mandag 31. januar 2011

Hverdagen min blir så inderlig kronglete...

... når du ikke bruker blinklys.
Når du MÅ parkere foran døren til Rema. Hvorfor tror du at den plassen er til en bil? Hva tror du det store området rundt butikken er til? 
Hvorfor må du putte to ting i kurven din og så bruke køen til å hente de 23 neste? Ser du ikke at det står andre som har det minst like travelt som deg, og venter?
Jeg blir forbanna når du og fjorten andre står ved inngangen til parkeringsplassen ved treningssenteret og stange. 
Ok ok, det er fullt, jeg skal dra, men slipp meg UT!

Ja, vi skal liksom juge så veldig om hvor forbasket flott og fint og idyllisk vi har det. Det er bare det som gjelder på Facebook også, i følge fagblader og saken som Foreldre & barn - og ja, selvsagt Dagbladet som fanget det opp.
OK, her i huset er det hverdag. Jeg driter i fasadebygging og skulle ha kjøpt melk og batterier.
Jeg banner når jeg må vente ekstra fordi folk kjører og parkerer og generelt oppfører seg som idioter.

Men jeg har fått trent i dag da. *sukk* så er vi på det kjøret igjen...

søndag 30. januar 2011

En fin helg

To fettere som koser seg sammen. Fredagskos.
Bytur lørdag. Fettere fra landet hadde en travel dag i Oslo sentrum.
Man blir litt svimmel av alle lyder og biler og trikker og folk.
Men å teste skøytene til 60-tallsrock i Spikersuppa var et høydepunkt. 

Skøytene var altfor små da, ungen har fått større føtter siden sist.
Det ble løst via finn.no i kveld, så vi er klare igjen.

Noen som trenger barneskøyter i strl 28? 



 
Overnatting med sengefest etter lysene er slukket, er vel obligatorisk.
Barnetv og frokost i pysjen hører helgen med.
Sveler er barnemat og kakao og akebakke er bra for alle storesmå gutter.


Ingenting er som kakao utendørs.


Sveler er barnemat og fint på tur. Og litt voksenmat.

Utfordring

Å få en utfordring som denne,får meg til å føle meg som en skikkelig inkludert blogger. Takk Liv-Inger, dette var stas. Og greia her er å fortelle en massemasse ting om meg selv. Ok, here goes:
 
Fire steder  jeg har vært:
Skopelos og Skiathos (tar dem sammen, dette var mange år før det ble Mamma Mia land)

Island 
Amsterdam

Alta


Det var den gang man gikk på kurs i Alta


Fire steder jeg har bodd:
Farnborough - England
Oslo
Stavanger
Skedsmokorset
(reiselederjobben bragte meg også flere bosteder i Europa)


Fire jobber jeg har hatt:
Avisbud
Reiseleder
Kokk

Konsulent (statlig institusjon)

(tenk så kult å kunne ha skrevet trailersjåfør eller fisker her...)

Fire TV-programmer jeg ser på
NCIS (originalen og Los Angeles)
Bones
Radioresepsjonen på TV
Criminal Minds
(ser for mye tv, det går i de pågående seriene pluss usunne mengder barnetv selvsagt)

Fire TV-programmer jeg så på da jeg var liten :
Sirkeline
Tittentei
Teodor
Leikestove


Fire nettsteder jeg besøker hver dag: 
Dagbladet.no
Finn.no
Lottene.no
Alle bloggene, inkludert min egen


Fire steder jeg gjerne skulle ha vært akkurat nå
En hytte på fjellet
London
Købehavn
Island
(men jeg har det kjempefint hjemme altså)


Fire gaver jeg fikk til jul
Kjæresten og jeg skal kjøpe fotografiapparat
Kjempenes fall - Ken Follett
Bodum vannkoker - rød
Norsk bunadsleksikon

Så var det å finne noen som ikke har fått/svart på denne utfordringen før da...
Tar sjansen og sender til Emma - Guro - Elisabeth i tanketanken - og så til slutt til kusine Iselin på eventyr 

fredag 28. januar 2011

Skjøtt og skjino

KaninKJøtt
I tidligere tider, innbiller jeg meg at utfordringen når barn lærte å snakke, det var R.
Å si R er ikke så lett for alle.
Og da var ungen i mål, liksom.

Min unge er i mål.
Han kan si R.

Men...
Ungen sier skjøtt og skjino.
Da er han ikke i mål likevel.
Etter mine begreper.
Vi korrigerer.
Og korrigerer.
Han tar instruksjoner.
Til neste gang.

Og alle artiklene jeg har lest om dette de siste 10-20 år om språk i endring, begynner plutselig å få mening.
Er det virkelig så vanskelig å si KJ-lyden?
Jeg nekter å tro at en unge som sier under med tydelig D fordi halve slekta er fra Sunnmøre, ikke kan det.
Og lat får han ikke være.
Mulig jeg er gammeldags.
Men det heter KJøtt og KIno - for ikke snakke om KJede.

(vi øver også på forskjellen på øyne og øyer - mor er visst ei ordentlig pirke...)

Reklame i andre nettbaserte medier

Ok, jeg er ikke på forsiden av VG, men dette er da en spe begynnelse?
Reklame på finn - via Facebook


 
Zofie og jeg ønsker god helg!
Det er tross alt freddan...


onsdag 26. januar 2011

Vi har alt her jeg bor

Inkludert rompevask i  butikken.

Mål og ambisjoner

Min sønn går på danseskole. Det er en danseskole som av og til byr på store talenter og dansere som når langt og drives av folk som har nådd svært langt innen faget.
I resepsjonen kan man derfor se noen flotte pokaler.


Første gangen vi var der, så lilleduden på pokalene på hyllene og sa
"mamma, hva er det"
"Det er pokaler. Det er sånn man får når man vinner når man er kjempekjempeflink til å danse"
"Mamma, en sånn vil jeg ha"
"Da må du trene og danse masse, masse. Det holder ikke med en gang i uken. Du må danse mange timer hver eneste dag i mange mange år, helt til du blir voksen"


*duden står stille en liten stund og ser på pokalene*

"Mamma, jeg skal danse masse og få en sånn når jeg blir stor."
Foto: Studio Dans

tirsdag 25. januar 2011

Finndåttenno

Jeg digger finn.no
Har gjort et par varp ja. Ikke sånne varp som blir en tresiders artikkel i et glanset interiørmagasin - til det er jeg for slurvete med heftgrunn og knotter.  Men likevel anskaffelser, nøye gjennomtenkt som jeg tilpasser våre behov.
Innredningen man så gjennomtenkt går for, er gjerne litt utdatert etter 5-6 år - eller at behovene er endret og man har en bedre oversikt over hva som faktisk blir brukt og ikke. Derfor er det ikke bare for anskaffelser, men også for avhending av ting vi ikke trenger lenger bruker.
For eksempel e
n trimsykkel.

Vi liker ikke trimsykler her i huset. Jeg trodde en gang jeg likte dem - det var jo en tanke bak å gå til anskaffelse av den. Hver gang jeg har sagt at "nuh,min elskede, nå forsvinner sykkelen" så blir det en voldsom sykling i ti minutter og så får den stå og samle støv et halvår igjen..

Men mor har sluttet å tulle. En halvtime etter den ble lagt ut på finn.no på en lørdagskveld, hadde den fått en ny mor. Løkke te!
To røde lenestoler  må heretter bo hver for seg. Sorry - mor trenger luft og gulvplass, ikke to stoler. Men far bor omtrent i den ene (kanskje derfor han ikke hadde tid til å sitte på sykkelen) så den må vi beholde, ellers kunne vi finne på å gi bort far også - og det vil vi jo ikke. Men den andre... tada!

Jeg har et par årganger av Rom123 som jeg har spart på fordi jeg skal gå tilbake til de gode tipsene. Og Foreldre & Barn som jeg egentlig er litt lei av. Hvor mange test av parkdresser og vintersko, kan man egentlig nyttiggjøre seg? Men noen andre kan kanskje kose seg med dem?



Jeg digger finn.no

mandag 24. januar 2011

Kloramfenikol til folket! Eller...?

Jeg, og i og for seg lilledude, har hele høsten slitt med øyekatarr. Han fikk første runde i september. Jeg innledet første runde i oktober, to uker etterpå.
Kloramfenikol tar knekken på det meste, om man ikke er så tett i nepa som jeg var og resmittet meg selv med sminke og sånn. Resmitte kan arte seg litt annerledes har jeg lært.
Jeg ble til slutt frisk etter runde to, og så fikk lilledude det igjen. To uker etter, helt på skjema, fikk jeg det en tredje gang. Da jeg så kom til fastlegen så sendte han meg videre til øyelege. (som behandlet meg og sjekket meg og kontrollerte meg og i ettertid fikk jeg vite at han ikke var øyelege, men det er en helt annen sak)

Ok, etter å ha gått og vært motvillig brillebruker i tre måneder, vært plaget med vondt, kløe, svie, har forsøkt medisin etter medisin, tatt allergiprøver, som ikke gjorde utslag men jeg fikk likevel medisin for det også, dråper og tabletter, vært hos min linsemann og optiker gjennom et par tiår, tatt alle mulige undersøkelser med vrengte øyelokk og irisbilde etc. så har jeg lært noe.
Jeg har underveis hevdet at øyekatarr og forkjølelse og omgangssyke, det skjer, alle barnehagebarn får det og som damer fikk canesten reseptfritt for noen år siden, så burde barnehagefamilier få kloramfenikol reseptfritt.
Jeg har lært noe.
I den siste runden så fikk jeg meg nemlig et sjokk i form av betydelig redusert syn. Så mye at jeg var ute av arbeidslivet i noen dager. Det skremte meg. Øynene mine er noe jeg ikke ønsker å klare meg uten.
Det som faktisk gjorde det, det var en allergisk reaksjon på ekstremt mye medisinbruk i løpet av kort tid.
Ok, jeg synes liksom ikke et par-tre kurer på noen måneder er mye, jeg da, når man får faenskapet inn i huset. Men altså... Og la det være en leksjon.
To-tre kurer mot øyekatarrr på noen måneder kan være svært mye. Når man så ikke blir helt frisk skal man tenke seg om. Jeg kjente at synet endret seg. Barnet mitt reagerer ikke om han har søle på innsiden av brilleglassene en gang. Derfor må vi voksne tenke for barna. Vi som foreldre må tenke, og vi må ta med tankene til legen når tredje øyekatarren slår til. Noen leger skriver bare ut mer medisin, andre henviser videre... uansett er mange i villrede og vi må tenke sammen. Jeg kan love at det blir lenge til mitt barn får kloramfenikol igjen. Ja, kanskje vi må til med saltvannsdråper og kamillete og ja, kanskje vi må være hjemme en uke. Spiller ingen rolle. Kloramfenikol skal ikke ukritisk ut til folket.
Det har jeg lært.

søndag 23. januar 2011

Mammalykke

Mammalykken flommer... nei, vent, det var en tallerken kjøttsuppe med tomatsaus og fire sveler, litt melkesjokolade og et par glass vann som flommmet. Men ingenting er som å dusje sammen med femår midt på natten, grave litt tidligere mat ut av ørene og håret til hverandre- samt krype ned i rent sengetøy som far har lagt på etterpå sånn klokken to om natten.
Femår haddde varslet vondt i maven på kvelden, samt gråt sine modige tårer da vi skulle legge oss for au og vonde drømmer. Og hva skal man gjøre om ikke la ham krype inntil i mammapappasengen. Det er vel ikke god latin å legge ungen med en dyne i badekaret heller? Selv om det selvsagt haddde vært det mest  fornuftige.

Hvile sofa i dag.
 

lørdag 22. januar 2011

Hvaslagsblogging...?!

Er jeg en mammablogger?
Her med bilde av femår som måtte hvile litt ekstra en morgen.
Foreldremanualen kårer årets mammabloggere i ulike kategorier. I kjølvannet av nominasjonene så går diskusjonene og valgkampene som bare det..Jeg følger med interesse, noen av mine favorittbloggere er nominert og det er så klart stas. Men et spørsmål som går igjen i alle diskusjoner og kommentarfelt (og ja, jeg har sjekket ut alle bloggene og sett alle kommentarene under det obligatoriske "jeg er nominert...iiii"-innleggene - og det er "hva er en mammablogg". Holder det å være mamma, liksom?


Er jeg en interiørblogger?
Ok, jeg forsøker å forstå her. Interiørbloggene er klare. Ønsker man å se bilder av PH-lamper og andre greengate-kopper enn de jeg selv har (måtte bare si det) og lese om de siste trendene innen tapet og sofa, så leser man interiørbloggene.
Ønsker man å lese andres meninger om Maria Amelie eller andre mer samfunnsnyttige saker, så følger man politiske blogger.
Hvis jeg vil pepres med bilder av veltrente mennesker og motta uoppnåelige tips om trening, så følger jeg en treningsblogg eller to.
Er jeg en matblogger?
Har jeg hund, følger jeg en hundeblogg og ønsker jeg oppskrifter på fantastiske fromasjer og økologiske grønnskassupper, så følger jeg en matblogg og sikler på bildene. 


Og så følger jeg hvor mange såkalte mammablogger.  Hva handler de om da? Er det mulig å få seg et tips om et pedagogisk verktøy som gir en litt mer å spille på enn "du kommer her NÅ ellers får du ikke lørdagsgodt på TRE uker!"
Eller kan vi få et skjema så barne-tv diskusjonen er avklart?
Hvor mye skal egentlig et barn drikke om dagen?

Hm... jeg har litt på følelsen av at mammablogger som sådan, langt på vei er litt hverdagsblogger...

I hvert fall de jeg følger og trives med. 

Fleip eller fakta?

torsdag 20. januar 2011

Flytting

Nei, vi skal ikke flytte bosted, men arbeidssted. Det er spennende og blir skikkelig flott å komme inn i nye lokaler. Men fyttikatta for en sjau.
I tillegg til pakking og rydding og kasting og vasking og slikt, så kommer utfordringer av mer teknisk art. Heldigvis er det dyktige folk på saken, så skal nok jeg bidra med mitt.

Men nuh... til flyttekassene!!!

onsdag 19. januar 2011

En n(Obel) kopp


Victorine Christiane Hansen ble født 9.mai 1820 i Ribe i Danmark.
Hun giftet seg med Christen Winther Obel, 10. august 1848 i Aalborg.
De fikk tre barn.
Senere flyttet slekten fra Danmark og til Oslo via Sørlandet.

Victorine Obel, som det står i gullskrift på koppen, sies å være min mormors oldemor.
Dette var hennes kopp. Jeg vet ikke om det var urtete hun drakk, som var vanlig på den tiden, eller kanskje den nyoppdagete kaffen. Det er uansett stas å ha en slik kopp

tirsdag 18. januar 2011

Og vinneren av min første gibort ever... er....

Det klikket seg kjapt oppover, beklager jeg måtte godt over målet før jeg hadde en høytidelig loddtrekning.
Jeg er jo helt novise på dette, så det ble tegnet og skrevet og klippet lapper, i riktig antall.

Den nypussete sølvbollen (her pusser vi visst sølv etter jul) ble tatt frem og der trakk vi lappen med HELENE på!! Helene har bloggen Helenes kakeverden og baker det herrrligste og lekreste kaker.

Send en e-post, Helene, så finner vi en størrelse og farge som passer deg.


I mellomtiden så kan du danse deg svett og glad med Baseballs! 



Avvenning

Vi driver med avvenning av barnet vårt. Dvs. jeg driver med avvenning. Far er spilt ut på sidelinjen. Dette er ikke hans sak. Vi driver med avvenning av pupper. 
Ikke pupp som i amming. Ungen skal begynne på skolen til høsten, det får virkelig være måte på.
Men pupp som i pupper som i kos.

Min sønn brukte aldri noe særlig smokk. Når skulle han brukt den? Han hadde jo en pupp i munnen omtrent hele tiden i sitt første leveår. Han var fullammet til 8-9 måneder og siste supen var da han var 16 måneder og mor ble syk. Brå avslutning, men han ble venner med meg igjen. Eller - puppene.
For å dempe traumet ved at jeg plutselig forsvant med pupp og det hele, fikk han fortsette å ligge inntil og være mammagutt.
Og så har liksom tiden flydd da... ingen smokk, men liker å ligge inntil. Og pupp er fint og bra og han er en ordentlig kosegutt og svært bevisst på at mamma har fine pupper.
Siden vi har samsovet og fortsatt har plass i sengen en svært sen natt og tidlig morgen så er vi liksom en trehodet klump, særlig i kalde netter som vi har hatt i vinter... og så var det denne puppen da... nå har han oppdaget at maven er like myk... men...

Vi gjorde en avtale til femårsdagen. Da var det slutt.
Dagen etter skulle han slutte når han ble 12. Og siden har forslagene haglet for hvert avslag; 7 år, 10 år...
Hva skal man da gjøre?
Ikke kan man sende puppene til Kabelsatan og kisten hans. Ikke kan jeg sende dem med nissen (som var naboen og de har nok det de trenger). Ikke kan jeg henge dem på noe smokketre på et senter...
Og så vil man ikke være streng heller. Med babyen som nettopp fikk sin første tann...nei, som har begynt å få løse tenner.
Hm.
Sånn går nå dagene for en småbarnsmor. Høyyhalset og streng.

søndag 16. januar 2011

Søndag kveld

Den kvelden i uken som oppsummerer helgen og uken som gikk, og som skal forberede oss på uken som kommmer.

Slik var ukeplanen min for uken som gikk:
Mandag - siste rydding av julepynt, samle sammen resten og så en kjapp tur på trening.
Tirsdag - det er mammadag mens gutta er på svømming.
Onsdag - trening
Torsdag - passe på kjæresten min som har neseoperert
Fredag - pizza. Passe på kjæresten min
Lørdag - sofakos og barnetv. En tur i akebakken før jeg og lilleduden drar på vennebesøk og lar sykemann være i fred
Søndag - formiddagen i akebakken og i skiløypa før lilledude skal i bursdag.
Søndag kveld - sitte og se på ren og ryddig omgivelse, tenke på en fin uke som har gått og kjenner meg perfekt ladet for en ny uke. 

Et par ting slår meg som passende å ta tak i her.
Synes dog ikke at man skal slutte å ha mål her i livet.
Så uken som kommer blir som følger:
Mandag - trening for mor
Tirsdag - svømme med lilleduden
Onsdag - kjøre gullet i bursdag og trene mens han er der
Torsdag - rydde og vaske hus så det blir fint til helgen
Fredag - flyttedag med jobben, når jeg en gang blir ferdig med det er det sofatjeneste.
Lørdag - skitur akebakke boller og kakao i snøen. En kjapp tur på trening?
Søndag - også aktiv utedag med  eksemplarisk femåring som bare elsker å være kald på nesen. Skulle jeg mot formodning ikke ha fått trent på lørdag, blir det en tur søndag. 
Søndag kveld - opplading til kommende uke i nye jobblokaler i rent hus og sovende barn i varm pysjamas.
Eller... 


Tok vel en fire-fem tyve ganger så lang tid å ta dette bildet og legge det til i bloggposten,
som det hadde gjort å fjerne den visne svibelen og gjort klar potten for en primula.

Neimen da...

lørdag 15. januar 2011

Nu har det seg sånn at jeg har en GI BORT...

Minner om min første gibort - titusen klikk, folkens. Ikke lenge til, likevel er det få lodd delt ut, forsynt med. Altså en svært god sjanse til å vinne. Hmm... hva med det? Jeg har sett bloggedamer gå mann av huse for et sinkhus eller andre premier.
Denne giborten er en minst like superkul premie - synes jeg. En spesialdesignet longsleeve - laget for akkurat DIN blogg.




...nå blogger jeg deg også...

fredag 14. januar 2011

Små tenner som skal skiftes ut

Så kom dagen hos oss også. To tenner som går an å se og kjenne at rører på seg. Endelig! Dette har femår ventet veldig på. Ok, de kunne bikkes litt på, det kan ta uker før de faller ut. Det er helt greit siden det tross alt bare er fem minutter siden han fikk dem.

Men hva skjer med tennene etter de har falt ut?
Da jeg og faren til femår var små, ble tannen lagt i et glass vann og i løpet av natten forvandlet den seg til et kronestykke eller en femmer i et godt år. En gang våknet jeg utpå natten og så at forvandlingen var i gang.

I dag er det visst tannfeen som gjelder. Noen legger fortsatt tannen i vann og så kommer tannfeen og bytter med mynter i løpet av dagen. Andre legger tannen under puten - og også der finner tannfeen den.
Jeg spurte femår hva han trodde kom til å skje, og han gikk for putevarianten. Dog var det tannlegen som skulle hente tannen. Tannlegen faktisk. 

Nuvel, dette kan ta tid, men det er greit å være forberedt.
Hva skjer med tennene hjemme hos dere?

torsdag 13. januar 2011

Maria Amelie

... er arrestert og sitter på Trandum asylmottak i påvente av å bli sendt ut av landet. 

Hun holdt et foredrag på et åpent annonsert møte på Nansenskolen på Lillehammer. Man fant det nødvendig å sende 8 staute politifolk for å hente henne. Senere er det vel en hyggelig mann eller dame som skal følge henne "hjem".
Jeg vil her presisere at 8 politifolk og de som som følger asylsøkere ut av landet, gjør jobben sin. De gjør det de er pålagt og jeg ønsker ikke kritisere dem.

Det jeg reagerer på, er at det kommer mennesker hit til landet fordi de rømmer fra noe, ønsker en bedre fremtid, deres liv står i fare der de kommer fra... årsakene er mange. I dette tilfelle er en familie med en mindreårig jente som søker asyl i Norge. Maria Amelie har vært her siden 2002, hun har en god utdannelse, er dyktig, har gjort noe for å skape seg et liv, en fremtid, er integrert - men hun får ikke bli. Dette synes jeg ikke er oss som nasjon verdig.

Jeg har ikke satt meg inn i alle detaljer av saken. Men føler at det er en enkel sak. Så enkelt som at hun er et forbilde; et forbilde for asylsøkere, innvandrere og ja. oss nordmenn også.
 Alle som en eller annen gang har synes at hverdagen er tung og treig og at noen kunne ordne opp for oss.
Hva med å selv ordne opp, ta et tak og skape vårt eget liv?! 

Maria Amelie er ikke den eneste med en historie som ender det vi oppfatter som tragisk. Det er mange asylsøkere som sitter rundt omkring som desperat ønsker seg en god og solid fremtid for seg og sine. Mange gjør en fremragende innsats, og nei, at man når media skal ikke være avgjørende.

Men noe må gjøres. Vi kan ikke ha det som vi har det i dag. Det vil jeg ikke være med på. 

GI BORT!

Det første bildet mitt.
Jeg skal gi bort. Og veien dit blir en slu feiring av meg selv - eller bloggen min da.
Jeg skal gi bort en t-skjorte longsleeve - som jeg har forstått er det vi tidligere kalte genser.


På puppen står det navnet på bloggen din. Og så noe som jeg foreløpig holder litt for meg selv.(farge og størrelse skal vi bli enig om) Denne blir laget designet av Prinsesse Alison. (nå skulle jeg selvsagt hatt et bilde av en slik med mitt bloggnavn på, men det går fortere på klikken enn jeg trodde, så det får komme senere)

For å få sjans til å vinne denne helt unike gi-borten så vil jeg at du gjøre følgende:

Om du ikke er følger, så må du legge deg til. (1 lodd)


Så vil jeg også på bloggrollen din - i all ubeskjedenhet. (og helst bli der...) (2 lodd)

Deretter vil jeg at du i et innlegg forklarer meg, så jeg forstår (det er viktig!), hvordan du lager en sånn "gi bort hos"-dings som mange har på bloggen sin. (3 lodd) For da kan nemlig jeg få mange lodd på andres gi-borter.


Du må selvsagt også lage en slik at du annonserer dette på din blogg. (1 lodd)
Her kan du altså få 7 lodd totalt. Jeg håper antallet lodd og premien får deg til å glemme min frekkhet og sluhet i alt jeg kommer til å få om alle nå gjør som jeg ber om i kampen om en genser. En uke er satt av til å administrere dette *ler*

Sånn: Førstemann til 10.000
Sånn ser min ut, hvordan skal din se ut?

onsdag 12. januar 2011

Bare vent...!

Da jeg gikk gravid oppdaget jeg et nytt uttrykk som ble mye brukt. Det var "bare vent". Jeg var uggen i formen i begynnelsen, men det visste jeg ikke var begynnelsen, så det gikk fort over. "Bare vent" fikk jeg høre da. "Du kan bli dårlig senere".
Etterhvert som maven ble større og ikke hadde bekkenløsning, sa noen "bare vent, den kan komme enda."
Senere skulle jeg "bare vente" på sprengte blodkar og sprekker i maven, hovne ankler, åreknuter og jeg vet ikke hva. Da jeg ikke kunne oppvise slike plager, var det "bare å vente" - det var visst aldri for sent å få det fært.


Så ble barnet født. Og "bare vent" økte i styrke og hyppighet. "Bare vente" skulle jeg på søvnløse netter, såre pupper, brystbetennelse (ble skildret med tindrende øyne), nær skilsmisse skulle vi (bare vent) og det var ikke måte på hvor mye elendighet jeg "bare skulle vente" på.

Nå har jeg et større barn, og nå er det andre ting igjen jeg skal "bare vente" på. I noen kretser kan man ikke uttrykke forbauselse over tenåringsoppførsel, kleskoder hos barneskolebarn eller andre ting, så får jeg til svar at "bare vent, du får en større unge du også". (som om jeg er helt åns i huet og ikke skjønner det...!)

Jeg kjenner at få uttrykk provoserer meg mer.
For det første; hvorfor være så jævlig triumferende. Jeg sverger, noen gleder seg over at andre skal få det like ille som dem.

For det andre; ingen svangerskap, ekteksap og familier babyer, barn, skoleunger, tenåringer er like.
For det tredje; når det kommer til oppdragelse, så får jeg noen gang inntrykk av at det ikke hjelper, for barn gjør som de vil uansett. Bare vent....


Jeg vet godt at ikke alt blir som man planlegger. Jeg mener, ingen planlegger å få barn som kaster tomatsaus i taket eller obsternasige drittunger for eksempel. Eller en fjortenåring som drikker seg full, eller andre ting som ikke alle opplever. Likevel skjer det. Noen ganger på grunn av manglende oppdragelse, andre ganger fordi man ikke kan styre alt som forelder; fordi barn og ungdom lever sitt eget liv.

Man kan ikke alltid planlegge alt, men det betyr ikke at man ikke skal jobbe for å få veloppdragne unger som ikke kaster søppel på bordet eller barn som henger fra seg jakken sin i stedefor å hive den fra seg på gulvet.

Man kan ikke gi seg, men ikke alltid lykkes man. Jeg skjønner faktisk det. Men det betyr ikke at jeg skal sette meg ned og "bare vente" på det - det kan jo hende at jeg får en unge som kan te seg fordi om ikke du fikk det til? Eller omvendt...

tirsdag 11. januar 2011

Julen er over...

Finnes det noe mer jul enn barn som pynter juletre?
Legg også merke til hjemmelagete julekurver. Laget av far og sønn på mors designanvisninger.

... eller bare sååååå 2010 som en venninne kommenterte på Facebook 2. nyttårsdag.
Da jeg var barn var det juletrefestene som markerte avslutningen på julen. Det var juletrefest på samfunnshuset og på dansingen og på jobben til far.
Juletrefester gjelder fortsatt. I barnehagen og på jobben til far.
Men det har kanskje mistet noe av glansen?
Nå tenker jeg ikke på at jeg som voksen synes en utskremt pappa i trang velour er ganske... ja, du skjønner. Men at på juletrefestene er det liksom jul to uker lenger enn alle andre steder. Ungene synes det er gøy å løpe rundt juletre og få godteposer, det er ikke det... men...
Vi forbereder oss til jul i ukesvis.
Bare innrøm det. I oktober kom de første blogginnleggene om julekort, gaver, dekorasjoner.
Vi baker og handler julegaver.
Alt er jul jul jul.
Vi er noen som synes det er greit å vente til november i det minste og selv gikk jeg på en smell fordi jeg ville vente til etter bursdagen i slutten av november.
Vi koser oss og gleder oss og pynter og bruker for mye penger. Og så er helligdagene over og julen også - for mange. Selv har vi holdt på jul til godt over nyttår, 13. dag jul og Helligtrekongersdag og forsøkt å ha en tradisjon, en "regel" å gripe fatt i. Men jeg kjenner det selv... selv om man har og går på juleselskaper i romjulen - for ikke snakke om julebukk! - er nyttår blitt den nye mentale juleavslutningen. Og det gjør at jeg blir sittende med en følelse av "hvor ble julen av?"
Kanskje det er sånn at julen starter tidligere enn da jeg var barn og dermed slutter før. Det betyr ikke at den er kortere. Bare at høytiden blir utvisket. Det skal liksom ikke være jul før julaften, synes jeg. Pynting er lille juleaften. Men i år pyntet vi helgen før, hadde grøt- og gløggsamling med gode venner og så kom Selveste Juletreet på plass lillejulaften sammen med de hvite stivete dukene og sølvskålene med konfekt.

Neste år skal vi være flinkere til å kjenne litt etter. Holde på tradisjonen men være mer bevisst på at de skal kombineres med oss som familie med egne tanker og meninger.

Nuvel, julene er ryddet vekk nå. Juledukene er levert til de som er flinke til å ta seg av sånt. Og nå er det plass i stuen og jeg skal begynne på et møbeloppussingsprosjekt jeg skal si mer om senere.

Husk å mate småfuglene da dere!

lørdag 8. januar 2011

Give away - GI BORT

Dette skumle ordet alle bloggere med respekt for seg selv bruker med den største selvfølgelighet. Bruk i setning som at Enellerannenblog.com har giveway, eller man annonserer en giveaway hos seg selv. Dette med bakgrunn i et jubileum som antall måneder, år eller klikk.
Jeg har lenge visst hva jeg ville gi bort. Spørsmålet har vært for hva.
Men det kommer her:

Når jeg har 10000 klikk (ti tusen!!!) skal jeg gi bort. Hva jeg skal gi bort er foreløpig en hemmelighet. Jo, flere som klikker jo fortere får du vite... hvor logisk var det...?  Da skal du også få vite hva du må gjøre for å vinne det du ikke vet hva er enda...
Men jeg klarte ikke å holde meg lenger, måtte bare annonsere det - selv om det er en stund til. 




Mens du venter, kan du få se på noen deilige servietter jeg fikk i julegave. Hvis du ikke vet at det står Merry Christmas på baksiden er de perfekte vinterservietter. 

fredag 7. januar 2011

Blomster og bier... trodde vi...

Etter at jeg leste Bergljots innlegg om sexing så begynte jeg å tenke på min gode sønn som fire år gammel, ikke spurte om hvordan babyer kom inn i maven, men hvordan de kom ut.
Siden han selv kom ut via glidelås, ble det litt forklaringer om noen ganger det ene men de fleste det andre osv. Så han konkluderte med at babyer kom ut av rompa og han slapp. Litt mer presis neste gang lille mamma.

Senere kom selvsagt spørsmålet om hvordan barna kom inn i maven. Han spurte meg og da jeg tynt ropte på hans far fikk jeg til svar at "det var deg han spurte"... takk, elskling.
Vel, jeg slapp unna med frø og planting. Men femår tenkte seg om i noen uker og så forlangte han presisering. Det kom egentlig i kombinasjon hvorfor gutter han utovertiss og jenter innovertiss. selvsagt når påkledning skjer om morgenen i et allerede for tregt tempo.

Ok, forklaringen kom den, enklere, dog mer presis enn tidligere om pappatissen inn i mammatissen og der kom igjen frøet og sånn... men så ble jeg avbrutt og min sønn sier "men mamma, da sitter man jo fast".

Etter det har temaet ligget. Men neste gang er det farens tur.


onsdag 5. januar 2011

Pepperkaker - ny info om...

Vi har fortsatt mange deilige pepperkaker igjen. Som seg hør og bør.
Og ingen info om pepperkaker skal unnslås, eller...?
(klikk på bildet for for å få det større om det er vanskelig å se teksten)



mandag 3. januar 2011

Trivial Pursuit

TP er en yndet aktivitet her i huset som vi bedriver så altfor sjelden. Gleden var derfor stor da vi seks voksne dannet lag og satte oss og spilte i nyttårshelgen. Femår ville selvsagt være med. Vi jukselot ham være med, men voksne skal aldri gjøre sånt. Ungen er glup han, så han holdt orden på tur og brikker, så det var bare å slippe ham inn. Det inkluderte selvsagt å lese spørsmål.
Han tar et kort, spør "hvilken farge var det nå igjen" og stiller spørsmålet:
"Hvorfor kvekker frosker (yndlingsdyret mittI)"
Senere følges det opp av andre imponerende intelligente spørsmål. Stilt med like stort alvor som første gangen.
Og så skal det svares på spørsmål som stilles han. Her stiller foreldrene villig opp og spør om alt fra hvor besteforeldre bor og hva slags biler de har og femår blir tiljublet for hvert riktige svar.
Og fyren får dilla.
Så etter dette har vi svart på "hva slags mat spiser vi tirsdager" - mer diffuse "hvilken dukke feiret bursdag" - hva sparker man ballen inn i når man spiller fotball" osv. Noen spørsmål har vært skikkelig ordentlige og andre har vært mumlende halvkopier av tidligere voksenstilte spørsmål. 

Jeg må si dette er en god egenskap; det å kunne sitte etter middag og spille et spill sammen. En femår som vil være med de voksne og som sklir rett inn på deres premisser. En som lærer seg å vente på tur, trille terning og flytte riktig. Vi skal anskaffe en juniorutgave. Lokale og hjemlige spørsmål holder ikke mange runder til. Ikke skal vi undervurdere ham heller. Her skal det brynes.


Godt spill og snyteri!

søndag 2. januar 2011

Hverdag - mer eller mindre

Endelig deilig utevær og temperatur og far i akebakken.
Da nærmer hverdagen seg med stormskritt. Vi er kun en protestlegging og noen konfektbiter igjen før jobbing, klesvask, sure termoser og støvdotter ikke lar oss slippe å anerkjenne at det finnes slike ting. Det er slutt på hvite duker på alle bord, selv om julen ikke er ryddet ut enda. Litt hvite duker er igjen og juletreet får stå.
Men vi må tidlig opp, rutiner skal på plass, vanlige middager og fortrinnsvis sunne. Nei, ingen nyttårsforsetter. Likevel... de blanke arkene ligger der. Juleselskapene er for en stor del over og de forsettene man ikke vil ha, er enklere  å utøve (les: trening og ikke mauling av sjokolade). 
Det skal bli godt. Jeg elsker jul og ferie, samvær med familie, god mat, gode venner. De tre neste helgene er det avsatt tid til mer samvær, fester og barnebursdager og juletrefester.
Men rutiner og hverdag er ikke å forakte.


GODT NYTT ÅR!