Onsdag morgen. PT-timen er booket om til i morgen. Mann skal på jobb og barn skal på skolen. Jeg har ingen planer, noe som betyr fred og ro og huset for meg selv. Det passer veldig godt, siden jeg har brukt natten på å fly oppe med magesmerter, sikkert pga noe jeg har spist.
Vekkerklokken ringer og far står opp. Så vekker han meg, for ingen jobb i dag likevel. Så jeg går for å vekke han som snart begynner sommerferien. Han vil ikke stå opp.
En liten stund senere står jeg og gjesper kjeven ut av ledd på kjøkkenet og smører frokost og matpakke og setter på kaffen.
Alene i et stille hus.
Jeg var den eneste som ikke hadde planer og måtte stå opp i dag. De som skulle det, ligger og grynter i sengene sine.
*føler meg lurt*
Jeg hadde følt meg skikkelig snytt jeg også!
SvarSlettNytt håp i morgen?