Så da forsøkte jeg igjen. Gikk noen ganger og fint, men det rant ut i sanden. Det har ikke vært en dag hvor jeg ikke har tenkt at jeg burde starte igjen. Stiv og støl som bare det.
Nå har jeg begynt igjen. Første gang var helt fryktelig. Stiv og støl i en helt annen klasse enn før. Vondt var det og. Dagen etter våknet jeg og strakk på meg. Og for første gang på mange år, følte jeg meg ledig og fin i kroppen, ingen stive vondter. Og jeg tenkte at "oi, er det sånn det skal være?!".
Og booker meg herved inn hver fredag ettermiddag og ser frem til timen. Jeg har funnet en bukse jeg kan bruke (yoga-pants i min størrelse er ikke enklest) og jeg har en topp som er brukbar. Min eneste innvending er nemlig at yogasalen er utstyrt med speil... ikke bra.
Yogainstruktøren jeg elsker, er som en sart liten vårblomst. En liten, tynn kvinne som kan slå knute på seg selv. Og banke deg opp med den ene armen og samtidig skrelle en appelsin med den andre.
Hun er også innehaver av en nydelig evne til å få meg til å føle meg vel, selv om jeg er stor og ukomfortabel og stiv og støl.
Det er soft yoga, ingen ekstreme stillinger og utfall. Men du verden så godt det gjør!
Jippi, i dag er det fredag og yogadag!
 |
| En annen dag... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar