torsdag 31. mars 2011

Kveldsmat

Min enbårne sønn setter seg ved sitt lille bord i stuen og får servert kveldsmat som vanlig.
Han får se barne-tv, tar en bit... og så rister hele guttungen. Han spretter opp, snur seg, vifter brødskiven anklagende mot meg og sier lett dirrende; "HVA ER DETTE!"

Så slenger han fra seg skiven, løper inn på kjøkkenet og kryper under en stol og gjentar "Hva var det!!".

Hva det var? Det var hans far som skulle bringe nostalgiaen inn i heimen og la barnet få noe ekstra godt; Banos.
Vi kan trygt fastslå at det ikke falt i smak.  

mandag 28. mars 2011

En award igjen!


Jeg er på god vei til å bli bortskjemt - svært så bortskjemt. Takk, tusen takk, Klinkekule-Karianne! For nok en award. Det er så hyggelig å se seg rundt i Blogglandia og gjøre nye bekjentskaper. Det er også svært hyggelig å bli sett.

Nå er det slik at jeg har nettopp svart på akkurat de samme spørsmålene som følger med denne awarden. Jeg tillater meg derfor å endre akkurat den biten.
Jeg velger å fortelle 1 ting jeg skal gjøre, oppleve, vil prege hver måned, de neste fem månedene, starter med denne:

Mars: bursdagsfering for bror, kjæreste, svigerinne
April: Påskeferie. FRI. Treffe familie og venner.
Mai: London
Juni: Sol og varme
Juli: Også ferie, men ikke garantert sol og varme
August: *feller en rørt tåre ved tanken* da har vi skolegutt


Alle som lese bloggen min er fab'e. Awarden er til deg. Tar du den?

 





 

søndag 27. mars 2011

Servietter

Fine servietter - handlet på Rema faktisk.


Til middag.   


Til dessert eller kaffekake.

lørdag 26. mars 2011

Fødselsdagsfeiring

I dag har vi feiret kjærestens bursdag. Bra fangst av gaver, mens mor har hatt kjøkkentjeneste siden fryktelig tidlig i morges.

Middagen var egenkomponert lammegryte. Den var kjedelig å ta bilde av den...!
Kanskje en annen gang. 



Her kommer littbilder av kakene. I tillegg var det is... nok å putte i seg.


Flittig femår bærer varer inn i gangen. Her skal det blir fest.    
Cookies med nonstop
  
Danske drømmekake 
Lillians snickerskake. Dette var selve bursdagskaken, bursdagsguttens ønske. 

fredag 25. mars 2011

Sunne vafler gode vafler populære vafler


Jeg ble kjempeinspirert av Underveis til å lage sunne vafler. Og med guttungen hennes sin kjøkkenlekse,printet jeg ut oppskrift og planla kveldsmat for to turtelduer torsdag.
Det ble kjempegode vafler, og de gikk ned på høykant, selv om de ikke var fulle av sukker.
Planlagt er planlagt, ble ikke helt sånn. Men knallgode vafler ble det. Omtrent slik:

5 egg
et par-tre desiliter melk
to-tre desiliter mel (også kalt en passe dæsj) 
noen spiseskjeer havregryn (økologisk, intet midre)
Et par-tre spiseskjeer sesamfrø
Et beger vaniljekesam
(litt utgått dato som jeg hadde i kjøleskapet som jeg ikke visste hva jeg skulle bruke til) 
Litt olje
  


Deilige vafler med hjemmelaget rabarbra-jordbærsyltetøy

torsdag 24. mars 2011

Nintendo vs. Elsa Beskow = rått parti

I dag var jeg så heldig å få lov å ta med en sprudlende jentunge hjem fra barnehagen, sammen med kjæresten hennes; min sønn. Det er fascinerende hvordan de med tunge støvler og sekker på ryggen, klarer å spurte hjem alle de tre hundre meterne eller hva det er. Hvilken glede og energi.


Så skal man lage sunn middag som skal stå på bordet, helst i det man kommer inn døren. Ungene leker og under middagen går praten livlig. Vi snakker om alt mulig, inkludert nesepilling og bøker. Min gutt bruker fortsatt barnetallerkner.
 I dag var det Putte og Elias som fikk nuggets og poteter på seg. På den måten introduserer sønnen min kjæresten sin for den boken som fenget ham som toåring og har vært en favoritt siden; 

Puttes eventyr i blåbærskogen. 


Når man med to unger i ninentdogenarsjonen i en halvtime etter middag, har høytlesing av Putte, følger på med fargetantene og det så blir forlangt reprise av Putte; da kjenner jeg håpet for den oppvoksende generasjon gryr.

 Kanskje de vokser opp uten digre tomler og firkantete øyne likevel.  

Elsa Beskow skrev barnebøkene for 110 år siden (+-). 
Og fenger enda. Vi snakker stor litteratur her.  

Er det ikke flott?! 

Zelda - en ny favoritt

Klikk på bildet for å få det større..

Noen som kjenner seg igjen? Jeg gjør. Litt. Av og til. Og det er greit.

onsdag 23. mars 2011

Våryre yngel

Smeltevannet fosser rundt oss. Om ettermiddagen må jeg nesten ha vadere på meg for å bevege meg inn på barnehagens område. Ungene er klissklass og lykkelige med sølete solbriller og røde kinn. Det er herlig med vår.
Og med våren spretter litt av hvert. Jeg har ikke sett på maken til kosing og sussing og forelskelse og våryrhet som blant femåringene.

Under middagen får jeg historier om at jentefuten har kysset den ene og den andre... vi spør ham av og til hva kjæresten hans sier. Jeg har nemlig hørt henne med streng stemme si "det får være nok med en kjæreste Rasmus, og det er meg!" Men dette er ikke så viktig lenger.


Som den våryre guttungen sier "det gjør jo ikke noe så lenge hun ikke ser det". Og han susser og nusser og koser i vei der han slipper til. Eller ikke.

Har mor og far sviktet? Går det over? Hva når han er 17 og sier det samme? Lander på vårkåte barnestreker jeg.

tirsdag 22. mars 2011

Rabarbraknopp




"Av vei, jeg vil opp." Sa Rabarbraknopp.
Så sprengte han på med sin røde topp.
men jorda sa stopp: "Du får ta det med ro nå, Rabarbraknopp!"
 

"Gi plass, jeg vil opp," sa Rabarbraknopp,
han svulmet av styrke, så rød som en sopp,
"pass på, jeg vil opp, jeg kvesser min topp,
jeg kjenner at våren gror i min kropp."


"Heisan og hopp," så stikker han opp,
nå hilser han glad med sin røde topp
og fuglene kvitrer i sluttet tropp:"Velkommen hitopp,
velkommen, velkommen, Rabarbraknopp!"
 

Tekst: André Bjerke 

mandag 21. mars 2011

Farmen

Året sesong av Farmen er i gang. En gjeng med mer eller mindre voksne folk skal drive en gård som de gjorde for hundre år siden. Ja, de fleste har vel fått med seg konseptet i grove trekk.

Farmen er den realityserien jeg kunne tenke meg å delta i. Jeg kunne veldig godt klare å leve i ukesvis med utedass, ingen dusj men parafinlamper. Jeg kunne kost meg lenge med å stelle dyr, jeg kan spa og grave, dyrke noe i en kjøkkenhage og lage mat på gamlemåten. 


Hvert år har de med en jente som begynner å grine hver gang det skal spises kjøtt (et dyr på gården skal slaktes), en buse full av erfaring og kunnskap, en besservisser på 23, en blond høne osv. Og det er snakk om et spill. Spille spillet. 
Spille det spillet de gjør i alle realityserier. Det er nesten aldri snakk om å kose seg, oppleve noe, få til noe sammen; det er et spill som skal spilles. Jovisst vet jeg at mange sier de vil ha opplevelsen, gjøre noe annet, feste og pule gratis (Paradise Hotel), reise og se landet vårt og pushe egne grenser (71 grader nord), se verden (Robinson) og så videre. Men etter kort tid, er det Spillet.
Derfor koser jeg meg å se på Farmen og vet at jeg hadde kost meg stort med å lage brunost og snekre buer og gjerder, men jeg melder meg aldri på.
For jeg gidder ikke spille spillet.

søndag 20. mars 2011

Jeg har fått en award - til!

Jeg har fått en "I LOVE YOU"-award av Guro, med bloggen Guro og Alma - på fire hjul i svingene.  I love you too! Og tusen, tusen takk! 

Så da har jeg fått noen spørsmål jeg skal svare på: 


1. Hvorfor startet du å blogge?
Jeg synes jeg har noe på hjertet. Har lest noen blogger og tenkt at dette vil jeg også. Jeg er et skrivende menneske- når jeg har et sted å dele. Har tidligere hatt en "spalte" i et magasin. Det var mange år siden. Blogg er flott for meg. man er jo litt eksibisjonist og vil gjerne høste oppmerksomhet og ros og sakte og intens applaus.

2. Hvilke blogger følger du?
Sjekk bloggrollen min. Der er det mange og jeg hover inn stadig fler etterhvert som jeg oppdager dem via andre faste. Så lenge det er en blogg jeg faktisk leser, så blir den på listen. 

3. Favorittmakeupmerke?
Du verden...jeg bruker omtrent ikke sminke. Glad i ting fra Body Shop, samt Boots' 7.

4. Favorittklesmerke?
For tiden; My Cinnamon girl

5. Ditt må-ha-makeup produkt?
Eyeliner og llitt farge over.
 
6. Favorittfarge?
Kan liksom ikke helt bestemme meg... men sier rødt.

7. Parfyme?
Ralph og DKNY

8. Favorittfilm?
Love Actually

9.Hvilket land vil du besøke og hvorfor?
Kreta er nå engang hjemme da.


Folks ignoranse med tanke på beredskap i samfunnet. Og et lottene skal ha landsmøte i juni og i den sammenheng, vedtekstendringer, andre endringer, en ny tid...


Sende utfordringen videre til ti blogger ja... 












Edit mandag: glemte å stille det siste spørsmålet til meg selv. Men det er nå tatt hånd om.
10. Still det siste spørsmålet til deg selv.
Hva engasjerer deg mest for tiden?

lørdag 19. mars 2011

"Rapport fra Lykkeland"

Den siste tiden har det vært mye skrevet om Facebookstatuser, om, hva vi forteller om oss selv, hvordan vi presenterer oss selv og familien vår. 
Aftenposten hadde denne artikkelen hvor konklusjonen er at, nei, selvsagt ville vi ikke stilt oss på torget og skreket ut om hvor pene barna våre er eller at vi har bakt brød i dag.
Nå gjør vi egentlig det, bare at torget heter Facebook, eller blogg for den saks skyld.
Så hvorfor gjør vi det? 
Fordi vi kan? Fordi vi kan.

Jeg tror ikke mange anser seg som spesielt perfekte, selv om det finnes grader av det også. Alle har vi møkkete badekar og skittentøy i dynger noen ganger. Alle kunne vi sikkert tenkt oss å spikre både mannfolk og unger opp på veggen en gang det revner, det er ikke det. Men vi er nå fortsatt litt private da. Å vise frem bilder av mann og barn har vi ulike grenser for. Men det vi elsker høyest og er stolt av vil vi jo gjerne vise frem? Vil vi ikke? Nei, vi roper det ikke ut på nærmeste kjøpesenter, men takket være blogg eller Facebook, får vi formidlet det likevel.

Ingen av dere er interessert i de skitne middagstallerknene mine, eller gryten med fastbrent havregrøt. Tipper dere har litt slikt selv. De nye påskeeggene, eller sofaen eller bare et vakkert fotografi av en bukett tulipaner vil jeg i hvert fall gjerne se bilde av. Og de viser jeg gjerne bilder av.

Rapport fra Lykkeland? Neppe. Men fragmenter av et land, som blant annet består av lykke. 
Jeg elsker Kreta og blir glad av  å tenke på turer dit, se bilder... derfor viser jeg også noen få av de bildene her. Noe jeg blir glad av, kan kanskje andre bli glad av også?

I Aftenpostenartikkelen blir vi minnet om at facebook-status nettopp handler om status. Se mitt perfekte liv... jeg vet ikke jeg.  

Denne tåler gjentakelse. Noen som kjenner seg igjen?

torsdag 17. mars 2011

Bloggfri dag for Japan

Kan ikke være noe dårligere, jeg, enn andre bloggere. 
Fredag 18. mars er det verden rundt stille på bloggene.
Solidaritet er bra, tanker er bra - men send for guds skyld penger også da. 
Gi så det svir. Til Røde Kors eller Norsk folkehjelp. 
Eller en annen organisasjon du føler du stoler på. 

Jeg har fått en award!


Skolelyst har gitt meg en skikkelig stasaward!  Tusen takk, Benedicte!

Sammen med den kom samme utfordring som Benedicte hadde fått, og svart på; fortelle åtte ting som seg selv. Så da skal jeg også gjøre det. Det er ikke så lett. Er det åtte ting som gjør at jeg fremstår som jeg ønsker? Åtte ting du ikke vet? Nå er det mange i Blogglandia som ikke kjenner meg irl, så det skulle kanskje ikke være det vanskeligste… eller bare åtte ting… Hm. I alle fall, here goes – i ikke prioritert rekkefølge.







Jeg holdt
nesten på å ”hoppe av Norge” og studere historie i Hellas.
(eller holdt på… lekte med tanken)

Kanskje med samme motivasjon, jeg holdt en gang på å gå i gang med historie- og filosofistudier

Jeg og mannen min hadde nesten en datter i Kina. Det ble istedenfor en svært så overraskende egenfødt, norsk gutt. 

Jeg er korporal i Heimevernet.

Jeg har vært treningsinstruktør i Friskis & Svettis i mange år.
(i dag er det svært vanskelig å få skikkelige treningsrutiner til å sitte)

Jeg har, etter jeg var bosatt på Kreta, kommet til den overbevisning at jeg var en minoisk prinsesse i et tidligere liv.

Jeg har drevet en café-restaurant og måtte derfor også jobbe som kokk. Derfor kaster jeg aldri mat, men er en rev på å lage skikkelig middag og annen mat av rester. Har man en gang måttet forsvare dårlig bruttofortjeneste, så sitter det i.

Av en eller annen grunn så tror mange at jeg er blid og effektiv og har masse energi og klarer mye og har mange baller i luften på en gang.
(Sannheten er at jeg er tung, doven, lat og til tider ganske sur.)


Det er sikkert mye mer å si. Det får bli ved neste korsvei.
Jeg vil gjerne sende stafettpinnen og awarden videre. Ikke vet jeg om de har fått denne før, men dette er blogger jeg gjerne vil skal vise seg litt mer frem. Ikke bare awarden, men utfordringen vil jeg også dere tar. 

Rekkehuset

Er underveis 

Kariannes klinkekuler

Emmas utsikt 

Glamorløs

Dragemamma hos Livets underfundigheter 

Heidis Øyeblikk 

Sjuskeline 


onsdag 16. mars 2011

Ikke et småbarnshjem uten...

...Karlsons lim. Hva skulle man ellers gjort når alle disse skramleplastlekene går i stykker?
For de går i stykker. Og sorgen er stor.

Her var det Rustein som mistet et øye da eieren skled ned fra sofaen og ned i en kurv som veltet. Kneet fikk seg en smell, men det var underordnet. Rustein mistet øyet og den som var så fiiiin. Tårer renner og mor henter Karlsons lim.Og håper at plastdingsen som fulgte med et blad kan være å, så fiiiin et par dager til.


tirsdag 15. mars 2011

Nyhet fra Telenor... og en gammel dame.

Akkurat i det man tenker at alder er et tall; jeg er jo tross alt småbarnsmor og må holde hjul og kok igang og jeg er blitt familiens administrerende direktør med ansvar for å få i oss sunne grønnsaker hver dag, tørre votter, små støvler som må bli store til i morgen og alt det der som hører med. Hva er vel alder da? Et tall. 40 er de nye 30 (skulle til å skrive tredve, men det hadde vel bare understreket det dårlige poenget mitt). Så hva er det mine etterhvert "må snakke om synsendringer hos optiker"-øyne ser? Jo, en artikkel fra Telenor. Og en oppfordring:
Få deg hjemmetelefon i dag.

Fordelene med hjemmetelefon er faktisk mange. Blant annet kan jeg lese at de yngste i familien kan ringe dersom de ikke har mobil. (har ikke mobil?! WTF)

Man får ett felles kontaktpunkt for familien - kun ett telefonnummer å huske.
Du verden...

Du kan nå ta den lange gode samtalen i fred og ro og uten å bli varm på ørene og at med hjemmetelefon får du suveren lydkvalitet, helt uten avbrudd.

Nyvinning, innovasjon og definitivt en må-ha fra Telenor.
Vi har riktignok avviklet telefonsvareren hjemme hos oss (den boksen ved siden av telefonen som blinket eller ikke blinket når man kom hjem, du vet), men nå følte jeg meg virkelig som et par generasjoner siden.


(jeg kan også berette at gåggel ikke kan oppdrive noe skikkelig bilde AV en telefon. Søkeord telefon bilde foto gir bare en masse sider om hvordan ta bilder med telefonen. Selvsagt. Gammeldags telefon er derimot et forholdsvis velfungerende søkeord)

mandag 14. mars 2011

Hjelp Japan

Tenn så mange lys du bare kan og vil, men det er penger som hjelper nå.
Klikk her for å komme direkte til Røde kors og måter å gi penger på. 
 
 

Beredskap

Voldsomme og grusomme bilder er alle steder. Jordskjelvet og tsunamien i Japan er uvirkelige og katastrofen er uforståelig. Men japanere er et folk som tar ting på strak arm. De har vært umennesklig hardt rammet av atombomber, krig, naturkatastrofer; det gjør noe med folk. Det gjør noe med en når man gang på gang får seg en på trynet. Det gjør blant annet at det japanske folk er et folk i beredskap. Å ha hjelmer på jobb, hjemme, å ha jordskjelvsekker, dette er helt naturlig for den jevne japaner.

I Norge er vi ikke gode på beredskap.  Ved tusenårsskiftet trodde mange at når strømmen gikk så de ikke fikk laget mat hjemme, kunne de handle på 7-eleven. Man så ikke rekkevidden av strømbrudd ved betaling, anskaffelse av bensin etc. 
I Norge er vi ikke gode på en vanlig brannøvelse en gang. Det skal jobbes ganske mye med kulturen i en bedrift før folk faktisk forlater kontorene sine og ikke trykker på heisknappen når brannalarmen går.

Vi bor i et ganske trygt land. Både når man snakker om terror og natur. Ja, vi har mye natur i dette landet og enkelte steder er den såvisst hissig og tar hevn. Det finnes helt sikkert steder der beredskapen også ligger i ryggmargen på innbyggerne, på en helt annen måte enn her på det sentrale østland. Merkelig egentlig; her har vi faktisk noen skiløyper og alpinanlegg å falle i, samt endel ting å forholde seg til med for eksempel forfrysninger i minus 23.

Sånn helt generelt... vi i Norge har det for godt og har opplevd litt for lite, til å ta høyde for at ting kan skje. Jeg snakker ikke om dårlige tider sånnn over langen. Men langvarige strømbrudd av ulike årsaker, eller andre ting som gjør at vi ikke kan leve som vi gjør i dag.
Det er mange som ikke har oppdatert førstehjelpskunnskapen sin heller, en kunnskap man virkelig skulle ønske at man aldri får bruk for. Hvor mange har gått et kurs de siste tre år? Ikke? Da bør du faktisk oppdatere deg. Mange av oss kunne også hatt nytte av et førstehjelpskurs rettet spesielt mot barn også. 

Hvor mange av barna deres kan ringe 113? 

Jeg ønsker ikke at vonde ting skal skje noen. Det betyr ikke at du ikke skal ha ekstra batterier, en lommelykt, en sekk med ved og noen hermetikk ekstra i boden, har litt utvidet førstehjelpsutstyr og har forsøkt hjertelungeredning både både små og store dukker for det.


Beredskap kan du lese om hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

søndag 13. mars 2011

Vår...?

Det er lov å tenke litt vår nå. Selvom jeg liker vinter og vinteraktiviteter, så er det deilig når våren kommer. Er drittlei av de som har mast om våren siden januar; vi bor i Norge, det er som regel noen måneder i året med kulde og snø her på Østlandet. Da jeg bodde året rundt i mer solfylte deler av verden, var det underlig med sol og bad 1. juledag, det var årstidene jeg savnet.
Men i anledning våren som snart er her, har sommerkoppen kommet frem.

Hvorfor kan ikke barn vokse i sesongtakt?!

Altså, hvorfor kan ikke barn bare vokse i sesongtakt? Det blir altfor uryddig, for ikke snakke om kostbart, når ungene ikke gjør det.

Når ungen får dyre vinterstøvler i oktober, forventes de å skulle holde til snøen går. Ja, jeg forventer det! Vi snakker jo høyteknologiske støvler til endel penger.  Å vokse ut av støvlene NÅ, er jo helt på tur. I tillegg må han ha såler også, som skal måles til, støpes... (og betales) 17. mars kommer de. 17. mars... det er vel omtrent dagen før snøen er borte?
Vaderne, som var litt store i høst, er selvsagt også utvokst så da blir det nye gummiser også.Det vet jeg det blir om våren, men greit å vente så lenge som mulig, så kanskje... kanskje, de holder til vinterstøvler skal på? Men neida... ikke i år i hvert fall. 

Og hva med vinterdress? Vi snakker ikke om en drøy dress i oktober som er litt snepper rundt håndleddene og bittelittkort på beina i slutten av mars. Nei, vi snakker om å vokse helt ut av. Så da får man vel skaffe en ny dress da. To uker før vinterferien, 20 minusgrader ute, men ingen dresser i butikkene. Det er jo vår og sommer, må vite. Blir tatt i skole av diverse folk i sportsbutikker og andre steder det var naturlig å gå.


Takk for www.sportmann.no. Og en dress så stor at den skal vare våren og høsten med plenty av fleece og ull under er anskaffet.

Kanskje jeg skal slutte å mase om at ungen spiser opp middagen sin?  Slutter han å vokse da?

Åja, jammen meg er ikke vottene utslitt også? To par, anerkjente merker til flere hundrelapper... slitt ut. 1 par etter 1 sesong, det andre etter to. Kunne de ikke bare holdt noen få uker til...?  

lørdag 12. mars 2011

Fete Fruer

Etter at jeg med god inspirasjon fra allerede eksisterende desserter laget min egen dessert med seterrømme og rabarbrasyltetøy, så ba jeg om innspill til navn. Dem var det mange gode av. Nå er det ofte slik at det som kommer som refleks, det skal man gjerne gå for.
Og det var min egen refleks som slo til her. Selv om det, jeg må få si det igjen, var gode forslag. Jeg har tenkt og drøftet... men ender på mitt eget forslag; Fete Fruer. (hallo, seterrømme og kremfløte og nøtter i sukker...!)

Jeg lovet bort et glass rabarbrasyltetøy...og tilbyr det til de som støttet meg og mitt forslag, Pia og Elisabeth.

Ta kontakt, så pakker jeg i bobleplast og håper på det beste.

torsdag 10. mars 2011

Ord deling



I Aften aften i går, så sto det en sak om orddeling. Eller ord deling. Og Kebab sjapper. Og det viser seg at folk flest bryr seg ikke så mye om alle disse feilene. Noen registrerer dem, men irriterer seg ikke. Andre ser dem ikke en gang.
Og ikke heter det orddelingsfeil en gang, men særskrivingsfeil eller hva det var.
Jeg HATER slike feil. Jeg IRRITERER meg grenseløst.
Selvsagt er jeg med i AMO (astronomer mot orddeling), det har jeg vært i jeg vet ikke hvor mange år, men vi snakker om før denne arbeidsplassen, før studiene og enda forrige arbeidsgiver. Før Facebook for å si det sånn. Nå er de jo der også, jeg får rote dem frem der i kveld.

Jeg hater ikke bare dårlig orddeling. Jeg hater generelt stygge skrivefeil. Feilbruk av apostrofer, feilbruk av "fremmedord" og feil i elementære skrivemåter. Stavemåter, er vel mer korrekt å si.
Nei, jeg er ikke perfekt, jeg kan ikke alle stave-skrivemåter på all norsk. Men jeg irriterer meg og lurer på hvorfor man enten forkaster all barnelærdom, eller ikke lærer dette lenger.
Alle de timene vi terpet og terpet på barneskolen; de betalte seg.

Men det er slitsomt å være så engasjert hele tiden. Derfor setter jeg stor pris på Aftenpostens artikkel om dette og bevilger meg en medfølende tanke til professoren som blir så sint og føler han har ingen med seg.

Utdannings
forbundets
logo, tok imidlertid kaka og er bare trist.

Pia, jeg ønsker meg virkelig boken om de bitende tunfiskene.

Takk.

GEITERAMS - Å, jeg vet en seter

GEITERAMS

Tekst: Margrethe Munthe
(Melodi: Du og jeg og vi to)


Å, jeg vet en seter,
med så mange gjeter!
Noen har en bjelle
når de går i fjellet!
Geitene de springer,
bjellene, de klinger
Singe-linge-linge-linge-lang, lang, lang.

Horn i toppen, ragget på kroppen,
blakke og svarte og hvite og grå.
Lang i kjaken,
skjegg under haken,
listig og lystig og lett på tå.

Alle springer løse,
skynder seg av fjøset!
Geitebukken fore,
opp igjennom går'e:
Killingene leker,
alle sammen breker:
Mæ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ!


Viltert vinden
tuter om tinden,
snøen, den skinner på høyeste topp,
men i hellet,
nedover fjellet
vokser de vakreste blomster opp.


Hei da, hvor de skjener
over stokk og stener,
over mos og grener,
gjennom lyng og ener!
Bekken oppi heien
synger hele veien;
Klonke-lonke-lonke-lonke-lonk-lonk-lonk!


Tunge, trette,
gode og mette
kommer de hjem når det li'r mot kveld.
Hele flokken
stanser ved tråkken,
sola har gjemt seg bak høye fjell.


Og så kommer Anne,
melker oppi spanne'.
Nå må de stå stille,
ellers kan hun spille. -
Siden ut på kvelden
strør hun salt på hellen;
Sikke-sikke-sikke-sikke-sikk-sikk-sikk!

 
Alle tripper,
napper og nipper,
hopper og stanser og stanger på snei,
nikker, nyser,
står litt og fryser,
går inn i fjøset og varmer seg.

Foto: enellerannenpågoogle

Også en sang gutten min elsket da han var liten. Rytmen og rimene er jo helt herlige da.
Får prøve meg igjen - selv om han har dynen over hodet - dette er kulturarv.

onsdag 9. mars 2011

Byssan lull


Byssan Lull
tekst: Evert Taube

Byssan lull, koka kittelen full,
där kommer tre vandringsmän på vägen,
byssan lull, koka kittelen full,
där kommer tre vandringsmän på vägen.
Den ene, ack så halt,
den andre, o, så blind,
den tredje han säger alls ingenting.

Byssan lull, koka kittelen full,
på himmelen vandra tre stjärnor,
byssan lull, koka kittelen full.
på himmelen vandra tre stjärnor,
Den ene är så vit,
den andra är så röd,
den tredje är månen den gula.

Byssan lull, koka kittelen full,
där blåser tre vindar på haven,
byssan lull, koka kittelen full,
där blåser tre vindar på haven.
på Stora Ocean,
på Lilla Skagerack
och långt upp i Bottniska viken.

Byssan lull, koka kittelen full,
där segla tre skutor på vågen,
byssan lull, koka kittelen full,
där segla tre skutor på vågen.
Den första är en bark,
den andra är en brigg,
den tredje har så trasiga segel.

Byssan lull, koka kittelen full,
sjökistan har trenne figurer,
byssan lull, koka kittelen full,
sjökistan har trenne figurer.
Den första är vår tro,
den andra är vårt hopp,
den tredje är kärleken den röda.

Byssan lull, koka kittelen full,
tre äro tingen de goda,
byssan lull, koka kittelen full,
tre äro tingen de goda.
Den förste är Gud Far,
den andre är hans Son,
den tredje är god Jungfru Maria.



Denne ble sunget for meg da jeg var liten. Denne sang jeg for min gutt da han var liten.
Nå har han en stund synes han er for stor for å bli sunget for.
Men etter å ha blitt påtvunget verset om månen, lar han seg synge for med dynen over hodet.
Stor liten.
Jeg tror det er den vakreste godnattsangen.

tirsdag 8. mars 2011

Gratulerer med dagen!

Den tyske marxisten og feministen Clara Zetkin (t.v.) kom med
framlegget om ein internasjonal kvinnedag i 1910.
T.h. venninna og partifellen Rosa Luxemburg
I dag er det, som sikkert alle har fått med seg, 8. mars og den internasjonale kvinnedagen. Den ble stiftet i 1910, feiret fra 1911. Gratulerer igjen!

Avisene i dag flommer over av artikler, kronikker, meninger og leserinnlegg. Alle som skriver, har sin egen vinkling, sitt eget ståsted og en egen formening om hva dagen skal brukes til, hvordan feire/markere. Det er flott. Det er bevisstgjørende og det viser engasjement.
Jeg har ingen sans for de som mener at "de andre tar feil" - særlig politiske motstandere er vel ikke helt respektfulle overfor hverandre.
Spesielt gledelig er det at unge jenter/kvinner bryr seg og engasjerer seg. Da blir jeg glad. Mange gjør det ikke, men det finnes flotte unge kvinner som bryr seg og ser hva Kvinnedagen betyr, har betydd, skal komme til å bety.

Det er supert at man fokuserer på ulike ting, da er det fler ting vi blir opmerksom på. Og her er noen opptatt av at det dør kvinner i barsel i mindre heldige deler av verden enn vår. At fødselspermisjon i USA er seks uker - uten lønn... andre igjen er opptatt av at de må gå doble nattskift som hjelpe- og omsorgsarbeider for å få det til å gå rundt, eller at det ikke skal kalles pappakvote. Jeg er opptatt av å få velge selv.

Sånn sett vil jeg fremheve, av alt det jeg leste i to aviser på morgenen, kronikken til Knut Olav Åmås i Aftenposten i dag. Som faktisk tør å si at noen velger tradisjonelt, det må det være rom for og hvorfor er dette farlig? Uten at han underkjenner de likestillingsproblemene og frihetsutfordringene for kvinner vi har på verdensbasis.
Tøft.

Selv fikk jeg barn sent og kanskje det er derfor jeg synes redebygging og mammarollen er viktigere enn å ha killerinstinktet til Elin Ørjasæter eller å være Tårnfrid i en eller jagerstilling jeg faktisk er utdannet til. Det som passer meg og min familie, behøver slett ikke å passe andres. Derfor skal heller ingen andre diktere hva jeg og vi burde gjøre.
Individets frihet gjelder også om noen velger noe du er uenig i.

Ellers må jeg si at å skrive en halvslapp greie om kvinnedagen, viser hvor takknemlig vi skal være for at noen gadd å ta den langt hardere kampen for oss. Stemmerett for kvinner har vi ikke hatt i Norge i 100 år en gang. Mye av det vi tar som en selvfølge har noen kjempet for. Kvinnehelse, for eksempel. Her kan man bare se til Sanitetskvinnene og bøye seg i støvet for hva de har gjort gjennom årene.

Ydmykhet og takknemlighet er det minste vi kan oppvise i dag om vi ikke er brennende engasjerte marsjgåere.

Gratulerer med dagen!

søndag 6. mars 2011

Det er så deilig - og slitsomt med helg.


Jeg håper du har hatt en fin fastelavn. Kanskje fått deg en deilig krembolle?

Vi tok kremen i natt... 


Selv har jeg nemlig feiret min herlige lillebror og hans runde dag. 
Vi har kost oss med god mat og god drikke uti de små timer. 
Det har vært to dager og en natt til ende.


Nå blir det en ny uke, ny oppvask, ikke noe godteri, kun bar kaffe, og hverdag.
Fest er gøy, men det er hverdager det e
r flest av. Heldigvis.

fredag 4. mars 2011

Hva skal vi gjøre med denne tv-benken?

Jeg har snakket om skjenken jeg har pusset opp/ pusser opp. (mangler litt detaljer, tre for å være nøyaktig)
Det kommer bilder. Jeg er for kry til å la være.

Men når man putter inn et digert møbel, så er det et annet møbel som må gå. Hva gjør vi med en mer enn ti år gammel såkalt tv-benk fra IKEA? Det finnes drøssevis på finn.no av samme slaget som skal gis bort.

Men som en mellomløsning, som jeg fort fant ut blir permanent, tok jeg frem stiftemaskinen min og gjorde følgende:

Stoff og stil har åpnet butikk på Alna (halleluja) og der fant jeg en voksduk med gammelt avistrykk. 148,- for et par meter.
Store stiftemaskinen festet dette glatt på og vi har her et møbel som kan brukes til så mangt.

Men nå er spørsmålet; hva - om noe - mer skal jeg gjøre med denne?
Male resten av treverket med hvit bengalakk?
Sort bengalakk?
Rød bengalakk? 
Kle nederste "platen" også med samme avisduken?
Ingenting?

Skal nevnes at dette møbelet (som altså ikke lenger er tv-benk) skal normalt stå samme sted  og at 80-tallsgelenderet er på vei til å bli hvitt.

Her som ikke leke/plantebord, men med et par småskinn, vi snakker ekstra sitteplasser. 
Det er hjul på, så det kan trilles og være et fleksibelt sittemøbel.

onsdag 2. mars 2011

Bevar Husebyjordet

SKEDSMOKORSETS SJEL:
Reaksjoner lar ikke vente på seg når Husebyjordet angripes av gravemaskiner.
FOTO: KAY STENSHJEMMET
På Skedsmokorset - midt på, faktisk - ligger Huseby gård. Denne gården med gul hovedbygning under stor trær, har vært både fattighus og prestegård. Tilhørende gården, er det et jorde. Dette jordet har avstedkommet masse diskusjoner og maltraksjoner gjennnom mange år. Dette jordet trekker til seg folk som fluer til ei kuruke. Det er ikke fordi det er så fint med et jorde midt på Korset. Nei, det er fordi det er an attraktiv tomt. Huseby går ligger der fortsatt og byr på bygdemuseum, lokaler for videgrupper og andre lokallag - og som enhver god bygd, "dager". I gamle dager (min barndom) var det Barnas dag, nå er det Husebydagene som i juni har marked og dyr og sånne ting som er koselig og bra for lokalbefolkningen.
Men så er det dette jordet da.


Vi har Skedsmosenteret. Og så har vi noen butikker ved Baker Thorsen. Vi har ved rundkjøringen, noen butikker - og mellom der, bussholdeplassen. Den store. Med flere felt.
Tenk så fint om vi kunne bygge gater og hus og butikker, som knyttet alt dette sammen! Så fint med en ekstra busstrasé, fem etasjes bygg som kan inneholde butikker! Butikker, kontorer... så kan vi ha et skikkelig Skedsmokorset sentrum! Hvis vi gjør dette over hele Husebyjordet, så vil vi bli så begeistret for alle butikkene at vi glemmer at Korsets eneste sentrale grønne flekk blir rasert. At Huseby gård med sine vakre trær og bygdemuseum, helt kommer i skyggen av glass og betong.
NEI!


Vi vil ikke ha mer butikker og gater (gater!) og ræl på Korset. Det er nok som det er! På Skedsmosenteret har vi alt vi trenger, supplert av de andre butikkene som byr på både traktorer, snømåker og lamper og påskegodt. "Storgata" som planlegges blir for mye. Bare å kalle det gate... hmpf! På Korset har vi veier.
Vi trenger ikke mer.
Vi bor i en kommune med rundt 48 tusen innbyggere. Denne kommunen har Lillestrøm som by og, jeg skulle tro nok steder å svi av lønnen sin. Om det ikke skulle være nok, har vi Strømmen storsenter, og endel butikker ellers på Strømmen. 


Vi trenger ikke mer kommersiell utbygging på Skedsmokorset.
Leirsund - også ei lita bygd i kommunen - har skreket på utbygging, butikker, oppussing av skole i mange år! Der har de mye grøntarealer der! Greit for meg, nå er det dems tur til å ta det.


Så når Skedsmo og Leirsund Arbeiderparti lanserer denne nye byen på Korset, så blir jeg ikke imponert. jeg blir trist. Her kjemper vi år etter år for å få beholde vår lille bibliotekfilial - men 5 etasjes lavblokker skal vi dyttes på. Underjordisk garasje skal vi ha og butikk så høy at vi får takterrasse med utsikt til Lillestrøm og Rælingen...

Må holde opp nå. Jeg har før skrevet om at noen ser for seg at det er en menneskerett å bo i Lillestrøm. 
Det er ikke sikkert det er en forretningsrett å få ha butikk på Korset heller.
Hva er motivet til de lokale partiledere fra AP? Er det for å kunne lene seg tilbake å si "se, dette gjorde vi"?
Vi har mange og store og enda flere jorder i kommunen vår.
Husebyjordet er det jaggu ikke mye igjen av, men den gjeveste jordlappen i verden må det være, sånn en kamp det er om dette.

Kan det ikke være mulig å la dette være i fred nå? Nylig fikk vi en diger vei over der (og køen står like forbanna hver ettermiddag, så ikke kom med trafikkargumentene).
Finn dere et annet jorde!