Forleden skrev Helene Uri en kronikk i Aftenposten om hvordan språket utvikler seg, denne gangen hadde det med uttalelse av bokstaven æ i et ord å gjøre. Du kan lese den her.
For eksempel uttaler unge i dag sæd med æ. For oss gamliser høres jo dette helt forskrekkelig ut. Du vet, vi gamle som bruker ord som forskrekkelig og forferdet.
Men om de uttaler væske med æ, er jeg litt usikker på, faktisk.
I alle fall, da jeg leste denne, begynte jeg å tenke på en ting. Jeg har registrert at mange skriver ord som verre, herlig, verst osv med Æ. Dette skrives av mennesker jeg vet er opptatt av stavemåter, som ikke har dysleksi og som jeg positivt vet at ikke har lært å skrive det slik.
Kan det verre at denne utviklingen i språket på uttalemåter, har flyttet seg til skrivemåter?
Kan det være sånn at når man begynner å uttale sæd med æ og ikke e, at man skriver ting som det skal uttales og at det dermed blir hærlig og værre? (himmel, klarer knapt å skrive det)
Eller hva tror du?
Jeg har også lagt merke til at folk som jeg vet vet bedre skriver "værre". Jeg vet ikke helt om jeg kvalifiserer for å mene så mye om dette, som helgelending har jeg mye "æ" i dialekten min. Jeg har likevel rimelig oversikt over hvordan ting skrives. Og jeg sier selvfølgelig "sæd" med ordentlig brei og god "æ" ;-) Og så sier jeg "væske" både om væske og veske :-D
SvarSlettHaha, nå måtte jeg søke litt og kom over dette på NRKs Språkteigen:"Noen mener det er feil å uttale ord som 'forræder' og 'sæd' med æ-lyd istedenfor e-lyd. Men norsk tale er ikke normert, så det ene er like riktig som det andre."
SvarSlettDu kan høre det her: https://radio.nrk.no/serie/spraakteigen/dmps12001115/15-03-2015#t=1m9s ;)