Rekonvalesent

Jepp, det er meg. Første tiden hjemme fra sykehuset var jeg i bemerkelsesverdig god form. Lite smerter, tro mot å ikke løfte, herje og alt det der. Og nyter søple-tv og slikt og slapper av. Så er det selvsagt en grunn til at man er avskiltet et visst antall uker... og plutselig kræsjer man i en vegg. Og skjønner hvorfor.

Men motet er ikke borte og i dag hekter jeg høytidelig bilnøkkelen ned fra kroken for en liten tur for litt nødvendig helsesjekk.
Det er jo ikke sånn at man skal ligge på sofaen til sykemelding går ut og vips, skal man på jobb. Det skal jo være en progresjon i hva man orker å gjøre, trene seg opp igjen.

Jeg har et par bloggposter i bakhodet, de kommer frem etterhvert.

Og i dag blir det fisk til middag, det orker mor å trylle frem i dag, det blir ovnsbakt sei, oppskrift fra Godfisk.