onsdag 31. oktober 2012

Digg eller deng?

Så kommer feiringen alle elsker å hate; den amerikanske Halloweentradisjonen. Og Facebookgrupper som oppfordrer til å gå julebukk istedenfor. 

Ok, for det første; man har aldri gått julebukk i Norge i oktober, så hvorfor det ene skal gå på bekostning av det andre, forstår jeg ikke. Det blir som å velge mellom St.Hans og bursdag?
Vi går julebukk her i huset. Ungene er utkledd, som smånisser riktignok, men synger og får kanskje en julegodt. Tradisjonen om at de voksne skal ha dram... vel, det må vi nok minne folk mer om.

For det andre; Halloween er ikke en amerikansk tradisjon - opprinnelig i hvert fall. At den der har blitt raffinert og utviklet som en skrekkelig kommersiell feiring, er nå så sin sak.
Men - her stjeler jeg fra Wikipedia):

Halloween har sin opprinnelse i keltiske, førkristne og katolske tradisjoner, ført til USA på 1800-tallet av irske immigranter; mange av elementene fra keltisk kultur har overlevd i dagens utforming.

Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også skikken å bli utbredt i andre deler av den vestlige verden. Norge hadde inntil for noen år siden ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert halloween ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Donald Duck-tegneserier og amerikansk populærkultur har trolig bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum. Videre hadde minst en engelskbok stykker om feiringen på 80-tallet. De siste årene har det vært knyttet enkelte volds- og hærverksepisoder til amerikansk Halloween-feiring i Norge.


Her i gata, så kler ungene seg ut, går noen sammen, alltid i følge med en eller flere voksne, og de får kun gå til folk minst en i gjengen kjenner. De legger litt innsats i å kle på seg (billigkjøpte kommerse kostymer) og koser seg med å være ute når det er mørkt. Et tilstøtende nabolag setter ut lykter på fellesområdet hvor de voksne samles. Kos.
Stoe unger med utrakte rimiposer på tiggerferd har jeg ikke spesielt sansen for. Om man ikke har penger til å kjøpe kostymer, kan man i det minste lett klippe seg en maske av et ark. Litt innsats, liksom!

Uansett kan dette være en koselig aktivitet i høstmørket, tenne lys og lykter, kle seg ut, ut på gata og treff naboene. Gi godterier hvis du vil, slå av lyste og ikke lukk opp hvis du ikke vil. Feiringen er kommet for å bli, hvor kommersiell den skal være bestemmer du selv. Få det gode ut av det - og husk julebukken i romjulen.

Og fredag er det stor Halloweenfest på SFO - det gledes!



mandag 29. oktober 2012

Barn og fisk - Norges sjømatråd svarer


Foto: Godfisk
Jeg skrev forleden om barn og fisk og den/de nye reklamene om hva barn liker og ikke liker. Jeg sendte på oppfordring den bloggposten til både Bama og Godfisk. 
Fra Norges Sjømatråd fikk jeg et veldig hyggelig og saklig svar:


Hei Siri!

Tusen takk for at du både deler dine tanker på bloggen, og med oss i Godfisk. Du sier at du er forbannet, provosert eller «whatever». Håper du tar det som en kompliment når jeg leser engasjement ut av dette, for jeg synes både innlegget ditt og kommentarene under er inspirerende. Du skriver at du heier på oss, og det tror jeg virkelig på etter at jeg har lest dette.

Det du tar opp er viktig, fordi undersøkelser tyder på at vi tar med oss matvanene vi får som barn, videre i livet, og da gir vi dem videre til neste generasjon. Derfor har vi gjort mange undersøkelser i norske familier for å få mer kunnskap om hvordan det kan komme mer sjømat på middagsbordet, slik at vi lager positive spiraler for denne og neste generasjon. Det viser seg at noen myter lever litt for godt. En av dem er at det tar lang tid å ha fisk til middag, en annen er at barna ikke liker fisk. Jeg er glad for at du og flere med deg bekrefter akkurat det vi i Godfisk vet, at dette bare er en myte. Vi tror at barn liker fisk, og enda mer hvis det blir litt på deres premisser, for eksempel med litt spennende oppskrifter. Derfor har vi valgt å utfordre denne myten, og fra mange foreldre har vi fått tilbakemeldinger om at de nye filmene våre treffer rett inn i deres hverdag. Hensikten med filmene er at vi voksne skal utfordre oss selv, nettopp som du også hjelper oss med i bloggen din, på hvilke holdninger vi egentlig styrer etter når vi velger middagsmenyen. For det er nok voksne vi må snakke til, ettersom TV-reklame rettet direkte mot barn av mange gode grunner ikke er tillatt i Norge. Slutten av filmene, der kokken serverer sin inspirasjon inn i barnefamiliens hverdag, er et forsøk på nettopp det du kaller positiv redefinering etter at vi først har satt ord på myten.

Og så: En ting har du helt rett i, og jeg er så glad for at du tar det opp. En fisk er ikke en fisk, verken for oss voksne eller for barn. Hvis barn ikke liker laks, så kan det jo godt hende de liker torsk – eller omvendt. For det er jo, nettopp som du sier, ulike sorter, smaker og tilberedningsmetoder. Jeg har mange ganger undret meg på hvorfor mange sier at «i dag skal vi ha fisk til middag», men aldri retten de skal lage. For vi sier jo at «i helga blir det taco»…

Igjen tusen takk! Jeg kan love deg at de tankene du deler her vil være noe vi tar med oss i det videre arbeidet for at barn, og voksne, skal spise mer deilig sjømat. Ta mer enn gjerne kontakt med oss igjen.

Beste hilsen fra Marit, sjefen i Godfisk (litt mer formelt kalt markedssjef Norge i Norges sjømatråd).

fredag 26. oktober 2012

Kollektivt? Privatbil? Miljøvern?

Jeg har litt ferie nå. Et tilbud jeg fikk - eller forslag - var å ta en tur til Tønsberg. Jeg skal kikke på sko, må vite. Ignorerer at Norges største kjøpesenter åpner i nabolaget i morgen og tenker at "ja, Tønsberg, hvorfor ikke".

Hun jeg skal møte tipser meg om at det går tog fra nærmeste stasjon og helt frem. Hm... tog. Langsomt... hyggelig. Lenge siden jeg har tatt tog. Jeg setter meg svært lett i bilen. Men "ja, tog, hvorfor ikke". Jeg kan lese en bok, titte ut av vinduet, sove litt, spise lit uhåndterlig reisemat med begge hender. Slappe av.

Lørdag kveld tok jeg meg kollektivt fra Oslo til hjem. Det ble ekstra togbytte og det kostet 50 kroner. Så det fikk meg til å tenke litt...
Hva koster det da med tog til og fra Tønsberg? Gåggel har svaret. 508,-
Hva koster det med bil?
Regnestykket er 123 kilometer med bil som bruker ca en halvvliter på mila. For å ta i litt. Og i dag kostet grønn 95 13,65 her. Da snakker vi under 200 kroner i bensin. Jada, og så generelle utgifter på bil, samt bom.

Jeg tar ikke toget når det er så stor prisforskjell. Og jeg er så lat at jeg ikke takler at fleksibiliteten min blir utfordret. Dessuten er det snakk om å handle for så mange kroner at ørene må spares på.

Men helt seriøst, NSB er ikke særlig konkurransedyktig. Og jeg hadde en positiv innstilling, virkelig, men med så stor forskjell er det ikke aktuelt. Synd, men sant.

 




torsdag 25. oktober 2012

Barn og mat. Siri er forbanna!



Eller provosert. Watever. Hva jeg snakker om er Bama og Godfisk sine reklamer. Disse har som formål å formidle grønnsaksglede og fiskeglede til barn. De er fulle av gode, javisst, tips for oss foreldre om hvordan ha et godt og sunt kosthold i familien, inkludert barna.
Det jeg er forbanna for, er at ordlyden i reklamene. Fisk og grønnsaker problematiseres. Det er uttrykk som "barn liker ikke fisk! og "vi vet hvor vanskelig det er med barn og grønnsaker".
Nei. Jeg vet ikke det.
Barnet mitt vet ikke det.
Eller visste.

Jeg er fullstendig klar over at mange barn ikke "spiser fisk og grønnsaker". Jeg tror absolutt at mange kan dra nytte av gode tips og enkle oppskrifter. Nå tror jeg at mye av denne vegringen er tillært, og dette er kanskje kjernen i at jeg er provosert. For selv når man skal ha gode reklamer og en positiv vinkling på fisk og grønnsaker, så lærer man først bort at dette er et problem.

For all del, jeg heier på både Bama og Godfisk. Men hvorfor presentere dette som et stort problem.?
Hva med litt positivt redefinering? 
Disse reklamene sendes på tidspunkt hvor barn får dem med seg. 
Kanskje er det barn som digger både laks og erter. Helt til de får en idè om det kanskje går an å tenke annerledes. Og protestbølger sitter ikke langt inne hos barn. Det er ikke alltid forskjell på å ikke like og ikke å ha lyst på. 

Hvorfor lager forresten ikke Bama og Godfisk reklame for barn som sendes i barne-tv tiden?
"Hei, har du smakt ertebelg Og sett inni dem?" Og så bilde av en vanlig gutterønner som slafser i seg erter etter å ha utforsket dem inni. Eller tomater og gulrøtter. Neper, det er en ganske fin og mild smak for barn - og voksne.
"Hei, har du sett denne fisken, ser du denne har skjegg! Har du smakt den? Hvor mange forskjellige middager kan du lage av torsk?" (og med Lofottorsken i bakkgrunnen)

Min gutt har mat han ikke spiser. Og hvor vi kan si at ok, dette er reelt. Jeg har også ting jeg ikke liker å spise. Men vi har aldri skåret alt over en kam, fisk er ikke fisk og grønnsaker er ikke grønnsaker. et smaker forskjellig, det er ulike sorter og smaker og tilberedningsmetoder.
Derfor akspeterer vi at han ikke liker purre, for han spiser blomkål og brokkoli. Skjønner? Det blir ikke probematisert. Derfor synes jeg det er helt unødvendig at Bama og Godfisk gjør det også!


Dessuten er vann over grønnsakene og koke dem akkurat passe faktisk. Noen ganger. Ren smak er enkelte ganger helt fortreffelig. Å smake forskjell på en rå og en passe forvellet og ihjelkokt gulrot for eksempel. Det er en myte at "sunn smak" alltid skam kamufleres. Hvordan skal den oppvoksende slekt noen gang lære seg hva en god råvare er




Når grønnsaksspising blir presentert med bilde av en skeptisk og sur unge og en gulrot... vel...det er da bare en gulrot!

Igjen; det er flott at Godfisk og Bama kjører på med tips og oppskrifter. Det er vinklingen og problematiseringen jeg synes er helt forkastelig. Men kanskje det selger inn til voksne?


tirsdag 23. oktober 2012

Mamma vet alt

Det er noe jeg har lært min sønn fra lenge før han forsto hva jeg sa til ham. Og jada, jeg møter meg selv i døren titt og ofte

"Mamma hvorfor hva da hvorfor... osv osv"
"Det vet jeg ikke"
"Men du sier jo at mammaer vet alt".
Ok, ja, jeg sier det. Men jeg kan jo ikke svare at det er for at han skal vite at mammaer har øyne i nakken og han burde ikke forsøøøøke seg på noe tull en gang for da vet mamma. Ikke undervurder en god trussel. 

Så kommer høstforkjølelsen. Hosterier av en annen verden. Og siden mamma har ferieuke som skal brukes på shopping, spa og barselbesøk... så får jeg dem også og plutselig ligger vi der på hver vår sofa og krangler om fjernkontrollen.

Mammaferiedag 2 - samme sak. Bortsett fra at duden fikk gå ut og leke i 10 minutter før middag. Og kom inn med 15 minutter hoste.

Når det gjelder morgendagen som er feriedag 3 og feriedag 4 på torsdag... vel... i morgen starter dagen med utviklingssamtale og påfølgende fotografering.
Torsdag er det gruppefoto så her gjelder det å stable kiden på beina.
Syk er ikke et alternativ.

Så under en hosteri under middagen, klemmer barnet ut at "jeg er nok for syk til å gå på skolen i morgen også".
"Neida, i morgen er du frisk"
"Hvordan vet du det?"
"Mamma vet alt".

Mamma vet alt. I dette tilfellet er det dog tante som har oversikten.



mandag 22. oktober 2012

Polarn o Pyret - Halloweeeeeen



Igjen, en hyggelig henvendelse fra PoP; denne gangen handler det om Halloween.
En egen Halloween-kolleksjon, faktisk. Det er litt kult. Man kan mene hva man vil om denne amerikaniserte  tradisjonen, men jeg tenker at dette er her og vi kan like gjerne gjøre alt vi kan ut av det.
Jeg synes også at denne Halloween-kolleksjonen ikke akkurat er som en julegenser som ser litt rart ut å bruke utenom sesong. De klærne her, med spøkelser og det hele, kan brukes ellers også.


Dette er gensere for andre tider på året også.


Det blir en svart tøffegenser på min snart syv. Og en stripete pysj... ja, man må jo bare svinge seg når nettbutikken er så bra. Og buksen vi kjøpte sist har virkelig holdt det den lovet, fortsatt grønn, fortsatt passer, fortsatt tøff og kul og veldig i smak.
Ofte er guttetøy fortsatt pene og søte ganske langt oppi størrelsene. Det skal ikke bare passe, det skal være passende til alder også. Der synes jeg PoP leverer, jeg må si det.
Så får jeg bare håpe at kiden blir fornøyd. Bortskjemten.

En høstete helg. Eller hostete...

Lørdag skulle jeg sammen med jentene mine i Oslo lotteforeing ha styreseminar. Vi har det hvert år. Det er godt med en dag med god tid til å preike utenomskit, ha tid til å planlegge, tenke, legge ting til side og komme tilbake til. Vi er flinke til å fikse oss lunsj og middag.
Selv om dagen opprant med tykke halsen og bøtteregn, er det utrolig hvor mye man likevel kan ha glede av å brekke seg ut av sofa og pledd og gjøre hyggelige ting.



Søndag hadde vi en avtale med noen venner om en tur i skogen. Det gjorde godt. Selv med host og snørr. Lavterskel tur med gjørme til knes og hyggelig selskap. Det er ofte slik at unger løper rundt og holder på som bare det - selv om voksne holder seg på basecamp for å holde bålet i gang og kaffen varm.



På ettermiddagen kom bøssebærerne og vi gir godt, synes jeg. Det jeg var mest stolt av, var da kiden selv tok av egne penger, uoppfordret, og ga det han hadde.
Neste gang skal vi nok samkjøre venneavtaler og tv-aksjonen litt mer så vi kan bære bøsse vi også.


Nå venter noen uker med helt andre ting... ferie... og ja, det kommer jeg sikkert tilbake til.


lørdag 20. oktober 2012

Kom ikke på listen i år heller...gitt!

Men noen bloggere er på Listen. (bevisst sto L, altså)
Ikke meg - kanskje deg?

Lørdagen tilbringes på seminar med lottejentene mine.

Ha en riktig god lørdag!


fredag 19. oktober 2012

Hvordan ta vare på omdømmet. (eller ikke)

Når kiden får beskjed at SFO trenger til et stort prosjekt, syltetøyglass og andre tomme glass, så kommer min sønn dagen etter med to bæreposer. Både fordi mor ikke kaster glass siden jeg av og til sylter. Og fordi man så gjerne vil være flink i skolesammenheng.

Når det kommer beskjed om at det til et prosjekt trengs tomme doruller og kiden etter fire dager, kommer med en pose med seks tomme doruller... 

... altså spørsmålet mitt  er; hvordan blir vi som familie oppfattet?
Som samlere?
Megadritere?
Noen merkelig noen, eller bare veldig, veldig flinke?



torsdag 18. oktober 2012

REFLEKS!!!! Refleksdagen 18. oktober


Det er tiden folkens. Denne tiden hvor mange - altfor mange - voksne opplever en regresjon til en treårings oppfatning av trafikkbildet; "Jeg ser jo store bilen, den ser meg også!"
Gaqtelys hjelper noe, men ikke nok. Jeg - som sikkert mange andre - kjører hver morgen og kveld med hjertet i halsen. Folk vaser rundt i mørke jakker og uten refleks. Fra før går man rett over fotgjengerfelt og bare smetter over veien for å rekke bussen. I mørket og uten refleks er det livsfarlig.

Jeg blir helt uvel og hilser ethvert tiltak overfor barn velkommen. Kanskje de en gang blir ansvarsfulle voksne.

Hos Trygg Trafikk kan du lese mer om refleks og Refleksdagen. Les og les igjen. Les høyt i lunsjen for dine kolleger og for din og min skyld, ta på deg refleks!

Refleksdagen 2012
 
 
 
Ellers kan jeg på det varmeste anbefale Barnas NAF - som også setter fokus på refleks og har sendt alle sine medlemmer en refleksvest. Tommel opp!


tirsdag 16. oktober 2012

Hverdag - mer eller mindre

Ja, det er det det er. En mørk høst som kom jättejättesnabbt som en liten ponny. Ikke at man er helt uvitende om en høst som kommer krypende med bursdagen min først, deretter høstferien... men plutselig er det mørkt når man drar om morgenen. Det er noen uker med mye regn og mørke der... mellom vakre høstdager og juleforberedelser. Ikke at det ikke er vakre høstdager nå, for det er det virkelig. Men det er mørk høst. Og hverdag. Hverdager i fleng.

Og i disse dager jobber jeg med en flott jente som skal "være meg" i noen uker på jobben og i kjølvannet av dette følger en del bevisstgjøring. Hva bruker jeg arbeidsdagen til, hva er viktig, hva gjør jeg uten å tenke over og hva med alt det andre?
Når jeg ikke driver opplæring, er det forberedelse til enda mer høst og vinter. Rydde inn sykler (later som de er ute hver dag), sørge for vinterdekk på bilen (gjort for lenge siden!), etterhvert dytte noen tulipanløk i jorden og feste reflekser i alle jakker. Og jeg tenker mye på hva de neste ukene skal brukes til. Litt ferie og litt avskiltet. Bøker og filmer hamstres og planlegging gjøres. 

Ja, det er hverdag og høst og vi tenner lys og kryper opp i sofaen med pledd og en god kopp varm te og masse skit på tven.

Hvordan takler du hverdagene og høsten?



Stemningsbilde fra en vakker høstdag for noen år siden.

fredag 12. oktober 2012

Pennalforbud og gamle griser

Det foregår i disse dager. Av alt som drukner, er utdeling av Nobels fredspris kanskje det tristeste. Men det får andre ta seg av, jeg ønsker ikke mene så mye om det av den enkle årsak at jeg ikke har satt meg nok inn i saken og alternativene. I motsetning til mange andre som kommenterer villig vekk...

Nuvel... i Vågå vet ingen andre enn to stykker om hva som har skjedd. jeg får aldri vite alt og ikke vil jeg det heller. Men bare det den voksne i saken sier har skjedd er mer enn nok til å få meg til å vemmes. 

Men pennal kan jeg mene noe om. I VG står det i dag at i Sola kommune får ikke førsteklassingene bruke pennal på skolen. Mange er selvsagt krenket og mener at dette er tull. Skolene mener dette er noe som er nødvendig siden å åpne et pennal lager bråk og at barna ikke konsentrerer seg om det de skal.
Kult, men ikke innafor. Dobbeldekker.

Vi har et enetasjes pennal her i huset og hver dag når leksene skal gjøres skal dette finnes frem og åpnes. Når jeg ser og hører hvor mye styr og ståk det blir, og hvor lang tid det tar, så tenker jeg med skrekk på at 25 skal gjøre det samtidig. 

På vår skole, oppfordrer rektor til å unngår slike digre pennal med flere etasjer. Jeg forstår det så godt og heier på Sola kommune som gjør hva de kan for å la arbeidsroen senke seg i klasserommet.


tirsdag 9. oktober 2012

God høst - og Dinesmesse



I dag er det skikkelig ruskevær her jeg bor. Det har regnet i natt og morronråkken blåste besnærende til alle kanter da jeg hentet avisene. Må være et spell for naboene noen ganger.

I alle fall, er det ikke så rart at det er vind og høstvær her, det er Dinesmesse i dag.
Denne er til minne om Dionysos, den første biskop i Paris, som led martyrdøden i år 286. Han ble halshugget. Dionysos regnes som en av 14 nødhjelpere og han kan særlig hjelpe folk med dårlig samvittighet og hodelidelser. Tja, man har vel endel av begge på en god dag...

Dette er vel mer den Dionysos jeg visste om. Vinguden. Her med Ariadne.
Og selvsagt en million greske restauranter og hoteller...


I følge gammel tror kan men forvente kraftig vind i dag, det er det siste løvet som skal blåses av trærne.

Primstaven kan være markert med fisk og flagg og biskop.

Ellers er det mørk høst og husk refleks, folkens.

Barna får med seg mye av det som skjer, og ikke en gang de tøffeste kidsa tør å gå hjem alene lenger. Selv om det er snakk om 150 meter. Det tyder på at mange er flinke å snakke med barna sine om varebiler og fremmede folk som "spør barn om veien". Det er bra. Synd at barnas trygghet og vaner går med i dragsuget, men heller det - for å si det sånn.
Vi snakker også med vårt barn så klart, men er kanskje ikke fullt så detaljert som andre, men godt nok. Siden vi voksne også nå er hakket mer på vakt.



mandag 8. oktober 2012

Spamalot!


To store kulturopplevelser denne høsten: Nattens umusikalske dronning som jeg har nevnt før og nå Spamalot!

Har du sansen for Monty Pyton, har du en eller annen gang ledd av en Monty Python-sketsj, har du sans for det absurde og et strålende kompani i fengende rytmer... er du klar for en sangstemme av en annen verden og et glitrende cast - vel, da er det bare å hive seg rundt. 

Spamalot er kulturopplevelsen i høst!


Hva skjedde med min rolle?






Alle foto: pressebilder fra www. spamalot.no

fredag 5. oktober 2012

Et nummer i rekken?

Det er vel kanskje det man frykter mest at man skal være på nye Ahus som blir sablet ned som et uverdig sykehus i "verdens rikeste land". Ja, i tillegg til at anestesien er feildosert og at de ikke vet hvilket ben som skal amputeres.

Men det er nå en gang mitt lokalsykehus og jeg vet flere som har vært der med både fødsler og sykdom som er kjempefornøyde og jeg er ikke spesielt bekymret når jeg selv skal inn og repareres litt. Men det er klart, man tenker jo på det.

Siden jeg først får vite med svært raus margin når jeg kan forvente behandling, tar jeg en telefon for å spørre om det kan tidfestes sånn hvilken måned liksom. Man har jo betalt arbeid og det skal jo tas hensyn.

Samtalen foregikk på følgende måte:
"Hei, mitt navn er Siri Etternavn...."
"Å hei, Siri, jeg sitter akkurat og skal sende deg brev"
Og så får jeg vite at behandling skal skje lenge før jeg var forespeilet og vi snakker litt om at Ahus kanskje ikke er så ille likevel.

Så får jeg brev og har noen spørsmål. Ringer igjen.
"Hei, det er Siri Etternavn. Du, jeg lurte på..."
"Å ja, hei, Siri, skal vi se, må finne deg her. Fødelsnummeret ditt var 1509....ikke sant?"
(siden jeg feirer bursdagen min på bloggen hvert år, er dette ikke gradert informasjon)

Et nummer i rekken? Mulig, men det merket ikke jeg noe til. Tvert i mot. Ikke at jeg gleder meg, men dette skal gå bra. Jeg er sett/hørt, to ganger. Før jeg møter opp første gang.

Nå skal jeg bare ringe min venninne operasjonssykepleier, og be henne finne på noe annet å gjøre den dagen. Greit nok det er lokalt, men det får være måte på. Lzm...

Foto: Roar Grønstad

onsdag 3. oktober 2012

Serviettblogging

Lenge siden jeg har serviettblogget nå. Jeg samler ikke, men hos oss er det altså aldri tørkerull på bordet, men servietter. Og denne høsten er nye pakker samlet inn og akkurat nå, nei, du verden så tilfeldig, har vi en pakke fra Søstrene Grene som matchet eplekurven.




tirsdag 2. oktober 2012

En illsint postmann...

... leverte noe på jobben min i dag, før jeg hadde fått kaffe og mens jeg fortsatt skrudde på pc og forberedte meg for arbeidsdagen.

Morgenen min var fin og klar og jeg leste avisene før jeg gikk på jobb. Jeg kom på jobb og det er vel stort sett greit, som for de fleste.

Så dukker det opp en illsint postmann. Og dustemeg lar seg rive med.
Men, og dette er viktig å huske på, det er opp til meg om jeg skal la han påvirke resten av min dag. Uansett hvor teite og duste ting som skjer, så kan jeg selv bestemme om dette skal gå inn på meg.

Noen ganger misunner jeg de som lar idioter bare skylle over seg... for ikke snakke om de som ikke en gang kaller idiotene for idioter... der har jeg muligens noe å lære.

Resten av dagen skal bli fin, kjenner jeg.

Det vakke han som kom, for å si det sånn...!
 

mandag 1. oktober 2012

Eplehøsten

Fra mitt lille epletre, som ser ut som en liten gren stukket i bakken, høstet jeg 30 epler. 
Ikke verst, hva?



Imponerende fangst fra en liten, men sterk gren.