torsdag 31. januar 2013

Låser sene elever ute fra skolen

Der Anastasia har sin indre gudinne, har jeg min indre tante Sofie. (mer enn villig til å komme ut og være ute, ifølge min mann...)
Nuvel. Min tante Sofie, enten den er indre eller ytre, jubler, når jeg ser at Lørenskog videregående skole, har ikke bare sett seg lei på elever som kommer for sent, men som gjør noe med det.

I går sto det om dette i Romerikes blad.
Man skal ikke "ta folk" - man skal sørge for at alle får en god start på dagen. Også de som har kommet tidsnok og er lei av å bli avbrutt av klassekamerater som kommer dinglende etterhvert.
Det er ingen som skal henge folk fordi bussen er forsinket. Men kanskje den som tar en senere buss enn nødvendig, begynner å stå opp litt før?
Kanskje det er en ganske god porsjon læring i respekt for andre og deres tid i dette?

Jeg tror nemlig kunsten å komme tidsnok, for mange forsvant med mobiltelefonen. Før, da vi ikke bare kunne tekste noen å si man var på vei, eller er det om fem minutter, da kom folk når de skulle dit de skulle.
Jeg håper noen av disse ungdommene tar til seg dette og tar det med videre i livet.
Lærer at man bruker unødig av andres tid dersom man kommer for sent.

Respekt. For andres tid.
Og respekt fra meg til skolen som gjør noe med dette.


LÅSER DØRENE: Assisterende rektor, Odin Tellesbø (t.v.) håper den nye ordningen endelig kan få bukt med det økende problemet, noe elevrådsleder Tom Kristian Blix-Nilsen Hansen også har tro på.
Foto: Kay Stenshjemmet

onsdag 30. januar 2013

Kan du norsk rettskriving?

Her kan du teste deg. Det er Språkrådet sin språkquiz.
Test deg selv, kanskje du som meg får et par aha-opplevelser.


http://difi.alypaa.fi/game

tirsdag 29. januar 2013

Skigutt, altså! Og dugnad!

Vi hadde hyttevakt lørdag. Det er en del av dugnaden vi deltar i, fordi barnet går på allidrett med ski hos Skedsmo skiklubb. Ringdalshytta var skimålet da jeg var barn også. I de dager var det fem kilometer. Nå er det 4,5 eller noen sånn. Ny måling. (Personlig tror jeg nok det er nærmere seks, det kjennes slik). I alle fall hadde vi planlagt at hele familien skulle hyttevakte, selv om det strengt tatt settes opp to voksne. 


Det vi anså som den største utfordringen var et betydelig antall tosifrete minusgrader fredag. Jeg synes ikke det er gøy å gå på ski med sammenfryste nesehår. 
Den andre utfordringen, var å få kiden helt frem. 
Vi våknet til fire blå og nysnø. Herlig.
Kiden løp fra mor og far i sporet (som holdt på å dø i bakkene). Heldigvis tok han turen tilbake av og til for å se hvor vi ble av. 
Ha gikk og han gikk og vi så også på hjemturen, hvor utrolig flink han har blitt til å gå på ski. Mestring, fint føre, tilpasset utstyr. Jippi, hva det gjør. 
Det er mange syvåringer som går bedre og lenger enn ham, men her følger vi egen kurve!




Å ha hyttevakt er stas. Hyggelig og trivelig. Og alltid kjentfolk. Vi fyrer i hytta, selger solbærtoddy, kvikklunsj og vafler. Mye å passe på med propan og aggregat og sånn, men du verden.
Å delta på dugnad for å bidra til fellesskapet er en naturlig og selvsagt ting å gjøre. I et idrettslag er det mange oppgaver som skal gjøres og alle kan bidra med noe.

Vi koste oss i hvert fall og du skal ikke se bort fra at vi treffes bak disken eller ved vedovnen på Ringdalshytta en annen gang også. I hvert fall som turgåere!


søndag 27. januar 2013

Kjempenes Fall av Ken Follett

For to år siden leste jeg Kjempenes Fall av Ken Follett. Det var en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Det var mye jeg ikke visste om første verdenskrig. Mye får man vite i denne boken som er som et verk, en saga - som jeg på det tidspunktet ikke var klar over var første bok i en trilogi.


Nå er bok to kommet og jeg er over halvveis. Jeg skal nok skrive om den boken også, men først vil jeg anbefale Kjempenes Fall. 
Jeg har blitt glad i Ken Follett, og han skuffer ikke nå heller.

Så skal du ønske deg en tykk og engasjerende bok, er dette en jeg helt klart anbefaler.



 
Forlagets omtale:
Det tjuende århundre er i sin begynnelse. I Wales fyller Billy tretten år og har sin første arbeidsdag i gruva, som faren og bestefaren før ham. Men det ligger forandring i luften. Mange av gruvearbeiderne er blitt sosialister og ser med beundring på bolsjevikenes opprør i Russland. Her planlegger brødrene Grigori og Lev Peshkov å emigrere til USA, men et mord, en kvinne og en revolusjon gjør at ting ikke går helt som de hadde tenkt. I London strever det konservative aristokratiet med å holde på sine privilegier. Samtidig er kvinnebevegelsen i fremmarsj, og den vakre lady Maud Fitzherbert er blant dem som kjemper for å få stemmerett. Under slike forhold er krigstrusselen ikke bare et onde. Folket trenger noe å samle seg om. Og mens nye allianser inngås, blir gamle brutt, og Mauds forhold til tyskeren Walter von Ulrich går harde tider i møte. Er deres kjærlighet sterk nok til å overleve en verdenskrig?

Ken Follett, forfatteren bak suksessene Stormenes tid og Nålen, er tilbake med en ny storslagen roman. Vi følger skjebnene til fem familier fra Wales, England, Tyskland, Russland og USA gjennom en tid hvor verden rystes av den første verdenskrigen, den russiske revolusjonen og kampen for kvinnenes rettigheter.

lørdag 26. januar 2013

Turtips lørdag

Inni her, finner du blant annet meg i dag. Det er noen få minus og nysnø. Perfekt.
Vi har laget matpakker og skal pakke sekker med ting vi trenger til oss selv så vi slipper å traske i skistøvler hele dagen og sånn. 

Skedsmo skiklubb drifter Ringdalshytta på dugnad; et kjempekoselig samlingspunkt både i barmarksesongen og ikke minst på vinteren. Snaue fem kilometer fra Tæruddalen på flotte løyper.

Her kan du få kjøpt både kaffe og kvikklunsj, solbærtoddy og vafler.

Vel møtt! Det blir en kjempefin dag!

fredag 25. januar 2013

Fredagslatter... fra en by i Nord-Norge...

 



Jeg regner med dere også går tvikrokete og handler 1 melk og to bananer.
 
Eller er det sånne stenger med butikkflagg på i din butikk? 

torsdag 24. januar 2013

Hva er hva?

Barn er forskjellige, mennesker er forskjellige. Vi har ulike reaksjonsmønstre på på ytre og indre påvirkninger. Når barn blir større, vil det også innvirke på hvordan de reagerer; en fireåring og en syvåring får (forhåpentligvis) ikke samme reaksjon på å bli nektet sjokolade midt i uken.

Vi har et migrenebarn. Avhengig av hva slags migrene, hvor han er i anfallet eller om han er i en periode med "bare" sløvhet, viser reaksjonsmønstrene seg som en studie i ekstremt dårlig oppførsel.

Vi er en migrenefamilie, og en av husreglene er (må være!) at selv om du er dårlig, hudløs, sår og lei deg og har vondt, så må du faktisk oppføre deg. Man kan ikke i en familie sitte og glefse ved bordet, slenge dritt, såre andre - selv om man er syk. Dette gjelder for voksne og barn.

Men - det er alltid et men...
Hva er en trassig syvåring med sinte følelser? Hva er migrene?
Ok, følelser skal man forstå, enten de kommer av migrene eller alt annet.
Oppførselen kan man forstå, det betyr ikke at vi kan akspetere.

Sukk og stønn når mor serverer middag fordi man ikke er fornøyd med menyen, aksepteres ikke - samme hva årsaken er.

Raserianfallet som følger når det blir spill- pc-nekt i to dager, settes nok på kontoen for utagering med migrene i bunnen. Men hva som er hva, må vi mange ganger gjette oss til.
Ikke for at det er lov å oppføre seg dårlig, men fordi vi må vite hva som skjer og hvordan signaler skal tolkes. Og ikke minst, han må lære seg å håndtere dette selv, kjenne signaler og symptomer, vite hvor ting kommer fra.
Ethvert raserianfall fra en syvåring, har nemlig en liten lei seg syvåring inni.
Det tror nå jeg i hvert fall.
 
Særdeles tøff i trynet allerede som treåring


mandag 21. januar 2013

WOW!

Hva skal man ellers kunne si når man "blir tilbudt" å være rugekasse for en neandertalerbaby?
Dagbladet skrev i dag om dette.

Hva jeg synes om kloning er nå en ting. En helt annen er hvis dette faktisk skulle funke.... hva med denne stakkars babyen og det barnet/mennesket som vokser opp?
Det er plageri på sitt verste.

VIL KLONE UTDØDD ART: En professor ved det prestisjetunge universitetet Harvard ønsker å komme i kontakt med en «eventyrlysten kvinne» som, ved hjelp av DNA fra fossiler, kunne tenke seg å bære fram en neandertaler. Foto: NTB Scanpix

Julen varer helt til...




Juletrefest er i januar. Sånn er det med den saken.
Vi hadde det på jobb i går og det var et veldig morsomt arrangment.
Hvis du lurer på den fantastiske julepynten som ser ut som en kopp...
Ja, da har jeg et lite tips som er morsomst for arrangør og barn...



tirsdag 15. januar 2013

Barnetøy av dårlig kvalitet

Jeg er så drita lei barnetøy i dårlig kvalitet. Jeg snakker ikke om t-skjorter fra H&M, det funker som en drøm. Men dyrere klær, som yttertøy, det faktisk koster en del.
Vi betaler endel for noe barneklær, som klær fra Virrevapp jeg vet holder mål og leverer kule gutteklær. Men der er det lite yttertøy og vi har nå en gang vokst litt fra heldress.

Da jeg hadde barnehageunge, hadde vi flere år dress fra Smart Club, eller Coop, da. Holdt til flere unger den, vi sendte den videre nedover i arverekkefølgen. Helly Hansen-kidsa gikk med revner i rompa på en dress til det triple av prisen.

I alle fall... høsten 2011 kjøpte vi en jakke i bursdagsgave til seksåringen.
Det ble en Swix juniorjakke til endel hundrelapper. Boblejakker, enten det er dun eller ikke, mener jeg skal holde i to sesonger. Litt oppbrett på ermene første sesong, og ikke fullt så langt ned over rompa andre sesong. Og noen ganger funker det ikke helt sånn, men da får småfettere arve før planen.
At en normal seksåring må bruke strl 8-10 år er da også ganske på trynet. Om man ikke heter Swix og tar voksenpris på størrelsene over...

Den Swix-dunjakken min sønn fikk, kan ikke arves. Eller brukes to sesonger. Den er brukt opp etter kort tid inn i andre sesong. Den er lappet med boblejakkelimelapper. Den er tapet på hull, store og små, den er tapet langs sømmer og i skjøter. Nå kan den ikke brukes lenger, annet enn som "herje-jakke", reservejakke eller noe annet. Den kommer ikke på skolen eller "blant folk" igjen. Seriøst.

Jeg er ingen merkefrik. Jeg betaler for kvalitet, ikke merket. Her bommet jeg stygt.

Nå har vi faktisk kjøpt en ny jakke... like liten i størrelsen, men håper den ikke blir brukt opp med en gang.

Fin, men søplekvalitet.



The North Face dunjakke, B Lil' Crympt jacket

Forhåpentligvis god kvalitet, men slett ikke så varm.
Godt vi har gode ull- og fleecegensere nå i tosifrete minusgrader.


mandag 14. januar 2013

Sjefen sier (spør)

Sjefen: Pappa, kan jeg få spille på pc?
Pappa: Ja, littegrann, vi setter på klokken, for det blir ikke så lenge.
Sjefen: Mamma, kan jeg få spille på pc?
Mamma: Pappa har sagt ja
Sjefen: Men er det greit for deg også?

Mamma er sjef. Og synes litt synd på pappa.


lørdag 12. januar 2013

Midtvinter

Midtvinter faller mellom vinterdag 14. oktober og sommerdag 14. april.

I følge Snorresagaene er dette den hedenske julefesten, midtvinterblotet, Torrebloten, disabloten julu eller - hökunótt, som det også ble kalt. 

Vi har i dag en gammel fruktbarhetsfest  som i det gamle, hedenske Norden ble feiret med ofring og drikk.

"I dag den halve Vinter går, men verste Kulde atterstaar"
Som været er denne tolvte dagen etter nyttår, skal det bli årets tolvte måned.
Det lover godt!

Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 «farlige dager» (i henhold til den danske astronomen Tycho Brahe), altså dager det var knyttet overtro til. Denne morgenen var det svært viktig at man først kledde på sin høyre side, da dette ville bringe lykke. Og ulykke om man begynte med å kle seg på sin venstre side først.


Nydelig vintervær i dag!


fredag 11. januar 2013

Husets sjef sier;

(og sjefen er han på 7 år)

Om søvn
Mor (etter et par netter med selskap av nevnte sjef):
Nå er det helg. Tenk så deilig det skal bli for deg å få sove så lenge du vil og slippe at du blir vekket før du vil?! (det har vært tunge morgener)

Sjefen:
Ja, det er litt fint. Men heldigvis våkner jeg klokken fem når det er helg!




Om boblejakker

Forrige vinter kjøpte vi en dunjakke fra Swix til poden. I en størrelse vi håpet skulle rekke to vintere. Den var ikke dritdyr, men jeg blir forbanna når den ikke holder. Den revner, slites, jeg lapper og lapper og nå begynner det å bli sosialt pinlig.
Mor: ta med jakken opp, jeg skal lappe litt mer.
Sjef: Vi får nok kjøpe ny jakke

Senere på kvelden gjør jeg som jeg alltid gjør, gåggler og søker og studerer der jeg kan tenkes å finne en ny boblejakke - eller dunjakke - til en pris jeg gidder å betale.
Jeg endte med to alternativer: en Gant dunparkas, mørkeblått på finn. Eller en blå-turkis North face dunjakke til samme pris på Flust.
La barnet velge.
Sjefen: jeg tar begge to, jeg.
Mor: neida, du får bare en ny jakke.
Sjefen: Peker på Gant-jakken og beviser sin dyre smak for sin antisnobbete mor.
Mor: Sukk. Er du sikker?
Sjefen: nei, jeg tar den andre
Mor: Sikker?
Far (!): Var ikke den i grønn også?
Sjefen: Jeg vil ha grønn.

Ok, grønn blir det. Eller illsint lysegrønn som mor sier.






tirsdag 8. januar 2013

Sjefen sier


Sjefen: Pappa, hvorfor har jeg to kuler i ballerusken?
Pappa: for det er de som gjør at man kan lage barn-
Sjefen: Pappa, har du bare en kul? Siden du bare har ett barn?
Pappa: Spør mamma.




mandag 7. januar 2013

Neglelakk til besvær


Ikke pent.
Det siste året har jeg vært hard på neglelakken. Det har gått mye i blått og turkis og litt grønt. Men til jul fant jeg selveste Neglelakken. Isadoras Merry red. Bred pensel og long lasting.

Etter en stund ville jeg ta den av og legge på ny.
Da fikk jeg meg en overraskelse. For gikk den av med neglelakkfjerneren min? Not. Jeg har en sånn vanlig neglelakkfjerner man kjøper på Rema. Alltid funket.
Nå altså ikke.
Jeg la på de lyse flekkene, men etter hvert så jeg ikke ut.

Når nyttårsaften er over, er kanskje ikke Merry red med en nydelig juleglans helt tingen.
Jeg skrev en fortvilet mail til Isadora og ba om deres hjelp.

De hadde ikke hørt om problemet, men forsynte meg med en negelakkfjerner og en ny neglelakk.
Det er kundeservice det. Og jeg kan delta i en begravelse til uken, uten avskallet merry red. Det tror jeg det er mange som setter  pris på.


Tusen takk!

søndag 6. januar 2013

13. dag jul

Der har vært julefest

I dag er det trettendedagen. Jeg skal ikke på noen trettendedagfest eller ball eller noe sånn. Men i går forsvant juletreet ned i hagen (det sto ikke av seg selv etter kast fra øvre balkong i år heller) og julepynt ble pakket ned. Riktignok står eskene fortsatt på stuegulvet, men jeg er lovet elevering av samtlige til øvre loft i løpet av dagen.

Dagen er også Hellige tre kongers dag, minnedag for de tre vise menn som kom til Betlehem.
Gamle juledag er også dagen kalt, mange steder jevngod med selveste juledagen.
Man spiste julemat, drakk skåler for et godt år og brente trearmete helligetrekongers-lys.

I går forsvant siste ribbekjøttet i en deilig grønn pesto-pasta med mozzarellaost.
I dag går de siste medisterkakene til søndagsmiddag - med kålrabi og surkål.
Så forsvinner nok det siste av julegodtene etter hvert. Pepperkaker er aldri feil.
Juleduken skal få en ny runde på de magikerne som gjør den ren og stivet og pent brettet. Så er vi klar for vinter.-

Etter gammelt skal den kaldeste delen av vinteren begynne nå. Det stemmer ganske godt med tidligere vintere... men her er det nå plussgrader og bar bakke. Jeg håper vinteren kommer tilbake, jeg - så vi får gått på ski og kost oss med det.

Men i dag blir det trening og siste rydding av julepynt. Så skal jeg gå løs på biblioteket og rydde ut bøker som skal gis bort på finn. Sammen med noe annet som går med i dragsuget før jeg rekker å tenke så mye på det.

Hva gjør du i dag?

Vi sees om 49-50 uker eller så...

Den broderte juleduken skal erstattes med noe mer hverdagslig.


 



fredag 4. januar 2013

Godt nytt år



Fy, flate. Langt inn i 2013 før jeg kom meg til bloggs igjen.
Vi har overstått julen. Søndag er det 13. dag jul og juletreet skal ned og pynten pakkes bort og vi kommer til å kjenne fem minutter med en følelse av tomt hus. Til vi igjen fyller opp med all annen skit som er ryddet unna for å få plass til julepynten.

Vi hadde en koselig julefeiring. Julaften med familie og grøt, pinnekjøtt og supernisse og alle mer enn vel begavet. Vi har spist for mye, marsipan og julekaker og samarin går fint sammen...
Vi koste oss glugg ihjel med julekalenderene Pakten og Julekongen gjennom desember og er fornøyd med avslutningene. Selv om jeg har sett kritiske røster til slutten på Julekongen. Oi, noe som ikke endte i lykkeråsa... vel, når femåringer hylskriker av slutten fordi den var så trist, så kanskje de ikke var store nok til den i sin helhet...? Mener nå jeg.

Litt jobbing ble det i romjulen, før vi pakket bilen og dro til gode venner for en lang nyttårshelg.
Hovedaktivitetene var matlaging for jentene og nettbrett og spilling for gutta. Her snakker vi både små og store.
Noe av maten vi forsøkte oss på, var Beef Wellington, Gordon Christmas style. Krever litt trening, men frister definitivt til gjentakelse. At man er to gjør at artige ting kans skje, som at persillen til kalkunen havner i stuffingen til Beef'en... men godt ble det.

Huset ble etterhvert fylt opp av andre gode venner og med kalkun Gordon Ramsey style og 8 voksne og 3 barn til bords, passe mengder av fyrverkeri og litt lite stjerneskudd, ønsket vi 2013 velkommen.

I fjor, dvs til julen 2011, skrev jeg for første gang et julebrev som jeg la med det vanlige julekortet. Mye hyggelig og gøy hadde skjedd det året. I 2012 har det vært mye sykdom og elendighet.
For all del, vi har vært på fine ferier, reiser, hatt mye moro og vi har det da stort sett bra. Men sykdom i nær familie preger en likevel og er en del av hverdagen.
Det er ikke greit med syvåringer med kreft på fjerde året eller 15 cm svulster av ondartet karakter hos nære venner. Det er ikke greit når noen ikke har en oppbyggelig og trygg hverdag.
Så noe julebrev denne julen ble det ikke.
Og selv om året starter med en altfor tidlig og uendelig trist begravelse neste uke, så må 2013 bli et godt år.
Jeg håper alle syke blir friske og at alle friske holder seg friske. Noe annet vil vi ikke nå.

Hva ønsker du for 2013?

Når jeg kommer hjem til fredagssofaen min i dag, skal jeg forresten begynne med bildeopplasting...igjen....