at du er paranoid, betyr ikke at noen IKKE er ute etter deg...

Ikke så gjenkjennelig og svært beskyttet
- dog i anledning juleavslutning, ikke Datatilsynets advarsel.