Siri kommer sterkt tilbake - nå også som barista!

Og enda så lang tid det har gått... på bedringens vei. Men fortsatt rusk og rask som skal ordnes opp i. Høsten har vært... la meg si litt brutal. Ikke at man ikke kommer seg gjennom det - og det er jo i motbakke det går oppover, ikke sant?

I alle fall, barista, ja...Jeg har i mange år hatt en romantisk drøm om å jobbe i kaffebar. Romantisk, ja jeg vet. Jeg velger å se bort fra alt som følger med dette med cafe og cafedrift... som jeg kjenner godt. Men det står for meg som veldig hyggelig å servere skikkelig god kaffe til morratryner. Gi noen en god start på dagen.

For mange år siden sjekket jeg litt opp i mulighetene... men det ble liksom ikke noe mer utav det. Nå gjorde jeg det igjen... tittet på jobbannonser og sakte og sikkert kom den gamle kaffedrømmen tilbake.

Og nå er det gjort. Jeg har gått grunnkurs kaffe og grunnkurs barista. Det er Norsk kaffeinformasjon som holder kurs. Og for noen kurs! Engasjerte og dyktige kursholdere som byr på seg selv og tenner interessen og kaffegleden.
Kaffe er som vin... mange smaker, nyanser, oppbevaring og man trenger et vell av kunnskap. Egentlig.

Barista... vel, noen dyktig barista er jeg ikke. Kan vel knapt kalle meg det, altså. Her kreves mengdetrening... for det er nemlig ikke bare å trykke på en knapp. Å lage en perfekt espresso betyr at du må kunne vurdere kaffemengde, malingsgrad, tid og tamping. Det er ikke lett, kan jeg love.
Å steame melk, innebærer å kunne noe om vinkel, vureder hvilken temperatur som er riktig for cappuccino, og hvilken som passer til latte.
En dose ydmykhet er aldri feil. Nå har jeg det overfor baristaer på alle kaffebarene rundt omkring og jeg er spent på om jeg kommer til å kjenne igjen "klump oppå melken" eller andre ting jeg har lært. Men ikke nødvendigvis får til selv.

Ingen vet hvor kaffeduften fører hen. Utvidelse av horisonten er likevel alltid nyttig og spennende.
Ikke ble jeg spesielt snobbete heller - og nyter til hverdags min brukerdose Nespresso.