Førjulskos

I flere år nå, har vi invitert til åpent hus en ettermiddag/kveld før jul. En liten pause i førjulsmaset, litt grøt og gløgg, levende lys og en hyggelig prat - puste på en stund.
Det er mange som setter pris på initiativet. Vi setter mest pris på at folk gidder å komme. At flotte folk vi kjenner tar seg en tur, kort eller lang. Det utveksles julekort og klemmes.

Dette er en kveld som hvert år gir meg energi. Jeg liker å ha selskap, invitere folk, selv om det alltid er litt styr da. Men akkurat denne førjulskvelden, er ikke masete. Koke opp litt grøt, varme litt gløgg og vi bare koser. Voksne og barn, store og små.

Hva gir deg energi i førjulstiden?

Lussekatter og sånt

Jeg slo til på "tilbudet" om å bake lussekatter til guttungens klasse. Det har jeg aldri gjort før, så det kunne være gøy å prøve. Jeg er ikke noe særlig god til å bake boller, men posene med ferdig bollemel har reddet meg. Fatter ikke hvorfor det blir så mye bedre.
I alle fall, jeg tenkte jeg kunne jo bare ta en slik pose, ha oppi safran eller gurkemeie og så ble det lussekatter? Og nå vet jeg at jeg er særdeles respektløs overfor dem som virkelig går inn i lussekattebaking med hele sjelen... men sånn skulle det bli.

De ble ikke så gule som ønsket, enda jeg spanderte en hel pakke safran jeg en gang fikk i gave. Men de smakte visst greit. Rosinene (omhyggelig plukket ut av en gløggmiks) datt stort sett av. Manglende pensling fordi noen ikke tåler egg.






Og mens jeg er på skrytehakket... krumkaker. Mmmm.... 

Jeg er ikke flink eller noe. Men synes det er moro å prøve, og gjør kun det jeg gidder eller har lyst til.

Juleglitrende tanngard

Hvem vil ikke skinne litt ekstra til jul? I hvert fall jeg. Og hvem vil ikke pusse av seg hele årets tekopper, kaffekopper og en smugrøyk - sånt som lett setter seg på tennene.

Jeg tror ikke på reklame. Nei, jeg gjør ikke det. Jeg kan av og til håpe at reklamen ikke lyver, men blir sjelden skuffet over at det ikke funker likevel.

Det gikk en reklame for en tid siden (kanskje den går enda) om en dame med verdens hviteste smil. Og da jeg skulle kjøpe ny tannkrem, så, jada, jeg tenkte nå mitt og at jeg trengte tannkrem og hvorfor ikke.

Skinnende hvitt smil? Det ser vel heller ut som om jeg har spist e-stoffvarianten av Månetoppblåbær... Blue light technology? Hm... Umiddelbart hvitere tenner? Ikke helt.
Men tannsåpe er det nå likevel... blått eller hvitt.

Måtehold i førjulstiden

Da jeg vokste opp - i en annen tid - var ikke forbrukersamfunnet på langt nær det det er i dag. Vi hadde ikke så mye penger å bruke, det er så, det gjaldt kanskje alle. Derfor hadde vi en hel annen edruelighet i forhold til forbruk, mat og varer. Vi sparte til det vi ønsket oss og mye av det vi trengte ble julegaver og bursdagsgaver.
I dag er ting annerledes. Ja, vi har mer penger, men vi har også dårligere evne til å glede oss, vente, ønske oss. Behov og ønsker skal tilfredsstilles umiddelbart.
Her i huset er vi ikke så mye bedre, selv om ungen har fått vinterstøvler og boblebukse i bursdagsgave.
Særlig før jul, forsøker vi å justere ned forbruket. Ikke veldig lett med en bursdag i familien, men det lar seg fint gjøre. Vi har alt vi trenger og enda litt (mye).

Det samme gjelder maten.
Jeg hører om så mange som er skikkelige matleie når vi kommer til julaften. Det er julebord ute og julemat hjemme, jeg mener ribba er til salgs fra oktober og november, har ikke holdbarhet til jul en gang. Klart det er både fristende og godt!

Vi kjører derfor et enklere kosthold nå før jul. Det er supper og fiskeboller. Og selv om vi ryker på en julepølse i ny og ne, så er vi bevisste. Kakene og godteriet fra siste helg da vi feiret bursdag, er spist opp. Nå er det klementiner og grøt som gjelder. Både havregrøt og julegrøt. Her bakes ikke flere runder av en julekake, bare fordi første batchen blir spist opp med en gang. Det spares til jul. Det er ikke snakk om å kjøre full fart med alskens julepålegg allerede nå, vi venter til jul. Selv om jeg må innrømme at det ble ei lita pakke sylte for en uke siden.

Forventning, glede seg til... det er for meg en del av julen. Julaftens morgen er huset pyntet til trengsel. I adventstiden holder det i massevis med blomster og lys og en engel eller to i en krok, samt en lyslenke eller to.

Hvis vi stivpynter huset og tar inn juletreet og allerede nå har spist julemat i to uker, hva er det igjen til jul da? Pakker og trange strømpebukser?
Jeg er overhode ikke imot et julebord eller tre - eller å kose seg i førjulstiden. Jeg vil bare spare på alt det fine med julen, til det blir jul. Og jeg kan love at etter noen uker hvor forbruk og mat er skrudd litt ned, da smaker julen og julematen så uendelig mye bedre.

Snart snart!

Murphys lov

"Alt som kan gå galt, vil gå galt".

Jada, men neida, selvsagt har ikke absolutt alt gått galt! Det ville jo vært mer enn kjipt. Men, noen ganger kjennes det som om man arbeider mot universet.

Det begynte mandag. Jeg skulle trene og så et ærend. Jeg brukte derfor ikke treningssenteret gratisparkering, men på vanlig plass og betalte parkering frem til når jeg tenkte jeg var ferdig.
At jeg ikke kan klokken og teller frem til 1030 istedet for 1130... vel, det var sure 750 straffepoeng på gul lapp.

Tirsdag var helt fin. Helt til jeg for n'te gang mistet mobilen i gulvet. Denne gangen knuste glasset.
Onsdag gikk jeg til den lokale Doktor Mobil for å sjekke pris og mulighet for nytt glass. Det jeg trodde var 300 var 1300 - litt språkutfordring - men 1300 var uaktuelt - så det fine, nye glasset, ble igjen erstattet med det knuste.

Det blir ny telefon til uken, men både den og parkeringsboten koster penger jeg ikke hadde tenkt å bruke på denslags. Det er jo snart jul - og jeg har visst fått julegave i form av en ny tv. Og det klager jeg ikke over. 
Nei, alt gikk slett ikke galt. Men noe gjorde. Og det er jo like teit hver gang...

Bursdagsfeiring

Vi hadde en hektisk helg. Det var bursdagsfeiring i to hele dager, med dertil hørende baking, matlaging og endel logistikk og litt sånn.

Barneselskapet i år ble filmbursdag. Vi kjørte Doktor Proktor-tema, vi hadde gått til innkjøp av skikkelige popcornbeger og barna spiste pølsehorn og sjokoladekake, drakk blanda brus og hoppet i sofaen. Jeg takler ikke sånt så bra, men han far koste seg og var lekeonkel av klasse.

Dette er oppskriften på M & M cookies fra Det søte liv.
Jeg lager ikke småcookies, jeg lager langpanne, og skjærer i ruter med pizzahjul.
Det er brukt nonstop, det synes vi funker.

Familien samles også når det er bursdag.

Vi videreførte servietter med motiver fra Frost og Star Wars.

Nå starter allergisesongen!

Allergisesong nå? Jepp. Og for mange mennesker den verste, mye verre enn pollensprettet på våren.
Nå er juleblomstene i butikken, alle pøser på med nøtteskåler, julestjerner, klementiner... og for mange innebærer det å måtte være hjemme i desember. Alternativt forsøke seg ute blant folk, og risikere langvarig sykdom som lungebetennelse over jul og utover nyåret.

Julestjerner er den store synderen. Dette er en billig blomst alle må ha, "det blir ikke jul uten"-blomsten som pøses ut hos Plantasjen, i blomsterbutikken og på Rimi, Personlig liker jeg den ikke. Ikke fordi jeg er allergisk, men fordi jeg synes den er stygg, men det er en annen sak.
I samme kategori som julestjernen, har vi amaryllis, tulipaner og asalea. Ikke så kraftige allergener, men nok til at mange ikke kan være i samme hus som dem.

Og det er jo jul og julebordsesong. Så vi dæsjer på litt ekstra av godparfymen og går på fest.
Det blir også en ekstra belastning for de som reagerer på sånt. Og det er flere enn du tror.

Så hva kan du og jeg gjøre? Det er ganske mange mennesker som ikke går på besøk, ikke deltar på julebord, ja, det er mange som ikke en gang kan spise i kantinen på jobben pga julepynting.
Hvis vi må ha på parfyme, ta den på før du går hjemmefra og ikke spray på ekstra i løpet av kvelden.
Oppfordre og si fra at på arbeidsplasser, trenger vi ikke julestjerner. Det går an å pynte med små pottetrær, gjerne kunstige. 

Hvis du får noen på besøk du vet er allergiske, ikke flytt julestjernen din inn i et annet rom. Det er ikke sånn at det fungerer med "ute av øye, ute av sinn".
Vær lydhør for hva folk sier og forteller deg. Og ikke ta for god fisk at selv om du ikke vet om noen som er allergisk, så betyr ikke det at de ikke er det. Det er flaut og pinlig å være festbremsen, ikke alle sier noe. Det er ikke bare å ta en ekstra allergipille, så går det greit.
Jeg vet folk som blir møtt med "littegrann går sikkert bra." Nei, det gjør ikke alltid det.

Tenk på neste gang du går på Rema eller Rimi alle de blomstene som står ved inngangen. Mange får ikke kjøpt mat en gang, fordi de ikke kan passere alle blomstene uten å bli syke.

Tenk litt på det. Ta hensyn. Jeg ønsker alle en fin førjulstid.

Gratulerer med dagen, gutten min

Du ble et søndagsbarn,som jeg hele tiden visste du ville bli. Da jeg ble lagt inn en torsdag,så det ikke sånn ut... men det ble søndag. Såvidt. Klokken 01.01 - første søndag i advent.
Det kom en blubbete,diger unge med et mellomfornøyd uttrykk. Han har smeltet våre hjerter i ni år. I ni år har han fått oss til å smile, le, gråte, rase,skrike, elske. Jeg ville ikkevært en dag uten. Ja, vi har tøffe tak noen ganger, viljer av stål har vi alle, det blir litt kræsj og bang av sånt. Vi har våre utfordringer, men du verden så heldige vi er.

Gratulerer med niårsdagen, gutten min!

Snart 9 år

Jeg har en "liten gutt" som er en stor gutt, han blir 9 hele år denne uken.  Som vanlig skal vi sende gratulasjonshilsen til avisen. Det er bare ett lite problem. Hans far og jeg har ikke helt samme oppfatning av hva som er det best egnete bildet.
Så, kommer ungen selv også og har en mening.
Hmpf.
Ok, jeg ser at bursdagsbarnets krav er legitime. Han vil ikke ha "nakenbilde", dette inkluderer bar overkropp. Han vil smile og ha solbriller på. Siden han ikke bruker solbriller, fordi han bruker briller, er ikke det det enkleste. Dessuten har han - og det ser han selv også - et ganske fjollete smil når han vet han blir tatt bilde av.
Så perioden med skikkelig "lyst til å knipe i kinnet"-bilder, skikkelig babykosebilder med tykke lår, er definitivt over.
Men han er nå mamma og pappas lille gull. Straks 9 år. Med forskerambisjoner.

Øya - tv-serien

Jeg har lest Øya av Victoria Hislop mange ganger. Tror ikke jeg har lest den for siste gang heller. For et par år siden, var vi og besøkte Spinalonga, denne tidligere lepra-kolonien rett utenfor Kreta. Jeg skrev om det besøket her.



Det ble laget en tv-serie etter boken, utilgjengelig for skandinaviske seere. Men så finnes det driftige mennesker som gjør noe med det. Per Johan Johansen, er i Aten og har blant mange greske filmer og serier, tekstet Øya på norsk. Og jeg har fått fatt i et eksemplar. Lykke.



Snakkes!

Hvis du også er interessert, søk medlemskap i en lukket gruppe på FB som heter "Vi som elsker Øya" - der kommer det sikkert info om han begynner å selge disse igjen.

Nespresso pop-up - og resirkulering

I går fikk jeg en sms fra Nespresso. Det skulle åpnes en pop-up butikk på Strømmen storsenter. Siden jeg nå allikevel skulle en tur dit, fant jeg også butikken. En liten bod med fullservice. Jeg fikk tak i julevariations, og jeg fikk til og med et kafferør som en liten gave fordi jeg handlet.

Men, det fineste jeg "fikk" - var faktisk at Nespresso nå omsider har konstruert et resirkuleringsopplegg. For det er ikke tvil; det blir søppel av å bruke kapselkaffe. 

Nå kan jeg selvsagt kjøpe en egen oppsamlingsboks... men uansett, hvordan jeg måtte finne å å samle dem opp, så kan jeg levere dem i butikken. 
Aluminiumet går til Norsk Hydro og kaffen blir til biobrensel til Oslo-bussene. Jeg resirkulerer og sorterer veldig gjerne, Men det må være enkelt og greit også.

Måtte pop-up på Strømmen bli der lenge.

Matpakker

For en tid tilbake, skrev en "erfaren pedagog" om dagens små barn med store matpakker.
"Den gode, gamle matboksen med to skiver er borte for alltid", hevdes det. Kronikken finner du her.
Jeg blir matt.

Først foregår det en kampanje mot en "trend" om at barn i barnehagen ikke blir lykkelig dersom ikke mor har skåret ut giraffer av agurken... (hvor mange som faktisk designer og pynter matpakkene hver dag, vet jeg ikke.) 
Og nå er matpakkene for store. For alle. Ja, alle barn har med matpakker med for mye mat. Visstnok.
Jeg kan godt mene noe om middagsrester i matpakken, at matbokser med mange rom gjør at man kan sende med mange forskjellige ting så barnet i praksis har med seg en liten buffet i barnehagen eller på skolen... men har nå egentlig alle det? Virkelig?

I klassen vår (og nå mener jeg ikke å drite ut noen, men dette er reelle eksempler) har det vært etterspurt både mikroovn - for "barnet mitt liker å varme seg noen nudler istedet for brødskiver" - og kjøleskap - for "barnet mitt liker ikke svett gulost".
For å fyre oppunder, gikk det noen forskere fra Matforsk (?) ut og fortalte om alle bakteriene i en matpakke som ligger en hel dag i sekken. Vit at det er overskriftene som leses, ikke forklaringene.
Jeg mener det er å gå for langt.

Kjør på med varm lunsj i helger og ferier. Stek omelett til frokost, for all del. Men jeg tror nå likevel at barn har godt av en grei, næringsrik og nøktern matpakke til hverdags.
Generasjoner har vokst opp på svett gulost og brødskiver. Jeg tror ingen har vondt av det.
Send for all del med et egg eller en kjøttbolle fra middagen i går, men tenk litt på hva barn læres opp til og forventer.
Jeg mener vi allerede har minst en generasjon som er som små lorder og ladyer og som tror at hjemmet deres er hotell og restaurant, så jeg mener det er sunt å holde igjen.

Fra bildet vil dere se en saftflaske. En skrekkelig uting. et ble sånn i år fordi mor og far ikke fikk bestilt skolemelk i tide... det gledes til nye muligheter for det til nyttår...

Uansett, duden får smurt tre skiver. Den ene er til frokost, de andre er til formiddagsmat, med en agurkbit eller noen småtomater som følge. Av og til et egg...
Det må sies, jeg har forsøkt med middagsrester, jeg ble revet med av trenden, det ble helt feil for min gutt. Om det var rutinebrudd og Aspergeren slo inn, eller om det var noe annet, vet jeg ikke. Vi har uansett landet på en enkel og grei matpakke. Han spiser det han orker, og resten til kvelds om han ikke orker mer. 

Så erfaren pedagog kan ta det rolig. Noen av oss holder på den gode, gamle matboksen med to skiver.

Havregrøt

I alle medier vi tar oss tid til å lese om barn og kosthold og lykkelige familier og sånn, så ser jeg aldri havregrøten nevnt.
Jeg vil slå et slag for havregrøten!
Havregrøt er laget på fem minutter, det er sunt og godt og man får i seg minst en dagsdose av en masse vitaminer og mineraler; blant annet jern, sink, magnesium og kalium.

Havregrøt er glimrende treningsmat.
Selv vokste jeg opp emd grøt hver lørdag, og for det meste havregrøt.
Her i familien innførte vi havregrøt da min sønn skulle i 8 måneders alder begynne med noe annet enn pupp. Han fikk barnegrøt tilpasset hans alder. Vi prøvde alle merker, alle smaker, tilpasset enhver aldersgruppe. Han brakk seg. Jeg er ingen tilhenger av å tvinge i unger mat, så mor gjorde et siste forsøk og kokte en skikkelig havregrøt med Bjørns lettkokte. Dette spiste ungen med liv og lyst og siden mor og far også liker det, ble det fast innslag i kostholdet.
Vi hadde det som regel når det var babysvømming ganske tidlig og senere før skitrening - og nå før annen trening for poden.

For min fordøyelse passer det best med glutenfri havregryn, vi bruker forskjellige tilbehør, noen vil ha sukker og kanel, andre sukker og melk og alle vil ha smør. Jeg tror helt sikkert deg er godt med kokte epler i også.
Raskt og godt og veldig sunt. Grøten varer lenge i magen. Og får du noen rester, hiv det i brøddeigen neste gang du baker. Eller i vaffelrøren.
For dager der havregrøt er middag, så er det lov med grøve og sunne vafler til kvelds. Mener nå jeg da.

Gresskar er mat

Ja, gresskar er faktisk mat. Og hvert år, når vi skjærer og pynter, så kastes resten. God mat. Det er jo egentlig skammelig, så jeg har et par år forsøkt å gjøre noe fornuftig med det. Min utfordring er at jeg ikke synes gresskar smaker noe særlig. Og da mener jeg ikke som i "ikke godt", men nærmere "ikke noe".
I fjor lagde jeg gresskarmuffins. Gresskaret bidro til saftige muffins, ikke så mye smak.
I år kom jeg over en videosnutt fra Christopher Sjuve, sjekk ut her. Gresskarsuppe!

Jeg hadde noen biter kylling oppi også, det ble litt mer mat på den måten. Krutongene vil jeg også droppe å ha i fra begynnelsen neste gang. Vi får se.
Artig og godt. 

Bare en sånn dag...

... en sånn dag vi av og til har. Duden våkner hudløs og rasende og nekter for migrene (!)... vil ikke kle på, tas på, og hater oss alle. Etter avtale med lærer, tar han det med ro et par timer... helt til han slokner på sofaen - etter å ha lest et helt Spiderman-blad høyt for meg.

Sover godt under oldemorteppet.

Så her sitter jeg. Med kaffe og pc og verdens tykkeste bok, ref innlegg fra søndag. Det fryktelige blåsten fra de siste dager og netter er visst over, solen skinner.

Kl 12 er det foreldreveiledning på BUP, far sover også migrene i dag, så kanskje jeg får gå alene.
Men på utviklingssamtale på skolen kl 16, skal vi klare. Alle sammen.

Simonsmesse

I dag er det Simonsmesse. Jeg er fascinert av hva de gamle merkedagene forteller om gamle skikker, værtegn og sånn. Noen ganger ser det virkelig ut som om de gamle hoder virkelig visste hva de snakket om... 

Simonsmesse 28. oktober er en gammel minnedag for apostlene Simon og Judas. På norrønt het dagen Tveggja postola messa. Over hele Vestlandet var det skikk at nygifte par gikk fra gård til gård og "ba busted" denne dagen, dvs. de ba om korn, kjøtt, ull el. for å få hjelp til å sette bo.

Nå er det jo riktig høst, skal det være. Fra denne dagen skal alle dyr vinterfores, og vi kan vente snø og sledeføre.
Og hvordan rimer det med dagens vær og sesong?
Her er det 15 dager, det blåser friskt fra alle kanter og det er lite som minner om at vi snart er i november og at vi noen gang kommer til å få snø. Skifte til vinterdekk virker litt bortkastet akkurat nå, men godt med alt som er gjort... plutselig er vinteren her. Likevel...

Jeg har vært på trening og nå koses det med et lite laksesmørbrød... været ute er fint å være inne i.

Søndagsaktivitet - bok og eplekake

Som jeg skrev i går, leste jeg ferdig Hegrenes dal - og lurte på hva jeg nå skulle foreta meg. På litteratursiden, vel å merke.
Liggende, hadde jeg, nettopp ankommet, siste bok i århundretrilogien til Ken Follett "På grensen til evigheten".

Kjempenes Fall og Vinter over verden er bøker som gjorde stort inntrykk, og jeg er altså i gang med den siste. Det er nesten 1100 sider og den veier nok til at jeg for første gang misunner mannen en lett Kindle. Men, jeg liker bøker i bokform... kall meg reaksjonær... og jada, jeg liker paperbacks, men nå altså dette digre beistet av en god historie.


Som tiltygg til en god roman, passer vel egentlig en eplekake perfekt.
Denne eplekaken er etter oppskrift fra skolekjøkkenet, 6.klasse? 4.? Har ikke bakt den siden, men takket være smartere folk enn meg, så var den tatt vare på. Nå skal jeg også spare på den - den var nemlig kjempegod!
I alle fall. Hva kan bli bedre? Eplekakekos og en god bok!

Hegrenes dal - av Sarita Mandanna

Hegrenes dal - den indiske kaffeplantasjen. 

For en bok! En av de bøkene jeg napper med meg fra Boklageret, eller en annen bokhandel jeg passerer. Ok, den ser spennende ut, tenker jeg, begynner å lese - og er fanget. Fanget av en historie, så fjern fra egen virkelighet, men som beskrives så jeg likevel kan ta og føle den. 

"En nydelig roman som du bør lese så sakte du kan", skriver bokinspirator Liv Gade.

Ja, sånn er det. Solen skinner, det er lørdag og ting skal gjøres. Jeg må bare lese ferdig, kan ikke legge den fra meg. Dette er definitivt en bok man har litt tomhet etter å ha lest, litt sånn "hva skal jeg gjøre nå?"

Anbefales - kos deg med en god bok!


Forlagets omtale:
Året er 1878. Den vakre Devi blir født som det første pikebarnet i familien Nachiminda på over 60 år. En jente som vokser opp med sterke meninger og troen på seg selv. Gutten Devanna tas opp som medlem av familien etter at moren begår selvmord. Devi og Devanna vokser opp som søster og bror, men Devanna vet allerede som gutt at Devi en dag skal bli hans kone. Men Devis store kjærlighet er tigerjegeren Machu. Fra hun er tolv år, vet hun med sikkerhet at dette er mannen hun vil dele livet med. Skjebnen vil det annerledes. Devi blir en dyktig forretningskvinne og eier av den største kaffeplantasjen i Coorg-dalen. Men veien dit er vond og lang, og alle vet hva det betyr når hegrene flyr inn over dalen.

Kontantløst samfunn?

E24 skriver at norsk finansnæring regner med at Norge er fritt for kontanter om 5 år. 
Hæ? Eller "serr???!!!" som kidza sier.
Dette handler om at hver og en av oss bruker mye mindre kontanter. Selv til småkjøp, bruker vi kort. 
Gjør vi? Ja, "I Norge utgjør kontanter fem prosent av betalingsmidelene i samfunnet og fire prosent av husholdningens pengebruk."

Jeg begynte å tenke.
Når bruker jeg kontanter?
Jeg pleier faktisk å ta ut noen kontanter, jeg synes det er litt mer oversiktlig. På kontoen min skjer det av og til ting jeg glemmer eller mister kontrollen på. Og jada, jeg vet at denne kontrollen er ganske enkel å skaffe seg... men altså... i alle fall.

Jeg betaler ofte med kort også, altså. Men... litt dommedagsprofet nå... hvordan skal man betale for kakebokser ungene selger til inntekt for leirskole?
Hva med de minste og økonomiopplæring?
Hvordan skal vi betale 20,- for grøt på juleavslutningen?
For ikke snakke om loddene?

Artikkelen ligger her.

Og det er et kappløp jeg ikke har behov for å vinne over svenskene.
Hva med deg?

TV-aksjonen - VANN VANN VANN

728 millioner mennesker, eller noe sånt, er uten rent vann. Kirkens nødhjelps tv-aksjon skal gi rent vann til 1 million mennesker. Det er i hvert fall en start.
Og du og jeg som dusjer for lenge og spyler i do med drikkevann... vi kan gi så det svir.

Ta godt i mot bøssebærerne - eller bær bøsse selv. Send P3A til 1987 og støtt P3-aksjonen - gi så det svir. Tenk så heldige vi er - del med andre.

TV-aksjonens hjemmeside

Lukas Våtmann

Foto: yr.no

I dag er det Lukasmesse. 18. oktober er evangelisten Lukas' dag. Primstaven viser et kors, en slaktebenk eller en okse.

I folketradisjonen har dagen vært kalt Lukas Våtmann fordi det nesten alltid regnet denne dagen. Og det har det sannelig gjort her hvor jeg bor. Det er vått, vått og vått. Og da er det trangt i butikken, trangt på trening, og vått i skoene,

Men vi har ervervet nye vinterstøvler til poden, hatt god middag og sett Star Wars. Så Lukasmesse får være som det er. 
Nå begynner slaktingen, forresten... men først tv-aksjonen. For rent vann. Sånn apropos...
Gi så det svir!

Refleks refleks refleks!

Det er høst, det er mørkt - bruk refleks!!

Dinglerefleks på hver side, er det beste. Kjør på, voksne og barn. 

Første vinterdag.

På tide å snu primstaven, folkens! Nå er det vinter. 14. oktober er dagen da sommeren er over, tjenestefolk kan skifte arbeidsplass. Og været i dag, sier hva slags vær vi får hele vinteren. Her ligger det an til mer snø enn sist vinter, kan jeg berette. Men det er helt ok. 

Primstaven ja... merke for dagen er et tre uten blader, eller en vott. Vott er jo naturlig å tenke på her i landet, men egentlig var det nok en pavehanske, til minne om Calixtus l - først pave, senere helgen.

Her i huset er høstens loppemarked over. Det var en lang, smertefull, morsom, og ikke minst innbringende helg for korpset. 


Jobbmessig er jeg på stedet hvil... men startet dagen med en skikkelig treningsøk - det er da noe.

Ole Brumm er med i original utgave av A.A. Milne, siden denne boken kom ut 14. oktober 1926. Og er så tusen ganger bedre enn Disney-utgaven. 

Frøken Julie

Jeg har vært på kino i dag. Frøken Julie. Å, fine, forvirrede, sørpe drita frøken Julie.
Jeg har ikke lest historien av August Strindberg tidligere, og visste vel ikke helt hva jeg gikk til. Regien av Liv Ullmann er nydelig. Det er vakker filming, vakre skuespillere og rammene rundt dramaet synes jeg er nydelig. Jessica Chastain spille frøken Julie. Hun ligner da veldig på Liv Ullmann selv... jeg mener jeg har lest et sted at dette er den rollen Liv Ullmann selv aldri fikk spille. Mulig jeg tar feil. Men riktig valg av skuespiller.
Colin Farell er bare rå. Rå i rollen og ganske rålekker å se på...
Noen ganger dras det litt langt ut, blir litt stillestående. Det er ikke sikkert jeg vil se den en gang til... men jeg kan absolutt anbefale den. 

Fermentering

Fermen-hva? Fermentering. Det er melkesyregjæring. Man alkoholgjærer ikke, og melken kommer inn fordi det var i melk man først fant disse gode bakteriene. Ja, også kan jeg bruke myse som en starter når jeg setter et glass. Og myse kan jeg lage selv... vi fikk med kefirkorn også.
Ok, dette er forvirrende. Men poenget er at vi som mennesker ofte mangler endel bakterier i mage og tarm. Vi får færre og færre og dette gjør at de bakteriene vi ikke vil ha, får blomstre fritt, mens de gode bakteriene ikke har det overtallet de burde ha.
Fermentert kost, betyr rett og slett at man tilsetter probiotika i kroppen og det skal hjelpe for så mangt. Jeg må få si at jeg generelt er skeptisk til noe som hjelper for "alt". Når noe får preg av at man må "se lyset", så slår det en liten brems inn. Men, når det er sagt, så tror jeg at fermentert kost hjelper for mye, blant annet å balansere mage og tarm.

Sylteagurk

Her i migrenehuset, er mage og fordøyelse et problem. Det samme med generell kroppsbetennelse, som fibromyalgi etc. Får man i seg probiotika, og da helst på naturlig måte, vil det kunne slå gunstig ut. Jeg er nå i tillegg indoktrinert med å kun bruke økologisk, så dette har jo også noe med å starte fra bunnen av, vite hva vi får i oss av stoffer.

OK, jeg og mamma var på altså på kurs. Vi var på en veldig hyggelig gård langt inne i skogen. Det var en haug med trivelige damer der og god stemning. Dette var en bursdagsgave fra foreldrene mine, og bonus når vi kan gjøre noe sammen.
Vi reise hjem med tre store glass med noe i som skal bli noe. Vi lagde tre ting; surkål, sylteagurker og rødbetkvass. Av de tre, er nok rødbetkvassen som jeg tente mest på. Her i huset har vi begynt med en shot hver - hver morgen. Det skal gjøre godt. Det smaker ikke sukkertøy, men smaker ikke dritt heller. Gleder meg til å smake på surkålen.

Rødbetkvass, in the making - ferdig på glass, og til slutt siles i en flaske å ha i kjøleskapet.

Ytringsfrihet

Jeg har kommet over Facebook-siden til en tidligere bekjent. Dette er et såkalt kunnskapsrikt menneske, i hvert fall høyt utdannet, men også, etter min mening, svært udannet.
Det er storstilt fronting av anti-islamistisk propaganda. Ja, det er propaganda. Det er særdeles hatefulle ytringer som jeg føler meg skitten av, etter å ha lest.
Noen ville si at "ja, han må vel ha rett til å mene hva han vil" - og det er sikkert riktig.
Men har man lov å skrive alt man mener? Og er det greit?
Jeg er for å få trollene ut i solen så de sprekker, for all del. Men... så mye hat? Er det virkelig nødvendig? Er det dette ytrngsfriheten skal brukes til?
Ekstremister og fanatikere kommer i alle former og fasonger. Det er jammen meg sikkert!

Mot hvilken side ammet du?

Det står i dag en svært interessant artikkel i Aftenposten i dag, om høyre og venstre hjernehalvdel som påvrker babyen etter hvilken side man ammer og koser på.
Jeg klarer ikke helt å lage et fornuftig sammendrag av alt som sto, jeg synes nesten hver setning inneholdt noe fornuftig. Du kan lese artikkelen her. 

Jeg syntes hørtes fornuftig ut - og ja, jeg holdt min usynlige baby mot venstre.
Hva tror du?

Fårikålens dag

I dag er det fårikålens dag. Jeg er en sucker for slike dager, tenker at det er en fin påminnelse om å ivareta tradisjoner. Og selv om det er et reklamestunt, eller utnyttes til det, så er jeg med.

Vi snakker hodekål og sauekjøtt (lam, får...) og svart, hel pepper. Av bildet mitt ser dere at jeg har jukset med en pepperbeholder (heter det det?), men har strødd noen overraskelser i gryta også. Det er også tradisjon - at noen tygger pepper. 

Faar i kaal er en god, gammel - og forholdsvis rimelig - tradisjonsrett i Norge. Kåret til Norges nasjonalrett. Og så så enkel å lage da!

Wikipedia har mer. Les og løp til butikken og kjøp faar og kaal.

God middag!

Og i kveld får jeg venninnebesøk, da blir det eplekake og vaniljesaus. 

Når små gutter møter store menn.

Slik gikk det for seg da en avgått Secret Service-ansatt fikk lov til å ta med seg kona og sønnen for å hilse på president Barack Obama. Foto: Lawrence Jackson / Det hvite hus

For mange år siden, da gutten min var sånn omtrent i treårsalderen, møtte han Gunnar Sønsteby.
Jeg kjente Gunnar. Han hadde kontor ved siden av Oslo Lotteforening, og en god venn av lottene, og en hyggelig mann å omgås. Ofte møttes vi i korridoren, og han gjorde oss også tjenester ved å være foredragsholder for oss flere ganger.
I alle fall, denne ettermiddagen for mange år siden, skulle vi ha styremøte og Gunnar var på kontoret sitt. Han ropte oss inn for å snakke om noen bøker, eller var det filmer... ikke husker jeg det. 

Det jeg husker er at han hadde en skål med twist på pulten sin.
Mn sønn, som var (og er) svært lite opptatt av store menn og kjendiser som sådan, styrte rett mot sjokoladen. Ikke at han likte noen av dem, til dags dato er det kun melkesjokolade og smarties som godtas, men det betyr ikke at en treåring kan drive dype undersøkelser.
Utrolig kjipt at jeg ikke hadde åndsnærværelse til å ta et bilde av den store mannen - og min gutt på hue i sjokoladeskålen. Litt flau mamma, må få si det.

I alle fall. Episoden er definitivt konfirmasjonstale-materiale, som vi ble så sjarmerende påmint om da Dagbladet presenterte dette bildet av president Obama og hans gjester.

Høstjevndøgn

Egen eplehage.
(eller et halvannet meter stort epletre)

I dag er det høstjevndøgn - equinox.
Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator.

Det er høst og her hvor jeg er, skinner solen som bare solen kan skinne, og det blåser så inni h*****e.
Jeg hater vind, men synes høst og sol er kjempefint.

En fin anledning til å nvise noen høstbilder.

Har sansen for rotfruktpakkene de selger på Rema.
De stripete betene er morsomme.

Fine farger og mønstre i hagen om morgenen.