Søndagsåpne butikker

Camden market - London

Forrige helg tok jeg en skitur ikke så veldig tidlig en lørdags formiddag. Det var forholdsvis lite folk i løypa, stort sett folk på skikkelig fort-trening og singelvandrende som meg selv. Lite familier. Det fikk meg til å tenke på debeatten som har vært i vårt område i det siste; skal vi ha søndagsåpne butikker?
Skal vi ha tilgang på alt forbrukersamfunnet har å tilby hver eneste dag i uken? Og påvirker dette tiden vi tilbringer sammen med familien? Alle de familiene som går i kø i skiløypa hver søndag, hvor er de lørdager? Oki, jeg har observert en god del av dem på Alnasenteret... eller andre forbrukeraktige steder og opplevelser. Er det sånn? At shopping er lørdagsaktivitet og søndag er butikkene stengt så da har vi ikke noe annet å gjøre enn å være ute i naturen?


I helgen var det sånn for oss. Spørsmålet er bare; hvordan hadde det vært om butikkene (les: sentre med alle tilbud) hadde vært åpne søndag? Tja, en gang på gang utsatt tur på IKEA en kjedelig søndags ettermiddag, kanskje? Eller den familiære handleturen? Hadde man kanskje hatt jevn strøm i marka begge helgedager isteden for megatrøkk den ene dagen?


Da jeg vokste opp, stengte butikkene klokken 17 på hverdager, 19 på torsdager og klokken 13 på lørdager. Jeg kan ikke helt huske at vi manglet melk eller poteter eller dopapir av den grunn. Vi fikk julegaver også. Selv om butikkene ikke var åpne søndagene før jul.
Ja, samfunnet har endret seg og hjemmeværende mødre og alt det der. Men kan det også hende at vi ikke lenger kan planlegge? Fordi vi ikke er nødt til det? Er det sånn at vi er så bortskjemte at vi til og med handler til overpris på 7-11 søndager fordi vi ikke gadd handle lørdag?


Jeg synes fortsatt det skal være en felles fridag. (unnskyld alle dere som må jobbe i helger, sykepleiere og dere på bensern og sånn) Vi har godt av en hviledag. Hvor vi kan velge å være sofagriser, ha søndagsmiddag i fred og ro og være sammen med familie  og gå tur på ski eller ikke. 
Ja, vi handler også søndager - både potet og julegaver. Jeg elsker hagesentre på en rolig søndag og jeg er ikke bedre enn at jeg også kan oppdage ting jeg har glemt og gjerne skulle hatt en vanlig butikk åpen. Men jeg synes ikke jeg trenger det for det. 


Synes du vi trenger søndagsåpne butikker som i Sverige? Og benytter du deg av de tilbud som er i dag?

Charlottenberg shoppingcenter. Nesten alltid öppet.

De kuleste skiløperne

Vi lever i et overflodssamfunn hvor utstyr, teknologi og stæsj av siste modell er viktig. I hvert fall for noen. Dette gjelder også skiutstyr, selvsagt, hvor man fra førskolealder skal ha riktig skimerke og treningsutstyr.

Jeg synes de kuleste skiløperne jeg møter i skogen er de som har grå rompetaske med lærreimer og utvasket blå markaanorakk som er så utvasket at den er grå. Og topplue. Ordentlig topplue. Sånn som bare ligger på toppen, du vet.

Kultur? Antisnobberi? Typisk norsk? Hva synes du?

Mammablogger... fra Mammadamens blogg

Mammadamen hadde et innlegg du kan lese her: 
Er det sånn at mammablogger handler mer og mer om andre ting enn mammalivet?

Utenfor Norge ser det ut som flere og flere mammablogger er i ferd med å handle om mye mer enn gulp og bleier. De siste årene har mange blitt mer glamorøse, og mammaene skriver også om temaer som mote og livsstil, interiør, kultur og poltikk. Er det samme i ferd med å skje i Norge?


Jeg bruker svaret mitt til henne her:


Eller er det det at blogger ikke er mammablogger fordi om den som blogger er mamma og skriver om barnet sitt innimellom? Jeg hadde en periode en annen og anonym blogg på gang som kun få fikk vite om. Da fikk jeg høre at "det skulle bli spennende å få se en annen side av meg enn mammaen". Jeg hadde ikke oppfattet meg som mammablogger, så jeg ble ganske overrasket. Men så i og for seg hvor kommentaren kom fra.
Det handler også om anonymitet. Ikke lykkeblogg, men ting man kan stå for. Mange som leser min blogg, vet hvem jeg er. Det er ikke gitt at jeg ønsker å utlevere alt heller, verken om meg eller familien.

Likevel... Hva er det med dette behovet for kategorisering? Hvis jeg kjøper et vanlig ukeblad for eksempel, så inneholder det mye om mangt og litt av noe. Det blir ikke et interiørblad fordi om det er en reportasje om sofaer der? Eller et moteblad fordi om det er bilder av sesongen moter.



Jeg tror også det er forskjell på i hvilken fase man begynner å blogge. Begynner man blogge med en ny baby så er det naturlig at det er dette man er opptatt av. Og heldigvis finner man etterhvert andre ting også interessante. 
Hvis man som meg, begynner å blogge med en toddler og hauger av klesvask så har man allerede et utvidet interessefelt. Uten at jeg egentlig har følt meg som en mammablogger. Hverdagen min og vår er den som er viktig - og ja, den handler mye om barnet vårt. Men også om ødelagte mobiler og middag og gleden ved et nytt bord i gangen. Uten at jeg er matblogger eller interiørblogger av den grunn.
Samtidig vil jeg ikke være pludreblogg. Jeg føler meg samfunnsrasende og provosert av overmakten, dumme folk og dustete politikere og sier det - uten at jeg heller er en samfunnsblogger.

Spennende tema.

Kveldsnacks. Uten at jeg er matblogger, altså.

Helg

Det er en hel helg som kan fylles med alt vi bare vil. Med foreningsliv og helgekurs og slikt, ser jeg ofte frem til helger uten faste planer. Denne helgen var det et par frisørtimer som var booket. Ellers bare planer om skitur og ... ingenting. Så deilig å kunne ta ting på sparket etter innfallsmetoden. Få ta en skitur.Som omtrent tok knekken på meg som et bevis på at jeg gjør slikt for sjelden. Tok bilde av meg selv men her snakker vi om ikke en gang knallhard sensur, så de flotte løypene som Skedsmo skiklubb vedlikeholder, får duge som illustrasjon.

Det er også fantastisk å få oppleve Smart Club en lørdag ettermiddag for å kjøpe en skijakke som er så godt tilbud. Som det selvsagt er renset for, men tre gutteboxere til 19,- og nytt ullundertøy og sånt, får vel gå som et varp. 


Senere er det også godt å ha tid til å lete etter mobilen som dunker så fint på innsiden av vaskemaskinen... grrr... jaja, jeg har hatt mobil siden 1994 og aldri ødelagt en. Før nå - og enda er ikke alt håp ute... men likevel.

Nå er det søndag morgen. Og jeg håper at filt-støvelen som er innmaten i en sorelstøvel, lar seg tørke og blir brukbar og luktfri etter å ha ligget natten over i eddikvann. Noen ganger får småttiser det veldig travelt, altfor travelt og siden det ikke er sommer og barn går i shorts og er barnbente, så renner alt "det travle" ned i støvelen.


Skitur er planlagt i dag, selv  om den yngste sofagrisen la opp til sofagrisdag med å allerede i natt vekke mor for å si han var nok litt syk i dag. Og med fare for å virke ufølsom... særlig!

Mammas lille soldat

En gang i hvert fall. Og det er mye dagens og morgendagens soldater må kunne. Det var mye fortidens soldater også måtte mestre. Og én ting ALLE må kunne, det er fotstell. Vi hadde allerede for et par år siden, en runde med en fotvorte - nå har vi krysset av fotsopp på listen. Så ungen er godt kjent med verucid, talkum og lufting og stell av tær.
Det blir gode soldater av sånt.

 Foto: noen andre enn meg selv

Sportsdans

Det er ikke så lett å finne et danseparti for en gutt som vil danse. Han er definitivt ferdig med danselek og sånn. Det er overvekt av jenter, gjerne et år eller to  yngre...men nå forsøker vi oss på sportsdans. Med håp om at en annen mamma eller pappa også synes at sønnen sin skal kunne danse - i det minste føre seg på et vis.


Vel, det er ikke helt sånn. Vi kan rett og slett bare si at "du bestemmer om du vil danse - det kan ikke være avhengig av om andre gutter blir med". Det er akseptert. 


I tillegg er danseklubben ivrig etter å beholde gutter - så vi får se hva som skjer.

Foreløpig koser jentefuten seg med pen skjorte på hver gang (dette forlanger han selv) og slenger om seg med danseuttrykk som "min dansepartner". 

Foto: lskdans.no

Titt tei!

Joda, jeg er her. Jeg har ikke vært syk, på ferie eller bare meldt meg ut... eller jo litt. Litt meldt meg ut. 2012 kom brått på og det koker litt vel mye. Litt mye å tenke på. Både privat og på jobb. Har havnet i "burde burde"-fellen og kombinert med årsoppgjør så blir det lett mye jobb, sliten kropp og ingen evne til å slepe seg på trening eller gjøre noe kvalitativt for seg selv utenom tv. Jeg har vært lite på nett, ikke en gang Facebook sjekker jeg hver dag. Men sløvet mye i den gode, myke sofaen min har jeg.

Jeg vil ikke ha sånn "lykke-blogg" med masse kosemose og deilige designbilder og kun sunne måltider og interesser. Men jeg kan heller ikke alltid skrive alt hva man tenker på og driver med, det kan bli utleverende, og det vil vi vel ikke?

Hverdagen er tilbake. Både hjemme og på jobb  og på nett. Hverdag - mer eller mindre er her igjen. Etter en liten pause. Så jeg håper du også fortsatt er her og bringer et par lykkeblogg-bilder av gutta mine på skitur i helgen. Vi har hatt en fin helg med deilig skiføre. Turen ble ikke lenger enn til Appelsinhaugen for lokalkjente. Men det gjorde godt for både store og små.

Retusjering av skandalestjerner


 Dagbladet har i dag den banebrytende artikkelen "Slik blir skandalestjernene retusjert"
For det første: overskriften...???  Definer skandalestjerner. Ok, Lindsay Lohan... men ".. ene" - hvilke andre?

For det andre: når man ikke ser hvilke bilder som er retusjert og ikke... hva er da hensikten med artikkelen?

Joa, jeg ser det er annen bakgrunn - men hvem ville ikke sett ut som en uretusjert Lindsay Lohan på en treig januartorsdag?

Ha en god Brettmesse

Dette er en gammel høytidsdag, opprinnelig til minne om den hellige Brictiva. Hun er lite kjent, antagelig bare feiret i Norge og på Island, skjønt noen nevner henne også som en keltisk helgen.

Og nå, folkens, er det på tide å få ut julen - "- af de Gamle Brokismesse, thi denne Dag skulle alle Levninger sammentrækkes udi en Gryde, opspises og saaledes al Julekost udtæres, og Helgedags Lysestykker opsamles til Helsebod baade for Mennesker og Kvæg..."
Her samler man altså rester av mat og lager gryte. Man samler lysrester og støpe nye lys av dem (julelys har magisk kraft). Vi drikker opp juleølet og lager fest. Pompegilde, faktisk.


Primstavmerket er gjerne en hest, men man må ikke kjøre med hest på brettmesse, for da vil hesten brekke benet. Egentlig er dette generelt en dag da ting lett brekker...

Når det gjelder kjærlighet skal man ikke gifte seg på denne dagen, da gikk ekteskapet i stykker, har det med brekking å gjøre? Forlove seg er fint, på denne dagen er kvinnene ekstra romantiske.

Det heter også at som været var ellevte dag etter nyttår, sånn skulle været bli i årets ellevte måned.
Brettmesse er ikke feiret siden reformasjonen, naturlig nok. Men jeg synes dette er en messe med tradisjoner jeg liker. Så hvorfor ikke?

Blir jeg sjokkert eller bare lei meg?

Uansett blir jeg enda mer overbevist om at vi har ordene i vår makt og at ord er ikke bare ord, men setter en standard for aksept og oppdragelse. Jeg skrev om dette tidligere, du kan lese den bloggposten her.
I Dagbladet i dag, leser jeg dette.

Oppfordrer igjen til å lese Barnepiken, eller the Help, som jeg skrev om i sommer.

Jeg orker ikke utdype, stoler på at du kan tenke selv.
Bildet er fra The Color Purple - en severdig film.

Blir noen ganger så oppgitt, hvor vanskelig er menneskeverd og respekt? Ref. min post i går om bl.a Santorum. Som ikke er verst i seg selv, men at mange mennesker synes han er en kul dude...

Amerikansk valgkamp

Jeg kan si så mye om de tre støllene bruse her, men nøyer meg veldig med å håpe at Santorum blir feid av samme hvilken bane... grrr... jeg sliter - som mange andre - med å forstå valg- og partisystemet i USA... og vet at noe er bare på tv, men han kandidaten under her, kunne vunnet noen hjerter. 

Nedskjæringer

Island sliter økonomisk som vi vet.

Selv islandske engler må kutte ned på noe.

Her var det en vinge som ble lagt igjen i moderlandet.

På gjensyn!

Ikke blue - men rød

Noen vil nok si jeg er materialistisk.
Men det er mye jeg ikke har også, altså.
Og mye jeg har.
Nå en ny, deilig rød kaffemaskin, Nespresso Citiz.
Mammas nye leketøy.
Jeg blir glad av sånt.

Nyttårsblues?

Foto: Euroflorist

Jeg setter spørsmålstegn fordi jeg ikke helt vet om det finnes noe som heter det. Men ok, kanskje det gjør det nå i hvert fall. Aldri har jeg hatt så mange halvskrevete innlegg på utkastfanen. Så mye påbegynt, ingenting ferdig. Alle steder spruter det av ryddige hus "etter at julen er kastet ut", masse nyttårsforsetter og alle snakker om blanke ark og fargestifter til.
Jeg synes selv jeg var så klok i fjor, orket å tenke en hel tanke liksom... men i år er det tungt, altså.

Det er hverdag igjen. De dagene det er flest av. Dog kan jeg alltid klare en ferieuke til, tror aldri det endrer seg. Vi har hatt en fin jul og en herlig nyttårshelg, vi har fått mye fint til jul og arbeidsoppgavene på jobb er overkommelige.

Men med jobb og hverdag kom migrenen, arm i vondten, skittentøy og slitenhet. Jeg er blakk og selger unna alt i boden på finn.no (noe som i og for seg er positivt uansett), v-en på tastaturet mitt virker bare av og til og julekortene kollapset i år, til mange. Nå er det ikke en gang romjulskort om jeg sender dem. Jeg savner vinter og ski eller skøyter, jeg vil trene men orker ikke. Folk rundt meg endrer posisjon, ikke noe som påvirker meg utover min komfort, men likevel. Det blir en lang vinter og vår og jeg er ikke vant til å ha det sånn. Jeg liker ikke å klage, for jeg har det jo bra. Egentlig.

Er det nyttårsblues?
Har ingenting å klage over, men det blir et år uten kjente milepæler, håper det blir fint på det jevne. Mer kan man vel egentlig ikke ønske seg?

Jo, en bukett tulipaner. Den fineste blomsten. Og jeg skal invitere en bukett til helgen. Når man er blakk, kan man like gjerne bruke de siste tierne på blomster.