Dagens snurp!

Foto: Romerikes blad

Min underbare og ærlige sønn, sier av og til når vi kjører at "alle er duster når du kjører bil, mamma".
Det får en jo til å tenke litt, hva? Jeg har virkelig jobbet for å holde meg unna uttrykk som "aperunk" og sånn, selv om det har holdt hardt et par ganger. 

Min ektemann påstår at kjeften går med evnene, og at jeg kjører aggressivt og kvasst, men det stemmer ikke. Det bråker mer enn det går, for å si det sånn. Men joda, jeg har en historie med rygging og Mercer. Jaja... 

I alle fall, i siste dagers snøfall og andre folks kjøreegenskaper, forsvarer jeg hissig munnbruk.
Situasjoner hvor dette ikke bare kan forsvares, men kreves:

 - vi bor slik at vi må kjøre opp en lang bakke for å komme oss ut i verden. Det gjelder også mange naboer. Altså, endel trafikk om morgenen.
Og ja, dårlig brøytet og du synes sikkert det er vanskelig å kjøre, men når du ikke kommer helt opp, så MÅ DU RYGGE ned igjen, og inn i en av de mange utkjørselene og forsøke igjen. Å stå på toppen og blinke og skrike, hjelper ingen. Hvis du ikke kommer fremover, må du bakover og ned igjen. Vi andre blir vi andre stående fast midt i bakken om vi ikke kommer forbi deg, og det er UKULT.

- Du må sakke farten i dette været og på dette føret.

- det er ikke greit å parkere og la bilen stå på tomgang foran butikkinngangen så vi andre ikke kommer inn. Bare fordi du "bare skal" - og parkeringsplassen er tom. 

- er du klar over hvor mye vi andre kan nyttiggjøre oss av at du fyller blinklysolje, aktiverer pinkoden eller hva som enn kreves for at du skal bruke det jævla blinklyset?

Yoga for alle?

Denne gikk greit

Yoga er flotte saker. Jeg beundrer de som tar dansende sol og hilsende hund og alt sånn på en lekker og elegant måte. Som alltid puster riktig og ser ut som de ikke har en stram muskel i hele kroppen.
Jeg skjønner med hjernen min at de har jobbet knallhardt for det. Jeg beundrer dem kanskje enda mer for det.

Selv har jeg en tight og stram kropp, men ikke på den "riktige" måten. Mine ekstremiteter beveger seg svært kort fra hovedbølet, og jeg har plenty av muskelspenninger. Når jeg vrir kroppen på en bestemt måte, strekker det på feil sted og jeg har mye tanker og følelser gjemt inni. Det siste året har vært tøft, og det hjelper ikke å "bare tøye".

Så, jeg bestemte meg for at yoga kan være en fin vei å gå. Jeg har såvidt prøvd det før, og tror at jeg ikke gjorde det lenge nok til at jeg følte det hadde noe for seg.
I dag har jeg forsøkt soft yoga, med en nydelig, liten alv som instruktør. Det var ikke mye som var deilig, og det er vel et sikkert tegn på at det trengs. Jeg vet ikke helt hva de andre gjorde, men selv følte jeg at jeg stort sett utøvde hylenede kjerring og død flue.

Men - følelsen etterpå var ikke verst. Neste uke blir det en time til.

Denne får vente til neste uke

Bråstart på det nye året

Det er ofte slik at hvor enn velkomne nye begynnelser er, så er det en overgang og noen ganger blir det bråstart. Tenk selv på skolestart om høsten, første arbeidsdag etter ferien, mandager... og et nytt år.

Her er det mest poden som synes 2015 foreløpig er et drittår.
Som den følsomme aspergergutten han er, så har det blitt endel endringer som ikke helt faller i smak. Eller kanskje ikke det heller, det er kanskje bare så enkelt at det er endringer.

I desember kom vedtaket fra hvor det nå var at skolene selv kunne bestemme hvilke klassetrinn som skulle ha leksehjelp. På vår skole har det som mange andre steder, vært 1.-4. trinn - nå skal det bli fra 5.-10. (eller var det 7.?) samma det. I hvert fall var det ingen leksehjelp for fjerdeklassingen fra nyttår.
Kombinert med ny lekseplass hjemme, blir det kræsj og bang.

Men nå er vi inne i uke tre i skoleåret og vi jobber systematisk med rolige morgener, lange samtaler om hvilke avtaler som gjelder, og så er det som alt annet; ett skritt om gangen - eller en dag av gangen.

Bildet er stjålet fra disabilityscoop.com hvor du kan finne en fin artikkel om
autismemammaer og stress. For spesielt interesserte, klikk her.

Kyllinggryte med dill

Jeg frekventerer av og til såkalte offentlige kontorer, da særlig i helsevesenet. Der ligger det ofte endel utslitte ukeblad, langt fra magasiner, vi snakker Norsk ukeblad og Allers og sånn. Det er begrenset leseverdi, men noe kan man alltid hente, og det er oppskrifter.
Nå er jeg ikke så frekk at jeg river ut interessant ting, men en telefon gjør nytten. 
Så der sitter jeg og knipser oppskrifter.
I dag brukte jeg denne, dillkylling med rotgrønnsaker.
Det ble ingen frikasse, nærmere en suppe. Ikke hade vi poteter, og handleservisen fant ikke dill. 
Men det smakte godt - og et godt tips for deg som finner morsomme ting på legekontoret du gjerne vil ha med hjem.

Fortsatt god søndag! (uten åpne butikker)¨

Nei til søndagsåpne butikker

Det mener nå jeg i hvert fall. Jeg vet at regjeringen har kuttet bevilgningene og dermed kurstilbud på NAV. De har tillatt Segway. Og helt sikkert mye annet - godt og dårlig. Det er ingen hemmelighet at dette ikke er min drømmeregjering.. men i alle fall. Nå kommer forslaget om søndagsåpne butikker. Eller - forslaget om å oppheve forbudet mot søndagsåpne butikker. Unntatt Brustad-buene og plantesentre. 

Det er jeg i mot. Dagligvarebutikker har de fleste steder i landet åpent fra 07-23. Jeg tenker at selv den mest stressete småbarnsfamilie og selv den med den mest klønete arbeidstiden, må klare å fange seg et eple, en melk og litt middag på den tiden.
Jeg vet mange setter pris på å handle julegaver på en søndag før jul. Og jeg vet godt at jeg ikke er pålagt å handle på søndager selv om det er lov. 
Men i dette samfunnet vi lever i, ønsker jeg en pause. For oss alle. Må vi ha et samfunn hvor alt er tilgjengelig og åpent hele tiden og alltid? Finnes det ikke en eneste pause hvor vi bare må trekke pusten - fordi sportsbutikken er ikke åpen likevel?

Jeg benekter ikke at det ikke kan være praktisk. Jeg er ikke så opptatt av arbeidstid - jeg vet godt at mange har yrker hvor man er tvunget til å jobbe søndager og på helligdager (helsearbeidere, prester, oljearbeidere etc) og jeg tviler ikke på at flere kunne faktisk nyte godt av å ta flere vakter i butikk. 
Det er ikke dette som er perspektivet mitt.
Men som samfunn, trenger vi en pause. Vi og jorden vår har godt av at forbruket vårt går ned. 

Jeg mener vi ikke trenger søndagsåpne butikker. 

Bilde fra House of Vipp i København.
Hyggeig med søndagsåpent i København, men vi trenger det ikke her.

-stopp!

Kjøpestopp, sukkerstopp, godtestopp, sofastopp, se-tv-stopp... det er liksom ikke måte på hva slags stopp som skal gjøres i forbindelse med nyttår.

Selv lot jeg meg lure til Godtestopp 2015. Siden jeg i skrivende stund sitter med en diger kopp te og er dedikert til å bli kvitt julekakene, så er det vel bare å punge ut. 
På dag 1... jaja...skikkelig godt jobba. Not.

Det er også en dyd av nødvendighet å innføre en viss kjøpestopp - eller i det minste kjøpebrems i 2015. Fikk hentemelding fra posten... men brems er bedre enn full fart, ikke sant?

Se-tv-brems er definitivt påkrevet. Ikke rulle sofa med fjernkontrollen i hånden hele tiden. Poden har også fått innført begrensninger etter er svært slapp juleferie. Da gjelder det å ikke fremstå som et dårlig forbilde, og ingen tv før etter sengetid. Forsøker i hvert fall.

Full fart på trening...? Hm... jeg har mine faste pt-timer og ønsker meg å klare å gå på trening utover dette. Men i hvert fall skal man klare å bevege seg mer. Det handler ikke om nyttårsforsetter, men gjøre mer av det som er bra for meg, og mindre av det som ikke er bra. Ikke spesielt komplisert, men likevel ganske vanskelig.

Vi er uansett hvordan vi snur og vender på det, mange dager inn i 2015. Happy!

Før vinteren forsvant

Nytt år - nye planer - hverdag

Og da snakker jeg ikke om nye planer som i nyttårsforsetter etc. Men rett og slett planer vi har. Fritidsaktiviteter, behandlinger, møter, bursdager, treninger og den slags.

Sitter og oppdaterer egen kalender, familiens kalender, forsøker å pumpe mannen for hva han har av planer (sånne som påvirker meg) - og kan bare konstatere (som vanlig) at også inn i dette året, sklir vi på hæla.

Målet er å ha full oversikt, selv om det er mye til tider, så lar det seg som regel løse om vi bare vet om det på forhånd.

Har du 2015 klart for deg?

Godt nytt år!

Det har vært et år... om... med oppturer og nedturer... men ikke det heller... som jeg sa til noen før jul;  jeg har ikke noe behov for å fremstå som glanset og perfekt... men det hadde jo vært hyggelig om man kan fortelle om noe annet enn sykdom og elendighet i et julebrev også, da tenker jeg at jeg ønsker meg et bedre år.

Noe kan man påvirke selv, andre ting ikke... men det er lov å drømme og håpe.

Vi har hatt en hyggelig jul og en tradisjonell og trivelig nyttårsfeiring med gode venner. Og med et lite dikt ønsker jeg 2015 velkommen, takker for det gamle - og ønsker alle et godt nytt år, ikke minst et godt bloggår.

Ring out the old, ring in the new,

Ring, happy bells, across the snow:

The year is going, let him go;

Ring out the false, ring in the true.

(Alfred Tennyson)


Hele diktet finner du her.