16 km lang midtlivskrise

Legg til bildetekst

Det er hvordan man føler seg og tar det, ikke tallet, som betyr noe. Likevel, etter storstilt feiring med venner og familie, så rømte jeg landet med en venninne, jaget av intet mindre enn en midtlivskrise.

Da jeg i unge år, jobbet som reiseleder på den vakreste øya, Kreta, var jeg utfluktsguide. En av utfluktene var gjennom Samariaravinen, en av Europas lengste raviner.
Det er faktisk mye fjell på Kreta, de har endatil en skiklubb oppe i Lefka Ori, fjellene på Vest-Kreta.
Og fra 1250 moh, går Samariaravinen 16 kilometer ned mot sjøen. Det er mye stein og ujevnt underlag, man må finne veien over små og store steiner. Når man starter med at de første 4 kilometerene er 600 høydemeter nedover, så sier det seg selv at knærne og tærne får juling.

Jeg hadde med meg gode sko, trodde jeg, men ble litt butt i tærne etterhvert. I tillegg burde jeg visst at knærne mine og denne midtlivskrisen ikke gikk sammen. 

Jeg var nok også ganske overmodig  med tanke på at det var ikke i går jeg vandret gjennom her en gang i uken. Det hjelper ikke at man har gått et titalls ganger, når det var et titalls år siden...
Overmot i bøtter og spann, nydelig vær og avsted bar det.

Krikri-geita har jeg aldri sett før. Nå vaset de rundt stiene. Moro.

Kan du forestille deg deiligere skilt når du er utkjørt?

1990. Det var ikke så sprek meg som endte i Agia Roumeli i år.
På stive bein, en tå som ikke virket, skrubbsår etter et lite grasiøst fall og
noe som jeg ikke vet om var brutalt blodsukkerfall eller heteslag.

Jeg tror nok at dette var siste gang jeg gikk Samaria. Det er nå sånn at jeg var inne på trening til dette før i sommer... rant ut i sanden... hadde nok vært lurt. Det er andre vakre raviner på Kreta som jeg ikke har gått, Imbros, fx. Det er nok mer i min gate i årene som kommer.
Men jeg gikk Samaria, jeg kom inn i grei tid før båten gikk videre, selv om jeg brukte mye lenger tid enn normalen som er 3-6 timer. I ungdommen var jeg gjennom på 3,5...
Men jeg har gjort det igjen. I går var det en uke siden og så lang tid tok det før stølheten forsvant fra beina.

Gode og store sko, hodeplagg og spis og drikk nok; turen anbefales!

Sommerdrømmer

Det er lov å drømme om sommer når vi nå nærmer oss påske.

Dette er greske drømmer. Men de er ikke hvert åt vi kan dra så langt på tur. Det blir noen Møre-somre på oss også... det blir da fort 12 grader og bortoverregn. Men hyggelig for det.

Øya - tv-serien

Jeg har lest Øya av Victoria Hislop mange ganger. Tror ikke jeg har lest den for siste gang heller. For et par år siden, var vi og besøkte Spinalonga, denne tidligere lepra-kolonien rett utenfor Kreta. Jeg skrev om det besøket her.



Det ble laget en tv-serie etter boken, utilgjengelig for skandinaviske seere. Men så finnes det driftige mennesker som gjør noe med det. Per Johan Johansen, er i Aten og har blant mange greske filmer og serier, tekstet Øya på norsk. Og jeg har fått fatt i et eksemplar. Lykke.



Snakkes!

Hvis du også er interessert, søk medlemskap i en lukket gruppe på FB som heter "Vi som elsker Øya" - der kommer det sikkert info om han begynner å selge disse igjen.

Helse og velvære og små dyr på Kreta

Noe av det jeg og guttungen synes er helmaks på Kreta, er fiskespa. For noen få euro, får vi vasket føttene og får senke dem i store kar med garra rufa-fisker. De jafser i seg tørr hus, ved å slikke og suge, de har nemlig ingen tenner. I år hadde jeg et oppklort myggestikk ved ankelen, det lille såret var veldig populært og det gjorde stikkevondt. Ellers er det bare å motstå fristelsen til å vifte med tærne og la fiskene jobbe. Etterpå har man glatte, glatte føtter og det er som å gå på luft.

Myggstikk ja... På Kreta er det ikke mygg. Det er jetmygg. Etter at man klør hull på myggstikkene, fortsetter de å klø. Jeg hadde med Eurax, det var ikke krutt nok. Derfor gikk jeg inn på et apotek og kjøpte krutt.
Man skulle Herbogel skulle bety noe herb-aktig... hvis du tenker herb som i urter eller noe, så stemmer ikke det helt. Noe som lukter så stygt, inneholder noe mer. Ble det smurt på før man rakk å klø hull, hjalp det fint. Også hvis jeg hadde klødd hull - men da svidde det som et lite helvete i tillegg.

Deler av ferien er over for i år.

Vi har vært på reise. Til Kreta. Denne gangen var vi på "andre siden" - dvs i Hersonissos. Vanligvis har vi vært i Chania-området, Platanias, der jeg i en hektisk ungdomstid jobbet og bodde.
Nå ble jeg utfordret til ukjente områder, et positivt bekjentskap.

Vi bodde midt mellom Hersonissos og gamle Hersonissos og en liten søt by som heter Piskopiano. For oss føltes det umiddelbart litt som ingenmannsland. Når man er vant til Platanias hvor alt er 75 m unna, er man bortkskjemt, og et par kilometer i ettermiddagshete i oppovertrasking føles litt sånn ja... 
Men etter ti dager, er vi svært fornøyd. Jeg har tenkt å feire rundt år der neste gang. Om mange venner og familie leser bloggen min, er de herved advart. Om invitasjonen kommer som en overraskelse... ja, da vet jeg.

Vi besøkte også Knossos.
For snart et kvart århundre sisden, jobbet jeg som reiseleder og utfluktsguide, bla. til Knossos. Den gangen måtte vi lære oss alt selv. Ja, vi hadde med lokalguider, ihht regler og forskrifter. Noen år etterpå, oversatte kun guidene det lokalguidene fortalte. I alle fall... å ha med grupper dit, ligger litt i blodet. Både dette med å få med seg en gruppe, og å fortelle om det vi ser. eg så en guide der som bokstavelig talt sto og blåste i en fløyte. Wow... 

I alle fall, stas å være tilbake og å vise frem for gutta mine. Litt endringer i hvor man har tilgang nå, men fint likevel. Sist jeg var der, var det også med en kjær venninne som ikke er mer... så en fin og litt vemodig dag.

Det ble også en tur på det arkeologiske museet i Heraklion, samt tid til shopping og god mat - med underholdning.

Spinalonga

I sommer var vi på Spinalonga.  Jeg er helt sikkert ikke den eneste som har hatt lyst til å besøke denne tidligere leprakolonien på østsiden av Kreta etter å ha lest "Øya" av Victoria Hislop. Det er noe med den boken som tok meg fra første stund. Og tar meg hver gang jeg leser den.  Ja, jeg har lest den flere ganger og ikke for siste gang.

Hvorom allting er, denne sommeren skulle jeg besøke denne øye med den lange historien, men hvor det siste kapitlet som leprakoloni, er det som har fanget interessen vår.

Det største og fineste huset.

Å gå gjennom tunnelen, se torget, det største huset, sykehuset... det var fint. Og spesielt. Og litt amputert av alle turistene. Jeg var en av dem. 
Anbefaler jeg turen? Å ja, definitivt. Mine bilder er ikke spesielt bra, men det var en utflukt jeg liker å tenke tilbake på.

Ut av tunnelen og inn på torvet.

Noen av husene pusses opp.

Utsikt inn på "fastlandet"

Inngang til kirken.

Garra rufa

Det store på Kreta - og kanskje i resten av Grekenland - i år, var fiskespa. Garra rufa er en fisketype som lever av hudceller, fortrinnsvis døde. De har ikke tenner, men lepper, og jafser i seg turistenes tottiser i stort monn.

Fisken blir kalt doktorfisk og har sin opprinnelse i Kangal i Tyrkia. Der har man sett at den helst spiser eksemhud, psoriasishud - mulig fordi de hudcellene løsner lettere. Det er også motstand mot å holde garraer og bruke dem i spabehandling, dyrevernere er klare på at det kreves endel for å ha dem. Andre har dem hjemme for egenbehandling. Det er mengder av googletreff, det er bare å ta en titt inn i datamaskinen sin.

Hvorom allting er; dette gjorde da vi i ferien. Mor fikk flere behandlinger, selv seksåringen insisterte på behov med bakgrunn i tørre føtter. (som fortsatt er babymyke, dog lange og guttesure).
Fiskene gjøre ikke harde hæler mykere, der skal man nok forberede seg med en fotfil. Men når man kommer over det bent  frem ekle, avristingsrefleksen...ja, da er det deilig mens det står på, det gjør godt og kjennes godt etterpå. For 5-10 euro funker det for meg.

Fine, lange guttetær



Når man fjerner koketteriet fra mor om dobbelthaker og fleskelår
og redselen for at styggemenn skal gjøre alle avbildete barn på nett noe...
kan man få ganske hyggelige bilder av mor og sønn.



En sommerferie er over

Sommeren er ikke over. Men ferien er over. Sommeren er fin nå, den. Med sol og rundt 20 grader, det kan man ikke klage på.

Ferien har vært fin. Det ble kjøpesommer i år også, det var Kreta og det var to deilige uker. Har ikke tatt enda flere og vakrere bilder av retsinavin og sånn, den som vil se bildene mine, kan søke på Kreta og jeg har masse å dele. 
Likevel har det vært noen nye opplevelser, skal komme tilbake til dem.
Nå skal jeg bare fortsette å smøre tørre men fortsatt brune legger, innse at man kommer skremmende fort inn i hverdagen igjen og at jeg faktisk synes at jeg hadde klart et par uker til og at jeg enda ikke har kommet dit at "det er godt med hverdag igjen". Litt ferieblues...

Det har blitt en lang bloggepause selv om det har vært noen arbeidsdager siden sist... kommer hjem til dårlig helse i nærheten og jenter som ikke får gå i fred på gaten... jeg blir mismodig av slikt.

Jeg har skadet en lilletå som har det skrekkelig vondt når jeg går i sko. Funker fint i flippers, så man skal være glad man har en vakker samling av slike, med både perler og bling og nye og årgangs... samt at det faktisk er sommervær. Kommer sikkert til å bli kaldt utover høsten, men da er sikkert tåa bra igjen.

Fin tid vi går i møte - jeg elsker sensommer og høst. Men sommer enda altså - har du hatt og har en fin sommer?

Å velge ferie...

... og da snakker vi om periode, sted, lengde, pris... egentlig alt.
Dersom man i fjor tenkte at "her trives vi, her vil vi være, nå er vi i mål" og tenkte at årets ferie ble plankekjøring, så tok man feil.
For det første er ikke årets ferielister en gang i mål, sånn helt og holdent, på de respektive arbeidsplasser. Uten at det egentlig betyr noe, for SFO er stengt en viss periode, det kan vi gjøre fint lite med.
Så, siden man ikke akkurat er ute i god tid, får vi en diskusjon om pris. Det mest populære reisemålet midt i fellesferien er ikke akkurat restplasspris, for å si det sånn.
Men, hei, det er jo ikke en gang ledig rom der vi vil, når vi vil.
Alternative løsninger gås gjennom. Ikke helt knirkefritt. Når en velger med hjertet og en med veldig økonomisk sans og behov for ny tørketrommel... vel...
Vi merker også at behovet med barn endrer seg. Mye skjedde da vi sluttet med vogn - som vi bruke til og med den sommeren kiden var fire og et halvt. Friheten for voksen for en sen middag med en unge som sover i vognen, muligheten til å bo mindre sentralt fordi de ikke er små, slitne ben som skal gå selv overalt... vel, ting endrer seg.
Å, vent, det var andre ting som skulle skje også, kan det faktisk (enda mor var lovet!!) bli diskusjon om reiselengde - igjen?

Nuvel - det blir ferie, kiden skal på sommerleir, vestlandet skal besøkes.
Og mor skal hakke meg til Kreta igjen! Om jeg må reise alene... ok, ikke det da, men... altså!

Ettertenksomhet

Også barn må få lov å tenke litt sakte på en sommerferiedag.

Sitrus rett på tallerkenen

Fantastisk med sitrus til dessert - rett fra treet ved siden av.
Det henger fler rett over hodet på oss.

Kreta mat og drikke

Frappe

Kretisk yoghurt med bergamotsirup

Lammekoteletter - noe av det beste jeg får

Fylte tomater og vinblad

Sverdfisk

Cherf's salad - Kantari

Kretisk yoghurt med honning

Souvlaki

Egentlig ville jeg ha en slik brødkurv

Youvetsi... mmm... har med stæsj hjem så vi skal lage her hjemme.

Kreta 2011

Det ble en uke på Kreta i år også. Alltid deilig å komme tilbake til verdens vakreste øy og den lille byen som vokser så veldig... Noen stemningsbilder nå, det kommer sikkert mer etterhvert.
Og så er det jo snart trekning i 1-årsgiborten...!