Sykt barn og dritt-tv.

Mitt barn, har som så mange andre, blitt syk i disse tider. Han som aldri er noen feberunge, stilte med feber og knallrøde kinn og to hjemmedager sist uke. Halsvondten gjorde at de ikke gikk an å spise eller drikke. Åååå, hvilken lidelse. (sjokolade skled dog ned uten nevneverdig motstand)


Siden far var på reise i noen dager, satt mor hjemme og fikk egentlig ikke lov å dra i butikken en gang. Tross alt har ungen lært om resirkulering på skolen og vi skulle lage mat av det vi hadde det i huset, altså resirkulere (!) så trengte vi ikke dra i butikken.
Isteden satt vi hjemme og selv om gutten fikk sin dose med spilling, ble det også noen (altfor mange) timer med shait fra Disney channel.

Selv om ungen kviknet til, ble det et lite tilbakefall og det blir nye dager med Disney... sukk.
Mitt barn er nemlig særdeles lidende syk. Her skal det vartes opp og stelles og stulles. I og for seg greit. Men når verden blir trist og lei og han sier han ikke får oppmerksomhet og kjærlighet fordi mor ikke orker (seriøst, orker ikke!) mer med dubbete amerikansk fjås... ja, da...

Det er ikke det at jeg ikke har noe annet å gjøre enn å sitte ved siden av og se på dette... men lyd bærer. Det er ikke noe stort hus vi bor i.
Men - det viktigste er vel at ungen har det bra og blir frisk.