Det ble en fin morsdag

Akkurat i det jeg skulle til å våkne av meg selv, hørte jeg tassing og kjente kaffelukt. Det var husets yngste som hadde kokt kaffe, hadde smurt på nystekte rundstykker og serverte meg på sengen med beskjed om "ligg så lenge du vil, mamma, det fortjener du".

Eeh... nei, ikke akkurat sånn var det. Manflu-befengte far sov på sofaen, ungen sov i vår seng, han forsvant tidlig for å se på barne-tv som han ikke har lov til. Snorkefar bråkte helt ned til soverommet og jeg skjønte at her var det bare å ta grep selv. 

Men jeg tasset opp og foreslo at vi kunne begynne med frokost (jeg forsøker å få til felles frokost på søndager, i det minste, med vekslende hell). Men da hadde barnet fått en skive foran tv og far var dårlig og skulle ikke ha noe mat. Så da laget jeg kaffe og gikk tilbake i sengen for å lese.

Dagen (morgenen) fortsatte med en inmari lang og kjip diskusjon med ungen som har det vanskelig for tiden og bare for det ville han droppe søndagsskolen. Greit det, det er hans valg. Men da lagde jeg frokost til meg selv. 
Etterpå fortsatte morsdagen med moderlige sysler som klesvask og oppvask (oppvaskmaskinen vår har gått til helvete - igjen!)... før jeg gikk meg selv en lang tur.

Men gutta tok seg inn igjen og etter å ha vært på vaktmestertur for noen som er bortreist, kom de hjem med sjokolade og blomster og is til dessert. Selv om jeg lagde middagen selv, så ble jeg sett til slutt. Og det var jo fint. 

Nå er det også slik at å ha et barn med spesielle behov, ikke alltid føles like "rewarding" - i mangel av et dekkende norsk ord... med kos og klem er nå alltid en vinner. Og blomster er alltid hyggelig. Og man kan ikke gå feil med en boks med is.

Litt utmattet nå.

Det har vært en emosjonell uke. 

Vi har vært åpne om Aspergerdiagnosen til gutten vår. Det har vært mange telefoner og mailer og vi føler virkelig at folk er støttende. Vi hører historier om andre som ikke får den støtten og hjelpen vi får, vi får ros for åpenhet og folk som er glade på våre vegne for at vi nå vet.

Det er nå vi merker hvor mye flotte mennesker som er der ute, og rundt oss.

I tillegg har jeg vært på et jobbintervju denne uken... så her går karusellen rundt. Det er veldig godt det er helg!

Den skal tilbringes med avslapping i fokus, og med lillefetter på kino. Popcorn til filmen - og ikke med å se Big Brother.

Endelig helg!

Vi går inn i helgen med lengsel. Det har vært en voldsom uke, både for store og små, det skal bli godt å lande litt og se tomt ut i luften.
Eller ikke for det... det skal da gjøres litt. Hyggelige ting.
I dag skal jeg ut på middag med fine folk.

I morgen kommer en vaskeengel, mens vi kjøper bursdagsgaver og kolonialvarer til en pai med blåmuggost og serranoskinke...

...som skal etterfølges av hjemmelaget is. Jeg og arvingen har nemlig kjøpt oss ismaskin.
Det kommer det en egen post om etterhvert. 

Vi skal se Hobbiten alle sammen. Filmkveld, skikkelig.
Og så tror jeg det var nok (planlagt) aktivitet denne helgen.

Det er også godt å tenke på det man slipper å gjøre.
Jeg skal ikke forberede meg på JB-konsert.

Og jeg skal ikke slippes ut i en tynn wire fra toppen av Holmenkollen. Det gleder jeg meg mest over egentlig.

Hva skal du gjøre i helgen - eller ikke?

I morgen...

 - skal jeg ta morgenkaffen på Starbucks på Gardermoen
 - skal jeg meske meg med sushi til middag
 - rydde på arbeidsrommet i fred og ro

i overimorgen
 - skal jeg utforske noen nydelige butikker jeg aldri får tid til å besøke
 - skal jeg spise deilig middag med gode venninner
 - kjøpe noe pent å ha på til en fin anledning i mars

Foto: Hageselskapet.no

i helgen skal jeg
 - være ute av huset mens det blir vasket.
 - kanksje sjekke ut ny kaffesjappe i Lillestrøm
 - spise eggfliedlice til middag mens jeg sitter i  sofaen og ser meningsløs tv
 - gå en lang skitur uten å tenke på noe jeg skal rekke
 - kjøpe friske blomster
 - ta et langt bad
 - kaste masse skit jeg helt uten grunn har samlet på


Jeg har en mann og en sønn som skal på vinterferie til folkene sine på andre siden av vannskillet.
Huset skal være tomt i fire dager.
Alt dette kan jeg gjøre selv om de er hjemme.
Mye av det ville jeg gjort selv om de var hjemme.
Men jeg skal gjøre det helt for meg selv.
I tomt hus.
Og det skal bli så godt.

Hva gjør du når du er alene hjemme?

Søndagsåpne butikker

Camden market - London

Forrige helg tok jeg en skitur ikke så veldig tidlig en lørdags formiddag. Det var forholdsvis lite folk i løypa, stort sett folk på skikkelig fort-trening og singelvandrende som meg selv. Lite familier. Det fikk meg til å tenke på debeatten som har vært i vårt område i det siste; skal vi ha søndagsåpne butikker?
Skal vi ha tilgang på alt forbrukersamfunnet har å tilby hver eneste dag i uken? Og påvirker dette tiden vi tilbringer sammen med familien? Alle de familiene som går i kø i skiløypa hver søndag, hvor er de lørdager? Oki, jeg har observert en god del av dem på Alnasenteret... eller andre forbrukeraktige steder og opplevelser. Er det sånn? At shopping er lørdagsaktivitet og søndag er butikkene stengt så da har vi ikke noe annet å gjøre enn å være ute i naturen?


I helgen var det sånn for oss. Spørsmålet er bare; hvordan hadde det vært om butikkene (les: sentre med alle tilbud) hadde vært åpne søndag? Tja, en gang på gang utsatt tur på IKEA en kjedelig søndags ettermiddag, kanskje? Eller den familiære handleturen? Hadde man kanskje hatt jevn strøm i marka begge helgedager isteden for megatrøkk den ene dagen?


Da jeg vokste opp, stengte butikkene klokken 17 på hverdager, 19 på torsdager og klokken 13 på lørdager. Jeg kan ikke helt huske at vi manglet melk eller poteter eller dopapir av den grunn. Vi fikk julegaver også. Selv om butikkene ikke var åpne søndagene før jul.
Ja, samfunnet har endret seg og hjemmeværende mødre og alt det der. Men kan det også hende at vi ikke lenger kan planlegge? Fordi vi ikke er nødt til det? Er det sånn at vi er så bortskjemte at vi til og med handler til overpris på 7-11 søndager fordi vi ikke gadd handle lørdag?


Jeg synes fortsatt det skal være en felles fridag. (unnskyld alle dere som må jobbe i helger, sykepleiere og dere på bensern og sånn) Vi har godt av en hviledag. Hvor vi kan velge å være sofagriser, ha søndagsmiddag i fred og ro og være sammen med familie  og gå tur på ski eller ikke. 
Ja, vi handler også søndager - både potet og julegaver. Jeg elsker hagesentre på en rolig søndag og jeg er ikke bedre enn at jeg også kan oppdage ting jeg har glemt og gjerne skulle hatt en vanlig butikk åpen. Men jeg synes ikke jeg trenger det for det. 


Synes du vi trenger søndagsåpne butikker som i Sverige? Og benytter du deg av de tilbud som er i dag?

Charlottenberg shoppingcenter. Nesten alltid öppet.

Helg

Det er en hel helg som kan fylles med alt vi bare vil. Med foreningsliv og helgekurs og slikt, ser jeg ofte frem til helger uten faste planer. Denne helgen var det et par frisørtimer som var booket. Ellers bare planer om skitur og ... ingenting. Så deilig å kunne ta ting på sparket etter innfallsmetoden. Få ta en skitur.Som omtrent tok knekken på meg som et bevis på at jeg gjør slikt for sjelden. Tok bilde av meg selv men her snakker vi om ikke en gang knallhard sensur, så de flotte løypene som Skedsmo skiklubb vedlikeholder, får duge som illustrasjon.

Det er også fantastisk å få oppleve Smart Club en lørdag ettermiddag for å kjøpe en skijakke som er så godt tilbud. Som det selvsagt er renset for, men tre gutteboxere til 19,- og nytt ullundertøy og sånt, får vel gå som et varp. 


Senere er det også godt å ha tid til å lete etter mobilen som dunker så fint på innsiden av vaskemaskinen... grrr... jaja, jeg har hatt mobil siden 1994 og aldri ødelagt en. Før nå - og enda er ikke alt håp ute... men likevel.

Nå er det søndag morgen. Og jeg håper at filt-støvelen som er innmaten i en sorelstøvel, lar seg tørke og blir brukbar og luktfri etter å ha ligget natten over i eddikvann. Noen ganger får småttiser det veldig travelt, altfor travelt og siden det ikke er sommer og barn går i shorts og er barnbente, så renner alt "det travle" ned i støvelen.


Skitur er planlagt i dag, selv  om den yngste sofagrisen la opp til sofagrisdag med å allerede i natt vekke mor for å si han var nok litt syk i dag. Og med fare for å virke ufølsom... særlig!

Gjør en forskjell

I går kveld, hadde en venn på Facebook dette på stausen sin (jeg har tatt vekk siste setningen, der står det et navn jeg ikke kjenner):

Vi nærmer oss den tiden på året som for mange familier og kanskje spesielt barna gruer seg til. Det er den tiden på året da "alle andre" snakker om hva de ønsker seg, hva de har fått i adventskalenderen, hvilke juleforestillinger de skal se sammen med familien sin osv...
Kan jeg komme med en oppfordring?
Vet du om en småbarnsfamilie som har det vanskelig, så engasjer deg litt ekstra i denne tida. ...Det kan være en god idè å være "hemmelig nissevenn"... Heng noen kinobiletter på døra, send en adventskalender, sett en kakeboks i oppgangen... Det er bare fantasien som stopper, men du verden for en forskjell man kan gjøre og for en glede man kan både spre og få !!
La oss bruke tiden fremover til glede og hygge for hverandre ♥

Jeg vet ikke om allt tiltakene her er like gode, men oppfordringen i det store og hele er god. Jeg kommer sikkert til å si noe mer om dette fremover, men akkurat nå får dette stå som skrevet og direkte klippet og limt.

Sinna og fornærmede damer...

... har det vært "noen" av de siste dagene. Etter at Trude Moestue slengte med meningene sine i Dagbladet, ertet hun samtidig på seg en haug med damer. Det har vært misunnelse på millionene hennes, aupairen hennes. Vi har fått mot-historier om dårlig råd, lykkelige barn i barnehagen osv. osv.


Jeg skal ikke havne på den ene eller andre siden i debatten. Jeg bare fastlår igjen; pirker du borti noe som kan gi en norsk dame dårlig samvittighet, ja, da er det som å stikke hånden i et vepsebol. Har sett det før på diskusjonsforum; om man våger å kritisere  damer for hvordan de velger å behandle barna sine, organisere karrieren sin, hjemmet sitt, familien sin... ja, da er helvete løs. Vi er jo ikke like alle sammen. Kan det hende at ulike løsninger passer ulike mennesker og familier? Kan det som ikke passer meg, være perfekt for deg?


Vi er en haug med tynnhudete kvinnfolk her på berget. Tror nok kanskje vi i debatten skal hive i litt respekt for andres valg, trygghet på at det valget vi tar for barna våre og familien vår, er det rette. For vårt barn og vår familie. 


Ha en god søndag alle sammen. Jeg håper din blir fin -  vår blir forhåpentligvis fylt av skog og vafler og kakao.

Uff uff..."Doffen har daua"

Etter en liten tids sykdom, så ga han slipp.
Vår kjære kampfisk Helge, kjemper ikke mer.

Sånn husker vi Helge

Fiskens eier, femogethalvt, hadde nok ønsket seg en annen oppladning til sin første skoledag i morgen, men sånn ble det nå. Vi kan ikke la ham ligge og råtne i vannet til "en annen dag".
I morgen etter skolen blir det begravelse. Barnet er trist, men snakker om det ene og det andre på barns vis... og gleder seg mest til å bli førsteklassing.

Helge, du var en fin fisk.

Mammas hjerte

Dette hjertet er perlet av min sønn. Til mamma.

I dag er det morsdag. I dag skal mor hedres. 

Det er mye grusete kaffe og gjennomarbeidete barnetegninger som deles ut i dag.  

Mange blir hedret, mange skulle gjerne vært hedret 

 - og mange igjen ville så gjerne hatt noen å hedre. 

Jeg vil takke barnet mitt i dag.

Barnet mitt gir meg nemlig muligheten til å være mor og jeg elsker det!

Jeg sto opp tidlig i dag som jeg pleier. 

Morgenkaffen min har jeg laget selv. Frokosten også. 

Jeg har ikke spist på sengen, 

men i sofaen sammen med barnet mitt og skrekkelig mye barnetv.

Og jeg koser meg.

Gratulerer med dagen, alle mammaer.

Så heldige vi er! 

Barn og fritidsaktiviteter



Illustrasjonen idag er en deilig
"når det haster" råkost, med gulrot, feta og ruccola med olje.

Jeg skrev littegrann om fritidsaktiviteter for barn i et innlegg forleden. Det vil si, posten min handlet ikke om det, men det ble nevnt og så hørtes det kanskje ut som om jeg ikke syntes det var så kult. Litt slitsomt, liksom...
Nå kunne jeg selvsagt gått inn i posten og redigert litt, for jeg ser i ettertid at det kom ut litt feil. Men det blir bare teit. Forrige post handlet om min fleksible halvtime om ettermiddagen som jeg ble så glad for å få igjen.
Fritidsaktiviteter er noe annet, som jeg kan si litt om da. Selv om jeg fortsatt står for at tidsklemma ikke er noe for meg, og at mange kan styre akkurat det. Blir det kanskje en tredje diskusjon det da...?
Nuvel.


Fritidsaktiviteter er bra. Jeg var selv et aktivt barn og gjorde alt jeg ikke kunne. Hadde mine korte små karrierer i skiklubben, håndballklubben etc. Jeg gikk på matkurs og arbeidsstue som det het dengang og jeg hadde lite frilek som det heter i dag. Noen ganger var det svært slitsomt, andre ganger bare gøy.
Jeg vil at min sønn skal få utvikle seg og dyrke sin og sine interesser, hva det enn måtte være. Nå var han neppe særlig bevisst da vi tok ham med på babysvømming første gang - og har fortsatt med det. Men dansing som han holder på med, har han valgt selv.

Svømming er likevel noe vi bevisst har fortsatt med. Å ha en svømmedyktig unge når er godt for en mor som selv gikk under da hun var liten. Det kunne gått riktig galt... men det gikk bra, og jeg gjør ganske mye for at min sønn aldri får oppleve noe sånt.
Gutten elsker å danse, så det var et naturlig valg. Og vi merker han har stor glede av det.


Hadde vi kunnet dyrke særinteressene hans om vi hadde hatt tre andre unger som også hadde hver sine interesser? Ja, alt går. Men hadde det vært bra? For hele familien, mener jeg. Det hadde sannsynligvis vært et vanvittig pes. Nå er jeg av den oppfatningen at får man barn, så får man leve med dugnader av ymse slag, aktiviteter og bollebaking. Og vi gjør det gjerne.
Men er samfunnet blitt barnestyrt?
Er det blitt sånn at foreldre ikke lenger skal drifte familien og ta avgjørelser som gavner alle sammen?

Ble dette innlegget et godt eksempel på "når du tråkker i salaten, stå for guds skyld stille"?

Trivial Pursuit

TP er en yndet aktivitet her i huset som vi bedriver så altfor sjelden. Gleden var derfor stor da vi seks voksne dannet lag og satte oss og spilte i nyttårshelgen. Femår ville selvsagt være med. Vi jukselot ham være med, men voksne skal aldri gjøre sånt. Ungen er glup han, så han holdt orden på tur og brikker, så det var bare å slippe ham inn. Det inkluderte selvsagt å lese spørsmål.
Han tar et kort, spør "hvilken farge var det nå igjen" og stiller spørsmålet:
"Hvorfor kvekker frosker (yndlingsdyret mittI)"
Senere følges det opp av andre imponerende intelligente spørsmål. Stilt med like stort alvor som første gangen.
Og så skal det svares på spørsmål som stilles han. Her stiller foreldrene villig opp og spør om alt fra hvor besteforeldre bor og hva slags biler de har og femår blir tiljublet for hvert riktige svar.
Og fyren får dilla.
Så etter dette har vi svart på "hva slags mat spiser vi tirsdager" - mer diffuse "hvilken dukke feiret bursdag" - hva sparker man ballen inn i når man spiller fotball" osv. Noen spørsmål har vært skikkelig ordentlige og andre har vært mumlende halvkopier av tidligere voksenstilte spørsmål. 

Jeg må si dette er en god egenskap; det å kunne sitte etter middag og spille et spill sammen. En femår som vil være med de voksne og som sklir rett inn på deres premisser. En som lærer seg å vente på tur, trille terning og flytte riktig. Vi skal anskaffe en juniorutgave. Lokale og hjemlige spørsmål holder ikke mange runder til. Ikke skal vi undervurdere ham heller. Her skal det brynes.

Godt spill og snyteri!

Bursdagsfeiring

5 år må og skal selvsagt feires med flagget til topps i så mange dager som det tar! Barneselskap lørdag og familieselskap søndag. Vi er avventende i forhold til adventspynting. Fargeglade ballonger og papirtallerkner med Lynet på, skriker liksom ikke dempet og elegant forventning.

Fornærmet femår som har fått Nintendo i bursdagsgave som
foreldrene urutinerte nok ikke hadde ladet på forhånd.

Men planen var klar- bursdagsselskap først, så litt advent. Alt skal selvsagt fotografisk dokumenteres i Blogglandia. Lekre kakepopper, frydefulle barn, gledesstrålende bursdagsbarn, deilig pølsehornpiknik på nyvasket parkett... og alt det der.

Vi oppdaget allerede til feiringen i barnehagen at familien står uten et kamera. Ødelagt. Begge to faktisk. Jeg kan mange stygge ord. Ingen av dem hjelper nevneverdig. Vi får lånt et kamera som eieren har erstattet med et nyere. Tagning 1 forteller oss hvorfor... men noe skal vi da få til. De bildene jeg hadde tenkt å legge ut etter helgen... vel, de finnes altså kun tatt med en dårlig mobil.

Kakepopper. Før de poppet helt av seg selv ut av kjøleskapet og ned på gulvet og blandet seg med glassknas.

Mmmm... cookies i langpanne... OMG lzm så bare gode!

Men bursdag skulle det bli!
Vi startet dagen med langsom frokost, egg og noen pakker fra mor og far og noen som ikke kunne komme i selskap denne helgen. Stor stas. 

Kakepopper: Jeg har lest om og synes det ser kjempegøy ut. Jeg har gjort skikkelig research, til og med sett en amerikansk instruksjonsvideo som nesten var litt komikveld. I alle fall... ok, de ble ikke så fine som jeg tenkte de skulle bli. Men jeg fattet konseptet og la inn litt fremtidige justeringer i harddisken. De ble satt ferdig i kjøleskapet. Og da de skulle tas ut på festen skled de ut og glassene de sto i (siden jeg ikke har egnet kakepopstativ) og knuste. Sånn gikk det med dem.

Pølsehorn.

Pølsehorn har alltid vært en hit. Servert i et 200 år gammelt trau sammen  med årets brusbokser. Barn fra andre hjem bringer med seg andre mattradisjoner (les: bordskikk og oppførsel).
Men vi dro frem cookies og bollekake med fem lys på og godterier var det også plenty av. Mange, mange barn som løper rundt og finner leker og danser og koser seg. Kun litt brødre-deng, ellers ingen krangling, neseblod eller buksetissing. Et euforisk bursdagsbarn med en litt for stor krone løp rundt og storkoste seg. 

Etter godteposediskusjonen endte vi på en løsning som kanskje ble dobbeltmoralistisk og teit, men veldig morsom for de involverte. Det var en dansebursdag. Vi hadde discokule i taket med lys og hadde selvsagt laget en egen bursdagsdisco-cd. Denne fikk alle en kopi av med en sølvglinsende kjærlighet. Hvis noen foreldre trodde ketsjupsangen var død, så trodde de feil...!

Søndag lagde vi middag og jeg skulle lage en oreokake. Oppskrift borte. Hadde vel gått og gjemt seg sammen med nettet - så den ble laget etter hukommelsen. Den ble god likevel. 

Sliten bursdagsgutt etter tre dagers feiring.
Og NÅ skal mor dekorere og pynte litt til advent så vi kan begynne å glede oss til jul. Bestille julegaver på nett. Finne frem englene. Her pyntes nemlig ikke til jul før jul - men englene får være med oss i hele desember,
 

Gratulerer med dagen, Rasmus

Rørt mamma mimrer og tenker tilbake til den store maven og dagene i november i 2005... og så fort tiden har gått siden da. Jeg orker ikke helt den store fødselshistorien. Det ble til at vi trengte hjelp (og ingen fest var det inte). Det søndagsbarnet jeg hele tiden hadde "visst" vi skulle få, kom til verden klokken 01.01 og var en sinna liten rosin som roet seg fort og ble midtpunkt i livet vårt og kommer alltid til å være det. Gode, rare, snille, glupe gutten vår.

I dag våkner en stor og lang slamp som er kjærlig og god. Han er nysgjerrig og vi har vært gjennom spørsmål om hvorfor menn har rygg... og tatt imot ønsker om at sjiraffer ikke skal ha så lang hals. Vi har en kreativ gutt som viser en omsorg overfor de rundt seg som kan smelte enhver. Han kan mye, vil enda mer. Det var ingen selvfølge han skulle komme til oss, så utrolig heldige vi er! 

4 minutter. 

Pupp var det nok av. .

Fysisk flink og sterk. 

To og et halvt år på shopping i Sverige.

 

Fireogethalvt og så godt som svømmedyktig. 

Gratulerer med dagen, Rasmus!

Mimre... nedtelling til femårsdag

Sommeren 2005

Drøyt to uker før gullungen kom.
Jeg syntes aldri jeg var så stor, men jeg ser jo i etterkant hva andre snakket om...

Dette er termindato.
To uker etter dette stuntet, kom det ut en fin fyr med bollekinn og fleskelår.
(Og jada, jeg kom ned fra benken i ett stykke.)

Velkommen til oss, Helge

Vi kan ikke ha dyr med fire føtter og pels. Likevel er jeg veldig tilhenger av at barn skal lære seg å ta ansvar, vise omsorg, og gjerne for et dyr. Akvarium er definitivt ikke noe for meg... men likevel ble en tanke født da jeg forsto at det finnes fisker som skal være alene og som kan være i en firkantet boks uten utstyr og stæsj.

Så etter litt familieråd blant alle oss to voksne, og siden vi snart har en femåring og det er en fin alder å begynne å ta slikt ansvar... kunne vi lørdag ønske kampfisken HELGE velkommen i familien.

Super søndag

 Moderen samlet barn og barnebarn. For en herlig dag med søsken og søskenbarn som lekte i timesvis med kun en bøtte på deling - i tillegg til alt hva skogen har å by på av kongler og greiner og barnåler og frisk luft.

Vaffel stekt på bålet smaker bedre enn noe annet.

 Fiskesuppe tilsøndagsmiddag etter en lang dag i naturen med bålvafler og pølsegrilling er akkurat passe.

(verdens beste fiskesuppe, oppskrift kommer en annen dag) 

Tok litt tid, men nettet ned til slutt.

Kom deg ut av egen komfortsone

En blogg jeg følger er Mammadamens. Mammadamen har en særdeles tiltalende blogg. Det er både hverdag og fest, humor. Og alvor. Alvor. Den siste uken har hun publisert flere historier om æresdrap. Så hjerteskjærende og vonde at det er vanskelig å lese. Vanskelig å vite om.Man blir frustert, sjokkert, lei seg... det er vanskelig å vite om. Men det er viktig. Veldig viktig å vite om disse historiene. Kunnskap. Les gråt og lær noe.


Bloggen  hennes finner du her.

Gratulerer med 9 års bryllupsdag i dag, kjære.

Dette var en skikkelig dårlig billedkvalitet, men siden youtube svikter meg så får jeg hente frem dette bildet som sto i Dagbladet i sin tid... men kopi via kopi... jaja, unge og vakre var vi i hvert fall!

Du har ordet i din makt

Vi som foreldre lærer ganske tidlig at barna gjør som du gjør, ikke som du sier. Dette gjelder bordskikk, lesing, tv-titting, dataspill, og i og for seg alt annet. Du kan ikke forvente at ungen din ikke skal forlange brus midt i uken hvis du selv mesker deg med et glass cola til middag. Selvsagt har også barn fri vilje (å himmel, de har fri vilje) og alt kan selvsagt ikke forhåndsprogrammeres, men likevel så smitter det av endel, det er ikke til å komme fra.

Dette gjelder også ordene vi bruker og måten vi snakker på, og ikke minst hvordan vi omtaler andre mennesker og også oss selv.
Her tror jeg det er viktig at vi er bevisste på hva slags ord vi bruker og ikke bruker. Man kan ikke omtale en fjerne tante som "suretante" uten at barnet på et tidspunkt begynner å undre seg og ta til seg både talemåten og holdningen sin til henne. Vi snakker ikke om andre barn og naboer på en måte vi ikke vil bli sitert på og vi sladrer ikke. Navnekalling er også ut når man har barn. Jeg tror på, og vi som familie tror på, at holdninger skapes rundt kjøkkenbordet.
Respekt for andre og annerledestenkede er noe barn lærer hjemme. Et åpenthjertig barn vil også stille spørsmål og man får derfor utfordret seg selv og egen tankegang litt.

Derfor bruker ikke vi hjemme hos oss ord som svartinger, neger, brilleslange, tjukk, drittunge, skrikerunge, sutreunge, nepskrell og søpletryne. Det hjelper ikke om ens elskede barn med bleia full blir kalt "drittunge" med all kjærlighet i verden. Det hjelper ikke at det er en selv en nedsnakker. Barn forstår ikke alltid ironi. (jeg vet noen gjør det fra en viss alder, men den garantien har du aldri!). Fra Wikipedia, kan man jo lese blant annet: Ironi er et bevisst uttrykk for flertydighet, for eksempel ved at man sier én ting, men mener noe annet, ofte det motsatte. Ironi kan uttrykkes både i skrift og i tale, og kan oppleves som en uskyldig spøk, men også som spottende hån.

Babyer forstår tonefallet men ikke ordene, men plutselig har du en storebror som hører deg kalle lillebroren for en drittunge.  (og det er ikke storebror som er forpliktet til å forstå ironien, det er den voksne sin plikt å ikke bruke den måten å uttrykke seg på)

Jeg tror på å snakke om andre med respekt. Jeg tror på at vurderingen om at "nå er ungen stor nok til å forstå" er en vurdering vi ikke skal gjøre. Vi skal heller bare snakke pent om hverandre så slipper man blemmer. Vi kaller ikke, vi snakker ikke ned og bak og vi behandler andre mennesker med respekt, enten de er i rommet eller ikke. Det tror jeg kommer til å smitte av på barnet med å du så frie vilje og gi det noe å ta med seg videre.

Å gå på nåler rundt barn hva gjelder ordbruk, er ingen vits, det er ikke dit jeg vil. Men å være bevisst på hva man sier og hvordan man snakker og omtaler, det tror jeg har noe for seg. Det er respekt og noe barn vil ta med seg videre.

Hva tenker du?