Viser innlegg med etiketten Opplevelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Opplevelse. Vis alle innlegg

mandag 22. februar 2016

Per Varmestein - Persokk - og paveaudiens. Re-publisering

Peters stol
Eller Peters stol, om du vil. Det er i dag, til minne om Peters stol. Det var Apostelen Peter som ble overhode for den kristne kirke og var Romas første biskop.
Peters stol kommer fra det latinske Petrus in Cathedra eller Petrus Cathedratus og er stolen paven sitter på.

I gammel tid tenkteman at St. Peter kastet varme steiner i vannet for å få isen til å gå, derav Per Varmestein eller Per Heitstein.
Noen steder ble i dag regnet som første vårdag. (her er 10 minus i dag, men vakkert vær og vi aner at våren er på vei)
Går man på isen etter denne dag, er det å betrakte som selvmord. Om man gjorde det, kunne man havne i uvigslet jord.

(en elv rett ved der jeg bor, ha skispor over seg. Og den som følger med, vet at det ofte går en gjennom her; en om våren og en om høsten. Slomsing, folk kan ikke bruke hue lenger)

Det ble fortalt om fiskeren Peter at hedninger raket håret av toppen på hodet hans under han første fremtreden. Dette så han selv på som et martyrium og anbefalet presteskapet å gjøre det samme. Slik skal tonsuren ha oppstått.

Primstavens symbol er en nøkkel, som er pavens maktsymbol, eller en pavestav. En stein kan være det tredje symbolet.

I Søndre Senniens budstikke, fant jeg et morsomt vers om Per Varmestein:


                              
Per Varmestein (foto:)
Per Varmestein (foto:)
v/Hakre:
Fleire gonga har æ fådd detta spøsmålet:
”E det ikkje på den her tida
at han Per kaste varme steina i jorda?”

Jo, akkurat –
den 22. februar har vi han Per Varmestein.
Det e da han St. Peter vil ha slutt på vinteren.
Så kaste han varme steina i myr og vatn.
Etter den dagen går ikke tela lenger ned,
og isen bynne å tine nedana.
Sa di gamle, kem det no va.

Den dagen smelta sola snybajlln på veggen,
og etter den dagen skulle man ikkje
gå på islagte vatn.
Nokken trudde det nok.
Gikk man gjenna isen etter Per Varmestein,
hadde ingen plikt tel å berge tosken.
Og vess han drukna,
skulle han ikkje legges i vigsla jord,
men legges utaførre kjerkegårn,
førr dem sa det va sjølgjort.
Det e tydelig at detta kjem fra land lenger sør.

Vermerke: Skein sola så lenge den dagen
at man kunne sale av og på en hest,
så va det varsel om en solrik og god vår.
Om vi no skal tru sånt.
Budstikka gjorde jo et forsøk med det der et år.
Ka kom det ut av forsøket?

Dagen kalles også Peter Stol.
Det skal minne den kristne verden om
at Peter var satt til bispestolen i Rom den dagen.
Det blei jo selve pavestolen.

Vi har no trygg is,
Men husk di varme steinan i myr og vatn.

Merke for dagen på di gamle primstavan
va St. Peters nøkkel.

Litt spennende å tenke på dette akkurat i disse dager når det skjer spennende ting i Roma. Jeg er ikke katolikk, men tiltrukket av katolisismen (den fine delen) og følger med. Jeg har ikke paven som mitt overhode, men synes det ville vært veldig hyggelig om de nå valgte en uten skumle øyne.


Fine, snille "gamlepaven"

I den anledning kan jeg fortelle om en ung Siri, 17 år, på Petersplassen under Pavens audiens. Det var forrige paven, han med de vakre, snille øynene. Det var før attentatet, og han kjørte rundt plassen, eller ble kjørt rundt, i sin golfbil, men uten panser.
Jeg kjente noe da han kjørte forbi.
Det skjedde noe. Jeg sto i fremste rekke, jeg var som sagt 17 og smisket meg i flortynn sommerkjole forbi vakter og italienske menn.
Og det skjedde noe da Paven kjørte forbi.

Hva det var og hvorfor?
Utstråling fra dette vidunderlige mennesket?
Ikke vet jeg.
Men jeg glemmer det aldri.
Du kan lese biografien hans her.

lørdag 2. august 2014

Innendørsunderholdning på Teknisk museum

Å, dette trege "tastaturet".
 Ja, det er sommer. Ja, solen skinner. Men vi har en gutt som ikke kan bade pga svømmeøre, ervervet i et basseng på Kreta og må finne på andre ting. Andre ting er så lett at er på en skjerm, så vi må finne på noe.
Vi tok med en kompis og dro på Teknisk museum. Der er det alltid noe å finne på, og stadig nye utstillinger. Vi feiret også siste bursdag der, veldig bra opplegg, men en engangsforeteelse.


Og med "vi" så mener jeg jeg - og det er ganske kjedelig når det bare er meg, og jeg skulle satt meg i cafeen med en bok med en gang. 

Gutta fløy rundt og undersøkte, og allerede på vei dit planla de å ringe til hverandre. På Telemuseet er det satt opp bokser så man kan ringe med telefon med skive og knapper og der kan de bruke timer. Det er hightec-generasjonen sin det.


Animasjonssenter. De får lage sin egen tegnefilm.
Obs: lages i iMotion - så hvis du vil se filmen etterpå hjemme og ikke har epleprodukter,
film den der og da - her er skuffelsen stor over at filen ikke kan åpnes.






Herlig hva? Jeg synes jeg hører ringelyden bare ved å se på bildet.
Gutta synes dette var dårlig stæsj, knappene virket ikke.

Jeg kan også på det varmeste anbefale en aktuell utstilling der, kanskje mest for voksne...

LIVET MED DØDEN viser 26 portretter av døden og utforsker erfaringer, håp og frykt hos døende.


onsdag 8. februar 2012

Kjære Madonna.



Du skylder meg. Du skylder meg en konsert. Jeg var nemlig på din siste konsert i Oslo. Da vi rustet med regntøy og støvler skulle oppleve selveste Madonna. Veldig hyggelig selskap, passe eksotisk med norsk sommerregn i form av tilitersbøtter som ble kastet utover publikum. Vi gledet oss til verdens gjeveste og sprekeste Madonna. Vi visste ikke at du var sur og ikke tålte regn og ikke kunne bli våt. Ja, jeg skjønner at man ikke danser på klissvått og glatt. Men da gjør man - som verdens mest proffe artist - det beste ut av det og leverer. Det må jeg gjøre når jeg er på jobb. Selv om det er dager som suger.



Så, kjære Madonna, nå når du kommer du tilbake. Du skylder meg en inspirert og fresk konsert. Jeg regner med du googler litt før du kommer, finner dette innlegget, kjører det gjennom google translator og legger igjen en kommentar med e-postadresse, så får jeg billetten min på den måten.
For du skylder meg.

søndag 29. mai 2011

Super søndag

Det er helgen for kulturelle opplevelser og aktiviteter.

I dag besøkte vi først Husebydagene.Må si at arrangøren hadde fortjent bedre vær. Mest opphold og sol på formiddagen, men for en vind! Kaldt var det, men alltid trivelige boder og dyr.




Så var det Flydagen på Kjeller. Vi snikparkerte, unngikk parkeringbot, spiste is, hilst på kjentfolk og tittet på fly. I noen av flyene krabbet det barn, selv om vi vet det nesten ikke er lov å ta på dem en gang. Så da spurte vi eierene av de flyene om min lille fikk lov, og det fikk han ikke. Det føltes veldig urettferdig for en femåring med svært sterk rettferdighetssans. Så i dag har samtalen også gått på at ting er noen ganger ikke sånn som vi vil, og at det kanskje var barna til eierne og sånn. Men jeg skulle ønske de tenkte på det og sa nei til alle. Selv om det selvsagt står dem fritt til å gjøre hva de vil med sine egne fly. Alt i alt, var det en hyggelig utflukt.    



fredag 29. april 2011

Prinsebryllup i dag


Stusslig klining, men vi trenger ikke se alt heller.
Liten brudepike har snart fått nok...




Så vakre.

Det er prinsebryllup i dag. Jeg koser meg. De fine kjolene, selveste bruden, de rørte tårene... det er romantisk og veldig koselig. Egentlig skulle jeg hatt fri, sittet hjemme og sett på med tiara påskeegghatt med strutsefjær på hodet og nippet til rosa bobler... men jeg får gå på jobb og følge med via nett. Og se på tv når jeg kommer hjem.

Da det var ski-VM, var det helt akseptert å se på de meste spennende øvelsene selv i arbeidstiden. Det interesserte ikke meg nevneverdig. Men i dag er det Prinsebryllup. Jeg forventer det er greit jeg ser på...?


I dag er det endelig Prins William som får sin Catherine.  Det er jo bare flott at de to får hverandre. Prinsen har jo hatt sitt å jobbe med han, måtte han bli lykkelig med sin Prinsesse!
Gratulerer med dagen!

Om ikke lenge skal jeg til London, og jeg forventer å fråtse i heslige souvenirer.



torsdag 23. september 2010

Palma - La Rambla

Også Palma har sin Rambla. Og på en vanlig hverdag er den dekket med blomsterboder. For oss er det til svært vennlige priser må jeg si - om enn smaken og stilen er ganske annerledes enn hva vi er vant til her hjemme. Et morsomt fargerikt innslag i en sjarmerende storby.






onsdag 22. september 2010

Palma - Soller

Hvis man er sånn noenlunde i nærheten av Palma mens man er på Mallorca - og det er man, det er ingen diger øy... så er en tur til Soller å anbefale. Man må slett ikke bruke en hele dag, men det går godt an det også. 

Den mest sjarmerende måten å komme dit på, er å ta det gamle veterantoget fra Palma, det bruker ca en time til Soller. Vi var to stykker som sto opp tidlig og tok 08-toget. Da traff vi morgenlyset og ikke mye folk. Vi spiste en perfekt frokost hvor vi fråtset i spekeskinke, appelsinjuice og kaffe og så utforsket vi byen.












Det som også er "obligatorisk" er å ta en utrangert San Fransisco-trikk fra Soller til Porto Soller. Det får bli neste gang. Også verdt et besøk. (som jeg husker fra hundre år tilbake i tid). Man kjører gjennom appelsinlundene ned mot kysten. Mallorca er appelsiner, masse appelsiner. Ikke modne riktig enda, men appelsiner er liksom Mallorca. Her uttrykt på en vegg. Det er taggingen sin det! Og til og med utenom turistløypa...

Vi shoppet litt og så møtte vi resten av gjengen som kom med et senere tog og spiste is. Is må man spise i Soller. Det er en isfabrikk der Sa Fabrica de Soller og det er bare å hive innpå.

Det er masse artige småbutikker, inkludert type sko... siden man i Soller har en skofabrikk som syr de tradisjonelle mallorcaskoene. Jeg snakker ikke om Camper her *sukker over høye priser også her*, men mer espadrillos i skinn. Hadde det bare ikke vært på slutten av sommerskosesongen...

Soller anbefales, man kan ta en halvdagstur og kose seg. Eller en hel dag. Det er et glimrende utgangspunkt for "hiking" og hvorfor ikke ta med en liten sekk fra stranden og ta en overnatting?
Svært lett tilgjengelig - også for urutinerte reisende, og veldig hyggelig.

Palma - Valldemossa

En kort busstur til en euro eller så, fra Palma, ligger Valldemossa. Det er en nydelig liten by oppi fjellene. Det var her Frederic Chopin og hans elskerinne George Sand bodde en vinter i 1838-39. De bodde her begge to i  karteuserklosteret denne vinteren og kaldt og guffent var det. Senere skrev George Sand "En vinter på Mallorca" (som nå er på vei til meg fra Haugen bok). Mallorca kommer såvidt jeg forstår det godt fra det, mallorcinerne er det verre med.




Nuvel... Valldemossa var også denne gangen en flott opplevelse. Å tusle rundt og beundre utsikten, de pittoreske gatene, de morsomme små butikkene og klosteret var bare herlig. Klosteret kom vi ikke inn i, det får bli en annen gang. Men galleriet var åpent og jeg fikk kjøpt fire akvareller i bygave til kjæresten min. 

Alle steder hang det blomsterpotter utenpå veggen. Utrolig morsomt og lekkert.


 
Vi beundret også at byen for ikke lenge siden har vært pyntet til fest. Det hang hvite papirremser mellom husene, "i taket" og midt på torget var det bilde av Santa Catalina. Catalina Thomas ble født i Valldemossa og er den eneste katolske helgen som er født på Mallorca.

Mange har også flotte keramiske fliser ved dørene sine, som skildrer ulike Santa Catalina-legender.
Som på bildene over her; Santa Catalina og blomsterpotter på veggen.


Vi så altå ikke Michael Douglas mens vi var der... (Valldemossa er kjendissted og Michael har initiert og sikkert også delvis finansiert kultursenteret Costa Nord) men vi spiste et fantastisk tapas-måltid på den ene restauranten med god service vi var på i løpet av helgen. Deilig mat og god service. Vi fikk den beste sangriaen og taxier tilkalt fra Palma da vi skulle hjem. 

Det var en spontanutflukt som heretter er planlagt på hvert besøk til Mallorca. Lett tilgjengelig, sjarmerende og neste gang kanskje man skal legge seg inn på et bittelite hotell en natt også...?


tirsdag 21. september 2010

Palma - kaffe

Etter en langhelg, som ikke var en så veldig lang helg (fredag - mandag, burde ikke en helg være onsdag-tirsdag?) men en ganske kort en, så sitter jeg igjen med masse inntrykk, minner, bilder. Det kommer flere små rapporter fra en fantastisk helg, men i denne omgang, når man sitter her med trøtt i øyet og ubehandlet skittentøy så blir det kun en liten rundtur med den spanske kaffen.


Morgenkaffesolo med bocadillo med jamon, og naranja en tidlig, tidlig morgen i Soller.

En veldig god kaffe solo på Placa Espanya på det som nesten ble en stamcafe.

Helgens beste måltid ble inntatt i Valldemossa.
Og kaffen sto ikke tilbake for resten. Også slik en lekker kopp da...!


fredag 17. september 2010

Da er hjemmekontoret stengt, retrokofferten fra ungdommen pakket, passet lagt i vesken, euro og kroner sortert etter beste evne (merkelig at alle valutaer byr på bittesmå brune uleselige mynter) og sveisen sveiset. 

I yngre dager utforsket jeg verden på min måte. En av stoppene var Mallorca, der jeg gikk på skole, festet, lærte masse om reiseliv og flyplasser, spansk og litt mere til. Det er noen år siden, men jeg husker Palma som en flott by. En liten, men storby. 

Som jeg altså nå skal besøke igjen sammen med 6 andre jenter i sin beste alder. Det skal drikkes vin og skravles, utforskes, spa-es, soles, bades, spises god mat, sittes på fortauscafeer og myses bak store solbriller... jeg gleder meg og setter stor pris på at jeg har anledning til å dra på en slik tur.



Foto: googleetellerannet