tirsdag 27. august 2013

Høstterminen er i gang

Solen skinner, det er opp mot 25 grader om dagen. Jeg nyter hver morgen en kaffe på balkongen, etter at duden er fraktet til skolen. Så blir dagene lange.


Behandlingen jeg får for tiden, er en heftig påkjenning for kroppen, så å løpe i skogen og lete etter hoggorm eller andre bravader, blir det lite av. Dessverre. Og så siger tregheten innover meg, når det er så lite jeg kan gjøre. Siden jeg i lang tid har planlagt å male en gjestedo, noen lister og vinduskarmer, omrokkere på rommet til minsten siden behovene endre seg etter som årene går... vel, det er ekstra kjipt å se på alt jeg ikke får gjort. Mens jeg klør i fingrene etter på gjøre det.
Stakkars meg.

Uansett, det har lenge vært noe jeg MÅTTE gjøre. Jeg er klassekontakt og en rev på å arrangere disco og grøtfest. Men alt som følger med... not so much. Spare på og organisere kvitteringer, sortere mynter og sette opp et slags regnskap... ahh... kjedelig.
I dag er det foreldremøte. Og jeg måtte. Og jeg har gjort.
Det har vel kostet mer krefter å grue seg til det enn å faktisk gjøre det. Sånn er det jo ofte.
Men det er gjort og jeg synes jeg har vært så flink!

Da er det bare å rydde plass i hodet for foreldremøte med skolen, kulturskolen, korpset, få inn i rutinene når det er notekurs etter skolen og når det er tubaleksjoner i skoletiden og tubaen må med på skolen. Og lottemøter, styremøter, huske å ha med gymtøy (skift og dusj er nytt av året), innesko, bibliotekbøker. Og alt det der.
Men en kid.
Ære være dere som har mange.




Jeg så forresten Lisa Williams på Kulturhuset i går. Sært, men særdeles fascinerende.
Ingen beskjeder til oss dessverre.

torsdag 22. august 2013

Bokbind på skolebøker

Jeg får inntrykk av at det å sette bokbind på skolebøker er en foreldrejobb. Eller mammajobb, da. Dette hører og ser jeg av kolleger og venner, ser på Facebook. Og vi snakker da ikke om småskolen her, men ungdsomsskole og videregående og endatil studenter.


Her i huset setter vi (både mor og far) på bokbind for poden på syv, men han må være med på det, se hvordan det foregår, holde tapen, passe på og følge opp selv.
Målet er selvsagt at han om et par år er klar til å gjøre det selv. Jeg gjorde det alltid selv. Dvs jeg ble lært det og så måtte jeg gjøre det. Var noe rituelt over det også.

Men er det faktisk slik at det er gammeldags? Setter dere bokbind på bøkene til deres barn? Til de er hvor gamle?

(Og nå tenker jeg ikke på dere syke mennesker som syr bokbind da... det er jo noe helt annet)

Til førsteklasse, kjøpte vi bokbind. Siden jeg hadde absolutt null peiling på mengde,
er det nok igjen til tredje skoleår. Kiden vil ikke ha nytt. Og det er helt greit.
Neste år må han sette på selv, eller...?



onsdag 21. august 2013

Når du føler deg litt nedfor og kanskje litt mislykket..

... som forelder, menneske, venninne... vel, da vet jeg hva du skal gjøre. 

Se TV.
Jeg er ikke arbeidsfør om dagen, og det er vel ingen hemmelighet at det er forslappende og fordummende og slenge i heimen. Særlig når man har strenge restriksjoner på hva man kan og ikke.

Men altså TV.
Supernanny er jo alltid en vinner hvis du innimellom har en trollunge. Jeg tar meg selv i å føle meg svært så vellykket som mamma fordi jeg aldri har hatt en unge som kaster stol i ansiktet på meg og kaller meg ekle, feite kjerring. (i en alder av fire)



Siden jeg nå er litt opptatt av helse (manglende sådan), trenger jeg av og til å stimulere friskhetsfølelsen. Et program med Pinlige sykdommer, gjør susen. I tillegg får man sett så ekle ting at man får søvnproblemer av mindre. Takk til norsk helsevesen som gjør at vi slipper å vise sopp-dåsa vår på tv. Eller klumpene i rompa. Og her sladdes ingenting. Absolutt ingenting.
En ujevn pupp er for mainstream for dette programmet som viser både fyllebæsj i kopp og inngrodde peniser.




Og hvis du vil se tv av type "trafikkulykke, man kan ikke se bort" så er det bare å gå på TLC. Freakkanalen fremfor noen. 
"Here comes Honey  Boo Boo".
Jeg sitter av og til med åpen munn på en regnfull søndag og ser på Toddlers an tiaras og gremmes over hva foreldrene utsetter barna for. Å ha i dem sjokolade en hel dag for at de skal holde en hel dag med missekåringer for treåringer... det er jo barnemishandling.
Jeg trodde at serien om Honey Boo Boo eller Alana som hun heter, var om missekåringer. Nei, dette er om familien til Honey Boo Boo. OMG. Her er en familie som er som en tegneserie.
Her er sydstatsfamilien med dyner og puter uten putetrekk, tenåringsmødre, et kosthold og en grådighet uten sidestykke (Halloween...!) og selvsagt missekåringer for den yngste.
Alle ser ut som fløteboller med rompesprekker tytende. Ok, flott at Alana faktisk vinner kåringer som den overvektige syvåringen hun er, men likevel...jentungen er jo søt. Men oppførsel... not so musch. Men hele familien hyler og skriker og slenger både seg og alt rundt, så kanskje ikke så rart.




Jeg setter meg på min høye hest og tillater meg selv å føle meg littegrann mer vellykket enn alle disse folka på tv.



torsdag 15. august 2013

Skolestart



Da er skolen i gang og vi har på ordentlig en tredjeklassing. Det blir en ny hverdag med skifting til gymtimer, det er nye informasjonslapper - så her må vi som foreldre bare henge oss på.


Jeg elsker skolestart. Barnet er ikke så opptatt av stæsj - heldigvis - så innkjøp av nye fargeblyanter og matbokser er på mitt initiativ alene.



Men - camelpakflasken med sugerør, den var det ytret ønske om. Og ja, det ønsket ble oppfylt.




Det er en fin tid vi går inn i nå. Sensommer - tidlighøst... skarp luft, varmt om dagen når solen skinner... i dag har jeg og en venninne vært på bytur. Strolling og flanering, smaking på lokale retter der vi fant... litt shopping... herlig.

Og i morgen er det skoledag igjen.

mandag 12. august 2013

Kanskje du kan hjelpe. Noen?

Jeg fant denne statusen på Facebook og delte den:


Hei!

De to siste dagene har jeg kjørt fra Hurdal til Oslo og Hurdal til Setskog for å levere og hente ting. Jeg vil takke såå mye for det dere gir!

Har levert klær til en rekke familier, og det føles godt å kunne gi
Tusen takk til alle som donerer

Vi mangler fortsatt ting. Har du dette?

Ting til skolestart; pennaler, sekker o.l
Jentetøy str 92, 98, 104, 110, 116, 122
Utejakker, dresser, bukser, gensere, luer, votter, strømpebukser

Samt at vi mangler mat og hygieneartikler.

Guttetøy str 92/98 (Kontakt kontaktperson Silje - se status lenger ned)

Ha en fin kveld


Den er skrevet på siden til noe som heter Sammen for Oslo og Akershus. Jeg aner ingenting om dem, men umiddelbart, høres dette veldig ok ut. Du kan jo sjekke ut selv. Eller opplyse meg og andre som ikke vet så mye om dem...

Og kanskje har du noe å bidra med?




søndag 11. august 2013

Prøver på - litt forsiktig

Da er jeg her - litt forsiktig. I lang tid har jeg hatt en høyrearm som ikke virker. Det betyr epikondylitt, eller mer kjent som tennisalbue. Nei, ingen tenniskropp som følger med, dessverre... og særdeles hemmende.
I følge min fysioterapeut, skal jeg gjøre absolutt ingenting med armen. Den skal ikke holdes noenlunde i ro, men helt i ro. Prøv selv.
Legen min er ikke så ivrig på dette med helt ro, men er, som meg, ganske bekymret på så godt som ingen bedring. Dramatiske øvelser som å tømme oppvaskmaskinen, ta en melkekartong ut av kjøleskapet fikk jeg betale for. Og gjør enda.
Litt pc-bruk nå, litt tasting på telefonen - og hviiiil...
Men jeg må prøve, litt forsiktig. Og så får vi bare se hvordan det går.

Jeg har ikke lest blogger, vært særdeles lite aktiv på Facebook etc. men et sted må man vel begynne - om man noen gang skal komme seg i arbeid igjen. Litt forsiktig.

Det har ellers vært en fin sommer. Vi har besøkt Hunderfossen, vi har vært på Møre, fått med oss båtfestivalen i Ålesund, og kiden har badet i sjøen - i timesvis. Tre dager med seriøst drittvær på sommerhuset; vi rømte hjem til knallsommer!
Nå er høsten litt i gang med SFO - straks er det skolestart, og vi har tredjeklassing på ordentlig.


Glade meg og kjæresten før årets happening; MUSE