torsdag 28. juni 2012

Fatimas hånd - GIBORT

Fatimas hånd av Ildefonso Falcones, var en av de bøkene jeg av og til tar med meg fra en tilfeldig runde i en bokhandel. Tilbudsbordene hos Ark er nydelige. Fatimas hånd er en bok som burde inngå i den allmenne dannelse. Ja, jeg vet godt det er en roman, men veldig mye historiske fakta også. Det er de jeg sikter til. I tillegg til at det en en god roman med mye driv.
I disse dager hvor man fokuserer mer på konflikter og ulikheter enn likheter mellom kristne og muslimer, kan denne boken være en vel anvendt time out.
Jeg har lagt ved to omtaler. Sammen med min varmeste anbefaling. Jeg kan ikke tenke meg en bedre bok å ta med på ferie; den er lang og god, du vil ikke legge den fra deg - og i paperback koster den ikke så mye og kan lett sendes videre til en du synes skal lese den.
Vet du hva - du skal få den av meg. La dette være en gibort.

1 lodd for kommentar
2 lodd for kommentar og å legge deg som følger (om du ikke er det)
3 lodd for kommentar, følger og at jeg får komme på bloggrollen din (om jeg ikke er der)

Trekning 1. juli - da rekker du å få den til ferien, kanskje?

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Andalusia, 1568. De spanske muslimene gjør opprør mot sine kristne undertrykkere, et opprør som utvikler seg til en blodig religionskrig. Blant opprørerne er den unge Hernando, sønn av ei maurisk kvinne og en prest, som ser det som si livsoppgave å skape harmoni og toleranse mellom de to kulturene. Hans store kjærlighet, Fatima, gir ham styrke til ikke å gi opp. Hernando pønsker ut en plan for å forsone de to krigende partene, og samtidig de to delene av sin egen identitet.
Forlagets omtale:
Andalusia, 1568. Etter årevis med undertrykkelse gjør de spanske muslimene - moriskene eller maurerne - opprør mot sine kristne undertrykkere. Blant opprørerne er også den unge Hernando, sønn av en maurisk kvinne og presten som voldtok henne. Han ønsker å redde sitt folk og sin kultur fra undergangen, og at de skal få frihet og respekt. Men oppstanden utvikler seg snart til en blodig religionskrig der begge parter begår brutale og grusomme overgrep. Hernando, som på grunn av sitt opphav blir mistrodd av både kristne og morisker, ser det som sin livsoppgave å forsøke å skape harmoni og toleranse mellom de to kulturene. Fatimas hånd er en ny, mektig roman fra forfatteren av Havets katedral, spekket med eventyr, lidenskap, kjærlighet. krig, forræderi, intrige og møysommelig historisk rekonstruksjon.

onsdag 27. juni 2012

Hvordan blir det nå egentlig barn...?

Nei, det er ikke uteksaminert førsteklassing som spør, men Dagbladet i denne artikkelen om Norges yngste tippoldemor
Eller egentlig spør de vel hvorfor de unge piker... ja... du vet.
For du vet og jeg vet. Men
Dagbladet vet vel ikke, de da.

Jeg siterer:

- Det bare blir sånn

Hva som er hemmeligheten bak at kvinnene i slekta blir mor så tidlig, har hun ikke noe vitenskapelig svar på.

Det var et kleint spørsmål.

mandag 25. juni 2012

Å si det riktige...

Mange er så opptatt av å si de riktige tingene når noe fært skjer. Noe som er vanskelig å fatte eller ta innover seg. Mange vet ikke hva man skal si. 
Men jeg tenker; er ikke det greit da?
Noen ganger er det ikke det som blir sagt som er viktig. Det som betyr noe er at det kommer en anerkjennelse av at noe er sagt. Å føle at det som er sagt, er hørt.

Hvis noen forteller meg at de ikke vet hva de skal si, er det helt greit. For jeg er hørt og sett og det er så nydelig i seg selv.

Og er jeg ikke sett eller hørt, så er jeg ikke det. Kanskje er det forventet, kanskje blir man overrasket og skuffet. Men det er nå sånn det er og man får kartlagt omgivelsene.
Hvor kjipt det enn er.

I noen situasjoner har man bare ikke ord. Og da er tilstedeværelse mer enn nok.
Er det ikke det da?







torsdag 21. juni 2012

Matkasting

Beste restematoppskrift kåret

Å kaste god mat er annenrangs og undermåls. Og det er det veldig mange av oss gjør, hver eneste dag! Hvorfor? Hvorfor hiver du mat du vet inni deg at er like fin?

Fordi vi har god råd? Fordi vi mangler kompetanse? Fordi vi er noen bortskjemte unger som ikke vil ha noe det har vært rusk på? Fordi vi ikke planlegger innkjøp eller ikke gidder?
Jeg kjenner noen som alltid skjærer to skiver av osten og kaster - automatisk - for man vil da vel ikke ha ost som det "smaker plast av". Jeg vet folk som "ikke spiser rester" eller som av prinsipp ikke drikker melk som går ut to dager etter.

Kaster du mye god mat? Og hva skal til for at du ikke skal gjøre det lenger?

Jeg tror kombinasjonen manglende kompetanse og god råd er hovedårsaken til at det kastes så mye. Vi har nok penger og, nei, maten er IKKE dyr i Norge. I tillegg er husmorevnene langt bortenfor hva de en gang var og man vet ikke hvordan man skal forholde seg til en supperest eller hvordan sexe opp en tørr osteskorpe.

Dette er noe som har oppørt meg lenge. Ok, jeg har alltid brydd meg om mat og hva man kan lage. Jeg har drevet restaurant med krav til bruttofortjeneste som ikke ga rom for å kaste mer enn eplestilker og emballasje. Da blir man kreativ...
Matsikkerhet er viktig. Vi har mye å lære der. Men det går ikke utover bevisstheten i forhold til å lære seg å ikke kaste brukbar, god og spiselig mat.

Jeg googlet "matkasting". Det er et begrep som får enormt mange treff. Det i seg selv er ganske skremmende... prøv du også - det er mange gode tips å hente.

Det finnes også flere organisasjoner som jobber mot matkasting.
Grønn hverdag er en av dem. Melder du deg inn også? Der kan du blant annet lese om restemat, tips til god oppbevaring osv.

På sidene til Grønn hverdag er jeg også nå blitt veldig oppmerksom på palmeolje, så fryktelig... det må jeg lese mer om og kanskje skrive mer om en annen gang.


Tilbud!-Kokeboka-Vaer-saa-god-til-198_medium

tirsdag 19. juni 2012

Blogging for mange år siden...

... det fantes ikke. Da jeg emigrerte utenlands for skole og jobb, fantes ikke mobiltelefoner, e-poster og Facebook. Så da jeg kom over bloggen http://reseledarliv.blogg.se/ ble jeg veldig nysgjerrig og det satte virkelig igang noen artige tankeprosesser.


På den tiden jeg flakset ute, var det altså ingen elektroniske medier å snakke om. Dårlige telefonlinjer var det imidlertid plenty av. En gang fikk jeg ikke meldt et dødsfall fordi vi fikk ikke linje fra Spania til Norge...Kontakten med familien hjemme, var fra bråkete telefonkiosker midt i Las Americas, eller fra et torv i Chania.


Også hadde vi brev. Og brev ble ikke sendt oss direkte, men via Stockholm. Når det kom fly så kom det en stor blå postsekk, compmailen. (Company mail). Den ble behørig sortert av plassjef (i dag heter det DM - Destination manager) og delt ut. Stor stas.
Det var noe som het teleks. Da kunne man tekste inn som på en gammeldags skrivemaskin og det var nesten direkte linje. Men i praksis ubrukelig - hvem hadde teleks hjemme, liksom.


I dag sitter de og chatter med dem hjemme på Facebook når de har hjemlengsel. Det er på en måte godt at verden går fremover. Samtidig lærte vi noe annet, vi som var ute på egen håndt for alle de årene siden. Helledussen, jeg har ikke en gang digitale bilder fra den tiden, men skikkelig fotoalbum på loftet.


Jeg drodler litt med hvordan bloggen min hadde vært om jeg hadde blogget fra mine år ute.
Hadde jeg hatt et filter? I dag er man jo for det første voksne (voksnere, i det minste) og man leser om privatliv og retningslinjer alle steder. Men den gang hadde jeg nok gått i både en og to feller. I helvete heller, jeg var i trøbbel mer enn en gang og det kun med kjeften... så det kan man vel trygt gå ut i fra.




Hadde jeg blogget om da jeg ble matforgiftet og måtte kjøre folk til flyplassen og spydde i bussen? Eller da jeg var så bakfull at en kollega måtte ta på meg linsene? Hadde jeg blogget om romanser? Og hadde jeg i så fall skilt på romanser med kollega og lokalbefolkning? Det var nemlig et klasseskille der. Lokale helter var fy-fy! Hadde jeg blogget om rotter så store om katter på rommet, eller bad fullt av kakerlakker? Hvor vakker Kreta er, hvor artig det er å hoppe på et lokalfly til en annen kanariøy bare for å feire nyttår?
Ville jeg klaget på spansken min og skrytt av gresken min?
Gode venner, Samaria, kjærlighetssorg og fester? Hva skjedde egentlig den natten på den bulgarske nattklubben og må man forvente å bli slått ned? Hva med sjefen min et sted, som hatet meg? (faen så kjipt det var!) Og hva med usikkerheten om neste destinasjon, frieriet jeg fikk i håndskrevet brev fra en... romanse. Om enn litt dypere... Den beleste professoren fra et dansk universitet som ga med kjemperos for å ha guidet ham gjennom min del av Kreta? Eller da jeg (som ikke er superglad i barn) fikk en barneklubb i fanget.


Det er mange minner, de fleste gode. Vi mennesker er jo viselig innrettet slik. Det formet meg, er en del av meg hver dag. I disse dager kanskje enda mer enn vanlig. Mange har jeg fått kontakt med igjen på Facebook, og vi skal snart på tur igjen. Da skal jeg snurpe over "så korte skjørt var ikke lov i min tid" og "vi kunne stryke skjorter" og "i dag er det visst lov å ta i mot gjester iført solbriller".


Kanskje sier jeg hei til en jeg kjente en gang. Og kanskje jeg i fem minutter tenker på at "mitt selskap" skulle gjort som mange andre bedrifter; hent inn pensjonistene om sommeren... jeg kunne fort tatt et par uker. Og så er øyeblikket over og jeg husker slit, dårlig søvn, sinna turister og slår meg til ro med at livet har ulike faser.
Det var en vidunderlig tid og jeg synes alle skal sende kidsa sine til utlandet en periode;  som reiseleder er ikke noe dårlig alternativ.


Jeg skal snikfølge med på Helena og hennes erfaringer.
Bortsett fra elektronisk komminikasjon og kortere skjørt, tror jeg det er ganske likt. Sure sjåfører, manglende rom, fulle turister, dårlig betalt og aldeles vidunderlig.






(i dag er det 10 dager man går på kurs før man får bli reiseleder hos Star tour. Vi gikk to måneder. Var vi tregere i oppfattelsen eller lærte vi mer?)

mandag 18. juni 2012

Sesongens grønnsak

Sommerkål, eller nykål. Et naturlig følge til nesten all mat for tiden. Vi spiser til pølser, fisk, hamburgere, grillet kjøtt - det passer til alt og er billig og enkelt og stappfull av vitaminer.


Man tager en sommerkål.

Fin- eller grovkutter og har i gryte med kokende vann.
Vi snakker forvelling, så et par minutter holder.


Strø over salt.


Kanskje litt revet muskatnøtt?


En god smørklatt.

Grov pepper.
Jeg presser også en halv sitron om vi skal ha det til fisk.


Her er deilig tilbehør til restepølser fra en grilltur i skogen.

 

søndag 17. juni 2012

Et ubehagelig innlegg - om Kinas ettbarnspolitikk

Jeg vil ikke legge ut bilder, du får selv velge om du vil klikke deg inn på saken. Og gjør du det, om du ikke leste dette i avisen fredag, så får du se et av de meste hjerteskjærende bilder jeg har sett på lenge.

Dette er vondt og vanskelig. Men vi skal vite at det skjer. Vi skal være så veldig klar over at det skjer.

Dette tilfellet ble fanget opp. Det er vel ingen som tror at dette er enestående.

Ingen av oss kan ta innover oss alt det grusomme som skjer i verden, ikke en gang om man kun snakker kvinner og barn. Men vi må vite om det.
I all sin jævla grusomhet.

fredag 15. juni 2012

Bortskjemt...? Realitetsorientering...?

Tirsdag denne uken la jeg merke til et innlegg i Aftenpostens Si;D. Dette var et svar på noen som påsto at Oslo-ungdom var bortskjemte. Dette skulle "Louis" på 15 ha seg frabedt. Ble sint og lei seg faktisk. For ingen skulle påstå at ikke hun jobbet hardt for Louis Vuitton-veskene sine (jepp, flertall). Hun både tømmer oppvaskmaskin og sitter barnevakt.

Ok, alt er relativt. Men jeg ville nok anbefale å ikke akkurat å flagge dette høyt i diskusjoner om hvorvidt norsk ungdom er priviligert eller ei. Du må nok også forberede deg "Louis" på at flere vil nok anse deg som bortskjemt. Kanskje du ikke er det, men mange vil nok synes det.

Meg selv inkludert. Som ikke får så mye en skaiveske fra H&M selv om jeg både vasker klær og tømmer oppvaskmaskinen...


Og kanskje gikk jeg på en sarkasmesmell, men den sjansen tar jeg.

torsdag 14. juni 2012

Tja, hva skal man si...?


Hvor vanskelig kan det være å vippe av denne tomme dorullen og rett i søpla? Ikke er det langt, ikke kan det være fysisk krevende og ikke er søpleposen full.

Er det et herretoalett? Man skulle jo umiddelbart kunne tenke det...
Neida, dette er et dametoalett.
Og damer forventer tydeligvis også at andre rydder og fikser etter dem.

onsdag 13. juni 2012

Defekt.

Defekt er ikke et vaskemaskin- eller tørketrommelmerke. Jeg fikk erfare at det kunne faktisk misforstås da jeg la ut en gisbort-annonse på finn.no. Det er jo slik at vaskemaskin er drittungt å bære. Men det finnes jo mennesker som synes slikt er veldig fint å skru på, reparere, bruke deler etc. Så jeg inviterte da til en vinn-vinn situasjon for flere.

Da første sms tikket inn, forsto jeg at "defekt" kanskje ikke er det mest brukte ordet. I hvert fall var det slik at det ikke ble forstått at både tørketrommel og vaskemaskin er ødelagt/virker ikke/kaputt... defekt.

Så da får vi løfte på oss brokk selv, eller tigge pent de som kommer med nytt stæsj, om de kan ta det. (for mer penger enn om man hadde bestilt bortkjøring da man kjøpte ny)

Vi går ikke tilbake til naturen og finner frem sunlighten og vaskebrettet.
Tørketrommel har hatt respirtasjonsbesvær over lang tid.
Vaskemaskinen har slitt lenge og trakk sitt siste åndedrag forrige uke.

Begge deler har hatt levetid langt over forventet.

tirsdag 12. juni 2012

Oslolottenes sommermøte

Oslolottene er glad i kultur og historie, Vi har derfor ofte vært på steder i Oslo som vi synes er flotte, vakre, hvis vi kan lære noe - og hvor vi føler vi hører hjemme. Jeg nevner, Det Kongelige Slott, Høyesterett, Middelalderparken, Oscarshall, Folkemuseet osv.
I år ble det en fantastisk barnehage i Asker, en uteavdeling som hadde alt å by på. Og med alt, mener jeg skog, lavvo, smijernsovn, grilltønne, verktøy, grevlinghull, insekter, klatretrær, musehull og kujorder.


I tillegg var det selvsagt fabelaktig selskap; store og små, en buffet av alt Rema kunne by på av plastbokser med majonesdigg i til pølser som vi grillet.



Jeg merker at når jeg tenker tilbake, at det er ganske mange bilder jeg ikke har tatt, men dere får her noen i hvert fall. Jeg legger ikke ut bilder av andres barn etc.


En deilig dag og tusen takk for turen!


Grillsjef

Min lille og store dude leser i insektsbok.
Det var slike insektsamlebeger med forstørrelsesglass også, men tok ikke bilde...
Noen som vet hvor man kan få kjøpt slike?


Vi låser og takker så mye for oss.
Kommer gjerne igjen!

mandag 11. juni 2012

Grevlingtimen

Grevlingtimen... det er den timen på sommernatten hvor grevlingen er ute og vralter. Duver oppetter veier og inne i hager og gjennom skogen. Det er ingen andre ute da enn avisbud. Og grevlinger.
Jeg gikk med morgenavisen i ungdommen og møtte grevling mer enn en gang...

Når jeg nå våkner om natten av en liten gutt som har drømt, eller jeg av andre årsaker ikke får sove igjen... da tenker jeg på grevlingen som er ute og vagger i fred og ro fra mennesker og bilder. Den sniffer seg gjennom verden og er nok mer letteskremt enn mytene forteller.
Storfamilien bor i hi med flere rom og mister de en så sørger de. Bortsett fra den mora som dreper "svigerinnens" unger da.

Nuvel. Grevlingtimen... det er rett før det blir lyst nå om sommeren. Det er litt fint å tenke på, når man har et snev av insomnia, at man ikke er den eneste våkne...

fredag 8. juni 2012

Velkommen Zelda!


Jeg er kjempebegeistret for Zelda, føler meg nok mer beslektet med henne enn med Nemi fx. Jeg har vel lagt ut noen striper her før også. Nå endelig i Norge og Dagbladet. Velkommen Zelda!

http://www.dagbladet.no/2012/06/07/kultur/litteratur/bok/tegneserier/linda_neidestam/21943172/

Zelda for torsdag  7. jun. 2012

Klikk på bildet hvis du vil ha det større.

torsdag 7. juni 2012

Hverdagsgleder

Når alt sier kræsjbang og livet bråsnur fortere enn man kan og vil henge med... da er det godt å kunne stoppe sykkelen og plukke med seg liljekonvaller.

mandag 4. juni 2012

Hva gjør du i dag...

Charlotte Perrelli? (Grand Prix-stjerne, vakker dame og alt det der.)
Jo, jeg finner det mest gudsforlatte stedet en søndag ettermiddag hvor alle som beveger seg i området er opptatt av et flyshow. Der skal jeg ha "konsert".

Mobile Kjeller bilfest 2012 NY



Vi så på flyene og lottene og Super-Marie og spiste vafler og hadde kule øreklokker. Så jeg vet riktignok ikke hvilket publikum som samlet seg. Var du der?

søndag 3. juni 2012

I anledning the Diamond Jubilee

Blogging er som trening, holder man det ikke vedlike, så er det så vanskelig å komme i gang igjen. Jeg har hatt masse potensielle innlegg de siste par ukene, men dørstokkmila er enorm for tiden. Men med Sing - Gary Barlow & The Commonwealth Band featuring Military Wives så gratulerer jeg Her Majesty the Queen med 60 år på tronen, i det minste. Og så er jeg tilbake igjen kjenner jeg.