Fly, alene, lille fugl...

Høsten er en ny start. Jeg elsker bokbind og spisse blyanter og nye antrekk. Det siste passer jo godt, man jobber jo i klesbutikk.

Guttungen er ikke veldig opptatt av bokbind og slikt, men selv kjører man vel på med en ny genser.
Nytt for ham i høst, er at mor skal utvikle viljen til å fikse morgenstellet selv. Passe tiden, smøre mat, kle på seg, pakke sekken... dette er såklart ting han kan, men det står på viljen. Ikke mulig å tvinge en asperger til å gjøre noe som helst. Da kan det gå skikkelig gæernt. Det er også sånn at asperger-kids ikke har "normal" følelse av sult. Og når han da velger å ikke spise hvis han må smøre selv, da blir det dårlig stemning. Det er kjempevanskelig for utenforstående å forstå dette. "Det er jo bare å..." Noe vi asperger-foreldre hører mye. 
Men en ny start, vi jobber med saken. Alt for at gjeldsarvingen skal bli litt mer løsrevet. Eller kanskje heller at mor kan løsrevet...

En annen ny start handler om trening. Jeg har hatt personlig trener i flere år. Han er nok ikke innmari imponert, men det går så godt jeg får til. Han kan være en brølende trener, men har foreløpig ikke giddet det med meg. Og det er ikke fordi det ikke er nødvendig.
Men nå, nå finnes ikke treningssenteret mer. Så hva nå? Skal jeg bli med over på reserveløsning, eller skal jeg ta meg selv i nakken og gjørra det sjæl?
Spørs om jeg ikke bare skal ta muligheten til å ha litt "fri" og ikke avtaler tidlig om morgenen som jeg sleper meg avgårde til.
Verst er det uansett for alle de flotte folkene som mister jobben sin...

Høsten er en ny start!

Foto: ICON Lillestrøm

Yoga!

I fjor testet jeg yoga. Hadde såvidt testet litt noe år tidligere, men fant ikke helt grooven.
Så da forsøkte jeg igjen. Gikk noen ganger og fint, men det rant ut i sanden. Det har ikke vært en dag hvor jeg ikke har tenkt at jeg burde starte igjen. Stiv og støl som bare det.

Nå har jeg begynt igjen. Første gang var helt fryktelig. Stiv og støl i en helt annen klasse enn før. Vondt var det og. Dagen etter våknet jeg og strakk på meg. Og for første gang på mange år, følte jeg meg ledig og fin i kroppen, ingen stive vondter. Og jeg tenkte at "oi, er det sånn det skal være?!".
Og booker meg herved inn hver fredag ettermiddag og ser frem til timen. Jeg har funnet en bukse jeg kan bruke (yoga-pants i min størrelse er ikke enklest) og jeg har en topp som er brukbar. Min eneste innvending er nemlig at yogasalen er utstyrt med speil... ikke bra.
Yogainstruktøren jeg elsker, er som en sart liten vårblomst. En liten, tynn kvinne som kan slå knute på seg selv. Og banke deg opp med den ene armen og samtidig skrelle en appelsin med den andre.
Hun er også innehaver av en nydelig evne til å få meg til å føle meg vel, selv om jeg er stor og ukomfortabel og stiv og støl. 
Det er soft yoga, ingen ekstreme stillinger og utfall. Men du verden så godt det gjør!

Jippi, i dag er det fredag og yogadag!

En annen dag...

Trening - refleksjoner

Ja, jeg trener. Jevnt og trutt, med mer og mindre iver. Noen morgener er bare så tunge og trege. De på treningssenteret ler av meg, der jeg sitter med jakken pakket rundt meg som en dyne, og venter på pt. For jeg bruker en personlig trener. Det har til nå ikke fungert for meg å gå selv og ta en treningsøkt. Har forsøkt meg i helgene... men da er det gjerne overbefolket, særlig av kompisgjenger som svetter og ikke tørker opp etter seg, og sånn. Ja, det er mitt problem og ikke deres, jeg vet det.

Jeg forsøkte meg på yoga, og om ikke jeg ble direkte hektet, så ble det i hvert fall noe jeg kan gjøre selv og som jeg kjenner er bra for meg.

Nå er målet at jeg skal gjøre noen økter (utenom yoga) selv. Men det er ikke lett. Som jeg sier til ungen; "at ting ikke er lette, betyr ikke at man kan droppe det uten å forsøke."

Så, jeg kan ikke gi meg - og jeg er på trening i hvert fall. Drevet av å betale dyrt eller ikke...

Jeg reflekterer også over treningstøy, det kommer jeg tilbake til.



Nei, selfie av meg som strutter foran et speil på trening får du ikke. Vær glad for det. Men jeg har kul treningsbag, da.

Yoga for alle?

Denne gikk greit

Yoga er flotte saker. Jeg beundrer de som tar dansende sol og hilsende hund og alt sånn på en lekker og elegant måte. Som alltid puster riktig og ser ut som de ikke har en stram muskel i hele kroppen.
Jeg skjønner med hjernen min at de har jobbet knallhardt for det. Jeg beundrer dem kanskje enda mer for det.

Selv har jeg en tight og stram kropp, men ikke på den "riktige" måten. Mine ekstremiteter beveger seg svært kort fra hovedbølet, og jeg har plenty av muskelspenninger. Når jeg vrir kroppen på en bestemt måte, strekker det på feil sted og jeg har mye tanker og følelser gjemt inni. Det siste året har vært tøft, og det hjelper ikke å "bare tøye".

Så, jeg bestemte meg for at yoga kan være en fin vei å gå. Jeg har såvidt prøvd det før, og tror at jeg ikke gjorde det lenge nok til at jeg følte det hadde noe for seg.
I dag har jeg forsøkt soft yoga, med en nydelig, liten alv som instruktør. Det var ikke mye som var deilig, og det er vel et sikkert tegn på at det trengs. Jeg vet ikke helt hva de andre gjorde, men selv følte jeg at jeg stort sett utøvde hylenede kjerring og død flue.

Men - følelsen etterpå var ikke verst. Neste uke blir det en time til.

Denne får vente til neste uke

Kartlegging av inntak

Jepp, det er høst og skolestart - ny start. Selv skal jeg se om det finnes en plass til meg i arbeidsmarkedet igjen, etter ett års sykemelding... nuvel. En viss fornyelse, oppussing, shining må til.

Jeg trener jo så fært da. Ikke ofte, dessverre, det må jeg definitivt gjøre noe med.
I tillegg så skal inntaket reguleres. I første omgang kartlegges,
Jeg mener, bare det å måtte skrive ned alt man har i seg i løpet av en dag, gjør jo at man begrenser seg, ikke sant? Dessuten er alt taxfree-godteriet spist opp, så den skammen trenger ingen å se.
Jeg har blitt så gammel nå, at jeg ikke gidder å lure meg selv. Spiser jeg to is, må jeg skrive opp to is. Og siden det ikke er helt innafor, blir det til at jeg spiser 1 og skriver opp 1. 
Det funker faktisk. Jeg er enkel sånn.

Når kropp og sjel skal ha vårrengjøring om høsten, er det skolestart-syndromet som slår inn. Du vet det som gjør at man må kjøpe bokbind, nytt pennal og ny genser... det genet min sønn er totalt blottet for, men som jeg nå altså får ta ut på meg selv.
En rull bokbind duger ikke på denne. Det må kraftigere krutt til - men det skal nok gå.

Jeg skal jo bare innbille meg det...
Det verste er at det ser ordentlig herlig ut.

Endelig fredag!

Det har vært en lang uke. Noen uker er ofte preget av migrene. Ikke sånn ligge flatt, men sånn murring hele tiden. Slitsomt. Når jeg i tillegg har avtler hver dag, må det tas noen avgjørelser.


Har kommet inn i en god rytme med trening og i tillegg litt sykling på egen hånd. Når jeg snakker om trening, jeg mener, når man betaler i svært dyre dommer for en personlig trener, ja, det er liksom ikke noe spørsmål om å møte opp. Sykle til skolen for levering av tredjeklassingen og så fortsette de få kilometerene til treningen, går greit nå. Brukte en tur på å venne baken til syklingen. Led av skikkelig au sykkelræv den første uken. Nå går det greit.

Har lagt inn noen kilometere til fots også. Det er da vår og har vært nydelig vær. 
Jeg har også hatt den store gleden av å treffe  gamle venner; kullinger fra Star Tours reiselederskole. 
Det er som om det var i går, men det er nok noen år siden, ja.
Å være "som før" er hyggelig. Det er lenge siden jeg var meg selv, og "akkurat som den gang".

Formen har vært slakk, altså. Timen hos massasjeterapeuten min måtte jeg avlyse.
Men trening har jeg møtt opp på. Selv om jeg ikke syklet hver dag.
I dag fant jeg imidlertid ut at jeg ville sykle en tur etter at duden var trygt levert på skolen. (utstyrt med varme sandwicher og kakao, bare fordi klassen skulle gå tur og jeg er så grei)

Det ble en lang tur, for meg er nesten 11 kilometer i et jafs ganske langt. Kun avbrutt av noen kneiker hvor jeg triller sykkeln og går ved siden av.

Og så møtte jeg en god venninne på Gardermoen i dag. Det er ikke langt for meg å kjøre dit for en god klem. Og en kaffekopp er alltid på sin plass. 
Det er godt det er fredag, trenger å lande litt nå.
I helgen blir det korpsmesterskap og bursdagsfeiring, så kjedelig blir det uansett ikke.

Ha en fin helg, skal du gjøre noe spesielt?

En "has been" ser seg tilbake...

En av de morsomste og fineste tingene jeg har holdt på med gjennom årene, er å være leder i Friskis & Svettis. Det var altså jeg som sto i midten og kjørte på med høye kneløft og styrkeøvelser du ikke visste fantes. Tøff, ja? Nuvel, jeg kjørte på med det jeg hadde av kropp, styrke og kondisjon så lenge det var bruk for meg. Det tok slutt det også, da jeg ikke lenger hadde tid og energi til å holde meg selv på topp.

Og visst var det et pes. Det var sesonger med de verste timene på timeplanen, med seks stykker, det var timer langt uti gokk, og det var timer jeg måtte gjennom bomringen to ganger, jeg har kjørt mange timer med tett nese og dårlig hals, kne med betennelse osv. Men det var mye moro. Mest moro. Det var også fulle timer i Oslo sentrum.
Bevegelsesglede er et nøkkelord. Fine folk, samhold, gode venner.
Et konsept jeg trodde på; trening og bevegelse for alle. 

Noe av de tinegen jeg husker med størst glede, er da noen av oss fikk øynene opp for rulleskøyter. Ja, vi hadde noen timer i Frognerparken. Men også innendørs når sesongen var over. Til musikk. Et tilnærmet likt F&S-program med de komponentene de skulle inneholde. Litt mer friløp, men ellers med ledelse, styrkeøvelser etc.

Hvilke skøyter, og hvem sine skjuler
seg i denne bagen?

Jeg er av og til ute og går for tiden, og med meg på øret har jeg musikken fra den tiden. Forleden kom jeg til musikken fra da vi kjørte inlinetimer. Den beste musikken og de beste minnene. Jeg hadde fler bevegelser inne fra dette programmet enn flere av de andre jeg hadde som jeg kunne ha jobbet med gjennom en hel sommer og så kjørt en gang eller to i uken i flere måneder. 
Inlinetimene var et samarbeidsprosjekt mellom flere ledere, vi hadde som mål å ha det gøy, pushe litt grenser og se hva som lot seg gjøre. 

Nå savner jeg rollerbladesene mine. Jeg hadde et supert par jeg brukte i årevis. Til slutt fikk jeg ikke tak i bremseklosser til dem lenger, og kjøpte et nytt par skøyter. Liker ikke de skøytene. De har litt annerledes bremser og jeg ble liksom aldri komfortabel med dem.

Å bruke sykkelhjelm til skøytegåing, er ikke så smart.
Bruk hjelm beregnet på bruken, designet til å beskytte
deg, der sjansen for skade er størst.

Men nå kjenner jeg suget. 
De står i boden. 
Skal jeg finne dem frem igjen? Kan komme til å slå meg helsesløs...
Jeg kan finne et sted å gå hvor jeg ikke trenger bremser. 
Er flystripa på Kjeller ledig i hegene, tro?


Fun fact: Rollerblade er et merke på inlineskøyter. Inlineskøyter heter det fordi hjulene står på linje - in line. 
Hvis du har søte minner om rulleskøyter med et hjul i hvert hjørne, så er det mer retro.

Mine beste skøyter var svarte. 
De nye jeg kjøpte, som ikke lenger er nye, men forholdsvis ubrukt, er jo fine de også.
Men ikke hard shell som de jeg hadde.

Rollerblade laget egne bager for skøyter, tilpasset og med plass til litt ekstra.
Og, ikke minst, skrårem over brystet, så den var grei å ha som veske når man suste rundt i byen.

Og jeg suste rundt. Brukte ikke trikk, dette var transporten til jobb, det var turgåring på søndager, 
og lørdagsformiddager i parken.

Nye spasersko

Som et ledd i mer bevegelse på denne kroppen, har jeg kjøpt nye spasersko. Ikke joggesko, for jeg jogger ikke, men jeg går gjerne en tur eller to - og kan gå ganske langt. (bare det er nok busker underveis...) Jeg er imidlertid opptatt av sko. Sko man bruker mye, altså som i løping, gå langt, aerobictrening, eller hva det måtte være; sko er viktig. Jeg er i reperasjonsalderen snart, og trenger å ta vare på rygg, ankler og ikke minst knær.

Derfor kjøpte jeg rett før første snøfall, et par nye spasersko. Et par skikkelig sko som kan gå mange mil på asfalt og grus. Valget falt på et par Hoka One shoe. Beregnet på blant annet maratonløpere.
De er gode og tykke i sålen og ikke særlig pene, men nå når snøen bare ikke var mer, gledet jeg meg til å ta dem i bruk.
Først en liten tur for å følge til skolen, langturene kan jeg vente litt med. Alltid greit å teste først. Dette er sko med annerledes såle, jeg vet at skobytte kan gjøre vondt i begynnelsen.

Har foreløpig bare godt å si om skoene. Om føttene mine derimot... steike så vondt et gnagsår kan gjøre...!

Det er sikkert mange som fører disse skoene. Jeg kjøpte mine på Løplabbet. En butikk jeg uansett alltid anbefaler pga. fagkompetansen de har - i tillegg til speilkasse og mølle, alt for å sikre at du får de skoene som passer dine føtter.



Hoka One - offisiel site

Hvor skal man trene?

Hvis du finner ut at det er på tide med trening og skal velge sted å trene, så er det et stort utvalg de fleste steder. Jeg har i mange år trent med Friskis & Svettis, både som mosjonist og trener. Jeg er grundig opplært og det var noe med gleden, bevegelsesgleden, humøret, det upretensiøse.

I området her jeg bor, er det en stor og flink forening. Jeg var med som saltrener i den foreningen da de startet opp. Riktig så trivelig var det. Derfor blir jeg litt trist når jeg ser noen som representerer glede og humør i lokalavisen med denne annonsen:

Det er liksom ikke så mye futt'n'fart i denne fyren?

Jeg husker og minnes med glede noe nærmere dette - litt mer hoppla, liksom.

Nuvel, det var tider - gode tider. Nå er dagene lyse og lette og glade på Elixia. Hoppla i vei!

Mer treningstøy

Pierre Robert har fått nytt treningsundertøy, dvs boxer og sports-bh.

Jeg testet en boxer og er kjempefornøyd.

Den sitter godt og er behagelig å ha på og bevege seg i.

Jeg trodde jeg kom til å se akkurat ut som på reklamefilmen.

Jeg gjør ikke det.

Kle seg på trening...

... med fare for å bli forvekslet med Fotballfrue (fort gjort, jeg vet det) så kjører jeg her et lite treningstøyinnlegg.


Jeg måtte altså fornye meg noe, og uten at det egentlig var planlagt, så ble det altså pink.
Balanseskoene fra Reebok hadde jeg fra tidligere, og de duger som bare det.

Rosa buff fra Buff, pink t-shirt fra H&M, samt en mørkegrå hoodie (også fra H&M) for de diskrete dagene, ja, se da blir jeg både fresh og fin. Med pink boxer under, ja, hva mer kan man ønske seg?

Helt ærlig; når det gjelder trening så er to ting viktigst; sports-bh og sko. Litt etter hva slags trening så klart, men sko og pupper kan skape skikkelig trøbbel på trening, tro meg.
Men det skader jo ikke å se bra ut - for ikke snakke om å føle seg bra, heller!


Og når dette innelegget publiseres, ja, da er jeg i sving med veien mot mot og styrke.

Skitur. Hver søndag?

I hvert fall enda en søndag. Og det er deilig å gå på ski, synes jeg. Enda har jeg gått turene mine alene, det er helt greit. Men bare på andre turen, så dævva jeg ikke fullt så mye.
Det må vel kunne kalles fremgang.
Ikke helt smørefast enda... men det er greit nok.

I tillegg har jeg fått meg ny anorakk, ny for meg, takk til finn.no - jeg synes nemlig alle skijakker enten koster en formue og en halv, eller er treningsjakker. Og jeg trener ikke på ski, jeg går på tur. Ikke er det lett å finne noe fint i min størrelse heller. Så takk for finn :-)

Så nok en gang en fin søndag i greie løyper.

Har du gått på ski i dag?

Tid for trening - alle kan trenge litt hjelp i blant

Dette er ikke meg og min, men noen som er avbildet på google...

Ja, altså... jeg er i gang med trening. Det eneste jeg trenger er å møte opp på avtalte tider, og så er jobben gjort. Nesten. I hvert fall en time etterpå. Det er da jeg står med dirrende bein, armer jeg ikke kan løfte og en særdeles aktiv hjerne som forsøker finne det mest diskrete sted å spy.


Neida, så ille er det ikke. Nesten. Jeg har aldri vært fan av å måtte kjenne blodsmak på trening. Men så har jeg heller aldri vært stor fan av å være sliten heller. Så når man er avdanket treningsinstruktør med noen år på et litt selvdestruktivt hakk og noen halvslappe forsøk på å komme i form igjen... vel, da trenger man hjelp.
Jeg gjør i hvert fall det.
Kostet litt å innrømme det, men jeg sverger til at om man forholder seg til sånn som det er og ikke som man synes det burde vært... så.

Jeg er nå stolt innehaver av en pt. En kjekk og snill pt. Han har fått alt ansvar og er en perfekt match for meg. Jeg må bekreftes. Jeg må anerkjennes og få høre jeg er flink. Men ikke for mye, da blir det påtatt og masete. Akkurat passe mengde, akkurat passe oppriktig og fornuftig skal det være. 
I tillegg har jeg med min bakgrunn, grei kjennskap til kropp, ikke minst min egen, jeg stiller høye krav til program og opplegg. Og alt dette kom i denne skrekkelig dyre pakken jeg kjøpte.

En personlig trenger er det smarteste innkjøpet jeg har gjort for meg selv på lang, lang tid. Det koster flesk, forhåpentligvis mitt. Det er dirrende lårmuskler og ja, jeg vipper lett over kvalmegrensen - av et fint smil og en kommentar om hvor flink jeg er.
Det har jeg aldri klart selv. 

Alle trenger litt hjelp i blant.

Stolt gutt!

Ikke ofte jeg legger ut bilde av min flotte sønn her...

men i dag har han oppnådd sin første beltestripe i taekwondo.

Det var fint og høytidelig og jeg er stolt av hvor flink mesteren var med barna og hvor konsentrerte og akkurat passe nervøse barna var.

Stolt gutt, sort stripe og et tørkestativ.

Dytt.no

Som jeg har nevnt tidligere, så er vi med på dytt.no. I år er konkurransen i to måneder, dette hjelper meg. En måned er bare til å bli drittlei av, men to måneder får man kick av, håper jeg.
Jeg tenker at å trampe på en stepmaskin, ta en ekstra tur i skogen, samt en skikkelig styrkeøkt, ting jeg kanskje ikke hadde gjort uten den skrittelleren på hofta.
En bonus for meg hadde vært slarkete bukselinning og et par haker mindre. Og selv om jeg ikke har lagt om kostholdet nevneverdig, så må jo bare så mye mer bevegelse og trening gjøre noe utslag. Vel, vi får vel se.

Jeg tråkker videre og trener litt til og håper på en god bølge som skal vare vinteren gjennom.

Dette er ikke meg. Selv om jeg selvsagt ser like lekker ut.

Mor trimmer sønn

Ja, i dag var det omvendt. Vil vi ha is, får vi sykle til Lillestrøm og kjøpe den. Mor mest ivrig i dag. 
 
Vi tråkket avgårde dem fem (?) kilometrene eller så. Gutten var sulten og jada, det ble Burger King. Vi fikk småhandlet litt presanger og så spiste vi is og drakk kaffe. Det var en kvikk tur hjem, i hvert fall nesten. En liten hvil på vei hjem er vel fortjent - også et stort glass saft når vi kommer hjem!
 

Oppfølging av spørsmål fra i går: Jada, jeg bruker hjelm.
Litt "soft" var det en som sa, og siktet til rosa blomster.
Hah! Jeg trenger ikke monsterhjelm for å være hard core. Altså!

Sønn trimmer mor

Klare kalde høstmorgener. I dag var det 4 grader. Det er ikke sandalføre, akkurat, mer vanter og en jakke.

Skolegutten har fått ny sykkel, så vi sykler til skolen (eller SFO foreløpig) og jobben min. (bortsett fra når det bøtter ned, det får være måte på).

Så vi har kommet inn i en rytme som er en god start på dagen. Solen skinner, det er sensommer og tidlighøst og gleder oss veldig til ordentlig skolestart.
(For da slipper man å leke på SFO, det er mye bedre å lære å lese og skrive og regne, i følge femogethalvt)

Lørdag og helgeplaner og litt testing

Dette er en helg med noen planer, men likevel full frihet til å vakse møkkete hus, møkkete klær, rydde rene klær... sette i gang mer detaljert planlegging av bursdagsfeiring neste helg. Vi skal sette i gang med litt julebakeing og bursdagsbaking og egenltig bare gjøre ting vi synes er koselige og morsomme.

Men først skal lilleduden på dansing. Funky Kidz. 

 Så er det lørdagshandel før vi drar i gang seriøst husarbeid og så er det baking.

I morgen skal jeg på Firkløverhuset klokken 14. Arne & Carlos kommer. *fniiiis*
Kjenner meg litt fjortis her, jeg gleder meg stort.
Bli med?






 
Også er dette et litt sånn testeinnlegg.Blogspot hadde en eller annen fiffig omlegging i høst og den skriftstørrelsen og fonten jeg hadde brukt, var liksom ikke det samme lenger. Og latskapen lenge leve... men nå tar jeg (etter tips, tusen takk) litt grep. Så hva synes dere om denne fonten og størrelsen?

These shoes are made for walking...

Har fortsatt ambisjoner om å vinne skrittkonkurransen. Kommer jeg til å gjøre det? Halloweenøynene mine er en liten begrensning, men trasking i mørket funker. Målet med aksjonen/konkurransen Aktiv med jobben er å få sprekere arbeidstakere. Greia er jo da om man styres av konkurranseinstinktet eller om man tardet som et spark i rompa til en sprekere hverdag - også de andre elleve månedene i året... så er vinneren den som klarer å tråkke inn 15' om dagen, og kryper ned i sofaen 1. november... eller den som går de anbefalte 7' og fortsetter med det.
Jada, jeg vet svaret. Og tråkker iherdig videre. Skal vinne i år også. 

"Man har ikke fedme, man er feit"...

... sa Kari Jaquesson. Og sånt blir det rabalder av. Folk som var tunge babyer, folk med alle mulige slags bakenforliggende "greier" av sykdommer og slikt, skammet seg enda mer. Noen få feite og tidligere feite, gikk rett i hennes veltrimmete hals for å rive av henne strupen. Jeg hørte diskusjoner i alle kanaler i går, blant annet mot en overlege på St. Olavs hospital som har fedmepasienter.
Det som få bet seg merke i, er at fru Kari er så enig så enig med mange. Hun sier at visst skal de som er sykelig fete få hjelp, det handler ikke om det. Det handler om valg. Hver dag. Hele tiden. Og å sykeliggjøre at 98% av vi som er feite tar gale valg, blir feil. Sykeliggjøring av overvekt, fratar individuelt ansvar.
Jeg er helt enig.
Kari sier ikke at alle skal være tynne. Hun sier at du kan velge om du vil være utrent feit eller fit fat dvs lubben og veltrent.I den siste kategorien likte jeg meg i mange år, det er dessverre et kategoriskifte her... men jeg vil i det minste være i form, så da jobber jeg med det. Og jeg er i den overvektige delen av befolkningen som tar gale valg. Hele tiden.
Kari sier jeg får kose meg med sjokolade. Men da velger jeg det. Og da får jeg gjøre det skikkelig og kose meg med det. Og ikke gjøre det så mye at jeg krever diagnose for det når det går for langt.
Jeg er helt enig.

Jeg oppfattet ikke at Kari gikk til angrep på syklig overvektige - det er den medisinske diagnosen feit hun vil til livs. Og jeg er enig. Ikke for å tråkke noen på tærne, jeg mener heller ikke at folk ikke skal få hjelp. Alle vet hvor jævlig vanskelig det er å stå i mot fristelser, nystekte muffins og is i sommervarmen. Men vi kan velge å gå en omvei, la være å bake, la være å ha ting i hus og gjøre det vi må for å ta de rette valgene.
Fordi de aller aller fleste av oss som er feite, må stå for det selv, gjøre noe med det - med eller uten hjelp. Og det er ingen sykdom. Man blir syk av det ja - derfor må man trene, bevege seg - men det er ingen sykdom i seg selv.

Og nå kunne jeg selvsagt klint på et bikinibilde av meg selv her og virkelig stått frem. Tenk, jeg takker nei til det og viser heller fru Kari i den posituren vi elsker.