mandag 27. juni 2016

Lang sommerferie

Man merker godt når barna er ferdig på SFO og ikke har noe fast å forholde seg til i sommerferien - utover eventuelle planlagte familieferier.
Vi er egentlig ikke vant til å ha så mye familieferie, det har blitt mer til at vi har delt oss. Både pga feriemuligheter fra jobb, og fordi vi vil strekke det lengst mulig for barnet.

Noe står imidlertid fast hver ferie, og det er Barnecamp med Romerikskirken, rett nedi veien for der vi bor. Her møter han kjentfolk fra søndagsskolen, han er en så trygg og fin unge, så dette har vært superbra sommerferieaktivitet for ham. Han har fortsatt asperger og migrene, så noen ganger blir det for mye for ham også, men de er veldig flinke der, de kjenner ham godt og de takler det. 
Et år var han i "stikk av"-modus, og det blir mye for lederne. Da fikk vi beskjed om at vi måtte være med ham, noe jeg bare "trukke det", truet ungen min  med å holde ham hjemme resten av uken om han fortsatte med å stikke av, så gikk det greit.

I år har han valgt en gruppe som heter Spesialstyrkene. Der er de inndelt i tropper og driver kvasimilitært opplegg. Da jeg gikk i morges, holdt de på med oppstilling. For et HV-befal som meg, blir jeg litt uggen, men dette er stas for ungene. Pga diagnosen sin, får han aldri gå førstegangstjeneste likevel og HV-ungdommen finnes ikke mer... så da får han tøffe seg her istedenfor.

Etter en hektisk korpshelg var det ungemos jeg leverte i morges og sikkert nærmere purè jeg må hente i ettermiddag. Så kos. Og da har han i hvert fall ikke sittet og glant i en skjerm...

Til helgen blir det familietur med gode venner. Og før vi aner det, må vi fyre med ved.

søndag 26. juni 2016

Forsmedelig

Litt som dette

I går var det nydelig vær her jeg bor. Jeg skulle et ærend for å kjøpe en bursdagsgave og da jeg var ferdig med det, tenkte jeg det var tid for årets første softis.

Inn på en hyggelig kiosk og bestilte softis med krokanstrø. Kjeks eller beger? Kjeks såklart. 
Vel ute av kiosken, tok jeg turen mot torget, der det satt massevis av mennesker i den fine sommersolen. Så... softisen var gigantisk. Den var diger og tung, og det er jo alltid hyggelig å få verdens største is. Kan det noen gang bli for mye is, liksom? 

Normalt ikke, men for kjeksen. Verdens største softis, hang nemlig over kanten på verdens tynneste iskjeks. Hvis du tenker deg hvor travelt man får det når små barn spiser is som renner overalt og hele tiden og de får liksom ikke slikket det i seg fort nok... vel, der har du meg. Voksen og fin og med en diger is som smeltet fortere enn snø på taket i påsken.
Iskjeksen knakk og jeg holdt så godt jeg kunne, mens jeg slikket og slikket (og isen smakte nydelig den) og kom meg tilbake i kiosken og fikk bedt om et beger. 

Med is i hele fjeset, iskliss over hele meg, lusket meg meg avgårde med isen i et beger og en skje til å spise den med.

Men en god is og en fin sommerdag var det!

onsdag 15. juni 2016

En tidlig morgen


Onsdag morgen. PT-timen er booket om til i morgen. Mann skal på jobb og barn skal på skolen. Jeg har ingen planer, noe som betyr fred og ro og huset for meg selv. Det passer veldig godt, siden jeg har brukt natten på å fly oppe med magesmerter, sikkert pga noe jeg har spist.

Vekkerklokken ringer og far står opp. Så vekker han meg, for ingen jobb i dag likevel. Så jeg går for å vekke han som snart begynner sommerferien. Han vil ikke stå opp.
En liten stund senere står jeg og gjesper kjeven ut av ledd på kjøkkenet og smører frokost og matpakke og setter på kaffen.
Alene i et stille hus.
Jeg var den eneste som ikke hadde planer og måtte stå opp i dag. De som skulle det, ligger og grynter i sengene sine.
*føler meg lurt*