Fly, alene, lille fugl...

Høsten er en ny start. Jeg elsker bokbind og spisse blyanter og nye antrekk. Det siste passer jo godt, man jobber jo i klesbutikk.

Guttungen er ikke veldig opptatt av bokbind og slikt, men selv kjører man vel på med en ny genser.
Nytt for ham i høst, er at mor skal utvikle viljen til å fikse morgenstellet selv. Passe tiden, smøre mat, kle på seg, pakke sekken... dette er såklart ting han kan, men det står på viljen. Ikke mulig å tvinge en asperger til å gjøre noe som helst. Da kan det gå skikkelig gæernt. Det er også sånn at asperger-kids ikke har "normal" følelse av sult. Og når han da velger å ikke spise hvis han må smøre selv, da blir det dårlig stemning. Det er kjempevanskelig for utenforstående å forstå dette. "Det er jo bare å..." Noe vi asperger-foreldre hører mye. 
Men en ny start, vi jobber med saken. Alt for at gjeldsarvingen skal bli litt mer løsrevet. Eller kanskje heller at mor kan løsrevet...

En annen ny start handler om trening. Jeg har hatt personlig trener i flere år. Han er nok ikke innmari imponert, men det går så godt jeg får til. Han kan være en brølende trener, men har foreløpig ikke giddet det med meg. Og det er ikke fordi det ikke er nødvendig.
Men nå, nå finnes ikke treningssenteret mer. Så hva nå? Skal jeg bli med over på reserveløsning, eller skal jeg ta meg selv i nakken og gjørra det sjæl?
Spørs om jeg ikke bare skal ta muligheten til å ha litt "fri" og ikke avtaler tidlig om morgenen som jeg sleper meg avgårde til.
Verst er det uansett for alle de flotte folkene som mister jobben sin...

Høsten er en ny start!

Foto: ICON Lillestrøm

Lukas Våtmann

Foto: yr.no

I dag er det Lukasmesse. 18. oktober er evangelisten Lukas' dag. Primstaven viser et kors, en slaktebenk eller en okse.

I folketradisjonen har dagen vært kalt Lukas Våtmann fordi det nesten alltid regnet denne dagen. Og det har det sannelig gjort her hvor jeg bor. Det er vått, vått og vått. Og da er det trangt i butikken, trangt på trening, og vått i skoene,

Men vi har ervervet nye vinterstøvler til poden, hatt god middag og sett Star Wars. Så Lukasmesse får være som det er. 
Nå begynner slaktingen, forresten... men først tv-aksjonen. For rent vann. Sånn apropos...
Gi så det svir!

Fårikålens dag

I dag er det fårikålens dag. Jeg er en sucker for slike dager, tenker at det er en fin påminnelse om å ivareta tradisjoner. Og selv om det er et reklamestunt, eller utnyttes til det, så er jeg med.

Vi snakker hodekål og sauekjøtt (lam, får...) og svart, hel pepper. Av bildet mitt ser dere at jeg har jukset med en pepperbeholder (heter det det?), men har strødd noen overraskelser i gryta også. Det er også tradisjon - at noen tygger pepper. 

Faar i kaal er en god, gammel - og forholdsvis rimelig - tradisjonsrett i Norge. Kåret til Norges nasjonalrett. Og så så enkel å lage da!

Wikipedia har mer. Les og løp til butikken og kjøp faar og kaal.

God middag!

Og i kveld får jeg venninnebesøk, da blir det eplekake og vaniljesaus. 

Høstjevndøgn

Egen eplehage.
(eller et halvannet meter stort epletre)

I dag er det høstjevndøgn - equinox.
Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator.

Det er høst og her hvor jeg er, skinner solen som bare solen kan skinne, og det blåser så inni h*****e.
Jeg hater vind, men synes høst og sol er kjempefint.

En fin anledning til å nvise noen høstbilder.

Har sansen for rotfruktpakkene de selger på Rema.
De stripete betene er morsomme.

Fine farger og mønstre i hagen om morgenen.

Høstjevndøgn og søndagsmiddag

I dag er det høstjevndøgn. Dag og natt er like lange. Det er noe med ekvator og ekliptikken...
OK, tyr til wikipedia:

"Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator.
Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20. eller 21. mars og høstjevndøgn på 22. eller 23. september.
I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like." 

Mor smeller til med noe av det mest tradisjonsrike - og fra barndommen, minnerike - vi kan spise som søndagsmiddag. Ja, for meg er dette kanskje den ultimate søndagsmiddagen. 

Fårikål

Tilslørte bondepiker

Håper du har eller har hatt en fin søndag.

Skolestart

Da er skolen i gang og vi har på ordentlig en tredjeklassing. Det blir en ny hverdag med skifting til gymtimer, det er nye informasjonslapper - så her må vi som foreldre bare henge oss på.


Jeg elsker skolestart. Barnet er ikke så opptatt av stæsj - heldigvis - så innkjøp av nye fargeblyanter og matbokser er på mitt initiativ alene.



Men - camelpakflasken med sugerør, den var det ytret ønske om. Og ja, det ønsket ble oppfylt.

Det er en fin tid vi går inn i nå. Sensommer - tidlighøst... skarp luft, varmt om dagen når solen skinner... i dag har jeg og en venninne vært på bytur. Strolling og flanering, smaking på lokale retter der vi fant... litt shopping... herlig.

Og i morgen er det skoledag igjen.

Digg eller deng?

Så kommer feiringen alle elsker å hate; den amerikanske Halloweentradisjonen. Og Facebookgrupper som oppfordrer til å gå julebukk istedenfor. 

Ok, for det første; man har aldri gått julebukk i Norge i oktober, så hvorfor det ene skal gå på bekostning av det andre, forstår jeg ikke. Det blir som å velge mellom St.Hans og bursdag?
Vi går julebukk her i huset. Ungene er utkledd, som smånisser riktignok, men synger og får kanskje en julegodt. Tradisjonen om at de voksne skal ha dram... vel, det må vi nok minne folk mer om.

For det andre; Halloween er ikke en amerikansk tradisjon - opprinnelig i hvert fall. At den der har blitt raffinert og utviklet som en skrekkelig kommersiell feiring, er nå så sin sak.
Men - her stjeler jeg fra Wikipedia):

Halloween har sin opprinnelse i keltiske, førkristne og katolske tradisjoner, ført til USA på 1800-tallet av irske immigranter; mange av elementene fra keltisk kultur har overlevd i dagens utforming.

Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også skikken å bli utbredt i andre deler av den vestlige verden. Norge hadde inntil for noen år siden ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert halloween ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Donald Duck-tegneserier og amerikansk populærkultur har trolig bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum. Videre hadde minst en engelskbok stykker om feiringen på 80-tallet. De siste årene har det vært knyttet enkelte volds- og hærverksepisoder til amerikansk Halloween-feiring i Norge.

Her i gata, så kler ungene seg ut, går noen sammen, alltid i følge med en eller flere voksne, og de får kun gå til folk minst en i gjengen kjenner. De legger litt innsats i å kle på seg (billigkjøpte kommerse kostymer) og koser seg med å være ute når det er mørkt. Et tilstøtende nabolag setter ut lykter på fellesområdet hvor de voksne samles. Kos.
Stoe unger med utrakte rimiposer på tiggerferd har jeg ikke spesielt sansen for. Om man ikke har penger til å kjøpe kostymer, kan man i det minste lett klippe seg en maske av et ark. Litt innsats, liksom!

Uansett kan dette være en koselig aktivitet i høstmørket, tenne lys og lykter, kle seg ut, ut på gata og treff naboene. Gi godterier hvis du vil, slå av lyste og ikke lukk opp hvis du ikke vil. Feiringen er kommet for å bli, hvor kommersiell den skal være bestemmer du selv. Få det gode ut av det - og husk julebukken i romjulen.

Og fredag er det stor Halloweenfest på SFO - det gledes!

En høstete helg. Eller hostete...

Lørdag skulle jeg sammen med jentene mine i Oslo lotteforeing ha styreseminar. Vi har det hvert år. Det er godt med en dag med god tid til å preike utenomskit, ha tid til å planlegge, tenke, legge ting til side og komme tilbake til. Vi er flinke til å fikse oss lunsj og middag.
Selv om dagen opprant med tykke halsen og bøtteregn, er det utrolig hvor mye man likevel kan ha glede av å brekke seg ut av sofa og pledd og gjøre hyggelige ting.

Søndag hadde vi en avtale med noen venner om en tur i skogen. Det gjorde godt. Selv med host og snørr. Lavterskel tur med gjørme til knes og hyggelig selskap. Det er ofte slik at unger løper rundt og holder på som bare det - selv om voksne holder seg på basecamp for å holde bålet i gang og kaffen varm.

På ettermiddagen kom bøssebærerne og vi gir godt, synes jeg. Det jeg var mest stolt av, var da kiden selv tok av egne penger, uoppfordret, og ga det han hadde.
Neste gang skal vi nok samkjøre venneavtaler og tv-aksjonen litt mer så vi kan bære bøsse vi også.


Nå venter noen uker med helt andre ting... ferie... og ja, det kommer jeg sikkert tilbake til.

REFLEKS!!!! Refleksdagen 18. oktober

Det er tiden folkens. Denne tiden hvor mange - altfor mange - voksne opplever en regresjon til en treårings oppfatning av trafikkbildet; "Jeg ser jo store bilen, den ser meg også!"
Gaqtelys hjelper noe, men ikke nok. Jeg - som sikkert mange andre - kjører hver morgen og kveld med hjertet i halsen. Folk vaser rundt i mørke jakker og uten refleks. Fra før går man rett over fotgjengerfelt og bare smetter over veien for å rekke bussen. I mørket og uten refleks er det livsfarlig.

Jeg blir helt uvel og hilser ethvert tiltak overfor barn velkommen. Kanskje de en gang blir ansvarsfulle voksne.

Hos Trygg Trafikk kan du lese mer om refleks og Refleksdagen. Les og les igjen. Les høyt i lunsjen for dine kolleger og for din og min skyld, ta på deg refleks!

 

 

 

Ellers kan jeg på det varmeste anbefale Barnas NAF - som også setter fokus på refleks og har sendt alle sine medlemmer en refleksvest. Tommel opp!



Hverdag - mer eller mindre

Ja, det er det det er. En mørk høst som kom jättejättesnabbt som en liten ponny. Ikke at man er helt uvitende om en høst som kommer krypende med bursdagen min først, deretter høstferien... men plutselig er det mørkt når man drar om morgenen. Det er noen uker med mye regn og mørke der... mellom vakre høstdager og juleforberedelser. Ikke at det ikke er vakre høstdager nå, for det er det virkelig. Men det er mørk høst. Og hverdag. Hverdager i fleng.

Og i disse dager jobber jeg med en flott jente som skal "være meg" i noen uker på jobben og i kjølvannet av dette følger en del bevisstgjøring. Hva bruker jeg arbeidsdagen til, hva er viktig, hva gjør jeg uten å tenke over og hva med alt det andre?
Når jeg ikke driver opplæring, er det forberedelse til enda mer høst og vinter. Rydde inn sykler (later som de er ute hver dag), sørge for vinterdekk på bilen (gjort for lenge siden!), etterhvert dytte noen tulipanløk i jorden og feste reflekser i alle jakker. Og jeg tenker mye på hva de neste ukene skal brukes til. Litt ferie og litt avskiltet. Bøker og filmer hamstres og planlegging gjøres. 

Ja, det er hverdag og høst og vi tenner lys og kryper opp i sofaen med pledd og en god kopp varm te og masse skit på tven.

Hvordan takler du hverdagene og høsten?

Stemningsbilde fra en vakker høstdag for noen år siden.

God høst - og Dinesmesse

I dag er det skikkelig ruskevær her jeg bor. Det har regnet i natt og morronråkken blåste besnærende til alle kanter da jeg hentet avisene. Må være et spell for naboene noen ganger.

I alle fall, er det ikke så rart at det er vind og høstvær her, det er Dinesmesse i dag.
Denne er til minne om Dionysos, den første biskop i Paris, som led martyrdøden i år 286. Han ble halshugget. Dionysos regnes som en av 14 nødhjelpere og han kan særlig hjelpe folk med dårlig samvittighet og hodelidelser. Tja, man har vel endel av begge på en god dag...

Dette er vel mer den Dionysos jeg visste om. Vinguden. Her med Ariadne.
Og selvsagt en million greske restauranter og hoteller...

I følge gammel tror kan men forvente kraftig vind i dag, det er det siste løvet som skal blåses av trærne.

Primstaven kan være markert med fisk og flagg og biskop.

Ellers er det mørk høst og husk refleks, folkens.

Barna får med seg mye av det som skjer, og ikke en gang de tøffeste kidsa tør å gå hjem alene lenger. Selv om det er snakk om 150 meter. Det tyder på at mange er flinke å snakke med barna sine om varebiler og fremmede folk som "spør barn om veien". Det er bra. Synd at barnas trygghet og vaner går med i dragsuget, men heller det - for å si det sånn.
Vi snakker også med vårt barn så klart, men er kanskje ikke fullt så detaljert som andre, men godt nok. Siden vi voksne også nå er hakket mer på vakt.

Eplehøsten

Fra mitt lille epletre, som ser ut som en liten gren stukket i bakken, høstet jeg 30 epler. 
Ikke verst, hva?

Imponerende fangst fra en liten, men sterk gren.

Søndagstur i skogen

En liten høsttur på få kilometer. Jeg liker skogen vår. Den var ganske våt i bunnen i dag, men det gjør ingenting. Det var sol og jeg hadde med kvikklunsj. 

Hva er det med kvikklunsj, forresten?
Må liksom ha det med. Og så går man og har lyst på fårikål hele veien hjem. 
Det er kulturen sin det!

Og nei, ikke fårikål i dag... men tortellini og ost i sofaen foran en skikkelig jentefilm.

Location: Romeriksåsen

Trøye: Stormberg

Kvikklunsj: Freia

Solbriller: Sólgleraugu

Ha en fin Mikkelsmess

I dag er det 29. september og Mikkelsmess. Denne feires til minne om erkeengelen Mikael. I Norge var dagen helligdag frem til festdagsreduksjonen i 1770, men like opp mot vår tid regnet som halv helligdag i mange bygder. 
Tidligere feiret man høsttakkefest på denne dagen og derfor en av de store merkedagene i året. Til da skulle all avling være i hus, buskapen hjemført og sauene hentet fra fjellet, for nå kunne snøen komme.

Selv har jeg sendt gutta på høstferie og dagen var planlagt full av gjøremål som gjør at jeg også blir klar for at snøen skal komme. Men andre har andre planer - for meg! - så det får vente enda litt til og så får snøen etterhvert komme, om man er klar eller ikke.

Det tegner forøvrig til å bli en deilig og solfylt høstdag her jeg er.
Må du også få en fin lørdag, høstferiedag, Mikkelmesse.

Hverdag igjen

Den går vel toogenhalv meter oppover husveggen.
Fin, ja?

 Da er - om ikke sommeren helt over enda - så i hvert fall hverdagen igang igjen.
Det betyr at ingen er ferdigsovet når klokken ringer og at det alltid er litt susete når man skal finne frem støvler, nei, badetøy, kan man bruke flippers i dag eller er langbukse... 9 grader??? Jaja, det blir 22 og sol utover dagen og der ble jammen sekken full og hvis du ikke spiser frokost nå så må du spise på SFO og det gjør du ikke og da blir du sulten og skal jeg levere skrikerunge deg i barnehagen, kanskje og det er så hyggelig å sykle sammen til skole og jobb. Det er kaldt om morgenen, ja, men det er også veldig fint å se bringebær og rødkløver og reinfann og kjenne den krystallklare sensommerluften ispedd duftene fra jordene, kornet er snart modent. Det lukter skolestart.
Jeg er høstbarn og synes sommer fint og vinter er koselig med jul og lys og sprek med ski og aking, våren er deilig - men sensommer og høst er nå best da.
Jeg får alltid lyst til å kjøpe skrivebøker og bokbind og ny genser - og i år gjør jeg det. For den store skolegutten min. Det er fortsatt lyse og varme dager, det er herlig luft og en ny start.

Liker du denne tiden på året?

Halloween - dagen derpå.

Ja, da var Halloween over for i år. Vi har en dagen derpå alle vi tre i husstanden. Den krenkede og sårete sanrtfem som ikke fikk gå. Og vi voksne, som er verdens verste foreldre.
I år, som vel var første aktuelle år for guttungen, så bestemte vi som foreldre at han ikke skulle. Vi hadde en fullpakket helg for store og små. Så det ble avgjort at vi skulle kjøpe litt godteri til de som ringte på og at jeg og snartfem skulle ha på ikkesåskumle masker når vi åpnet. Min sønn er nemlig ikke helt inn på det skumle.

Ringpå nummer 1: Kjempegøy.
Ringpå nummer 2: Gøy
Ringpå nummer 3: Skeptisk
Ringpå nummer 4: Livredd.

Omtrent samtidig så trer bevisstheten om at han selv ikke er ute og går "knask eller knep" (som han har lært et annet sted for vi sier digg eller deng). Vi snakker om igjen at han er for liten. Vi har gode argumenter i skumle ting som han er redd for. "Der ute" er det mange som er enda skumlere enn de som har ringt på. Men han gir seg ikke. Og splittes mellom skrekk og gru og "mamma, si de ikke skal komme mer. Jeg ser ikke øynene deres. Jeg blir RRRREDDD!"
og "jeg også vil gå ut og knask og knepe". Og det slår oss at vi kanskje var for strenge, dvs. for bestemte. Vi har en holdning at det går an å gå tilbake på avgjørelser, men det gjorde vi ikke nå og det var kanskje feil. Som voksne vil og skal og må vi lære av våre egne feil. Vi hører ikke alltid på andre, må prøve selv. Sånn er barn også. Og han skulle nok fått opplevd det selv. Det hadde vært fort gjort. Men nå ble det sånn i år. Og vi er altså kjempefæle foreldre...

Men neste år... da skal vi lage skikkelig opplegg - i hvert fall legge opp til. Neste år er de snartseks som skal finne ut at verden er skummel på All Hallows Eve. Halloween er kommet for å bli. Det er bare opp til oss å legge i det hva vi synes er greit. At ting er tull og tøys i våre øyne, betyr ikke at vi blir kvitt det - om vi hadde villet det. Det er en del i Blogglandia som har filosofert over dette og jeg tar det til meg. Lag innholdet selv i den svarte og oransje plastikkrammen du er gitt.

Også tror jeg hele opplegget trigger at flere tar opp julebukktradisjonen igjen. Og det synes jeg er flott. Bare kom hit. Her er julegodter og dram til alle! 

Refleks refleks REFLEKS!!!!

 - og dette sier jeg på refleks - hvert år.

I dag morges sånn litt over syv, kjørte jeg inn på parkeringsplassen foran barnehagen. I tråd med dagens biltrend, var alle bilene der grå og svarte og i tråd med norske menneskers sløve refleksbruk og klesmoten, så vimet det en amsse mennesker ut og inn av biler og mot porten og kom fra porten - og jeg så dem omtrent ikke. Det var mørkt. bilene var mørke og menneskene var mørke. Noen hoppende barn med enda ikke avvaskede refleksbånd påsydd jakker og dresser så jeg - ellers gikk det litt på lykke og fromme og vissheten om at det var noen der.
Da jeg kjørte fra barnehagen, passerte jeg flere på vei til bussen. 1 hadde refleks. De andre var mørkkledde og syntes knapt.

Kjære alle sammen. BRUK REFLEKS!
Det finnes så mye kule ting å sy på, sette fast med sikkerhetsnål, klikke på og lime på og jeg vet ikke hva. Det er INGEN unnskyldning for ikke å være godt merket og synlig i høstmørket. Ja, tråden på refleksen vikler seg inn i nøkkelknippet. Da tar du nøklene i den andre lommen eller i vesken eller i bukselommen. Det er vel viktigere å synes?

Husk å freshe opp barnas klær. Vær obs på at reflekser blir vasket bort. Du kan lese mer om det her.

Husk å henge på deg reflekser selv også. De båndene man bare knipser rundt armen er greie nok, men det beste er fortsatt dinglende reflekser, rett og slett på grunn av bevegelsen, og det gjør deg enda mer synlig som myk trafikant.

Tygg Trafikk har mange reflekser og typer av dem. Årets refleks er designet av Magne Furuholmen (det er den jeg har stjålet fot av). Men hvis du går på google så finner du plenty av steder firmaet ditt kan bestille, du selv kan kjøpe, apoteket har - det er ingen unnskyldning for å ikke bruke refleks!

Den store refleksdagen som du kan lese mer om hos Trygg Trafikk, er først neste uke. Men det er like mørkt i dag for det.

Er det noen av disse? mer eller mindre fantasifulle og forståelige, men dog... vi snakker om livet ditt og andres her. Er det egentlig noen unnskyldning. Egentlig? Nei, selvsagt er det ikke det.

Og enda til slutt: du som sykler, bruk LYS på sykkelen din, ellers får du faktisk vente med å sykle til det ikke er mørkt lenger.Og sånn på tampen: hva ER forresten din unnskyldning...?

Gratulerer med 9 års bryllupsdag i dag, kjære.

Dette var en skikkelig dårlig billedkvalitet, men siden youtube svikter meg så får jeg hente frem dette bildet som sto i Dagbladet i sin tid... men kopi via kopi... jaja, unge og vakre var vi i hvert fall!

Søplevær, slang, skrittelling og søndagsmiddag

 Med denne pågående skrittkonkurransen i oktober så må man tenke på det. Hele tiden. 

Hvorfor skal man ellers GÅ til legevakten når man er klein - det går buss liksom...

I dag kjørte jeg mann og barn til fetterleking i Rælingen. Og så GIKK jeg hjem. 

I søplevær og med hostekuler... hvem hadde vurdert noe sånt om det ikke var for denne konkurransen. Og jeg som egentlig ikke er komptetiv en gang... Nuvel. 

Jeg gjorde nå det og med våte briller (savner allerede linsene mine) 

og etterhvert vrengt paraply og våte klær. 

 

 I en regnvåt vei gikk jeg forbi et lekkert epletre. Jeg måtte snu og se på skiltet en gang til.

 

Så hyggelig Tor. En tanke å følge opp for alle dere som har trær som i disse dager 

bugner av frukt og ikke får til å bruke alt!

 

Søndagsmiddag. Mmmm.... dette blir årets første fårikål hos oss. 

Det er først nå husfruen innser at sommeren er over og høsten er her på ordentlig. 

Morgenkaffe og kveldskakao

Jeg elsker Bodum. God design på både krus og presskanne.

Dette kruset (og broren) med den tolkbare teksten har bodd hos oss i mer enn ti år. 

Varm, hvit sjokolade fra Whittard of Chelsea en kald høstkveld blir aldri feil.

(Krusene kostet ca 21-22 kroner på Søstrene Grene for noen år  siden)