Korps eller ikke korps?

Det var det to foreldre og et barn trodde i hvert fall. Etter vervekonsert på skolen og invitasjon til å teste masse, store, blanke og ting som ga gøyal lyd.

Det ble blåst og trommet og hamret og danset.
Og vi kom hjem med en korpsunge.
Tubaist, intet mindre.

Jeg aner ikke hva en tuba veier.
Jeg aner ikke hvor mye som skal til for at en tuba skal bli og holdes blank og fin.
Men tubaistene er ikke i overtall.
Og syvåringen er ellevill og gleder seg.

Så da blir det vel bra.

Kult instrument.
Kul kid.

Forholdsmessig er det vel omtrent slik en syvåring og en tuba ser ut.
Men de skal vel ikke gå så frøktelig langt første uken.

Stolt gutt!

Ikke ofte jeg legger ut bilde av min flotte sønn her...

men i dag har han oppnådd sin første beltestripe i taekwondo.

Det var fint og høytidelig og jeg er stolt av hvor flink mesteren var med barna og hvor konsentrerte og akkurat passe nervøse barna var.

Stolt gutt, sort stripe og et tørkestativ.

Sportsdans

Det er ikke så lett å finne et danseparti for en gutt som vil danse. Han er definitivt ferdig med danselek og sånn. Det er overvekt av jenter, gjerne et år eller to  yngre...men nå forsøker vi oss på sportsdans. Med håp om at en annen mamma eller pappa også synes at sønnen sin skal kunne danse - i det minste føre seg på et vis.


Vel, det er ikke helt sånn. Vi kan rett og slett bare si at "du bestemmer om du vil danse - det kan ikke være avhengig av om andre gutter blir med". Det er akseptert. 


I tillegg er danseklubben ivrig etter å beholde gutter - så vi får se hva som skjer.

Foreløpig koser jentefuten seg med pen skjorte på hver gang (dette forlanger han selv) og slenger om seg med danseuttrykk som "min dansepartner". 

Foto: lskdans.no