onsdag 27. november 2013

Hipp hurra!

I dag fyller verdens flotteste gutt 8 år. Som mamma og pappa tenker man selvsagt tilbake på da denne supre skapningen kom til verden, da han ble et naturlig midtpunkt i vår familie. Vi husker de merkeligste detaljer som ingen andre en gang vet; snøskavlen utenfor huset og som jeg måtte skritte over med en baby i armene. Hvordan vi skulle forholde oss til dette vesenet som bare sov. "hva skal vi gjøre med'n" liksom.


Og så begynte en fantastisk ferd. Vi er alle nybegynnere. Men vi gjør så godt vi kan. Vi ønsker oss av og til at hverdagen kunne vært litt smidigere. Vi skulle ønske det ikke var så vanskelig å være seg selv i første, andre og tredje klasse. Vi beskytter valpen vår så godt vi kan - og enda har reisen såvidt begynt.

I dag feirer vi åtte år som foreldre for denne fantastiske gutten.
Favorittfrokosten ble servert; egg og bacon. 

Gaver ble utlevert til frydefull hvining kl 0615. Det er noe fryktelig gjevt som far og sønn forstår seg på... som jeg synes han er litt bortskjemt som får. Men i det som burde være moderasjonens  tidsalder og å tenke på alle som ikke har... vel, vi slo nå på stortromma.

Det var bilde av dette på Facebook, men jeg skjems ikke veldig. Det var ikke for å skryte, men for å vise ekte glede.
I alle fall...






Duden skal hentes tidlig, etter tubatimen, det blir tradisjonell bursdagsmiddag på pizzasjappa (tradisjoner i generasjoner) og så rett hjem og ta i bruk nyleken.

Hipp hurra og gratulerer med dagen!


tirsdag 26. november 2013

Omgangssyke og 48 timer

Med høsten, følger ofte omgangssyke. Jeg synes nok det har vært vel heftig de senere år. En av grunnene, sies det i barnehager og skoler, er at foreldre og foresatte følger de anbefalte 48-timer.
Dermed blir det en evig runddans og skitten forsvinner aldri.
Det passer aldri at unger er syke, det passer aldri å være hjemme fra jobb.. men tenk, det gjør det ikke for noen andre heller.
Så vil du og du og du, være søt å holde barnet ditt hjemme. Så smitter det ikke andre. Og du slipper kanskje runde to i løpet av fire uker selv også.

( og bare et tips... legge ut statuser om syke barn på Facebook når andre unger kommer hjem og forteller om at samme unge har vært på skolen, i barnehagen og endtail ha blitt hentet på skolen midt på dagen pga sykdom... ikke særlig smart. Jeg mener når du først skal unngå reglene vi andre følger. )

Frisk unge.




torsdag 21. november 2013

Siri kommer sterkt tilbake - nå også som barista!

Og enda så lang tid det har gått... på bedringens vei. Men fortsatt rusk og rask som skal ordnes opp i. Høsten har vært... la meg si litt brutal. Ikke at man ikke kommer seg gjennom det - og det er jo i motbakke det går oppover, ikke sant?



I alle fall, barista, ja...Jeg har i mange år hatt en romantisk drøm om å jobbe i kaffebar. Romantisk, ja jeg vet. Jeg velger å se bort fra alt som følger med dette med cafe og cafedrift... som jeg kjenner godt. Men det står for meg som veldig hyggelig å servere skikkelig god kaffe til morratryner. Gi noen en god start på dagen.

For mange år siden sjekket jeg litt opp i mulighetene... men det ble liksom ikke noe mer utav det. Nå gjorde jeg det igjen... tittet på jobbannonser og sakte og sikkert kom den gamle kaffedrømmen tilbake.

Og nå er det gjort. Jeg har gått grunnkurs kaffe og grunnkurs barista. Det er Norsk kaffeinformasjon som holder kurs. Og for noen kurs! Engasjerte og dyktige kursholdere som byr på seg selv og tenner interessen og kaffegleden.
Kaffe er som vin... mange smaker, nyanser, oppbevaring og man trenger et vell av kunnskap. Egentlig.

Barista... vel, noen dyktig barista er jeg ikke. Kan vel knapt kalle meg det, altså. Her kreves mengdetrening... for det er nemlig ikke bare å trykke på en knapp. Å lage en perfekt espresso betyr at du må kunne vurdere kaffemengde, malingsgrad, tid og tamping. Det er ikke lett, kan jeg love.
Å steame melk, innebærer å kunne noe om vinkel, vureder hvilken temperatur som er riktig for cappuccino, og hvilken som passer til latte.
En dose ydmykhet er aldri feil. Nå har jeg det overfor baristaer på alle kaffebarene rundt omkring og jeg er spent på om jeg kommer til å kjenne igjen "klump oppå melken" eller andre ting jeg har lært. Men ikke nødvendigvis får til selv.

Ingen vet hvor kaffeduften fører hen. Utvidelse av horisonten er likevel alltid nyttig og spennende.
Ikke ble jeg spesielt snobbete heller - og nyter til hverdags min brukerdose Nespresso.