Tilsidesatt pappa

Jeg har på et eller annet tidspunkt meldt meg eller skrevet meg på noe som gjør at jeg innimellom får Lilleborgs reklameblekke Plusstid. Skal ikke gå nærmere inn på det magasinet/reklamen, men jeg blar nå gjennom det. 
I dag fikk jeg nummer 3 dette året og inni der blant all reklamen og skjønnlitterære beskrivelse av Lilleborgs produkter finner jeg Pappahjørnet. Denne gangen (eller kanskje hver gang?) forteller Trond Eirik Eide om hvordan han blir tilsidesatt som pappa. Han er samboer og kjenner seg sår over at han ikke blir inkludert som far. Det er mor sitt barn som for eksempel får barnehageplass.

Jeg har en gutt på snart fem år. Jeg har aldri fått brev til meg som gjelder ham. Jeg og faren hans er gift og har samme adresse. Alt som har vedrørt ham har kommet til ham ved navn eller til hans foresatte. Dette er vedtak fra NAV, tildeling av barnehageplass, brev fra helsestajonen... alt kommer til hans foresatte.

Hvordan er dette hos dere? Er barnet sin egen person, er far tilsidesatt og mor favorisert?
Er det forskjell på samboere og gifte? Hva når barnet har to adresser? Dvs bor to steder? Er det ulik praksis fra kommune til kommune?

Jeg ble litt i stuss her - opplys meg. 

Når minusdager blir plussdager

Det er mørkt. Det er tidlig. Jeg er så inderlig søvnig...
Å.. der snublet jeg visst over en kleskurv som ikke var ryddet bort...

Blir dette en minusdag...? 

Det er 29. september. Og MINUS 2,1 grader.. aiai - minusdag.

 Men kaffe og avis... og levende lys, så blir det en plussmorgen i hvert fall.

Det er sjarmerende med høst også, og det går fint an å pynte ute for det.

(Ikke for det, pelargoniene mine knopper seg enda... eller kanskje ikke etter denne frostnatten...)

Plussdag. 

 

Høsten kan være veldig vakker. Plussdag med blå himmel og strålende sol.

Joda. Siste onsdag i september ble totalt sett en plussdag.

Jeg tror det blir en plussdag i morgen også.

Min egen rare ostekake

På oppfordring kommer her oppskriften på min egne, litt rare ostekake.
Bakgrunnen var min kjære manns ønske om en ostekake. Siden jeg synes "vanlig ostekake" er litt... kjedelig, derfor hender det jeg drar på noen variasjoner og eksperimenterer litt. Denne gangen ble det sånn som dette:

 




Kjeksbunn:
250 gram digestivekjeks, smules, knuses
ca 200 gram smør, mykt  
Kna sammen dette, press ut i en springform. 
Sett i kjøleskapet 
(Selv har jeg blitt veldig glad i springformen med fat fra Porsgrund, men det går an å vippe av en kake til et fat også.)

Midtfyllet:
2 pakker Philadelphia naturell (ikke light)
1 boks seterrømme (ikke lettrømme)
200 gram melis
Piskes sammen til en tykk krem som smaker englemat.
2 ts instant espresso røres ut i minimalt med vann, halvannen ts. Det skal bare være akkurat så kaffen løser seg opp så det blir sirupseigt, ikke rennende i den forstand.
Has i ostekremen og røres inn med slikkepott. 
Ha fyllet oppå kjeksbunnen og inn i kjøleskapet

Toppfyllet:
1 pk appelsingele 
1 fløtehus med kremfløte - sånn lite, vanlig størrelse

2,5 dl vann kokes opp (omtrent halv vannmengde i forhold til pakken)
Løs opp pulveret og avkjøl. Rør underveis  så den ikke stivner

Kremfløten stivpiskes. Ikke slaskekrem, men skikkelig stiv krem, stopp rett før nesten smør
Bland appelsingeleen i kremen forsiktig med slikkepott.
Når den er jevn og fin og godt og blandet, hell over fyllety i formen og sett i kjøleskapet.
Må stå natten over omtrent. 

Pynt:
Jeg brukte appelsinsjokolader. Det vil sikkert se lekkert ut med glasserte appelsinskiver også.

Soldater og sex og krig

Det heteste temaet. Og de hissigste meningene. Man er sjokkert. Over at soldatene våre kan si noe sånn (er det det de sier?), at forsvarsminister Faremo reagerer som hun gjør (sjokk) - over at den verdenen der ute og langt borte er som den er. Og vi er sjokkert over den forsiden VG serverte oss mandag. Handelsstanden i Eidsskog kommune er endog så sjokkerte at de boikottet hele mandagens VG. Ingen på Eidskog synes nemlig at krig er bedre enn sex og handelsstanden tar ansvar. I den anledning har man skreket om sensur... men ingen er vel pålagt å selge VG? Og endelig, tenkte jeg, er det noen som sier fra at det er nok smakløse forsider i verden...
Elin Ørjasæter kommenterer i E24! at skal ikke soldater få like jobben sin en gang nå da, liksom?

Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal er i Aftenposten synes jeg klikker det ganske greit på plass, synes jeg - tross alle reaksjonene som er kommet. Alle som har vært innom Forsvaret kan noe om debrief. Og han sier at endel av disse uttalelsene  hører hjemme i en debrief-situasjon. Han har nok evig rett i det.

Poenget er vel at vi alle har syntes et eller annet om denne saken. Om vi har landet på en konklusjon vet jeg ikke. Jeg har nok ikke det... men jeg er veldig klar over at jeg er ikke der. Det er det mange andre som heller ikke er. Det skal vi ha en smule mer respekt for. Vi sender soldater til Afghanistan og forventer at de skal være som der er hjemme. Klart de ikke kan være det - da hadde de ikke kunne vært der som soldater. Sånn er det. Det er mye som skjer bak kulissene i mange bransjer som vi ikke vet om og ikke vil vite om. Forsvaret er nå på listen over en av dem.
Vi har tøffe gutter og jenter som gjør en innsats så best de kan. Det må vi la dem få lov til. Å drille dem i etikk må alltid stå høyt på dagsordenen, 

Men det er soldater vi sender over, ikke misjonærer. Det må vi aldri glemme.  


Foto: Scanpix fra Dagbladet 

Sports-bh - treningstøy

Etter mange år som aktiv mosjonist og treningsinstruktør og med en kropp som trenger "litt" ekstra hold og dytt, er treningstøy - og spesielt sports-bh noe som jeg faktisk er engasjert i.
Jeg ser så mange damer som bruker avlagte bh-er med slarkete stropper, dårlig sports-bher og som får en unødvendig slitsom treningsopplevelse. Det skal være litt slit å trene, det er ikke det, men la oss legge til rette så vi får gjort det vi skal når vi går på trening? Trene - ikke holde pupper med hender, eller kjenne at vi ikke orker sprette så mye fordi det gjør vondt.
Damer, vi tenker gjennom dette i det uendelige når det gjelder barna våre. Klær og yttertøy, sko... alt skal være tilpasset aktivitet, det er ikke påkledning som skal hindre ufoldelse - hvorfor tenker vi ikke sånn når vi selv skal ut i fysisk aktivitet?

Når man trener type "eeerobikks" eller annet, løping, sykling etc. er det viktig å ha klær utstyr som samsvarer med den aktiviteten vi skal bedrive. Jeg snakker ikke her om fancy treningstøy i sesongens farger...
Jeg snakker om sko og sports-bh. Skal du hoppe eller løpe, må skoene være egnet for det, ha god støtdemping og riktig sko for ditt bruk og din kropp. Det har aldri vært feil å gå på Løplabbet eller andre fagforretninger til treningssko. De som kan sin profesjon hjelper deg.

Når det gjelder sports-bh er verden annerledes. Den eneste som kan fortelle om sports-bhen er god er du. Det er ingen vits å gå for best i test eller merkevarer som lover noe som helst. Hvorfor sier jeg det. Jo, fordi alle pupper er forskjellige og har ulike behov for lufting, pusting, støtte, hold, reiving...
Jeg har vært med å teste sports-bher. Jeg fikk 10 stykker som skulle testes på to uker. Noen kunne jeg ikke bruke en gang. Den som vant testen var en av dem. Hvordan kan det bli sånn?
Fordi mine slaskete DD-cuper har andre behov enn min venninnes stramme A-cuper. Så enkelt. En trenger kanskje ikke brede og regulerbare skulderstropper, og kan derfor kose seg skikkelig med netting og lufting og lekker design. Jeg trenger reiving og bryr meg ærlig talt ikke om puppene mine blir svette i løpet av en time, for meg er det viktigst at de sitter fast og ikke gjør vondt.

Det var størrelsen på cuper. Så er det en ting til som  er viktig; nemlig konsistens.
Noen pupper er langs og smale og slaskete, andre er faste og fine og spretne. Mange av oss ligger gjerne i mellomsjiktet her. Uansett, dette er like avgjørende for om en sports-bh er god eller ikke.
Så når man skal kjøpe en sports-bh så må den prøves. Du må fysisk gå i butikken og prøve. Ikke bare gå etter størrelse, men prøve. Gå i prøverommet og test den. Hopp, bøy deg fremover og sving på overkroppen, rist, kjenn etter. Dette er den eneste måten å finne seg en skikkelig sports-bh på. Det er litt jobb, men når du først har funnet en som virkelig funker, er det som en bestevenninne for livet.

Og ha du det og et par med skikkelige sko som er til deg og din fot, ja, da har du et svært godt utgangspunkt for å få en god treningsopplevelse. Om du har sesongens farge på t-skjorten, tights eller sokker med marihøner på, spiller ingen rolle. Faktisk.


Bildet har jeg lånt fra Timarco som bla. selger Stay in Place som for meg er verdens beste sports-bher. Jeg har mange og ingen er nyere enn 7 år og de er (nesten) like fine. En natt i en eddiksbøtte i året og de holder seg supergodt. Dette er sports-bh type reiving. Perfekt for mine pupper og har blitt med opp og ned i vekt og gjennom graviditet og amming og like gode.

Bursdagsfeiring...

...på "nærmeste passende søndag". Sånn gjør vi det hos oss. Og familien velter inn, roper og knuffer, erter, deler ut pakker, skravler og spiser god mat og rare kaker. Etter noen timer velter alle ut igjen og freden senker seg over stuen. Oppvaskmaskinen surrer rolig og vi tenker at jammen var det en flott søndag!

Stas-servietter kjøpt på  Kremmerhuset.

Jeg skulle selvsagt ha tent lysene da... jaja... se dem for deg tente. 

Liker de nye, hvite lysetsakene fra IKEA.

"Barnebordet". Med nybestikket fra Zara Home.

Min egen rare ostekakekreasjon... med kaffe og appelsin, pyntet med appelsinsjokolade.

Rabarbra og jordbærpai, en såkalt "Cindy Crawford"-pai og noe med hennes hjem i Malibu... Opppskrift fra Det søte liv. Vanskelig paideig, men veldig god altså.

Rødt og gult og grønt

Nye RØDE stoler og herlige RØDE tomater som lukter sommer. GULE kantareller høstet av familiens yngste på skogstur med mormor, stekt i GULT smør. Og så lille Persille med GRØNN ballkjole som skal i moussakaen i morgen.

De tøffeste gutta får de tøffeste arrene

Barnehagen er ikke for pyser. En bøtte i hodet kan føre til mye søl. Nydelige mennesker i norsk helsevesen, denne gangen representert ved legevakten, vasket og pirket i såret og tøffingen gråt ikke før kuttet ble limt. Og det sved, så det skjønner mor godt!
Superlim til superdude!

Palma - La Rambla

Også Palma har sin Rambla. Og på en vanlig hverdag er den dekket med blomsterboder. For oss er det til svært vennlige priser må jeg si - om enn smaken og stilen er ganske annerledes enn hva vi er vant til her hjemme. Et morsomt fargerikt innslag i en sjarmerende storby.

Palma - Soller

Hvis man er sånn noenlunde i nærheten av Palma mens man er på Mallorca - og det er man, det er ingen diger øy... så er en tur til Soller å anbefale. Man må slett ikke bruke en hele dag, men det går godt an det også. 

Den mest sjarmerende måten å komme dit på, er å ta det gamle veterantoget fra Palma, det bruker ca en time til Soller. Vi var to stykker som sto opp tidlig og tok 08-toget. Da traff vi morgenlyset og ikke mye folk. Vi spiste en perfekt frokost hvor vi fråtset i spekeskinke, appelsinjuice og kaffe og så utforsket vi byen.

Det som også er "obligatorisk" er å ta en utrangert San Fransisco-trikk fra Soller til Porto Soller. Det får bli neste gang. Også verdt et besøk. (som jeg husker fra hundre år tilbake i tid). Man kjører gjennom appelsinlundene ned mot kysten. Mallorca er appelsiner, masse appelsiner. Ikke modne riktig enda, men appelsiner er liksom Mallorca. Her uttrykt på en vegg. Det er taggingen sin det! Og til og med utenom turistløypa...

Vi shoppet litt og så møtte vi resten av gjengen som kom med et senere tog og spiste is. Is må man spise i Soller. Det er en isfabrikk der Sa Fabrica de Soller og det er bare å hive innpå.

Det er masse artige småbutikker, inkludert type sko... siden man i Soller har en skofabrikk som syr de tradisjonelle mallorcaskoene. Jeg snakker ikke om Camper her *sukker over høye priser også her*, men mer espadrillos i skinn. Hadde det bare ikke vært på slutten av sommerskosesongen...

Soller anbefales, man kan ta en halvdagstur og kose seg. Eller en hel dag. Det er et glimrende utgangspunkt for "hiking" og hvorfor ikke ta med en liten sekk fra stranden og ta en overnatting?
Svært lett tilgjengelig - også for urutinerte reisende, og veldig hyggelig.

Palma - Valldemossa

En kort busstur til en euro eller så, fra Palma, ligger Valldemossa. Det er en nydelig liten by oppi fjellene. Det var her Frederic Chopin og hans elskerinne George Sand bodde en vinter i 1838-39. De bodde her begge to i  karteuserklosteret denne vinteren og kaldt og guffent var det. Senere skrev George Sand "En vinter på Mallorca" (som nå er på vei til meg fra Haugen bok). Mallorca kommer såvidt jeg forstår det godt fra det, mallorcinerne er det verre med.

Nuvel... Valldemossa var også denne gangen en flott opplevelse. Å tusle rundt og beundre utsikten, de pittoreske gatene, de morsomme små butikkene og klosteret var bare herlig. Klosteret kom vi ikke inn i, det får bli en annen gang. Men galleriet var åpent og jeg fikk kjøpt fire akvareller i bygave til kjæresten min. 

Alle steder hang det blomsterpotter utenpå veggen. Utrolig morsomt og lekkert.

 
Vi beundret også at byen for ikke lenge siden har vært pyntet til fest. Det hang hvite papirremser mellom husene, "i taket" og midt på torget var det bilde av Santa Catalina. Catalina Thomas ble født i Valldemossa og er den eneste katolske helgen som er født på Mallorca.

Mange har også flotte keramiske fliser ved dørene sine, som skildrer ulike Santa Catalina-legender.
Som på bildene over her; Santa Catalina og blomsterpotter på veggen.

Vi så altå ikke Michael Douglas mens vi var der... (Valldemossa er kjendissted og Michael har initiert og sikkert også delvis finansiert kultursenteret Costa Nord) men vi spiste et fantastisk tapas-måltid på den ene restauranten med god service vi var på i løpet av helgen. Deilig mat og god service. Vi fikk den beste sangriaen og taxier tilkalt fra Palma da vi skulle hjem. 

Det var en spontanutflukt som heretter er planlagt på hvert besøk til Mallorca. Lett tilgjengelig, sjarmerende og neste gang kanskje man skal legge seg inn på et bittelite hotell en natt også...?

Jubileum

I dag har jeg gitt blod for 30. gang! Det er noe jeg er stolt av. Gir du blod? Hvis ikke er det bare å hive seg rundt. Som noen har fått med seg før; kan man gi blod, mener jeg man skal. Jeg mener det burde være en samfunnsplikt - intet mindre. Mange kan ikke gi av ulike årsaker, resten av oss burde gi. Hver tredje måned, alle som en.

I dag var premien et brunt Hanna-krus. jeg har et rødt og et blått og et grønt fra før.