Mer treningstøy

Pierre Robert har fått nytt treningsundertøy, dvs boxer og sports-bh.

Jeg testet en boxer og er kjempefornøyd.

Den sitter godt og er behagelig å ha på og bevege seg i.

Jeg trodde jeg kom til å se akkurat ut som på reklamefilmen.

Jeg gjør ikke det.

Kle seg på trening...

... med fare for å bli forvekslet med Fotballfrue (fort gjort, jeg vet det) så kjører jeg her et lite treningstøyinnlegg.


Jeg måtte altså fornye meg noe, og uten at det egentlig var planlagt, så ble det altså pink.
Balanseskoene fra Reebok hadde jeg fra tidligere, og de duger som bare det.

Rosa buff fra Buff, pink t-shirt fra H&M, samt en mørkegrå hoodie (også fra H&M) for de diskrete dagene, ja, se da blir jeg både fresh og fin. Med pink boxer under, ja, hva mer kan man ønske seg?

Helt ærlig; når det gjelder trening så er to ting viktigst; sports-bh og sko. Litt etter hva slags trening så klart, men sko og pupper kan skape skikkelig trøbbel på trening, tro meg.
Men det skader jo ikke å se bra ut - for ikke snakke om å føle seg bra, heller!


Og når dette innelegget publiseres, ja, da er jeg i sving med veien mot mot og styrke.

Sykt barn og dritt-tv.

Mitt barn, har som så mange andre, blitt syk i disse tider. Han som aldri er noen feberunge, stilte med feber og knallrøde kinn og to hjemmedager sist uke. Halsvondten gjorde at de ikke gikk an å spise eller drikke. Åååå, hvilken lidelse. (sjokolade skled dog ned uten nevneverdig motstand)


Siden far var på reise i noen dager, satt mor hjemme og fikk egentlig ikke lov å dra i butikken en gang. Tross alt har ungen lært om resirkulering på skolen og vi skulle lage mat av det vi hadde det i huset, altså resirkulere (!) så trengte vi ikke dra i butikken.
Isteden satt vi hjemme og selv om gutten fikk sin dose med spilling, ble det også noen (altfor mange) timer med shait fra Disney channel.

Selv om ungen kviknet til, ble det et lite tilbakefall og det blir nye dager med Disney... sukk.
Mitt barn er nemlig særdeles lidende syk. Her skal det vartes opp og stelles og stulles. I og for seg greit. Men når verden blir trist og lei og han sier han ikke får oppmerksomhet og kjærlighet fordi mor ikke orker (seriøst, orker ikke!) mer med dubbete amerikansk fjås... ja, da...

Det er ikke det at jeg ikke har noe annet å gjøre enn å sitte ved siden av og se på dette... men lyd bærer. Det er ikke noe stort hus vi bor i.
Men - det viktigste er vel at ungen har det bra og blir frisk.

Skitur. Hver søndag?

I hvert fall enda en søndag. Og det er deilig å gå på ski, synes jeg. Enda har jeg gått turene mine alene, det er helt greit. Men bare på andre turen, så dævva jeg ikke fullt så mye.
Det må vel kunne kalles fremgang.
Ikke helt smørefast enda... men det er greit nok.

I tillegg har jeg fått meg ny anorakk, ny for meg, takk til finn.no - jeg synes nemlig alle skijakker enten koster en formue og en halv, eller er treningsjakker. Og jeg trener ikke på ski, jeg går på tur. Ikke er det lett å finne noe fint i min størrelse heller. Så takk for finn :-)

Så nok en gang en fin søndag i greie løyper.

Har du gått på ski i dag?

Tid for trening - alle kan trenge litt hjelp i blant

Dette er ikke meg og min, men noen som er avbildet på google...

Ja, altså... jeg er i gang med trening. Det eneste jeg trenger er å møte opp på avtalte tider, og så er jobben gjort. Nesten. I hvert fall en time etterpå. Det er da jeg står med dirrende bein, armer jeg ikke kan løfte og en særdeles aktiv hjerne som forsøker finne det mest diskrete sted å spy.


Neida, så ille er det ikke. Nesten. Jeg har aldri vært fan av å måtte kjenne blodsmak på trening. Men så har jeg heller aldri vært stor fan av å være sliten heller. Så når man er avdanket treningsinstruktør med noen år på et litt selvdestruktivt hakk og noen halvslappe forsøk på å komme i form igjen... vel, da trenger man hjelp.
Jeg gjør i hvert fall det.
Kostet litt å innrømme det, men jeg sverger til at om man forholder seg til sånn som det er og ikke som man synes det burde vært... så.

Jeg er nå stolt innehaver av en pt. En kjekk og snill pt. Han har fått alt ansvar og er en perfekt match for meg. Jeg må bekreftes. Jeg må anerkjennes og få høre jeg er flink. Men ikke for mye, da blir det påtatt og masete. Akkurat passe mengde, akkurat passe oppriktig og fornuftig skal det være. 
I tillegg har jeg med min bakgrunn, grei kjennskap til kropp, ikke minst min egen, jeg stiller høye krav til program og opplegg. Og alt dette kom i denne skrekkelig dyre pakken jeg kjøpte.

En personlig trenger er det smarteste innkjøpet jeg har gjort for meg selv på lang, lang tid. Det koster flesk, forhåpentligvis mitt. Det er dirrende lårmuskler og ja, jeg vipper lett over kvalmegrensen - av et fint smil og en kommentar om hvor flink jeg er.
Det har jeg aldri klart selv. 

Alle trenger litt hjelp i blant.

Palmeolje - og kvikklunsj

Jeg er kjempefan av kvikk lunsj. Ingen tur uten, sommer som vinter. Jeg er førstemann til å kjøpe slike sekspakker. Men altså, verstingen blant palmeoljeprodukter. Skuff. Jeg gledes av kjekspakker og brødmelpakker i butikken som er tydelig merket at ikke inneholder palmeolje. Synes verden er umåtelig treg som ikke kan merke at det inneholder dette stoffet vi ikke vil ha av så mange årsaker. Og jeg er direkte lei meg meg når jeg leser at Freias kvikklunsj ikke en gang har ambisjoner om å kutte ut dritten.

Vi har alle et ansvar. Ansvar for å være bevisste forbrukere. Og neida, ingen kan alen skygge unna alt farlig, hver og en av oss går på smell etter smell i hverdagen, neon av oss orker ikke forholde oss til alt.Det skal vi heller ikke.

Men litt bevissthet, og ikke minst litt kunnskap kan hjelpe. Hvis alle gjør litt... ikke sant?

Her kan du lese litt og Regnskogfondets oversikt og ikke minst Grønn hverdag, kan hjelpe deg litt på vei.

Over til konsekvenser av å gå litt forbrukerbeviist... så hva gjør jeg nå? Kan jeg gå på tur uten kvikklunsj? Må jo det, men hva er alternativet? Må teste ut litt, kjenner jeg. Sjokolade er ikke alltid sjokolade. I hvertfall ikke på tur.

Hva er din ultimate tursjokolade?

Lett febril på årets første skitur.
Og lett betuttet pga siste tur med kvikklunsjen.

K-punkt...

Stjålet via google

... eller kritisk punkt.

Det tidspunktet på dagen hvor armen automatisk åpener skapdører på jakt etter noe å putte i munnen. Eller akkurat der i middagen hvor du kan og må vurdere om du faktisk er mer sulten, eller om du bare klarer å stappe i mer.

Å vite når disse øyeblikkene kommer, er essensielt.
Deretter må du vite hvordan det skal håndteres. Helst med å anerkjenne at "å klare å spise mer" ikke er lurt og må ikke forveksles med sult. 
Det går også an å spise noen få gojibær, noen blåbær eller noe annet som stagger søtsulten. Ta en kopp te, du trenger kanskje bare litt væske og en smak?

Dette blir sagt og gjentatt av såkalte eksperter hele tiden. Det er fint. Men man må bare bli ekspert på seg selv først, før man vet hva det innebærer.

Her er vi igjen. Ved godt mot.

Så var jeg her igjen. Det tok litt tid før jeg kunne være på nett, skrive, bruke armen så mye som jeg ønsket - og orket - men så... fikk jeg ikke logget meg på. I lang tid. Kanskje en mening med det også. Jeg gikk - og går - hjemme og småfreser og har halvferdige bloggposter i hodet mitt hele tiden.

Men nok om det, jeg kommer meg nå på, og kjenner at jeg har savnet bloggen min, og de andre bloggene. Jeg trenger den også. 

Har det skjedd noe siden sist? Tja, jeg dumpet fysioterapeuten min, fikk et supertips om en massasjeterapeut og føler meg mye bedre og vel tatt hånd om.

Jeg har tenkt å bevege meg mye mer... det innebærer utfordringer på Endomondo, pt på Elixia, kjekke, små spaserturer og nå også ski. Snøen har kommet og jeg har nesten dødd på en skitur som var mer enn lang nok for megm, men ikke så lang heller. Burde kunne bedre.

I alle fall.

Har også sluttet å putte i meg alt spiselig som finnes i huset, det hjelper forhåpentligvis på størrelsen som begynner å nå betydelig diger.

Så her er vi da.

Med håp om nye spenstige poster etterhvert. Som ikke bare omhandler diverse tv jeg har en tendens til å titte på ofte. Hele tiden. Altfor mye.

Skal søke jobb etterhvert som jeg blir kvikkere i formen, ja, for min gamle jobb jeg hadde hatt i ni år, den forsvant... så det er både å bli frisk, bearbeide tapet og omstille seg til å begynne på nytt.

Blir bra.

Legger ved et glass jeg synes ser pent ut. Oppi er en blanding av gojibær (smaker ikke godt) og tranebær (smaker mye bedre). Dette er sunne greier, og for meg som spiser for lite frukt og grønt, så bidrar dette forhåpentligvis til bedre helse.