Heia NAV og velferdstaten

Dette er ikke en ironisk post, men en hyllest til landets mest forhatte etat. Det finnes nemlig noe som funker og det er gode ting som skjer i norsk helsevesen. Som en venninne, som har hatt sine feider med NAV, sier; løft frem suksesshistoriene! Og det skal jeg gjøre med en liten årskavalkade.

Januar 
Vi er til nok en konsultasjon hos dr. Lauritz Stoltenberg ved Oslo barne og lungesenter. Han er spesialist i barnesykdommer og har bred generell kompetanse og stor erfaring med barnenevrologiske problemstillinger. Han vår min sønns migrenelege og uunnværlig for oss. 
Han henviste oss blant annet til Ahus for at Rasmus skulle ta en EEG. Dette ble gjort kun tre uker senere. 

EEG på Ahus

Februar
Det har gått fortgang hos øyelegen, og vi får komme kun noen uker etter henvisningen ble sendt via legen på helsestasjonen, der vi har vært på fireårskontroll. Rasmus gjennomgår en del tester og får beskjed om at han trenger briller. Han får også henvisning til ortoptist. 
Vi kjøper briller til Rasmus. Vi betaler en egenandel på ca 600 kroner. Mellomlegget/resten sender optikeren faktura på til NAV. Gundersen & Løken er en gull verd optiker som tar papirarbeidet for kundene sine og vi trenger ikke søke refusjon eller noe som helst annet. Ting funker og en uke etterpå, ligger vedtaket fra NAV i posten.
I februar er vi også en tur på Helsestasjonen, også et gratis tilbud for oss. De vil gjerne følge opp migrenen, synet og så er det hørselen da.

April
Vi har fått time til utvidet hørselstest og velger Diploma og der får vi også en allergitest.
Rasmus har vist allergiske symptomer, greit å få sjekket opp. Heller ikke her betaler vi noe som helst.

Juni
Vi er igjen hos fysioterapeut Åsa etter å ha fått henvisning fra fastlegen vår. Rasmus gikk litt "i kryss" tidlig og dette skulle han vokse fra seg, men så har ikke skjedd. Vi har fått henvisning til Ortopediteknikk og fysio, her jobbes parallelt. Hos Åsa får vi øvelser. Hos Ortopediteknikk får vi såler, eller fotsenger som det heter. Her betaler vi en egenandel for sålene, på 400 kroner.
Overlege  i ortopedi på Ahus signaliserer også at han vil følge opp Rasmus en gang i året.
Er det ikke fantastisk?
Vi er også hos ortoptist og sjekker samsyn og øyemuskler og sånn. Heldigvis ikke noe galt å finne der, så brillebruken fortsetter som normalt og vi betaler dette selv, 350 kroner.

August
Vi fortsetter hos fysio Åsa og henter de nye sålene som går greit å "gå inn". Etter et par uker kommer vedtaket fra NAV om sålene.

September
I det vi begynner å se at ungen vokser ut av brillene sine, løser han det selv med et skikkelig tøft fall over en sykkel i barnehagen. Det holder med plaster, men nye briller må til. Også denne gangen betaler vi en liten (i brillesammenheng er 600 kroner lite) og optiker fikser papirarbeidet og vedtaket fra NAV kommer i posten.
Vi besøker legevakten for første gang. Et uhell i barnehagen gjør at vi må ta et besøk og han blir renset og limt etter alle kunstens regler. Vi betaler en hundrelapp eller noe i materiellutgifter.

November
Vi er tilbake på Ortopediteknikk. Barneføtter vokser og da må det lages nye såler. Også nå betaler vi egenandelen, henter sålene og får vedtaket i posten.
I tillegg fører et fall til et nytt besøk på legevakten. Legekonsultasjon, røntgen og 25,- for en støttebandasje. 25 kroner...!

Vi er ikke i desember enda. Og jeg ønsker virkelig ikke legge mer til listen. Kryss kryss bank bank. Men jeg ønsker å si at norsk helsevesen kan faktisk være ufattelig bra. Velferdsstaten funker og NAV leverer. Barn under 16 år har gratis legebehandling i Norge. Skulle da bare mangle at vi ikke betaler en egenandel i ny og ne! 
Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er alle andres opplevelse av det - men dette er vår hverdag og vår solskinnshistorie. Historier man sjelden hører om.
Vi er så fornøyd! Vi skulle selvsagt ønske at gutten slapp å trenge noe hele tiden. Men når ting først er som de er; så utrolig heldige vi er som får lov å bo her vi bo i Norge og at barnet vårt får nyte godt av de helsetilbudene som finnes!