Middag på terrassen

Ingenting er vel mer sommer enn å spise ute. Fyre opp grillen og dekke på utendørs og nyte finværet og at sommeren endelig er her. Vel fortjent etter en lang og kald vår.

Jeg må være den eneste som synes det er et styr. Ikke å spise ute, det er veldig hyggelig. Men alt rundt. Ja, far står og kremerer på grillen. Tilbehøret derimot, skal klargjøres. Det blir fort et par sauser og dipper, en salat, og annet. Det skal ut tallerkner, servietter, glass, drikke etc. 

Vi bor sånn at vi har kjøkken i annen etasje. Alt dette skal dermed bæres ned og ut. Etter at vi er ferdig med å spise, skal alt ryddes sammen og bære opp igjen.
Jeg har ytret ønske om en diger kasse vi kan heise opp og ned fra balkongen oppe. Det blir litt kortere å bære alt. Det ble nedstemt med 14 dobbeltstemmer.
Særlig på en dag som i dag. Fortsatt hverdag. Mat skal spises, så rekker ungen kanskje en is, før han raser avgårde til siste fellesspilling med korpset.
Litt bedre i helgene når vi i det minste blir sittende en stund. 

Jeg står igjen med opprydningen. Som er kjedelig nok når det skal ryddes av kjøkkenbordet og løftes over på benken og inn i oppvaskmaskinen.

Måltider ute er digg. Men styret rundt er masete. Og så er det herlig at sommeren er her!

Søndagsfrokost - alene

Når guttungen ser søppel på tv og far sover ut VM-rusen før kraftanstrengelsen femmila er, da spiser mor søndagsfrokost alene. Hyggelig og fredelig det også.

Spiste seg ihjæl på fastelavnsboller

For nesten 250 år siden (244, for å være nøyaktig) så døde svenskekongen Adolf Fredrik av forspisning på Stockholms slott. Presis klokken kvart over åtte om kvelden.

Svenskekongen hadde satt til livs et kongelig aftensmåltid, bestående av kjøtt, surkål, neper, hummer, kaviar, varmrøykt sild og champagne. Om dette var det han pleide å spise, vites ikke... men dessert... Kongen var ualminnelig gald i "hetvegg", eller semlor. Et kremfylt bakverk, som minner om fastelavnsboller. Ifølge overleveringene skal han denne kvelden ha fortært ikke mindre enn fjorten semlor, før han falt død om.
"Magen var stor och utwigdad, til utseende rødsprengda" står det i obduksjonsprotokollen. 
Ettertiden har gitt Adolf Fredrik et rykte om at han var en svak regent, men han betegnes også som en kjærlig familiefar og en gjestfri vert. Valgspråket hans var "saluspublica salus mea" - statens velferd er min velferd.

Denne teksten er omtremt avskrift fra Aftenposten. Ikke behov for omskriving... men det er på sin plass med ei lita krembolle for Adolf Fredrik i kveld kl. 2015.
Alle vet hvor mektig 1 slik bolle er... ikke rart han daua av 14...

Lussekatter og sånt

Jeg slo til på "tilbudet" om å bake lussekatter til guttungens klasse. Det har jeg aldri gjort før, så det kunne være gøy å prøve. Jeg er ikke noe særlig god til å bake boller, men posene med ferdig bollemel har reddet meg. Fatter ikke hvorfor det blir så mye bedre.
I alle fall, jeg tenkte jeg kunne jo bare ta en slik pose, ha oppi safran eller gurkemeie og så ble det lussekatter? Og nå vet jeg at jeg er særdeles respektløs overfor dem som virkelig går inn i lussekattebaking med hele sjelen... men sånn skulle det bli.

De ble ikke så gule som ønsket, enda jeg spanderte en hel pakke safran jeg en gang fikk i gave. Men de smakte visst greit. Rosinene (omhyggelig plukket ut av en gløggmiks) datt stort sett av. Manglende pensling fordi noen ikke tåler egg.






Og mens jeg er på skrytehakket... krumkaker. Mmmm.... 

Jeg er ikke flink eller noe. Men synes det er moro å prøve, og gjør kun det jeg gidder eller har lyst til.

Måtehold i førjulstiden

Da jeg vokste opp - i en annen tid - var ikke forbrukersamfunnet på langt nær det det er i dag. Vi hadde ikke så mye penger å bruke, det er så, det gjaldt kanskje alle. Derfor hadde vi en hel annen edruelighet i forhold til forbruk, mat og varer. Vi sparte til det vi ønsket oss og mye av det vi trengte ble julegaver og bursdagsgaver.
I dag er ting annerledes. Ja, vi har mer penger, men vi har også dårligere evne til å glede oss, vente, ønske oss. Behov og ønsker skal tilfredsstilles umiddelbart.
Her i huset er vi ikke så mye bedre, selv om ungen har fått vinterstøvler og boblebukse i bursdagsgave.
Særlig før jul, forsøker vi å justere ned forbruket. Ikke veldig lett med en bursdag i familien, men det lar seg fint gjøre. Vi har alt vi trenger og enda litt (mye).

Det samme gjelder maten.
Jeg hører om så mange som er skikkelige matleie når vi kommer til julaften. Det er julebord ute og julemat hjemme, jeg mener ribba er til salgs fra oktober og november, har ikke holdbarhet til jul en gang. Klart det er både fristende og godt!

Vi kjører derfor et enklere kosthold nå før jul. Det er supper og fiskeboller. Og selv om vi ryker på en julepølse i ny og ne, så er vi bevisste. Kakene og godteriet fra siste helg da vi feiret bursdag, er spist opp. Nå er det klementiner og grøt som gjelder. Både havregrøt og julegrøt. Her bakes ikke flere runder av en julekake, bare fordi første batchen blir spist opp med en gang. Det spares til jul. Det er ikke snakk om å kjøre full fart med alskens julepålegg allerede nå, vi venter til jul. Selv om jeg må innrømme at det ble ei lita pakke sylte for en uke siden.

Forventning, glede seg til... det er for meg en del av julen. Julaftens morgen er huset pyntet til trengsel. I adventstiden holder det i massevis med blomster og lys og en engel eller to i en krok, samt en lyslenke eller to.

Hvis vi stivpynter huset og tar inn juletreet og allerede nå har spist julemat i to uker, hva er det igjen til jul da? Pakker og trange strømpebukser?
Jeg er overhode ikke imot et julebord eller tre - eller å kose seg i førjulstiden. Jeg vil bare spare på alt det fine med julen, til det blir jul. Og jeg kan love at etter noen uker hvor forbruk og mat er skrudd litt ned, da smaker julen og julematen så uendelig mye bedre.

Snart snart!

Matpakker

For en tid tilbake, skrev en "erfaren pedagog" om dagens små barn med store matpakker.
"Den gode, gamle matboksen med to skiver er borte for alltid", hevdes det. Kronikken finner du her.
Jeg blir matt.

Først foregår det en kampanje mot en "trend" om at barn i barnehagen ikke blir lykkelig dersom ikke mor har skåret ut giraffer av agurken... (hvor mange som faktisk designer og pynter matpakkene hver dag, vet jeg ikke.) 
Og nå er matpakkene for store. For alle. Ja, alle barn har med matpakker med for mye mat. Visstnok.
Jeg kan godt mene noe om middagsrester i matpakken, at matbokser med mange rom gjør at man kan sende med mange forskjellige ting så barnet i praksis har med seg en liten buffet i barnehagen eller på skolen... men har nå egentlig alle det? Virkelig?

I klassen vår (og nå mener jeg ikke å drite ut noen, men dette er reelle eksempler) har det vært etterspurt både mikroovn - for "barnet mitt liker å varme seg noen nudler istedet for brødskiver" - og kjøleskap - for "barnet mitt liker ikke svett gulost".
For å fyre oppunder, gikk det noen forskere fra Matforsk (?) ut og fortalte om alle bakteriene i en matpakke som ligger en hel dag i sekken. Vit at det er overskriftene som leses, ikke forklaringene.
Jeg mener det er å gå for langt.

Kjør på med varm lunsj i helger og ferier. Stek omelett til frokost, for all del. Men jeg tror nå likevel at barn har godt av en grei, næringsrik og nøktern matpakke til hverdags.
Generasjoner har vokst opp på svett gulost og brødskiver. Jeg tror ingen har vondt av det.
Send for all del med et egg eller en kjøttbolle fra middagen i går, men tenk litt på hva barn læres opp til og forventer.
Jeg mener vi allerede har minst en generasjon som er som små lorder og ladyer og som tror at hjemmet deres er hotell og restaurant, så jeg mener det er sunt å holde igjen.

Fra bildet vil dere se en saftflaske. En skrekkelig uting. et ble sånn i år fordi mor og far ikke fikk bestilt skolemelk i tide... det gledes til nye muligheter for det til nyttår...

Uansett, duden får smurt tre skiver. Den ene er til frokost, de andre er til formiddagsmat, med en agurkbit eller noen småtomater som følge. Av og til et egg...
Det må sies, jeg har forsøkt med middagsrester, jeg ble revet med av trenden, det ble helt feil for min gutt. Om det var rutinebrudd og Aspergeren slo inn, eller om det var noe annet, vet jeg ikke. Vi har uansett landet på en enkel og grei matpakke. Han spiser det han orker, og resten til kvelds om han ikke orker mer. 

Så erfaren pedagog kan ta det rolig. Noen av oss holder på den gode, gamle matboksen med to skiver.

Havregrøt

I alle medier vi tar oss tid til å lese om barn og kosthold og lykkelige familier og sånn, så ser jeg aldri havregrøten nevnt.
Jeg vil slå et slag for havregrøten!
Havregrøt er laget på fem minutter, det er sunt og godt og man får i seg minst en dagsdose av en masse vitaminer og mineraler; blant annet jern, sink, magnesium og kalium.

Havregrøt er glimrende treningsmat.
Selv vokste jeg opp emd grøt hver lørdag, og for det meste havregrøt.
Her i familien innførte vi havregrøt da min sønn skulle i 8 måneders alder begynne med noe annet enn pupp. Han fikk barnegrøt tilpasset hans alder. Vi prøvde alle merker, alle smaker, tilpasset enhver aldersgruppe. Han brakk seg. Jeg er ingen tilhenger av å tvinge i unger mat, så mor gjorde et siste forsøk og kokte en skikkelig havregrøt med Bjørns lettkokte. Dette spiste ungen med liv og lyst og siden mor og far også liker det, ble det fast innslag i kostholdet.
Vi hadde det som regel når det var babysvømming ganske tidlig og senere før skitrening - og nå før annen trening for poden.

For min fordøyelse passer det best med glutenfri havregryn, vi bruker forskjellige tilbehør, noen vil ha sukker og kanel, andre sukker og melk og alle vil ha smør. Jeg tror helt sikkert deg er godt med kokte epler i også.
Raskt og godt og veldig sunt. Grøten varer lenge i magen. Og får du noen rester, hiv det i brøddeigen neste gang du baker. Eller i vaffelrøren.
For dager der havregrøt er middag, så er det lov med grøve og sunne vafler til kvelds. Mener nå jeg da.

Gresskar er mat

Ja, gresskar er faktisk mat. Og hvert år, når vi skjærer og pynter, så kastes resten. God mat. Det er jo egentlig skammelig, så jeg har et par år forsøkt å gjøre noe fornuftig med det. Min utfordring er at jeg ikke synes gresskar smaker noe særlig. Og da mener jeg ikke som i "ikke godt", men nærmere "ikke noe".
I fjor lagde jeg gresskarmuffins. Gresskaret bidro til saftige muffins, ikke så mye smak.
I år kom jeg over en videosnutt fra Christopher Sjuve, sjekk ut her. Gresskarsuppe!

Jeg hadde noen biter kylling oppi også, det ble litt mer mat på den måten. Krutongene vil jeg også droppe å ha i fra begynnelsen neste gang. Vi får se.
Artig og godt. 

Søndagsaktivitet - bok og eplekake

Som jeg skrev i går, leste jeg ferdig Hegrenes dal - og lurte på hva jeg nå skulle foreta meg. På litteratursiden, vel å merke.
Liggende, hadde jeg, nettopp ankommet, siste bok i århundretrilogien til Ken Follett "På grensen til evigheten".

Kjempenes Fall og Vinter over verden er bøker som gjorde stort inntrykk, og jeg er altså i gang med den siste. Det er nesten 1100 sider og den veier nok til at jeg for første gang misunner mannen en lett Kindle. Men, jeg liker bøker i bokform... kall meg reaksjonær... og jada, jeg liker paperbacks, men nå altså dette digre beistet av en god historie.


Som tiltygg til en god roman, passer vel egentlig en eplekake perfekt.
Denne eplekaken er etter oppskrift fra skolekjøkkenet, 6.klasse? 4.? Har ikke bakt den siden, men takket være smartere folk enn meg, så var den tatt vare på. Nå skal jeg også spare på den - den var nemlig kjempegod!
I alle fall. Hva kan bli bedre? Eplekakekos og en god bok!

Fermentering

Fermen-hva? Fermentering. Det er melkesyregjæring. Man alkoholgjærer ikke, og melken kommer inn fordi det var i melk man først fant disse gode bakteriene. Ja, også kan jeg bruke myse som en starter når jeg setter et glass. Og myse kan jeg lage selv... vi fikk med kefirkorn også.
Ok, dette er forvirrende. Men poenget er at vi som mennesker ofte mangler endel bakterier i mage og tarm. Vi får færre og færre og dette gjør at de bakteriene vi ikke vil ha, får blomstre fritt, mens de gode bakteriene ikke har det overtallet de burde ha.
Fermentert kost, betyr rett og slett at man tilsetter probiotika i kroppen og det skal hjelpe for så mangt. Jeg må få si at jeg generelt er skeptisk til noe som hjelper for "alt". Når noe får preg av at man må "se lyset", så slår det en liten brems inn. Men, når det er sagt, så tror jeg at fermentert kost hjelper for mye, blant annet å balansere mage og tarm.

Sylteagurk

Her i migrenehuset, er mage og fordøyelse et problem. Det samme med generell kroppsbetennelse, som fibromyalgi etc. Får man i seg probiotika, og da helst på naturlig måte, vil det kunne slå gunstig ut. Jeg er nå i tillegg indoktrinert med å kun bruke økologisk, så dette har jo også noe med å starte fra bunnen av, vite hva vi får i oss av stoffer.

OK, jeg og mamma var på altså på kurs. Vi var på en veldig hyggelig gård langt inne i skogen. Det var en haug med trivelige damer der og god stemning. Dette var en bursdagsgave fra foreldrene mine, og bonus når vi kan gjøre noe sammen.
Vi reise hjem med tre store glass med noe i som skal bli noe. Vi lagde tre ting; surkål, sylteagurker og rødbetkvass. Av de tre, er nok rødbetkvassen som jeg tente mest på. Her i huset har vi begynt med en shot hver - hver morgen. Det skal gjøre godt. Det smaker ikke sukkertøy, men smaker ikke dritt heller. Gleder meg til å smake på surkålen.

Rødbetkvass, in the making - ferdig på glass, og til slutt siles i en flaske å ha i kjøleskapet.

Fårikålens dag

I dag er det fårikålens dag. Jeg er en sucker for slike dager, tenker at det er en fin påminnelse om å ivareta tradisjoner. Og selv om det er et reklamestunt, eller utnyttes til det, så er jeg med.

Vi snakker hodekål og sauekjøtt (lam, får...) og svart, hel pepper. Av bildet mitt ser dere at jeg har jukset med en pepperbeholder (heter det det?), men har strødd noen overraskelser i gryta også. Det er også tradisjon - at noen tygger pepper. 

Faar i kaal er en god, gammel - og forholdsvis rimelig - tradisjonsrett i Norge. Kåret til Norges nasjonalrett. Og så så enkel å lage da!

Wikipedia har mer. Les og løp til butikken og kjøp faar og kaal.

God middag!

Og i kveld får jeg venninnebesøk, da blir det eplekake og vaniljesaus. 

Kakeforvirring

Nå går det helt rundt i toppen på meg. Til helgen er det fest. Fine piker og godt selskap lørdag og familiebesøk søndag. 
Jeg synes det er hyggelig å planlegge menyen, dvs mat og kaker. Maten er ganske grei, det blir verdens beste fiskesuppe lørdag og røska gris søndag.
Men hva med dessert og kaker?
Etter fiskesuppe, så kan man være ganske mett. Jeg har lenge tenkt å teste ut key lime pie, men det stoppet på kondensert melk. Vet bare om Vikingmelk på boks, og det funker tydeligvis ikke.

Tenkte en diger daimkake (type brownies) for den kan vi også ha søndag. Men nei, det kan vi ikke, for lillefetter har glutenallergi, så den kan ikke han spise. (Freia-produkter lages i samme maskiner og lokaler som kvikk-kunsj). Ok, for å få han "av veien", så blir det en toro-brownies ferdigpose. Toroprodukter går fint.
Far har ytret ønske om en eller annen gang i løpet av helgen, få en snickerskake.
Den tar vi søndag.
Og så har jeg oppskrift på en vidunderlig banankake med krem og sjokolade, den tar vi lørdag. Men nei, da kommer en med bananallergi, så da må jeg har noe i tillegg i så fall. Ok, snickerskake lørdag, banankake søndag. Men, da er det en som ikke liker krem...
Er vi på oreokake? Men oreokjeks er fulle av palmeolje... ok, ser på key lime pie igjen... sukk.
Ja, også vi skal såklart ha eplekake, smuldrepai, med epler fra egen avling. Nå er det noen som ikke tåler epler, og å ha to kaker og en som ikke kan spise noen av dem, det er dårlig gjort.
Tiramisu? Det er lenge siden. Hm...

Fillern. En lollipop til hver.

Noen andres snickerskake

Greskinspirert lammegryte

Mannen skal feire bursdag. Vi er mange som skal bespises, også utenom barna som får pølse. I sin tid var det barn som kun spiste pølse, og stikk i strid med all matpolitikk i vårt hjem, får altså barna pølse når det er selskap. Nok om det.


Voksne får ikke pølse. Voksne får mat som jeg synes er godt (liker ikke pølse) og er morsomt å lage. 

Jeg følger med på endel matprogrammer som fx. Gordon Ramsey og Tom Kerridge... men lar meg også lokke inn på sider som godt.no.
Der fant jeg en oppskrift på greskinspirert lammegryte, og på den falt valget denne helgen.
På siden til Godt.no er det et lekkert bilde. Min mat så ikke helt sånn ut... se bildet... men legg på litt smuldret fetaost, så er vi der. Utrolig godt, gjør seg selv, og anbefales!

Oppskriften kopierer jeg direkte, skal ikke juge på meg noe kreativitet der.

4 personer

800 g  lam, gjerne lår og nakke (det eneste jeg fikk tak i var fårikålkjøtt, funket helt greit)

2 stk mellomstore gulrøtter

2 stk mellomstore  løk

4 fedd  hvitløk

5 stk  plommetomatmodne, ev. 1 boks hakkede (400 g)

2 dl  lammekraft (det fikk jeg ikke tak i, og i valget mellom kylling og kjøtt, falt valget på kylling)

2 ss  sitronsaft

1 stk  kanelstang

1 ts  tørket oregano

1 stk  laurbærblad

0.5 ts  timian, tørket (eller en liten kvast frisk)

150 g  fetaost

0.5 dl  bladpersille, hakket

2 ss  sitronskall, revet

   olivenolje

   salt

   pepperkvernet

Del kjøttet i grove biter. Rens og skjær løk og hvitløk i skiver. Skrell gulrøttene og skjær dem i biter. 

Flå og grovhakk tomatene. Varm en stor stekepanne med et par spiseskjeer olivenolje. Krydre kjøttet med salt og pepper og brun det godt på alle sider. Legg kjøttet over i en mellomstor tykkbunnet kasserolle. Tilsett en god klunk olje i pannen og fres gulrøtter, løk og hvitløk. Løken skal bli myk og gyllen. 

Hell grønnsakene over kjøttet og tilsett tomater, kraft, sitronsaft, kanel, oregano, laurbær og timian. Kok opp, og la gryten putre under lokk (eller aller helst med lokket litt halvveis på) i ca. 2 timer eller til kjøttet er helt mørt. 

Dryss over smuldret fetaost, hakket persille og revet sitronskall ved servering. 

Tips: Gulrøtter kan byttes ut med rød paprika, squash eller aubergine.

Mexicanske egg

Det har vært hektiske dager. Vi har hatt storfint besøk av svigerfar; det er tre generasjoner som har hatt sin årlige tur i Holmenkollen.
Vi har også hatt familie på den årlige bacalaomiddagen, så her har vært mye trivelig folk og hyggelig samvær. Og mye god mat. Jeg synes det er hyggelig å lage mat og koser meg med å lage ting man ikke helt gidder å svinge opp med på hverdager.

Mexicanske egg, et tips fra Gordon Ramsey, en skikkelig cowboyfrokost for store og små. Om man vil ha det som frokost da... dette går helt fint som lunsj eller kveldsmat også... men vi liker det som en ekstra god søndagsfrokost.

Først småhakker du hvitløk og chili, freser det i olje og krydrer med spisskummen.

Hell over en boks hermetiske tomater og en boks med svartbønner eller røde bønner.
(husk å skylle av det grumset det ligger i i boksen)

La det småkoke en stund, reduser væskenivået.

Smør en ildfast form med olje, strø over halvsalt. 
Legg i, dekk, med torillalefser

Hell oppi blandingen fra stekepannen.

Lag noen groper i det, og ha ett egg i hver grop.

Dekk med ost. Bruk gjerne revet cheddar. 

Her har jeg brukt burger-cheddar... for enkelhets skyld...

Sett i ovenen i 8-10 minutter på 180 grader.

Er du i tvil om eggene er ferdige, spander et par minutter til.

Da ser det litt ut som om dette er dekket av plast når jeg har brukt burgerost...

joda, fordel med revet ost.

Men det er lett å se hvor eggene ligger!

Denne imponerer du overnattingsgjester med. Veldig godt og ganske så enkelt.

Høstjevndøgn og søndagsmiddag

I dag er det høstjevndøgn. Dag og natt er like lange. Det er noe med ekvator og ekliptikken...
OK, tyr til wikipedia:

"Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator.
Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20. eller 21. mars og høstjevndøgn på 22. eller 23. september.
I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like." 

Mor smeller til med noe av det mest tradisjonsrike - og fra barndommen, minnerike - vi kan spise som søndagsmiddag. Ja, for meg er dette kanskje den ultimate søndagsmiddagen. 

Fårikål

Tilslørte bondepiker

Håper du har eller har hatt en fin søndag.

God og dårlig drikke

Da jeg var i London nylig, dumpet vi inn på en Krishna-restaurant. Ikke langt fra Soho, passe middagstid, og det er helt fint med vegetarmat av og til. Denne gangen skulle jeg også utfordre meg selv med noe jeg har hørt om, men aldri smakt.

Det må jeg si hva skikkelig fæle greier. Buttermilk høres ikke veldig godt ut, kjernemelk høres godt og sunt ut. Men seriøst, mulig sunt, ikke godt!

Kjernemelk på norsk.

Skulle holdt meg til en vanlig lassi. 

Liker du buttermilk og lassi?

London vol ll - middag med Jamie Oliver

Eller hos Jamie Oliver.
Eller - ok da - på restauranten til Jamie Oliver og en til.

Union Jacks har åpnet i Covent Garden og helt genial beliggenhet for oss turister som vaker i det området. Selvsagt ble det et godt måltid mat der. Stedet er uformelt og lover alt.
Og oppfyller nesten.
Blomkål-dishen var litt brent i bunnen, og kyllingen var litt tørr innerst ved beinet. Jeg trodde også den var litt rå, men der ble jeg oppdratt om økologisk og frittgående kylling, som kan fremstå som litt rosa.

Alt i alt et nydelig måltid, greie priser og veldig god og hyggelig service.

Cauliflower cheese & chard bake
With Colston Bassett Stolton & crispy crumbs

Free-range spring chicken
Lemon & herb-rubbed chargrilled half chicken
Cornish new potatoes & spring greens

Homemade icecream

Denne ville jeg stjele. Det er keramikk og minner veldig om emaljekrus, ikke sant?
Jeg kikket under i håpe om at det sto "souvenir fra" eller noe.
Men der sto det bare: stop staring at my bottom...

Edit: kan forresten berette at vi fikk en tur i Hampstead og besøkte såvidt puben Holly bush. Utenfor den i et svært sjarmerende hus, bodde Jamie tidligere. Men ble litt drittlei av alle som ville ha nattmat når puben stengte, så han flyttet.
Myte eller sant? Nuvel - så sier soga.

Ismaskin - stang ut

Jeg og poden kjøpte oss altså ismaskin. Jeg hadde store forventinger. Ble jazzet ned av nære folk som sa det bare var tull og det funket ikke. Andre nære folk sa at om bollene var kalde nok så funket det.

Ok, i helgen satte vi i gang. Bollene hadde stått i fryseren i votter og vinter og var klare. Det som skulle bli is, var pisket sammen og klart.

Og her vil jeg smette inn med noe som varmer et "lage mat fra bunnen av"-hjerte. Når vennen som høytidelig var innkalt for å bivåne dette mirakel, sier etter jeg har hatt i vaniljefrø "Å, er det derfor det er sorte prikker i is noen ganger!" Ja, gutten min, det er derfor. Og nå vet du og kanskje dette kan spore dere pøbler til å finne ut mer.
Nuvel, tilbake til ismaskinen.

Vi helte inn, nøye oppmålt mengde. Den surret og gikk. Vi tok tiden og fant frem strøssel og andre godsaker.
Og så var den klar.

Inne ved "røreren" var det is. Kunne blitt hardere om den hadde gått lenger. Men det var is. Veldig lite is, det ble en klatt på hver bare. Ytterst langs bollekanten var det et tørt, hardt lag med is som ikke var mulig å få tak i før det smeltet helt. Det var akkurat som om røreren ikke nådde helt ut til kanten.
Vi hadde tatt frem to boller, så det ble en klatt til på hver gutt. Og isen smakte godt den. Men det stoppet der.
Det hadde også tytt noe ismasse veldig nærme hullene inn til motoren. Ikke fikk jeg gjort det rent, og jeg tenker at når det tyter enda litt til, så går det inn i motoren.

Å ha ting i huset som ikke funker, gidder jeg ikke. I tillegg koster noe sånt faktisk endel penger... Så en oransje elektrokjede med 30 dagers åpent kjøp, passer greit.Den fungerte ikke som den skulle og da leverte jeg den tilbake.

Det var ikke feilvare, litt feilkonstruksjon kanskje?

Noen som har noe tips til en god ismaskin?

Anbefaler ikke. Uansett hvor lekker den er og passe bortstablestørrelse.

Middag på 20 minutter - lettsaltet uer med eggesmør og søtpotet

Jeg ble inspirert av Pias innlegg om kjapp middag. Hverdagen her i huset, krever kjappe middager, som hos de fleste andre. 

Derfor har de fleste hverdager hos oss, middager som tar veldig kort tid å lage. Min erfaring er at det går faktisk helt fint å lage mat så og si fra bunnen av, så godt som like kjapt som ferdigmat.
Tiden jeg bruker til å lage middag, bruker poden til å komme i gang med leksene. Er han ikke ferdig når maten er klar, rydder vi bare til side og fortsetter etterpå.

Jeg tenkte jeg kunne komme med litt tips og triks underveis - uansett om du og jeg klarer oss fint, er det alltid godt med litt inspirasjon.

Ok, idag sto det lettsaltet uer på menyen. Det får man av og til tak i butikken, men siden denne nydelige røde fisken er utrydningstruet så er tilgangen varierende. Denne fremgansgmåten kan du fint bruke til annen fisk, som for eksempel torsk også.

På vei hjem, handlet jeg en søtpotet og litt smør som vi hadde gått tom for. Jeg må innrømme jeg ofte handler på vei hjem - eller på vei til jobb, faktisk. Ukehandling er jeg ikke noe god til. 
Det var en digresjon. 
I dag, vi kom hjem og jeg satte i gang med middagen. Jeg bruker ofte vannkoker når jeg skal koke opp vann, det går kjappere og føles mer effektivt. Her brukte jeg den både til å sprette i gang fiskevannet og det jeg kokte poteter på.

Klar, ferdig, gå.

Kutte opp søtpoteter og poteter i staver eller skiver.

Legg fisken i vannet når det koker og la det trekke. Den er ferdig når resten er klart.

Dampkoker søtpotet og potet på rist.

Ferdig, kom og sett dere.

Eggesmør: Innrømmer det, her gikk jeg på en smell. Hadde jeg bare tatt smeltet smør, for ikke snakke om bare klatter med smør, så hadde dette vært helt innafor. Men i dag ville jeg gjøre noe ekstra og laget eggesmør. Hadde jeg brukt eggekokeren, hadde det gjort seg mens jeg gjort det andre... men her gikk det altså på et par ekstra minutter. 

 

Mmmmm... kjempegodt. 20 minutter. Vel bekomme.

Universal eplesaus

Jeg hevder denne eplesausen går til alt:

Skjær noen sjalottløk i biter

Et par, tre sure epler

Ha oppi noen desiliter hvitvin og kok opp og la småkoke en stund.

En desiliter fløte eller så, has opp, la småkoke mens du har oppi noen smørterninger.

Her har du en god basis. Vi skulle ha denne sausen til bakt laks og torsk. Da hakket jeg dill og smakte til med salt og pepper.






I dag blir det andeconfit. Jeg skal bruke samme grunnsaus, men i dag blir det rosmarin som krydder. Andeconfiten serveres med forvellet spinat og ertebelger, så det tror vi skal passe.

Denne kan også brukes som pastasaus; bittelitt meljevning for å tykne litt, og så ha i frisk basilikum og revet parmesan eller mozzarella.. 

En oppskrift kan følges slavisk eller anses som et forslag.
Her er den opprinnelige oppskriften jeg fant som jeg slurveleste litt, og dermed ble den som den over. 

Ovnsbakt Seafraiche fjordlaks med eplesaus og et par potetbiter.