mandag 25. juni 2012

Å si det riktige...

Mange er så opptatt av å si de riktige tingene når noe fært skjer. Noe som er vanskelig å fatte eller ta innover seg. Mange vet ikke hva man skal si. 
Men jeg tenker; er ikke det greit da?
Noen ganger er det ikke det som blir sagt som er viktig. Det som betyr noe er at det kommer en anerkjennelse av at noe er sagt. Å føle at det som er sagt, er hørt.

Hvis noen forteller meg at de ikke vet hva de skal si, er det helt greit. For jeg er hørt og sett og det er så nydelig i seg selv.

Og er jeg ikke sett eller hørt, så er jeg ikke det. Kanskje er det forventet, kanskje blir man overrasket og skuffet. Men det er nå sånn det er og man får kartlagt omgivelsene.
Hvor kjipt det enn er.

I noen situasjoner har man bare ikke ord. Og da er tilstedeværelse mer enn nok.
Er det ikke det da?







7 kommentarer:

  1. Jo. Og det er mange måtar å bli sett på. Ha ein fin dag! :)

    SvarSlett
  2. Jo! Og dersom man ikke vet hva man skal si, er det bedre å si det, enn å si noe som blir helt feil :-)

    SvarSlett
  3. Helt enig med deg! Å vise at man er der er det viktigste! Å sende et brev kan også være en veldig god løsning..

    SvarSlett
  4. Noen ganger er det deilig å bare være stille sammen med noen:)

    SvarSlett
  5. Det kommer kanskje an på relasjonen? Men jeg tror uansett det er bedre enn å holde seg på avstand når en vanligvis er nær.

    SvarSlett