onsdag 28. november 2012

Får ikke lagt inn bilder...

... fryktelig irriterende. Melding om at jeg har brukt opp all lagringsplass. Noen tips?

Jeg har forsøkt med Internet explorer, Opera og Google chrome. 

Er ikke spesielt motiverende å blogge når jeg ikke får lagt inn bilder...

Noen som kan bidra med noe fornuftig her?




tirsdag 27. november 2012

Min fineste - 7 år i dag

Jeg tror alle mammaer og mange pappaer, blir litt bløte på barnas bursdager. I hvert fall jeg. Husker lukter, lyder... øyeblikket vi hadde ventet på i så mange år. Endelig kom han.
Den fineste gutten av alle.
Han er fortsatt den fineste og står i mot noen vanskelige ting i hverdagen med godt humør. Vi foreldre gjør så godt vi kan, men er jo nybegynnere på det meste.
I dag begynner nybegynneråret som foreldre til en flott 7-åring. Som i dag, og bare akkurat i dag, får spille litt før skolen.

Og siden jeg sliter med opplasting av bilder, får jeg heller se hva jeg får til senere. 



fredag 23. november 2012

Den alderen...!

Når man diskuterer relevansen i oppgaven med mor som er leksehjelp og nekter å gjøre leksene for det er mammas skyld og snart syv er sur på mamma. Den alderen.





torsdag 22. november 2012

Arven - av Katherine Webb

Før jeg skulle avskiltes for en periode, tok jeg meg en runde i bokhandelen og nappet med meg bøker som kunne tenkes å glede under et sykeleie. En av bøkene jeg kjøpte, var "Arven" Katherine Webb. For å være et godt forbilde for en lesenektende sønn (han leser bra, men bryr seg bare ikke) satt far og jeg oss ned etter middag og leste hver vår bok. Jeg begynte på Arven. Og det ble ikke noe tv på meg den kvelden. Eller neste morgen. Det var kanskje ikke verdens dypeste litteratur, men en definitivt en såkalt "page-turner".

Venninnejulegave? Anbefales!


Den Norske Bokdatabasens omtale:
Etter bestemorens død vender søstrene Erica og Beth tilbake til godset Storton Manor for å rydde i bestemorens eiendeler. Dette får Erica til å tenke tilbake på sin fetter Henry, som forsvant sporløst for mange år siden. En hendelse som også splittet familien og førte til uvennskap. Erica bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde, og gradvis trer en familiehistorie frem, som strekker seg tilbake til århundreskiftet. Fortiden flettes inn i nåtiden, og Erica og Beth innser at de må akseptere familiens mørke hemmeligheter. Dette er forfatterens første bok.

Forlagets omtale:
Arven er en fargerik og handlingsmettet familiesaga som utspiller seg over en periode på drøyt hundre år, og som involverer fire generasjoner kvinner. En mørk og kald vinterdag like etter bestemorens død, vender Erica Calcott og hennes søster Beth tilbake til Storton Manor, et stort og imponerende gods hvor de tilbrakte idylliske somre som barn. Da Erica begynner å rydde i bestemorens eiendeler, blir hun overstrømmet av minner om barndommen og om sin fetter, Henry. Henry forsvant sporløst fra godset mange år tidligere, og uvissheten om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, har splittet familien og ført til uvennskap og dype konflikter. Ikke minst er Beth fremdeles dypt preget av forsvinningen. Erica bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde med Henry, slik at fortiden en gang for alle kan bli stedt til hvile og Beth kan finne ro. Og gradvis, etter hvert som Erica klarer å rekonstruere det som har skjedd, trer en ukjent familiehistorie frem. En historie som strekker seg tilbake til århundreskiftets Amerika, til møtet med en vakker ung pike fra overklassen, hennes dramatiske kjærlighetshistorie og voldsomme offer. Og etter hvert som fortiden flettes inn i nåtiden, innser Erica og Beth at de må akseptere familiens mørke hemmeligheter og voldsomme svik ? og ikke minst arven de bærer ? skal de komme videre med sine egne liv. Katherine Webbs debutroman er en uforglemmelig, handlingsmettet og dramatisk historie som vil bite seg fast lenge etter at siste side er lest.


mandag 19. november 2012

Verdens toalettdag

Det er en Verdens toalettdag, og det er idag, 19. november. I den anledning skriver Einar Melheim, direktør, og Toril Hofshagen, assisterende direktør, begge i Norsk Vann, inn et lite innlegg i Aftenposten som jeg her gjengir i sin helhet. For selv om jeg elsker tiss- og bæsjkomikk like godt som andre, så er dette viktig.

Jeg forsøker selv å være flink, men sliter med enkelte "hygieneprodukter"... innrømmer det. Vi ferierer i Hellas hvert år, der skal ingenting i do. Og det er faktisk helt uproblematisk. Så hva er problemet her hjemme...?

I alle fall, tenk litt ekstra når du sitter på en ren og pen do i dag, ikke alle er like heldige. Her får du hva Norsk Vann sier:


I dag, 19. november, er det Verdens Toalettdag. Norsk Vann benytter anledningen til å oppfordre alle til å vise dovett og ikke kaste avfall i toalettene. Det er sendt ut både kronikk og pressemelding med dovett-budskap.
Verdens Toalettdag markeres 19. november hvert år. På verdensbasis mangler 2,5 milliarder mennesker tilfredsstillende toalettfasiliteter, og dette fører til ufattelig mye lidelse, sykdom og død. Norge kan gjøre en forskjell gjennom kompetanseoverføring og bistandsmidler.

Her hjemme på berget har de fleste innbyggerne gode toalettløsninger, men ikke alle viser tilstrekkelig dovett. Det kastes mer og mer avfall i toalettene, og det kan gi tette ledninger, oversvømmelser og rotteplager både hjemme hos deg selv og andre steder.

Det er bare tre ting som hører hjemme i do: Tiss, bæsj og dopapir. Hygieneprodukter, våtservietter, q-tips og annet avfall som oppstår på badet, skal i avfallsbøtta. Fettrester fra matlaging bør stå til det stivner og så kastes sammen med matavfallet. Maling, løsemidler og kjemikalier skal leveres til mottaksstasjon for farlig avfall.

På Verdens Toalettdag lanserer kommunene og avløpsrenseanleggene i Oslo-området en spennende dovett-kampanje. Det vil blant annet stå et 4 meter høyt dotårn på Aker Brygge hele den uken, som viser hva som kan skje hvis man ikke viser dovett. Det vil være utdeling av doruller og dovett-regler, besøk i barnehager med dovett-eventyr og sang med mere. Se www.dovett.no for nærmere informasjon.

Toalettbesøk gir ofte anledning til refleksjon og ettertanke. Vi håper alle har tid til å ta seg en liten tenkepause på do på Verdens Toalettdag. Tenk hvor heldige vi er som har velfungerende toaletter. Tenk hvordan DU kan vise dovett.

Se mer informasjon i kronikk og pressemelding fra Norsk Vann:
 
Kronikk om Verdens Toalettdag
 
Pressemelding om Verdens Toalettdag

søndag 18. november 2012

Effektiv medisin

I helgen fikk snartsyv år en skikkelig ørebetennelse. Han har tidligere vært plaget av eksem i øregangen, typisk for svømmere. Jeg har selv hatt slik eksem og kan love at det er D R I T vondt.

Vi har hatt noen netter med illskriking, men det er lenge siden nå. Det er ikke greit, verken for store eller små. Denne gangen var det ikke akkurat det, men en vanlig ørebetennelse og ikke noe mindre vondt.

Men når liten fyr våkner om morgenen og har vondt i øret, får en voltarol og så en tallerken med cornflakes til barne-tv... da er det ikke alltid lett å finne årsakssammenhengen til at smerten avtar.

Det vil si... det er cornflakesen. Og her spises cornflakes. Klokken 01 om natten etter langskriking, spises cornflakes.
Vi sper på med antibiotika og smertestillende. Men troen på Kelloggs cornflakes er sterk.
Det er greit. Bare det hjelper.







lørdag 17. november 2012

High school musical...

 

... er noe jeg ikke helt har forholdt meg til siden jeg ikke har en jente på 9-10 eller noe sånn.

Så når guttungen på snart syv ikke vil bli med hjem fra skolen en fredags ettermiddag fordi han skal se ferdig High school musical (ll tror jeg det var), må jeg innrømme at jeg ikke så den komme.

Nok en gang er kiden et skritt foran - og ikke foreldrene.


fredag 16. november 2012

En veldig hyggelig utmerkelse



For lenge siden, fikk jeg av Kaostroll en utmerkelse. I love your blog.
Det var koselig tusen takk.

Litt unntakstilstand her, så beklager så mye forsinkelsen. Men jeg ble veldig glad. For at noen leser meg, setter pris på meg og synes det er bra at jeg synser.

Jeg er jo en ganske sammenrasket blogg. Formiddags-tv og synsing og mine servietter og sko. Og mitt barn og bare min man burde noen ganger fått mye mer... jeg sier ikke mer.

Bloggen startet jeg fordi jeg syntes jeg hadde noe å si. Etter at jeg kom inn i bloggverdenen har jeg innsett at mange andre har mye mer å si, samt at mange andre blir mer lest og hørt - helt utrolig *ler rått*

Neida... men det er mye jeg fortsatt har på hjertet, så bloggen kommer fortsatt til å komme med nye drypp om dette og hint. Balansegangen er graden av ærlighet noen ganger... av og til følerjeg at anstrengelsen ligger i å være høflig nok... ikke å finne på noe å mene noe om.

Det er mange blogger I lover. Mange har fått denne utmerkelsen allerede. Og med fare for å gi til noen som allerede har fått, velger jeg følgende blogger:

Fru Storlien. Søm har jeg virkelig ikke greie på, men respekten øker. Tradisjoner og samfunnsbetraktninger jeg alltid ser frem til å lese.

Fru Perez har alltid noe som fenger meg. Ta en titt, så skjønner du hva jeg mener.

Kariannes Klinkekule får meg til å fnise og tenke og nikke iherdig.

Underveis presenterer noe som får meg til å undre, tenke, svare gjennomtenkt og står for det hun mener og er ærlig på at ikke alt er rosenrødt.

Livets underfundigheter av Dragemamma gir herlige innblikk av livet som skole- og småbarnsmamma.

Det er mange flere blogger jeg leser, noen store, noen små - noen med mange treff, andre med ikke så mange. Hver og en har sitt særpreg og ingen kan dunkes rett ned i en og samma kategori, om man skal kalle det for det.

Hvis dere tar imot awarden skal dere:

1. Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
2.Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
3.Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.

Anbefalingen skal sendes til kanskje en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.



torsdag 15. november 2012

Formiddags-tv

 
Når man er syk og svak og ikke skal gjøre så mye, så havner man da gjerne på sofaen. Når man vel er plassert der, kan man sovne med en bok, eller døse foran tv-en. Og når man er lei av å se morgensending på TV2 som bare er reklame... ja, da søker man rundt i kanalvalget etter noe lite engasjerende, men dog underholdende.

Og her kommer jeg over kanalen TLC som egentlig bare kan karakteriseres som er freak-show. Her er all sosialporno du kan drømme om. Her er uvitende gravide (og fødende), her er folk som samler på søppel, dyr og unger. Og koner.
For her finner jeg realityserien om Sister wives - søsterkonene. En mann og hans fire koner.
Jepp, vi snakker polygami.
 
Det er som en ulykke, man kan ikke se bort. Og etter noen program med Kody og hans fire koner, er jeg mer enn fascinert.
Det store huset, alle familiene, hver leilighet med en kone og et visst antall unger, familiefaren som springer opp og ned og rundt seg selv... wow.
Det er ungr overalt, og alltid en mamma til å ta vare på dem. Alle er mamma og Kody er far til alle, selv om han ikke er det biologisk. De ordner seg, det er litt sjalusi og økonomiske problemer og de har vel sine greier som alle familier, men klarer altså å leve sammen - med familiefar en kveld hos hver familie.
 
Jeg så flere episoder hvor det ikke var snakk om religion, men kultur. Siden de (fortsatt) er i Utah, er det ikke vanskelig å tenke mormoner, men de praktiserer ikke polygami lenger. Likevl, jeg tror de er fundamentalister. Altså ut av mormonkirken, men...
Faren til Kody er gift med hans mor - og også Janelles mor; Janelle er kone nummer 2.
I disse dager har de vært på Tonight-show i New York, og det skal åpnes en etterforskning av dem for polygami. Som ikke er lov.
Men, de er kun førstekone Meri og Kody som er lovlig gift. De andre er jo strengt tatt ikke det, så hva er problemet? Er det ikke lov å være samboere, ha flere kjærester?
Samma det, jeg følger spent med.

Etterhvert får jeg nok vite mer, og da jeg googlet etter et fint bilde, vel, da så jeg at dette er i flere sesonger, vi snakker skilsmisser og det hele.
 
Ok, jeg er hekta. Og er glad for Netflix og filmer og bøker og bedre form. Men Sisterwives... sorry - men det er for tiden min guilty pleasure...
 
Har du sett Sister Wives? Hva er din hemmelige søple-må-følge-med-på?

onsdag 14. november 2012

Betraktninger fra sykehussengen

 
Det ble noen dager i sykehussengen. På "skandalesykehuset Ahus". Jeg forstår og vet at ting skjer som ikke skulle skjedd. Men jeg ble veldig godt tatt vare på. Det var folk så omsorgsfulle og dyktige at jeg ble full av respekt. Når man er syk, går gjennom intensive behandlinger eller større inngrep, er man likevel sårbar og hudløs. Toleransen for endel greier er kanskje ikke der den er til vanlig.

Det første jeg mentalt noterte meg, var dette med briller og linser. Man får selvsagt ikke ha på linser når man er i narkose. Men det sto i den store bunken med papirer at brillene kunne bli med helt frem. Klart de ikke kan det. Så neste gang, bruker jeg mine linser helt frem og kaster dem når de må ut. Dagslinser.
Det er nemlig slik at når man har syn som en muldvarp i sollys, så blir man enda mer sårbar.
Å ligge på pre-op og får beskjed om at man skal ha epidural, diskutere kateter etc liggende og grønne og hvite skygger svevende rundt er ikke så hyggelig.

Det er så ulikt hvordan en sykepleier kan stikke. Stikke for blodprøver eller veneflon. Redningen er alltid morskefjes som bare dundrer nåla inn uten dikkedarer. Forsiktige sykepleiere som ikke vil gjøre vondt er ganske ubrukelige. Etter noen dager blir tilgjengelige årer ganske slitne også og det hjelper ikke sitte og tapp-tapp-tappe på et svart blåmerke i albuekroken.

De hvite sykepleierenglene er omsorgsfulle og gjør en særdeles verdifull innsats. Fomler er det dog på alle arbeidsplasser. Og litt avhengig av hva man trenger hjelp til, så hender det vel at hun som smeller rullende senger borti alle vegger, nesten velter skjermbrett som skal dras ut og som alltid søler drikker hun kommer med, kanskje ikke er førsteønsket. 
 
Det er også en spennende rangordning ved matserveringen. Nå er det slik på Ahus at til alle måltid kommer til sengeposten som en matvogn, med en servitør og man får lagt mat på tallerken etter hva man ønsker. Sykepleiere henter mat for de som ikke kan hente selv. Og de får servert først til sine pasienter. Når man omsider kan få lov å hente mat selv, står man bakerst i køen. Noen ganger har pasienter kommet opp av sengen og satt seg til ved bord i rommet der maten er. Selv da serverer sykepleieren for dem. For dem som sitter der.
Selv sto jeg blodfattig og svimmel og kunne egentlig ikke bære noe... og jeg ble forbigått.
Her var det noe som skurret for meg. Burde ikke jeg som hadde kreket meg opp fått først?
Jeg synes nok det.

Kaffen er trist, assa. Hvis du tenker deg kaffeautomater av verste sort og så brekker deg ned enda noen trinn...

TV ved hver seng er fint. Ikke det største utvalget av radio- og tv-kanaler, men det grunnleggende er dekket. PC-funksjonen testet jeg ikke. Det tok ca. 10-12 minutter å skru på og flere sykepleiere "visste ikke om de funket". Ok, jeg klarer meg selv, men litt synd for i hvert fall den ene romkameraten min... men jeg orket ikke bry meg på det tidspunktet.

Romkamerater, ja... det har man som regel. Første natten gikk veldig bra. Et stille, hyggelig vesen som ikke gjorde så mye av seg - annet enn å være fornærmet fordi hun måtte hjem.
Våre nye landsmenn har andre skikker og måter å håndtere ting på, men jeg synes ikke det er greit å ha en mann på rommet til enhver tid der man vakler rundt staset opp i helsevesenets ikke så gjenknappet og lekre klær. Heldigvis klarte en sykepleier å kaste ham ut for natten. 
Søte små bestemødre kan ha skjulte talenter. Hvor ekstremt mye snorkelyd det kan være i et lite vesen av den sorten er ubeskrivelig.

Vel, jeg var ganske plagsom en natt jeg også, det er ikke det. Og jeg slapp å ligge på gangen. En morgen jeg sto opp var det to senger på gangen, takk og lov for at det ikke var meg.


tirsdag 13. november 2012

Rekonvalesent

Jepp, det er meg. Første tiden hjemme fra sykehuset var jeg i bemerkelsesverdig god form. Lite smerter, tro mot å ikke løfte, herje og alt det der. Og nyter søple-tv og slikt og slapper av. Så er det selvsagt en grunn til at man er avskiltet et visst antall uker... og plutselig kræsjer man i en vegg. Og skjønner hvorfor.

Men motet er ikke borte og i dag hekter jeg høytidelig bilnøkkelen ned fra kroken for en liten tur for litt nødvendig helsesjekk.
Det er jo ikke sånn at man skal ligge på sofaen til sykemelding går ut og vips, skal man på jobb. Det skal jo være en progresjon i hva man orker å gjøre, trene seg opp igjen.

Jeg har et par bloggposter i bakhodet, de kommer frem etterhvert.

Og i dag blir det fisk til middag, det orker mor å trylle frem i dag, det blir ovnsbakt sei, oppskrift fra Godfisk.

Ovnsbakt sei med ingefær og asparges

onsdag 7. november 2012

Mama gotta have very expensive shoes vol ll

Men det jeg kjøpte på min firetimers ferietur til Tønsberg...



Bare vent til jeg virkelig er kvikk igjen og skal ut og sprade.

tirsdag 6. november 2012

Mama gotta have very expensive shoes vol l

Ok, noen ganger må mor ha noe ekstra. Dette handler ofte om det nedentil - jeg mener helt nederst. Min kjærestemann er en godmodig fyr, og ikke utnytter jeg det heller. Likevel er det et poeng for meg å fortelle at det faktisk er sko jeg ikke kjøper også. Vi bare si det. Det samme gjelder faktisk helt nødvendig stæsj til huset. Hvordan vi må klare oss uten flere pelsputer, utelykter, enda mer sengetøy og så videre.

Så; et lite utvalg av endel ting jeg IKKE har kjøpt. (enda...)









mandag 5. november 2012

Siri blogger fra sykesengen

Så har man tilbragt noen dager på "skandalesykehuset Ahus" og blitt så godt tatt vare på.
Hjemme igjen er jeg ikke egentlig i sykesengen, men sykesofaen... jeg har blitt fantastisk godt tatt vare på og det nærmeste jeg kom en skandale, var kaffeautomaten på sengeposten. Men noe skal jo motivere til hjemreise også.
Jeg kan nok dryppe litt om en fomle eller to, romkamerater og sånn. Ahus er en arbeidsplass og en arbeidsplass er sjelden ensidig hva karakterer angår... kanskje det kommer en betraktning eller to etterhvert. Men jeg og familien min og de jeg kjenner har alltid blitt behandlet profesjonelt, vennlig og godt på Ahus. Så også denne gangen.

Så nå er det å komme seg i form igjen. Må være i bevegelse, selv om om jeg ikke kan gjøre så mye. Holde meg i bevegelse... bare ligge på sofaen med bøker og Netflix gir blodpropp og hengerompe. Så det blir noen godteriturer til kjøkkenet....ehhh... knaskerøtter, så klart.

Nuvel, frisk blir jeg og det er bra. Tiden det tar frem til jeg er der, skal jeg bruke godt. Når alt dette er over, blir det en ferieuke til og da er juleforberedelser i full gang.