Man merker godt når barna er ferdig på SFO og ikke har noe fast å forholde seg til i sommerferien - utover eventuelle planlagte familieferier.
Vi er egentlig ikke vant til å ha så mye familieferie, det har blitt mer til at vi har delt oss. Både pga feriemuligheter fra jobb, og fordi vi vil strekke det lengst mulig for barnet.
Noe står imidlertid fast hver ferie, og det er Barnecamp med Romerikskirken, rett nedi veien for der vi bor. Her møter han kjentfolk fra søndagsskolen, han er en så trygg og fin unge, så dette har vært superbra sommerferieaktivitet for ham. Han har fortsatt asperger og migrene, så noen ganger blir det for mye for ham også, men de er veldig flinke der, de kjenner ham godt og de takler det.
Et år var han i "stikk av"-modus, og det blir mye for lederne. Da fikk vi beskjed om at vi måtte være med ham, noe jeg bare "trukke det", truet ungen min med å holde ham hjemme resten av uken om han fortsatte med å stikke av, så gikk det greit.
I år har han valgt en gruppe som heter Spesialstyrkene. Der er de inndelt i tropper og driver kvasimilitært opplegg. Da jeg gikk i morges, holdt de på med oppstilling. For et HV-befal som meg, blir jeg litt uggen, men dette er stas for ungene. Pga diagnosen sin, får han aldri gå førstegangstjeneste likevel og HV-ungdommen finnes ikke mer... så da får han tøffe seg her istedenfor.
Etter en hektisk korpshelg var det ungemos jeg leverte i morges og sikkert nærmere purè jeg må hente i ettermiddag. Så kos. Og da har han i hvert fall ikke sittet og glant i en skjerm...
Til helgen blir det familietur med gode venner. Og før vi aner det, må vi fyre med ved.
