Hverdag igjen - liv og død

Ja, ikke før hadde vi avviklet ti dagers påskeferie, før vi måtte ta turen over fjellet for å få en kjær farmor/oldemor i bakken. Det er alltid hyggelig å treffe slekt og venner. For sønnen vår er det spesielt viktig, siden dette er folkene hans og de er til hverdags langt unna.


En begravelse er nå engang en begravelse. Denne var pen og emosjonell og syv år sang av full hals i kirken - på salmer ingen egentlig kunne. Han leste teksten og sang i vei på en egen melodi. Og jeg, og fler med meg, er overbevist om at oldemor smilte godt og var stolt.

Første skoledag tilbake og vi får vite at en klassekamerat har lidd et voldsomt tap. Så nå er vi i beredskap på å svare på spørsmål om liv og død, om vi kommer til å dø og hva som skjer etterpå. Skjønt, hva som skjer etterpå, har min søndagsskolegutt klart for seg... 

Det er en virkelighet der ute, som også barn må ta innover seg. Og ikke skal vi dytte på ham tristhet og sorg. Har han spørsmål, kommer det nok. Skulle det bli bekymring for at også han kommer til å miste en mor eller far  (bank bank, må Gud forby), må vi forsikre ham så godt det er mulig, at det er mange mennesker her i verden som er glad i ham og vil passe på ham.