Gratulerer med dagen til meg - og trekning

Midt i feiringen av ettårs blogging med sommermiddag, kaffe, is - en trekning!

Vi snakker vitenskapelig trekning med papir, saks og sølvbolle -
samt en villig husbond som ivrig trekker.

Vi begynner med trøstepremien.   Eller kanskje den fineste? Jeg har lært noe om shabby i Blogglandia og sommerlig og gammeldags.... jeg har en oppvaskkost til deg - en skikkelig  fin trebørste fra Grekenland.

  
Jeg har ikke heklet eller nuperellet noen sommerromantisk klut eller noe som følger med, dette er pur vare, og du får den som den er. Og du, det er...
LINDA med scrappebloggen Lindas side

Tidligere fortalte jeg om hovedgiborten og det er kun-en-gang-lest Miraklene i Santo Fico.
Den som skal få med seg denne på sommerferie... eeeeer...
 SHY B med bloggen A bit(ch)shy


Ta kontakt på siri-str ætt frisurf.no så kommer det straks ting i posten. 

Kreta 2011

Det ble en uke på Kreta i år også. Alltid deilig å komme tilbake til verdens vakreste øy og den lille byen som vokser så veldig... Noen stemningsbilder nå, det kommer sikkert mer etterhvert.
Og så er det jo snart trekning i 1-årsgiborten...!

 

Minner om giborten min

Vi har hatt en ukes deilig ferie i Grekenland. Jeg er fortsatt litt døgnvill men vil gjerne - før jeg tar en dusj og en ettermiddagsøkt på jobb - minne om GIBORT-en min. Den trekkes 29. juni - blir vel onsdag denne uken det? Kan ikke det stemme sånn omtrent?

Jeg har ikke sagt før hva det blir, men hovedgiborten blir en bok. Så vil det bli en trøstepremie i tillegg.
Hvilken bok?

Miraklene i Santo Fico er en fin sommerbok. Jeg har pløyd gjennom fire-fem bøker denne ferieuken, skal fortelle mer om det. Inkludert denne, som jeg vil gi bort. Den er ikke veldig full av sand og solkrem, men noen eselører her og der... Enten du skal på fjellet eller stranden, innenlands eller utenlands; denne boken vil du ha stor glede av uansett.

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Leo Pizzola vender tilbake til landsbyen Santo Fico etter tjue år. Landsbyen er like fattig som da han forlot den, men noen ting er endret. Av barndomskameratene er det bare lille Guido som tar han i mot. Bestevennen fra barndommen er død, og kvinnen han en gang forgudet nekter å snakke med ham. Og verst av alt, landsbypresten ser ut til å ha mistet troen. Kanskje er det et mirakel byen trenger, om så Leo og Guido må lage det selv?

Og skulle du ikke vinne, så er det fler av denne i butikken, kiosken,  bladstativet... Men bi litt, kanskje det blir du som vinner?

Reglene finner du i det opprinnelige innlegget og det er ogs der du må hive deg på i kampen om litt feriekos! Har du ikke blogg, bare legg igjen navn og adresse, så er du med i trekningen likevel.

Skolestart -barnehageavvikling...

Da er vi inne i avviklingsfasen. En epoke er snart over. Jeg vet ikke om jeg er klar.

Vi har vært hos dr.Lauritz og snakket om migrenebarnet som på skolen, som i barnehagen, må få hvile hvis han trenger, lov å drikke og spise i timen hvis og ved behov.

Ny skolebukse er kjøpt, vi snakker ransel og penal og vi observerer et digert hopp over hodefotingen; fra streker til ordentlige mennesketegninger og skriving (ikke tegning) av bokstaver. 

I dag har vi hørt fem-seksåringene synge "... du har noe å lære meg..." og alle de andre barnesangene som jeg tror er obligatorisk i dag - og som var det vi sang da vi var små. De har fått hver sin rose som symbol på de blomstene de er, mor filmer med øyne fulle av rørte tårer. Foreldrene til de som er året yngre, tror det er kjempelenge til det er deres barn som skal synge ".. nå må vi si ha det bra..." mens de vinker...

I morgen er første skolebesøk. Barnet er så klar som en femåring kan bli. Barnehageavvikling? Skoleutvikling? Joda, ting skjer trinnvis og alt er som det skal være.  
Er mor klar? Er ikke sikker på det.  Joda, jeg blir vel det jeg også, men tiden går så inmari fort!

"Mamma, jeg har store og runde bein..."

 - sa femår da vi tok kveldsstellet, og ristet på lårene sine.
Jeg kjente jeg fikk fysisk vondt i maven. Min til nå, litt spinkle gutt med blyantarmer og kulepenn-bein som i det siste har blitt litt bredere i takt med annen vekst, erklærte seg tjukk. Jeg sa som sant var, at nei, det hadde han ikke. Det var flotte lår og legger og ingenting å klage over. "Du er akkurat sånn som du skal være", sa jeg til ham. Vi snakket litt om det, han var merkelig lite mottakelig for det jeg sa.

Finnes vakrere bein enn disse?

Så skjønte jeg det; han konstaterte rett og slett at leggene var tynnere enn lårene, det vil si, lårene var store og leggene var små.
Og at det ikke skulle være normalt eller fint, det hadde han ikke i hodet sitt på noe som helst nivå. Det var i mitt hode det raste gjennom alle tanker om selvfølelse, tjukke mennesker er like gode mennesker, vi er forskjellige og alle skal akspeteres og alt det der dere vet.
Han var ikke der.
Han bare rett og slett slo fast at lårene hans var runde.

Vi voksne - i hvert fall jeg - må passe meg litt.

Bokmerke og lesetips

Da jeg var i London for litt siden, ervervet jeg meg et skikkelig kult bokmerke. Jeg hadde som mål å ta med hjem et par skikkelig sovenirer med motiv fra Prinsebryllupet. En av de var et bokmerke. i skinn og med frynser nederst, det blir ikke mer ordentlig enn det. Men med denne nydelige gullskriften om bryllupet så blir det likevel litt ekstra med dette. Når man i tillegg får en opphøyd halv boble med fargebilde av brudeparet inni, da er lykken komplett!

Jeg har innviet bokmerket på Paganinirapporten av Lars Kepler. Jeg tok dem i motsatt rekkeføge, dette er bok nummer to i en serie, og jeg er vel i gang med nummer en, Hypnotisøren, som jeg også hadde liggende. Bestialsk krim på sitt beste, stygge saker. 

Omtale om Hypnotisøren fra Bokkilden:
Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Jonna Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang. 

Og så Paganinikontrakten:
Etter knallsuksessen med Hypnotisøren er nå Lars Kepler tilbake med en ny krimbok med politimannen Joona Linna. En kvinne blir funnet død på en stor fritidsbåt som driver rundt i Stockholms skjærgård. Neste dag blir en mann funnet død i sin luksusleilighet på Östermalm. 

Kos deg med en god bok!

Rio - en soleklar filmanbefaling

I dag har jeg sett en 3D-film for første gang. Briller og billetter var fikset vav gode venner og vi troppet glade opp på Symra for å se Rio. Siden vi er en migrenefamilie, var vi spente, særlig på yngstemann som har hatt en tung uke med trykkende vær. Men ok, greit å teste, så vet vi det.

Men til filmen, som lovte farger og musikk og humor. Og jada, i fullt monn!

Her er litt av omtalen:

Blu bor i Minnesota sammen med sin eier og beste venn, Linda. En dag finner de ut at Blu ikke er den eneste gjenlevende av sin art, det finnes en i RIO! De reiser derfor til det eksotiske landet for å introdusere Blu for Jewel. Men like etter ankomsten blir Blu og Jewel kidnappet av en gjeng smuglere. Med assistanse fra noen lokale fugler og Jewels kløkt klarer de å rømme. Nå må bare Blu lære seg å fly, kvitte seg av med kidnapperne som henger hakk i hæl og finne igjen Linda. 

Blu får møte en mengde dyr i den berømte byen Rio de Janeiro. Fra pappegøyer til kanarifugler; fra silkeaper til den fargerike Tukanen; hele det utrolige mangfoldet av arter man finner i Rio.

Men bilder, film, musikk, dans....! 
Av en eller annen grunn får jeg ikke lagt inn video, men dere kan klikke dere videre herfra. 
 
Tillatt for alle, femåringen hadde det kjempegøy!
(og det gikk bra, ingen etterfølgende migrene, mer enn han startet med. Så vet vi det!)  

Å slå barn...




  ... er ikke greit, det er ikke lov, det er avleggs, stygt, en falitterklæring i oppdragelsen.
Og nå har jeg ikke en gang nevnt hvor ødeleggende dette er for barn.

Så kjære Einar Engøy, der du står frem i avisen i dag og hevder du har en gudegitt rett til å slå forsvarsløse barn, fordi du som far og bestefar kommer til kort på annen måte... nei!
Artikkelen kan du lese her.

Det er sånn at man i oppveksten av og til møter mennesker som man aldri glemmer. Min klasseforstander i tre år på videregående og faglærer i historie og religion, er en sånn person. Jeg hadde stadig pågående diskusjoner med ham. Han var på mange måter en bedre lærer enn en ungdom kanskje anerkjente. Samtidig var det sværrt provoserende diskusjoner om kristendom, religion, historiske hendelser, homofili (!) og andre ting som egentlig ikke har noe fasitsvar. En enormt kunnskapsrik lærer som ikke alltid kom gjennom pensum fordi han var lett å dra ut på fordypningens ville veier. Jeg har aldri hatt en lærer jeg har direkte kranglet med som han. Både faglig og fordi han kunne erte på seg ugress.

Og for dem som lurer; jepp, det er min gamle lærer som står frem i avisen og sier at han synes det er greit å denge unger.

1 år - 1 gibort

29. juni 2010 var første gang jeg publiserte noe på bloggen min. Det var et prosjekt jeg hadde gått svanger med lenge, i et par år, faktisk. Og endelig... jeg fomlet en del i begynnelsen med en bakgrunn og farge og font som kunne funke på små og store pc-er, bilder var ikke så enkelt, og hva ville jeg egentlig?


Det jeg ville ha, var en arena hvor jeg kunne dumpe ned hva jeg ville. Etter mange år i diskusjonsforum hvor alt blir kategorisert, for ikke snakke om moderert (noen som tok den...) ville jeg ha friheten og ansvaret selv.
Det synes jeg at jeg har fått. Jeg trives med dette. Jeg trives med å skrive. Selv om det noen ganger er en ode til en skitten kjøkkenbenk og ikke så mye "kronikker" eller "petiter" som jeg hadde forestilt meg, så må jeg si jeg er fornøyd med dette prosjektet mitt. tror nok jeg blir her en stund til ja.


Og et år er vel verdt å feire, eller?
29. juni trekker jeg en sommerlig gibort.
Vil du være med, så heng på!


Kommentar her = 1 lodd
Legg deg til som følger (eller er fra før) = 1 lodd
Link til giborten på din side = 2 lodd
Legg Hverdagen på bloggrollen din = 2 lodd


Her kan det altså oppnås totalt 6 lodd.

Hva er en sommerlig gibort? Hmm... kanskje noe...

... herfra...

... eller herfra...

... noe du trenger til sommerferien...

... hmmm... herfra, kanskje...?



... og hvem trenger ikke noe slikt på en solseng...?

Jeg håper du er nysgjerrig og spent nok til å hive deg rundt, linke, tipse... bli med!

Hvor sårbar er du?

Ja, akkurat det overskriften sier; hvor sårbar er du?

Hvis ikke avisene i en uke hadde bedt oss ha litt kontanter siden kortene våre ikke kunne brukes dersom det ble streik, hadde du hatt noen penger?
Hvis strømmen går, i disse deilige tordenværtider; har du stearinlys, lommelykt og ekstra batterier?
Har du litt ekstra hermetikk, eller noen pakker med snabbmakaroni om det skulle knipe og du ikke får handlet?

Kanskje du som mange andre, av og til kan trenge en påminnelse om hvor sårbare vi er uten bankkort og strøm? Kanskje det ikke er så dumt å fyll bensin på bilen når det er halv tank igjen, ha en ekstra kanne spylevæske og alltid ta med ekstra batterier fra IKEA?
Hva med å ha litt kjøpekjøttkaker i fryseren og litt matvarer som har lang holdbarhet?
80 % av 30-åringer bruker ikke kontanter.

Hva hvis?

Det kan skje. Det vil skje!
Klarer du deg? Kan du i tillegg bistå andre som ikke er like forutseende som deg?

Her er i tillegg en artikkel som kan vekke en tanke eller to hos noen og enhver.

Sommer kommer

Badesesongen er i gang

Badebiller

Løpe til og fra og alle skal få!

Det ser veldig deilig ut. Barna synes det. Men der er kaldt oppi der...

Her kommer det mange Rut-poteter. Får vi tro.

Frukthaven. Rabarbra og bringebær. 
Med all den deilige forglemmegeien, har jeg ikke hjerte til å luke helt rent.

Det er noe eget med bleke pelargonier i leirkrukke.

Sommermat. Alle rester på tørr foccaccia, gratiner med ost og nam!

Have oppsummert, mai.

Mitt bittelille epletre svikter ikke.

Er faktisk ikke begeistret for rhododendron, men har plantet en minirodde på en
flekk hvor solen aldri skinner og ingenting gror, men denne nekter å dø.

Har en ting med dørkranser. Epleblomster for tiden.

Irisene er fine.

Ikke luket, okei da, men rabarbra blir det!

Bokmerke

Se det fjeset...!

Jeg har oppdaget bokmerker. Dette bokmerket jeg skal vise dere nå, er noe av det råeste jeg har sett. Jeg har fått det av en svært god venninne som i timesvis har strikket, heklet , brodert og svettet. (Alle andre ville sikkert også ha bannet så det lyste...)

I alle fall: Dette er altså det mest vidunderlige bokmerket  - ever. Det kan selvsaggt brukes til alle bøker man leser, men jeg har bevisst jobbet meg gjennom to Jussi Adler-Olsen bøker med det. Som en balanse til de styggeste og hesligste historiene.  Har dere lest denne fabelaktige danske krimfofatteren som skriver om Avdeling Q i København? Hvis ikke, det er dagens lesetips! Men ikke for sarte sjeler.

Derfor nettopp dette vakre bokmerket. Takk, Alison :-)

Det er ikke lov å være slem med barn!

Kan ikke spise agurker...

 ... ja, det tenker jeg. Jeg leser artikler om syke menn i Norge, damer i Tyskland; de har fått e.coli av å spise agurker. Ikke kan man skrelle dem og bli kvitte faenskapet, ikke kan man skylle dem (tross i hva en tuppedame forsøkte å selge inn salatslyngen sin på...!) - i det hele tatt - agurker er ikke for innvortes bruk for tiden.

Dette var en av de tingene jeg tenkte på i går da  jeg flottet meg med en matbit ute; quiche med salat og masse agurk. Ingen bit igjen på min tallerken, inte... korttidsminneforeningen? Samhandling-tenking mellom hode og hender? Man kan jo bare lure...