søndag 1. desember 2013

1. søndag i advent

Den første adventsøndagen er spesiell her i huset på flere måter. Ja, den er innledningen til advent, ventetid, nå er det offisielt førjul. Det tennes mer lys, henges opp utelys... det er mørketid og en fin tid.

I tillegg er gutten vår også født første søndag i advent; en riktig adventsgutt. 

Og på denne første advent, hvor vi nesten blåser bort, er adventsgutten sendt på søndagsskole. Far sporter gjennom tv-ruta og mor skal oppdatere kalendere, skrive inn rapporter og handlelister; ingredienser til pepperkakedeig og litt julegave-begynneåtenke.



Vi kjører adventskalender, med mor og fars omhyggelig innpakkete omsorg gjennom hele førjulstiden. 
Nå er det slik at siden ungen har bursdag omtrent på denne tia, så er kalenderen svært avdempet. Vi kan ikke ha pakkefaenskjør fra november til jul. et blir nok som det er. Men i helgene er det noe ekstra, et julehefte eller et aktivitetshefte eller noe. I ukedagene er det bittesmå sjokoladebiter.
Ja, også ble det Linus-kalender også da... så mye for å dempe forbruket...


Jeg har også fått kalender. Hvert år, får jeg (heldige, heldige meg) en sjokoladekalender av en god venninne. 
Denne har jeg vanligvis hatt på jobb og åpning, leting etter riktig bit, de er selvsagt nummerert, sammen med dagens første jobbkaffe, har vært en god morgenstund. Nå er den hjemme siden jeg ikke er på jobb, og min sønn, sjokoladevraket fant den. I morges da jeg kom inn i stuen sto han med hånden langt nedi posen og "skulle bare finne frem for deg, mamma".
I tillegg ville han bare si at "jeg vet jeg ikke skal mase, mamma, men hvis det er en morgen du ikke får åpnet, eller vil ha sjokoladen, så kan jeg hjelpe deg, altså. Ikke for å mase, altså, mamma, men det er bare et tips."
Jada. En åtteåringsomsorg strekker seg langt.

Ellers hadde vi feiring av bursdagsgutten i går, med familie og extended family. Vi spiste og koste oss, bursdagsgutten hadde bestemt menyen, det var store og gjeve pakker og veldig trivelig samvær. Flott gjeng.
Og etter ni år, bestemte oppvaskmaskinen seg for at den ikke gadd mer... så takk for det.
Heldigvis innehar jeg evnen til å over skitten.

Ha en god første advent alle sammen!


onsdag 27. november 2013

Hipp hurra!

I dag fyller verdens flotteste gutt 8 år. Som mamma og pappa tenker man selvsagt tilbake på da denne supre skapningen kom til verden, da han ble et naturlig midtpunkt i vår familie. Vi husker de merkeligste detaljer som ingen andre en gang vet; snøskavlen utenfor huset og som jeg måtte skritte over med en baby i armene. Hvordan vi skulle forholde oss til dette vesenet som bare sov. "hva skal vi gjøre med'n" liksom.


Og så begynte en fantastisk ferd. Vi er alle nybegynnere. Men vi gjør så godt vi kan. Vi ønsker oss av og til at hverdagen kunne vært litt smidigere. Vi skulle ønske det ikke var så vanskelig å være seg selv i første, andre og tredje klasse. Vi beskytter valpen vår så godt vi kan - og enda har reisen såvidt begynt.

I dag feirer vi åtte år som foreldre for denne fantastiske gutten.
Favorittfrokosten ble servert; egg og bacon. 

Gaver ble utlevert til frydefull hvining kl 0615. Det er noe fryktelig gjevt som far og sønn forstår seg på... som jeg synes han er litt bortskjemt som får. Men i det som burde være moderasjonens  tidsalder og å tenke på alle som ikke har... vel, vi slo nå på stortromma.

Det var bilde av dette på Facebook, men jeg skjems ikke veldig. Det var ikke for å skryte, men for å vise ekte glede.
I alle fall...






Duden skal hentes tidlig, etter tubatimen, det blir tradisjonell bursdagsmiddag på pizzasjappa (tradisjoner i generasjoner) og så rett hjem og ta i bruk nyleken.

Hipp hurra og gratulerer med dagen!


tirsdag 26. november 2013

Omgangssyke og 48 timer

Med høsten, følger ofte omgangssyke. Jeg synes nok det har vært vel heftig de senere år. En av grunnene, sies det i barnehager og skoler, er at foreldre og foresatte følger de anbefalte 48-timer.
Dermed blir det en evig runddans og skitten forsvinner aldri.
Det passer aldri at unger er syke, det passer aldri å være hjemme fra jobb.. men tenk, det gjør det ikke for noen andre heller.
Så vil du og du og du, være søt å holde barnet ditt hjemme. Så smitter det ikke andre. Og du slipper kanskje runde to i løpet av fire uker selv også.

( og bare et tips... legge ut statuser om syke barn på Facebook når andre unger kommer hjem og forteller om at samme unge har vært på skolen, i barnehagen og endtail ha blitt hentet på skolen midt på dagen pga sykdom... ikke særlig smart. Jeg mener når du først skal unngå reglene vi andre følger. )

Frisk unge.




torsdag 21. november 2013

Siri kommer sterkt tilbake - nå også som barista!

Og enda så lang tid det har gått... på bedringens vei. Men fortsatt rusk og rask som skal ordnes opp i. Høsten har vært... la meg si litt brutal. Ikke at man ikke kommer seg gjennom det - og det er jo i motbakke det går oppover, ikke sant?



I alle fall, barista, ja...Jeg har i mange år hatt en romantisk drøm om å jobbe i kaffebar. Romantisk, ja jeg vet. Jeg velger å se bort fra alt som følger med dette med cafe og cafedrift... som jeg kjenner godt. Men det står for meg som veldig hyggelig å servere skikkelig god kaffe til morratryner. Gi noen en god start på dagen.

For mange år siden sjekket jeg litt opp i mulighetene... men det ble liksom ikke noe mer utav det. Nå gjorde jeg det igjen... tittet på jobbannonser og sakte og sikkert kom den gamle kaffedrømmen tilbake.

Og nå er det gjort. Jeg har gått grunnkurs kaffe og grunnkurs barista. Det er Norsk kaffeinformasjon som holder kurs. Og for noen kurs! Engasjerte og dyktige kursholdere som byr på seg selv og tenner interessen og kaffegleden.
Kaffe er som vin... mange smaker, nyanser, oppbevaring og man trenger et vell av kunnskap. Egentlig.

Barista... vel, noen dyktig barista er jeg ikke. Kan vel knapt kalle meg det, altså. Her kreves mengdetrening... for det er nemlig ikke bare å trykke på en knapp. Å lage en perfekt espresso betyr at du må kunne vurdere kaffemengde, malingsgrad, tid og tamping. Det er ikke lett, kan jeg love.
Å steame melk, innebærer å kunne noe om vinkel, vureder hvilken temperatur som er riktig for cappuccino, og hvilken som passer til latte.
En dose ydmykhet er aldri feil. Nå har jeg det overfor baristaer på alle kaffebarene rundt omkring og jeg er spent på om jeg kommer til å kjenne igjen "klump oppå melken" eller andre ting jeg har lært. Men ikke nødvendigvis får til selv.

Ingen vet hvor kaffeduften fører hen. Utvidelse av horisonten er likevel alltid nyttig og spennende.
Ikke ble jeg spesielt snobbete heller - og nyter til hverdags min brukerdose Nespresso.


mandag 23. september 2013

Sykkelhjelm

Jeg vil gjerne dele denne statusoppdateringen som min bror og svigerinne la ut på Facebook. Jepp, dette er min nevø, som fikk en brutal skolestart. Jeg ser hver dag unger som sykler og dels vingler på for store sykler, for små sykler, som sykler rett ut i veien, uten hjelm, hjelm uten hakereim, hjelm hengende på styret etc. 

Se på bildet av tantegullet. To dager på sykehus og stadig utfordringer med korttidshukommelsen. Ingen varige skader, men dramatisk likevel. Du vil ikke det skal skje med deg selv eller ditt barn.

Marginene er små. Veldig små. Passer du på dine barn? Og... bruker du hjelm selv?


"Hei, jeg heter Elias og går i første klasse. Jeg hadde første skoledag nå på mandag, men jeg har ikke vært der etter det...

Samme kveld som jeg startet på skolen var jeg ute og syklet. Jeg syklet fort i nedoverbakke og mistet kontrollen. Mamma har fortalt at jeg ble kastet av sykkelen og landet på hodet og nakken før jeg ble slengt rundt som en filledukke og til slutt ble liggende.

Heldigvis hadde jeg på meg hjelmen, som jeg alltid har, og alle var veldig glade for det: de i ambulansen, alle på traumemottaket på sykehuset, overvåkingen og barneavdelingen. For ikke å snakke om mamma og pappa!

Alle førsteskoledag-klærne ble klippet av meg i ambulansen, så vi må nok kjøpe nye.

Jeg har vært veldig heldig som etter den rundvelten bare fikk noen skrubbsår i ansiktet og på armene. De blir borte før eller siden. Hjelmen tok støyten for skader i hodet, men jeg har hjernerystelse og må ta det med ro. Jeg får ikke lese, se på tv eller spille på ipaden på 2-3 uker.

Planen nå er å kjøpe ny hjelm og rette opp styret på sykkelen, så skal jeg forsiktig prøve meg igjen. Men jeg kjenner at jeg gruer meg litt...

Den nye hjelmen skal jeg også feste godt på hodet og passe på at hakereima sitter skikkelig, slik mamma og pappa har lært meg. Husk at pannen skal være godt dekket av hjelmen, det er ikke bare bakhodet som skal dekkes.

Alle må bruke hjelm - barn og voksne. Det er bare de som er dumme og tjukke i huet som ikke bruker hjelm. Men ingen er så tjukke i huet at de ikke trenger hjelm. Ingen.

Deler du denne så minner du kanskje noen på hvor viktig hjelmen er..."

søndag 22. september 2013

Høstjevndøgn og søndagsmiddag

I dag er det høstjevndøgn. Dag og natt er like lange. Det er noe med ekvator og ekliptikken...
OK, tyr til wikipedia:

"Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator.
Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20. eller 21. mars og høstjevndøgn på 22. eller 23. september.
I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like.

Mor smeller til med noe av det mest tradisjonsrike - og fra barndommen, minnerike - vi kan spise som søndagsmiddag. Ja, for meg er dette kanskje den ultimate søndagsmiddagen. 


Fårikål


Tilslørte bondepiker
Håper du har eller har hatt en fin søndag.

lørdag 21. september 2013

Doktor Proktor i Oslo

Vi har vært på tur i dag. Doktor Proktor-tur i Oslo.

Dessverre har jeg ikke klart å lokke min enbårne til å lese om doktor Proktor og prompepulver og slikt. Men nå tror jeg interessen er vekket.

Mange småbarnsforeldre og barna, ikke minst, elsker doktor Proktor og hans univers.
Er du i hovedstaden en lørdag, bli med på en tur.

Anbefales på det sterkeste!

Les mer her: Doktor Proktor i Oslo


onsdag 11. september 2013

En liten statusoppdatering

Her tusler jeg i mine late og vonde dager. Jeg frakter barn, gymtøy og tuba til og fra skole, jeg går til behandling og hyler og griner hver gang. Noen ganger føles det bedre etterpå, andre ganger blir det verre. Eller er det samme. Herling med kroppen i form av nåler og vacuummassasje, avstedkommer også migrene, og ting blir ofte verre før de blir bedre. Blir det meg fortalt.


Så det er mange tanker som svirrer... fremtiden, går det over, hvordan skal jeg unngå å bli dårlig igjen når jeg først blir frisk?
Jeg har en fysio som er gull. Jeg har en lege som etter mange år som huslege for hele familien, glimrer i sin uinteresserte og sikkert travle hverdag. 
Det er sånn det er. Mottoet mitt er stadig at jeg må forholde meg til slik det er, ikke sånn jeg skulle ønske det var. Så det gjør jeg. På godt og vondt.

Mange ganger skjer det ting jeg tenker er en bloggpost eller tre... men jeg får spare på armen og kreftene og innfinne meg med at blogging hver dag, er et stykke frem i tid.

Store endringer er på gang i landet vårt. Vi får ny regjering. Jeg tror ikke det er verdens undergang... men humrer over harselasen som særlig rammer ett parti. Behøver ikke si mer om det...
Bare at; jeg ser mange av Jensens følgere (Facebook, kommentarfelt etc) når de skal forsvare partiet sitt, handler om åpningstider for å kjøpe øl, arveavgift og at "Siv nå skal kjempe mot avkristning av landet".

Til det vil jeg bare si:
Hvis du ikke klarer å kjøpe ølen din innenfor åpningstidene for ølsalget, så er det ikke åpningstidene som er problemet.

Hvis du er så heldig å arve noe (blir sjeldnere og sjeldnere, siden min foreldre- og besteforeldregenerasjon bruker penger på seg selv, heldigvis) så er det neppe avgiften som er problemet. (Jeg kan godt tenke meg at avgiften blir fjernet, dog, men det er grådig å se på det som en fanesak)

Og så lenge kirkene i dette landet står tomme hver søndag, og kun fylles til jul, så kan vel hver og en av oss gjøre noe med det. Det er ikke innvandring og muslimer som gjør at du og jeg og "alle andre" ikke går i kirken. Eller?

Ellers er det en deilig sensommer og inngangen til høsten er her.
Og jeg har snart bursdag!


tirsdag 27. august 2013

Høstterminen er i gang

Solen skinner, det er opp mot 25 grader om dagen. Jeg nyter hver morgen en kaffe på balkongen, etter at duden er fraktet til skolen. Så blir dagene lange.


Behandlingen jeg får for tiden, er en heftig påkjenning for kroppen, så å løpe i skogen og lete etter hoggorm eller andre bravader, blir det lite av. Dessverre. Og så siger tregheten innover meg, når det er så lite jeg kan gjøre. Siden jeg i lang tid har planlagt å male en gjestedo, noen lister og vinduskarmer, omrokkere på rommet til minsten siden behovene endre seg etter som årene går... vel, det er ekstra kjipt å se på alt jeg ikke får gjort. Mens jeg klør i fingrene etter på gjøre det.
Stakkars meg.

Uansett, det har lenge vært noe jeg MÅTTE gjøre. Jeg er klassekontakt og en rev på å arrangere disco og grøtfest. Men alt som følger med... not so much. Spare på og organisere kvitteringer, sortere mynter og sette opp et slags regnskap... ahh... kjedelig.
I dag er det foreldremøte. Og jeg måtte. Og jeg har gjort.
Det har vel kostet mer krefter å grue seg til det enn å faktisk gjøre det. Sånn er det jo ofte.
Men det er gjort og jeg synes jeg har vært så flink!

Da er det bare å rydde plass i hodet for foreldremøte med skolen, kulturskolen, korpset, få inn i rutinene når det er notekurs etter skolen og når det er tubaleksjoner i skoletiden og tubaen må med på skolen. Og lottemøter, styremøter, huske å ha med gymtøy (skift og dusj er nytt av året), innesko, bibliotekbøker. Og alt det der.
Men en kid.
Ære være dere som har mange.




Jeg så forresten Lisa Williams på Kulturhuset i går. Sært, men særdeles fascinerende.
Ingen beskjeder til oss dessverre.

torsdag 22. august 2013

Bokbind på skolebøker

Jeg får inntrykk av at det å sette bokbind på skolebøker er en foreldrejobb. Eller mammajobb, da. Dette hører og ser jeg av kolleger og venner, ser på Facebook. Og vi snakker da ikke om småskolen her, men ungdsomsskole og videregående og endatil studenter.


Her i huset setter vi (både mor og far) på bokbind for poden på syv, men han må være med på det, se hvordan det foregår, holde tapen, passe på og følge opp selv.
Målet er selvsagt at han om et par år er klar til å gjøre det selv. Jeg gjorde det alltid selv. Dvs jeg ble lært det og så måtte jeg gjøre det. Var noe rituelt over det også.

Men er det faktisk slik at det er gammeldags? Setter dere bokbind på bøkene til deres barn? Til de er hvor gamle?

(Og nå tenker jeg ikke på dere syke mennesker som syr bokbind da... det er jo noe helt annet)

Til førsteklasse, kjøpte vi bokbind. Siden jeg hadde absolutt null peiling på mengde,
er det nok igjen til tredje skoleår. Kiden vil ikke ha nytt. Og det er helt greit.
Neste år må han sette på selv, eller...?



onsdag 21. august 2013

Når du føler deg litt nedfor og kanskje litt mislykket..

... som forelder, menneske, venninne... vel, da vet jeg hva du skal gjøre. 

Se TV.
Jeg er ikke arbeidsfør om dagen, og det er vel ingen hemmelighet at det er forslappende og fordummende og slenge i heimen. Særlig når man har strenge restriksjoner på hva man kan og ikke.

Men altså TV.
Supernanny er jo alltid en vinner hvis du innimellom har en trollunge. Jeg tar meg selv i å føle meg svært så vellykket som mamma fordi jeg aldri har hatt en unge som kaster stol i ansiktet på meg og kaller meg ekle, feite kjerring. (i en alder av fire)



Siden jeg nå er litt opptatt av helse (manglende sådan), trenger jeg av og til å stimulere friskhetsfølelsen. Et program med Pinlige sykdommer, gjør susen. I tillegg får man sett så ekle ting at man får søvnproblemer av mindre. Takk til norsk helsevesen som gjør at vi slipper å vise sopp-dåsa vår på tv. Eller klumpene i rompa. Og her sladdes ingenting. Absolutt ingenting.
En ujevn pupp er for mainstream for dette programmet som viser både fyllebæsj i kopp og inngrodde peniser.




Og hvis du vil se tv av type "trafikkulykke, man kan ikke se bort" så er det bare å gå på TLC. Freakkanalen fremfor noen. 
"Here comes Honey  Boo Boo".
Jeg sitter av og til med åpen munn på en regnfull søndag og ser på Toddlers an tiaras og gremmes over hva foreldrene utsetter barna for. Å ha i dem sjokolade en hel dag for at de skal holde en hel dag med missekåringer for treåringer... det er jo barnemishandling.
Jeg trodde at serien om Honey Boo Boo eller Alana som hun heter, var om missekåringer. Nei, dette er om familien til Honey Boo Boo. OMG. Her er en familie som er som en tegneserie.
Her er sydstatsfamilien med dyner og puter uten putetrekk, tenåringsmødre, et kosthold og en grådighet uten sidestykke (Halloween...!) og selvsagt missekåringer for den yngste.
Alle ser ut som fløteboller med rompesprekker tytende. Ok, flott at Alana faktisk vinner kåringer som den overvektige syvåringen hun er, men likevel...jentungen er jo søt. Men oppførsel... not so musch. Men hele familien hyler og skriker og slenger både seg og alt rundt, så kanskje ikke så rart.




Jeg setter meg på min høye hest og tillater meg selv å føle meg littegrann mer vellykket enn alle disse folka på tv.



torsdag 15. august 2013

Skolestart



Da er skolen i gang og vi har på ordentlig en tredjeklassing. Det blir en ny hverdag med skifting til gymtimer, det er nye informasjonslapper - så her må vi som foreldre bare henge oss på.


Jeg elsker skolestart. Barnet er ikke så opptatt av stæsj - heldigvis - så innkjøp av nye fargeblyanter og matbokser er på mitt initiativ alene.



Men - camelpakflasken med sugerør, den var det ytret ønske om. Og ja, det ønsket ble oppfylt.




Det er en fin tid vi går inn i nå. Sensommer - tidlighøst... skarp luft, varmt om dagen når solen skinner... i dag har jeg og en venninne vært på bytur. Strolling og flanering, smaking på lokale retter der vi fant... litt shopping... herlig.

Og i morgen er det skoledag igjen.

mandag 12. august 2013

Kanskje du kan hjelpe. Noen?

Jeg fant denne statusen på Facebook og delte den:


Hei!

De to siste dagene har jeg kjørt fra Hurdal til Oslo og Hurdal til Setskog for å levere og hente ting. Jeg vil takke såå mye for det dere gir!

Har levert klær til en rekke familier, og det føles godt å kunne gi
Tusen takk til alle som donerer

Vi mangler fortsatt ting. Har du dette?

Ting til skolestart; pennaler, sekker o.l
Jentetøy str 92, 98, 104, 110, 116, 122
Utejakker, dresser, bukser, gensere, luer, votter, strømpebukser

Samt at vi mangler mat og hygieneartikler.

Guttetøy str 92/98 (Kontakt kontaktperson Silje - se status lenger ned)

Ha en fin kveld


Den er skrevet på siden til noe som heter Sammen for Oslo og Akershus. Jeg aner ingenting om dem, men umiddelbart, høres dette veldig ok ut. Du kan jo sjekke ut selv. Eller opplyse meg og andre som ikke vet så mye om dem...

Og kanskje har du noe å bidra med?




søndag 11. august 2013

Prøver på - litt forsiktig

Da er jeg her - litt forsiktig. I lang tid har jeg hatt en høyrearm som ikke virker. Det betyr epikondylitt, eller mer kjent som tennisalbue. Nei, ingen tenniskropp som følger med, dessverre... og særdeles hemmende.
I følge min fysioterapeut, skal jeg gjøre absolutt ingenting med armen. Den skal ikke holdes noenlunde i ro, men helt i ro. Prøv selv.
Legen min er ikke så ivrig på dette med helt ro, men er, som meg, ganske bekymret på så godt som ingen bedring. Dramatiske øvelser som å tømme oppvaskmaskinen, ta en melkekartong ut av kjøleskapet fikk jeg betale for. Og gjør enda.
Litt pc-bruk nå, litt tasting på telefonen - og hviiiil...
Men jeg må prøve, litt forsiktig. Og så får vi bare se hvordan det går.

Jeg har ikke lest blogger, vært særdeles lite aktiv på Facebook etc. men et sted må man vel begynne - om man noen gang skal komme seg i arbeid igjen. Litt forsiktig.

Det har ellers vært en fin sommer. Vi har besøkt Hunderfossen, vi har vært på Møre, fått med oss båtfestivalen i Ålesund, og kiden har badet i sjøen - i timesvis. Tre dager med seriøst drittvær på sommerhuset; vi rømte hjem til knallsommer!
Nå er høsten litt i gang med SFO - straks er det skolestart, og vi har tredjeklassing på ordentlig.


Glade meg og kjæresten før årets happening; MUSE

fredag 21. juni 2013

Brennesle

Syvår hadde sitt første dramatiske møte med brennesle i går. Måtte han aldri skade seg ordentlig. Ørene mine blør enda.
Kald klut hjalp litt, ibux gel hjalp noe. Var plutselig opprådd for kjerringråd...

Hva er ditt beste råd mot brenneslesvie - håndterbart overfor en skrikende sparkende unge?
Som nå har lært at brennesle er overalt i busker, grøfter etc.


onsdag 19. juni 2013

Kjekt å ha... veldig kjekt å ha...

Hvis du googler "servo", kommer det opp så mangt. Vi er på data og geografi - og motor.

Jeg har oppdaget gleden ved å ha servostyring. Eller, for å omformulere noe... jeg har oppdaget at det er et helvete å ikke ha. På en bil som egentlig skal ha. For alle nye biler har det i dag. Jeg kan berette at en bil som skal ha servo som plutselig ikke har det, er MYE tyngre å svinge enn sånne biler vi kjørte i gamle dager. (sånn tilfelle du fnyser og tenker at vi hadde ikke servo før, noen av oss...)

Hvordan ender man opp med en bil uten servostyring, da?

Ok, det hele begynte med en service på bilen.
Tidligere har jeg hatt en alarm som sier fra hvis jeg går fra bilen med lysene på. Den forsvant da. Og ikke at det er noen andres feil, men kombo lat/godt vant... vel...
Så er man da på tur, og etter halvannet døgn med lysene på, vil ikke bilen starte. Så klart.

Startkabler. Jeg kan ikke bruke dem, men har alltid med meg. Noen andre kan. Men likevel var det artigmye røyk og smeltet plast og ting som spratt der det ikke skulle sprette.




Masse flotter jenter; "kom igjen 'a - vi dytter i gang".
Bare sånn til orientering, det er ikke spesielt mange bakker på Rygge flystasjon. Men lottene gir seg ikke, det ble dyttet og rattet og løpt og ledd.
Det hjalp ikke så veldig mye. Vi ble reddet av transporten, som bare suste bilen i gang igjen.


Og av en eller annen grunn jeg ikke vet noe om, er det nå altså servofritt.
Det var tungt å kjøre ja.
Siri savner servo.
Savner også en arm som virker.
Det skal bli tatt hånd om begge deler nå.
Glad for det.







Blir litt stille på bloggen fremover - men ikke glem meg da?




fredag 14. juni 2013

Jeg vil bare si...

... når man er invitert til klassens sommerfest kl 17, så kan du ikke klage på at du gikk glipp av noe når du kommer kl 1730 - "fordi du trodde..."

... når syvåringer selger lodd - og selger begge delene, både den innerste og den ytterste - da hjelper man som voksen til og forklarer. Ikke bare lar dem holde på...

... og når du oppdager at du har fått et slikt lodd, så får du et nytt, du lager ikke verdens drama av det - foran en småpike som har oppdaget feilen og er knust. Det er for f... bare et jævla lodd!

... det kan være formålstjenlig å tenke at en sommerfest skal være en hyggelig avslutning for alle.

...det er noen som jobber litt for å få til dette, så sett på deg smilet, still opp, bidra - og neste gang vil du kanskje være med å arrangere selv.

Det var bare det jeg ville si, beklager jeg forstyrret.




(ellers sang barna flott, jeg hadde laget god mat, sommerblomsten satt på hele kvelden og bortsett fra litt kræsj og bang, var kiden fornøyd.

Vi hadde dessuten startet ettermiddagen med gjennomgang av de nasjonale prøvene og vi er bare SÅ stolte av barnet vårt!)


torsdag 13. juni 2013

Sommerfest

Om det ikke virker sånn ute, så er vi straks i midten av juni og skolen er snart slutt. I dag skal vi ha sommeravslutning. Vi tar med egen mat, vi skal takke av (enda en) lærer, påskjønne både den og noen andre. Jeg synes det er viktig å vise at vi setter pris på dem som hver dag forsøker å banke noe vett inn i skolten på barna våre.

Jeg synes sommerfester er fine. Barna plukker blomster og synger sanger. Det er litt rørende og veldig fint, og hyggelig samvær med andre foreldre. For oss er ikke dette masete - jeg vet mange synes det - men altså ikke vi. Barna synes det er kjempespennende, gleder seg i lang tid, siden skolen er flinke til å forberede dem med sanger og sånn.

Det triste aspektet i år, er at det ser ut som om det er blitt fast tradisjon å takke av kontaktlærer på sommerfesten. Vi håper dette blir siste gang. De er tross alt bare ferdig med andreklasse.

 
Pastasalaten er klar.
Vi skal ha skiver med sommerskinke til.

Jordbærene er klare.
I tillegg kommer det oppskåret melon.

Sommerblomsten på.


onsdag 12. juni 2013

Jeg har navnedag i dag. Gratulerer til den vakre seirende.

Betydning: Vakker seier
Forklaring: Jentenavnet er en variant av Sigrid som består av navnedelene sig og rid, hvor sig er utledet av det norrøne ordet "sigr" som betyr "seier", mens rid er utledet av "frid" som kommer fra det gammelnorske ordet "frídr" som betyr "vakker".
Navnedag: 12. juni*
Samme betydning: Sigrid[Vis alle]
Popularitet: Omlag 8 000 personer i Norge har jentenavnet Siri som første eller eneste fornavn.
Navnepopularitet
Grafen over viser når jentenavnet har vært mest og minst populært. Hvis grafen går over én prosent, betyr det at navnet var blant de mest populære navnene på dette tidspunktet. (Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005.)

tirsdag 11. juni 2013

Gratulerer med dagen!

Så heldige vi er. En selvfølge, ja, men likevel - sånn har det slett ikke alltid vært.

lørdag 8. juni 2013

"En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman



Jeg har lenge fulgt bloggen til Fredrik Backman. Ofte til latter om hverdagslige ting. 

Noen ganger kommer epistler om en mann ved navn Ove.

Ove kjenner man igjen overalt, også i Norge. Når boken kommer, så forventer jeg en samling av de små petitene om Ove. Men det er en roman. En bok med Ove som hovedperson, men en historie; vi får vite hvordan og hvorfor Ove er Ove.


Boken overrasker. Jeg ler og gråter om hverandre. Ove er sinnsykt irriterende, men jeg blir aldri sint på ham. Man blir bare øm for ham. Jeg har lest flere omtaler av boken. Ingen av dem forbereder meg på historien. Ove er mye mer. Det er greit.

I tillegg ble boken levert med verdens kuleste Ove-bokmerke.

Skal du lese bare en bok i sommer; les denne!

Forlagets omtale:
Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene. Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap - og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid. En roman om kjærlighet, skikkelig verktøy og betydningen av alltid å kjøre Saab.


mandag 3. juni 2013

Skoklefallsdagen

Eller Rasmus kneppneve.... nå skal alt korn være sådd, det som ikke er sådd 3. juni, blir ikke klart til innhøsting. Så legg nevene i fanget, la skoklene (eller skjækene) koble fra hesten.


Det er også minnedag for den antiokiske biskop Erasmus som døde i år 303.  Erasmi episcopi martyris har primstavtegn som et bor. Han ble torturert med forskjellige skarpe gjenstander.

Her i huset er Rasmusdagen markert med en koselig samtale ved frokostbordet (åpenbart), jeg har ikke sådd, og jeg har latt noen bruke bor på meg, siden jeg mistet en halv jeksel i går. Jeg har også latt nevene ligge stille i fanget siden de virker litt dårlig for tiden.

Hvordan har du markert skoklefallsdagen?



Våronn over nå.
Foto: Østlendingen.no






fredag 31. mai 2013

Bruk av smertestillende

Som den migrenefamilien vi er, så bruker vi endel farmasøytiske midler. Det går mye i produkter som Dikofenakkalium, cataflam, voltarol etc. Dette er også betennelsesdempende, så når jeg har en arm som ikke virker, skal jeg da ta cataflam som en "kur" - siden jeg likevel har det i hus og ikke trenger en ekstra resept på voltaren. Virkestoffene er de samme.

Og i VG leser man at dette kan vi dø av. Det får en til å tenke, ikke sant? Når man endelig har fått migrenemedisin som virker. Skremmende. Vi må i hvert fall begynne å tenke annerledes. For oss selv. Og for barnet vårt.

torsdag 30. mai 2013

Slutten av mai

Ikke før man har kommet seg over det hektiske i mai, før mai er nesten slutt. Man (jeg) har fortsatt 17.maisløyfer liggende rundt (hvorfor finner vi dem aldri når vi skal ha dem?) men likevel, hektisk periode i farta.

Sommeravslutning. Som klassekontakt har man et visst ansvar. Ok,det hele og fulle.
Og når det er litt "oops, er det ledige dager igjen på skolen?" og ikke opplegget er helt spikret... ja, da må man henge i.

Siden jeg har et hjem og er ganske opptatt av det... vel, det er ikke alltid lurt at det er jeg som sendes på generalforsamling. Og jada, inn i styret, riktignok som vara, men... det er hjemmet mitt og jeg er engasjert. Og sikkert en flue i suppa for noen.

Andre ting som gjør hverdagen hektisk? Ja, det er upraktisk med en arm som ikke virker ihht kravspec-en. Ferie planlegges. Norgesferie, enkelt og greit, men jeg vil gjerne legge inn et sprell eller to underveis også.

Vi får vel se.
Snart sommer uansett. Vi håper på sol i helgene og i friukene. Regnet kan komme om natten om det absolutt må komme...

Foto: kontoret.no

søndag 26. mai 2013

Sommer!


Vi må jo nyte hvert minutt med sommer vi får tildelt. På grunn av en arm som ikke virker som den skal, har jeg tilbragt mange timer med bok og iskaffe.

Jeg er på vei gjennom hele samlingen av Marian Keyes-bøkene mine. Hjertlig og sommerlig gjensyn. Tror til og med jeg skal kjøpe noen fler...


Får håpe vi kan fortsette å ha sommer her hjemme. 
I år blir det nemlig ingen kjøpesommer, så alle soltimer i haven er verdifull.





fredag 24. mai 2013

Passende reklame til en (litt trist) artikkel.


Det er selvsagt kjipt for de som ble skadet og for det som ble ødelagt.
Likevel måtte jeg fnise litt av dette som sto i Dagbladet i går.

torsdag 23. mai 2013

Å, derfor var det jeg ikke brukte...

...den...
Det hender, har hendt, at jeg har gravd litt i undertøyskuffen og funnet en lekker-bh som jeg ikke har brukt på lenge. Har det skjedd deg? Og jeg har tatt på og den passer og jeg lurer på hvorfor jeg ikke har brukt den på lenge.
Som regel har jeg blitt opplyst ganske fort. En jeg fant forleden, hadde knukket i spilen som så hadde gravd seg ut og kløp skikkelig i sidepuppen.
En annen en, som gjorde at jeg i tillegg fikk skikkelig flotte brøst, spanderte klassikeren på meg; nemlig en spile som gravde seg opp foran.

Sånn kan det være med venner og kolleger også.
Så lenge jeg har skravlet med ham eller henne, tenker man kanskje noen ganger. Gjenfinner kontakten, lufter litt frustrasjon, er på bølgelengde. Helt til man husker hvorfor.
For noen kan ikke holde kjeft, og plutselig er man innkalt til møte og blir konfrontert med slarvehistorier som er fullstendig uten proporsjoner, eller venner som ikke lenger svarer på sms.

Og nei, alt er ikke alle andres skyld. Av og til blir jeg bare påmint. Hvem hva og hvorfor.


Et skikkelig dårlig bilde av hva som kan komme og bite deg om man tar skikkelig dårlige valg.



tirsdag 21. mai 2013

God og dårlig drikke


Da jeg var i London nylig, dumpet vi inn på en Krishna-restaurant. Ikke langt fra Soho, passe middagstid, og det er helt fint med vegetarmat av og til. Denne gangen skulle jeg også utfordre meg selv med noe jeg har hørt om, men aldri smakt.




Det må jeg si hva skikkelig fæle greier. Buttermilk høres ikke veldig godt ut, kjernemelk høres godt og sunt ut. Men seriøst, mulig sunt, ikke godt!

Kjernemelk på norsk.

Skulle holdt meg til en vanlig lassi. 


Liker du buttermilk og lassi?

søndag 19. mai 2013

God pinse. Og bikinisesong...?

Nå er det enda litt kjølig, men plutselig er det sesong for sol og bad.
Må være greit å tenke som en mann noen ganger.

torsdag 16. mai 2013

17. mai-været


Det gjør ikke noe om det er grått, bare det er opphold og vindstille. Vi har forberedt oss på regn i lang tid nå, men plutselig skjedde det noe. Sol og 19 grader er det spådd til i morgen. Det er jo fantastisk!


Fredag17. maiLørdag18. maiSøndag19. maiMandag20. maiTirsdag21. maiOnsdag22. maiTorsdag23. maiFredag24. mai
Delvis skyetDelvis skyetRegnRegnRegnDelvis skyetSkyetDelvis skyet
19°17°18°18°16°16°16°15°
0 mm nedbør i døgn