søndag 27. november 2011

Gratulerer med dagen!

2 år.
Gratulerer med dagen til det lille skytte-barnet mitt som fyller kjempestore og etterlengtete seks år i dag.

Etter en kombinasjonsbursdag i går sammen med mormor 70 år og stor stas, er det i dag bare gutten vår det gjelder. Mange venner skal innta have og skog og telt på ettermiddagen og dette bllir høydepunktet. Får vi håpe.


Femåringer er både store og små. Det tror jeg seksåringer også er. Men mye mer skal klares selv, bestemmes selv, kjennes etter selv. Viljen er tydeligere enn noen gang og verden folder seg ut for en førsteklassings føtter.


Selveste bursdagskaken skal han bake selv. Jeg skal bistå med gode råd om bruk av utstyr. Utover det skal han få klare seg selv. Med enda litt mer hjelp da....


Det første barnehagebildet. Morskesen.


Her sitter mor og skal finne bursdagsbilder av den store gutten... men jeg kommer ikke lenger enn toddleralderen og synes slett ikke det er så lenge siden. Men det er det jo. 

torsdag 24. november 2011

De lovet oss...

... at om man bare var streng med rutiner, ville babyen ta det til seg og ting ville gå av seg selv. Etterhvert fikk man en toddler som skulle respondere som ved magi bare rutiner ble fulgt og aldri fraveket. Kanskje med unntak i ferien, innimellom. Og julaften og sånn. Men ellers skulle skal man være fast og bestemt, men kjærlig, i trygg forvissning om at svaret på alt, slett ikke er 42, men en trygg unge som vet hva som gjelder. hva som gjelder ved måltider om bordskikk og takking for maten, søvn, rydding på rom, påkledning osv.

Jeg kan med den bestemte og kjærlige hånden på hjertet si at det er vel det største pisset en av de største mytene man får høre om når man får barn. I hvert fall funker ikke mitt barn slik.


Hver eneste hverdag, siden han var fjorten måneder, har han forlatt huset med en sekk på ryggen.
Fire av fem dager trasker han avgårde uten skolesekk på ryggen.
Hver eneste dag har han måttet rydde klærne sine selv, dvs legge i skittentøykurven.
Så godt som hver kveld, samler jeg dem opp fra badegulvet og legger i skittentøykurven.
Han blir like overrasket hver kveld når det er leggetid, og tannpuss er også noe som kommer brått på to ganger om dagen. Han fikk sin første tann da han var tre måneder.


Og sånn kan jeg vel egentlig fortsette mens jeg tar meg litt i det... noen uvaner rutiner sitter:
Våkne veldig tidlig, ekstra tidlig i helgene.
Biola og barne-tv til kvelds.
Og en god og lang nattakos til mor. Da er det vel egentlig ikke så farlig med resten...?

Sånn ville aldri skjedd om vi bare hadde hatt gode rutiner...

Hverdag og fest

Lillejulaften. Ikke før.
Jeg er av de som mener det skal være forskjell på hverdag og fest. Det er mange som mener det. Men vi gjennomfører det også. Vi har ikke brus i uken, sjokolade utenom helgene (den lille biten mens mor lager middag telles ikke), og vi har hverdagsmat på middagsmenyen - til hverdags.
Men når det er fest, da er det fest. Da spares det ikke på noe. Jeg går litt over alle støvleskaft med planlegging og lister og maser veldig på gutta i huset. Selv om jeg er veldig opptatt av at samvær tross alt er det viktigste. Men fest er fest. Og det skal være forskjell på hverdag og fest.

Nå er det snart jul. Det er ribbestekekurs på tv og julepynt har det vært i butikkene i en måned, om ikke enda mer.  Jeg begynner å forstå de som spiser salat i romjulen og hiver ut juletreet 2. juledag "for da er julen over". Forstå, men ville aldri gjøre det samme selv. Fordi vi feirer jul i julen og starter ikke en måned før med ribbe og pinnekjøtt. Ja, vi går også på julebord, men fordi om årets lutefiskjulebord er 28. november, betyr ikke det at det blir bare julemat og fest herfra og en måned fremover. Da forstår jeg folk blir lei.

Hos oss spises ikke en julemarsipanpølse før 1. desember. (de som husets far jafser i seg på bussen og tror jeg ikke vet om dem, teller ikke). Vi demper menyen før jul, det blir mye enkel mat, vi ligger ikke overfylte og raper av all julematen midt i desember. Vi venter til jul.
Julen for oss begynner for alvor lille julaften.
Før det skal det handles julegaver, juletre, bakes og vaskes. Jada, vi forbereder jul vi også.
Men forskjell på jul og ikke jul skal det være.
Forskjell på hverdag og fest.
Så førjul er det hos oss også, men jul og alt det medfører; det blir når julen kommer.
Og juletreet står til trettende dag jul.

tirsdag 22. november 2011

Sanitet...

... var det jeg en gang skulle utdanne meg til gjennom førstegangstjenesten. Sånn ble det ikke. Men det ble lotter og kanskje etterhvert blir jeg instruktør innen sanitet. Det er i hvert fall målet.

mandag 21. november 2011

Vedkasse

Forsvarets gamle teltkasse blir en perfekt vedkasse til far. En lang og mørk tur ut til gokk og tilbake med en diger kasse som var så lang som bilen... ja, godt man har "lastebil"! (Skoda fabia)



søndag 20. november 2011

Så er haven vinterklar...

... jada, et par måneder for sent... men nå måtte vi bare ta i et dobbelttak. Neste helg blir full av selskapeligheter begge dager. Det mest spennende blir en seksårsbursdag som skal holdes utendørs. Uansett vær.
Og med vår ikke altfor store hage, så måtte vi i det minste fått pakket sammen havemøbler, samlet blomterpotter og annet sommerstæsj og rot. Vi har raket løv og gredd plen, vi har montert og skrudd bålpanner og bålkurver, vi er klare.



Vi fant et eple i løvhaugene.

Det var ikke så stort.
Samtidig oppdaget mot at det ikke hadde gått tele i blomsterbedet og to store poser tulipanløk og en pose snøklokker ble gravet og stukket og strødd usystematisk i jorden. For første gang siden vi flyttet hit, har jeg klart å få løk i jorden. *stolt*


I tillegg har vi rukket et julemarked i dag. Julemarkedet på lensene har vi ikke besøkt før, men det var en koselig opplevelse. Smia var det som fanget oppmerksomheten og interessen mest hos snartseksår. Ja, også vaflene da. Vi har en vaffelgutt av dimensjoner. Men det ble hjemmevafler i dag.



Det var en hyggelig og produktiv helg. Man har tross alt også begynt bakingen til neste helg... Vær og føre skulle ikke tilsi det, men dette er vel en førjulshelg. Vi har vært helt uvanlig pro-aktive og både tredd på julelysene ute, og testet dem. Vi har også funnet frem adventsstaker og sånn til neste helg. Det, i kombinasjon med blomsterløkene, gjør at dette kjennes som et velordnet hjem, klar for det meste.


Var din førjulshelg også fin?

Spørsmål...

20111118
Klikk på bildet så blir det større.

lørdag 19. november 2011

Skyr


Jeg er veldig glad i skyr. Ofte spiser jeg hjemme eller på jobb og der finnes teskjeer. Men noen ganger trenger man å bruke medfølgende skje. Jeg må innrømme at det hadde vært gildt om skjeen var så lang at man fikk med seg det som ligger i den trange, trange bunnen.

fredag 18. november 2011

Ikke alle premier...

... utløser jublende glede.
Men i dag har en dame på Lambertseter vunnet en brazilian wax.
Fordi jeg takket nydelig nei.

God helg!

joystick joyride sex position

Dette er en av stillingen Cosmopolitan anbefaler dag 5 etter en brazilian.
 Jeg valgte dette bildet fremfor bilde av en brazilian. Google strikes again.

torsdag 17. november 2011

Hva nå?



Gleden var kortvarig. I ettermiddag fikk jeg en e-post. "Vaffeljernet du har kjøpt trekkes". 
Ja, jeg skal få bra med kompensasjon, poeng til Moods-gutta.

Men vaflene da? De kuleste traktorvaflene? De jeg ventet på et år....
Min begeistring over verdens mest unyttige greie kan du lese om
her.
Men nå er det slutt.

Gleden varte ikke evig. Materialistisk lykke gjør sjelden det. (la det være en lærepenge)

Så i kveld blir det traktorvafler til kveldsmat med salte tårer i.

Og så er jeg helt sikker på at mor finner seg noe lekkert i Grandma's webshop for returbeløpet og kompensasjonen. Hun gjør fort det.

Spam



Jeg får daglig spammail. Ikke tilbud om penisforlengelse og puppeforstørrelser, men lovnader om at jeg har vunnet. Jeg har vunnet iPhoner, iPader og nå i det siste en Golf. Faktisk.

Det er det "kjente og pålitelige" firmaet Burn*media.cca*paigns (starstruck siden jeg ikke ønsker å blir forbundet med dette søplefirmaet ved evt. googling) i en som av sitt enestående gode hjerte tilbyr meg dette.

Siden jeg ikke har noe som helst ønske om å stå på deres lister så har jeg pent bedt om å få bli slettet. Jeg har sagt jeg skal, jeg har bannet og truet. Men det er altså ikke mulig å unngå spam fra dette drittfirmaet. Hver dag.Og jeg tenker at Monty Pytons spam er så utrolig mye artigere og at det er en skam at det finnes slike plagefirmaer.

onsdag 16. november 2011

I et parallellunivers...

... der alle nøkler, single sokker og reflekser bor... der Carl I. Hagen er stas og hvor alle snartseksåringer oppfører seg pent... DER er det nå en masse luer som bor også.
Hvordan forklare en førsteklassing at "har du på deg lue når du kommer på skolen, den ligger i hyllene din, så skal den på igjen når du går ut" - skulle man tror var enkelt. Mulig det. Men jeg får det ikke til.

TO luer i høy prisklasse har forsvunnet i høst. Og ja, jeg vet... men jeg blir likevel sur.
Min gutt har heller ikke begrep om penger og deres verdi. Men da jeg forklarte at denne luen som her avbildet og som kun er brukt én gang, kostet "mer enn en bursdagspresang" så var det et glimt av forståelse i øynene på han som har bursdag om mindre enn to uker. Hehe

Shit!
Og siden mor flesket til med resten av settet bestående av jakke og hals... jaja... får vel shoppe litt igjen da.

Lue, strikket blå

tirsdag 15. november 2011

Engasjement

Jeg tror alle som skriver en blogg, er engasjert. På et eller annet vis. Noen skriver for å engasjere andre, andre litt mer si så der, men engasjert for egen del. Om du forstår hva jeg mener.
Men mange av oss, er også engasjert uten om dette internettet. Vi er engasjert politisk, i korps eller fotball, turn, lag, foreninger, strikkekvelder og skolehverdag.


Jeg er nok det man kan kalle engasjert. Jeg er klassekontakt, jeg er med i lag og foreninger og blir fort valgt til leder og organisatør. Jeg hisser meg opp over ting i nærmiljøet og brenner stadig for noe. Jeg trives med å ha det slik. Derfor er det så inderlig stusslig når det man i lang tid har engasjert seg, bare blir et ork. Dette er noe som gjør meg lei meg og man føler seg tung, sliten og litt deppa.

Derfor er det desto herligere når man kjenner at engasjementet er tilbake!
Sånn har jeg det nå.
Noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge, skal jeg nå gjøre. Ikke skli unna fordi jeg skylder på alt annet. Og det jeg har skyldt på, har jeg også lyst til å fortsette med. Det kjennes bra.

I am back!

  

søndag 13. november 2011

Enda en liten filmsnutt



Denne gangen en liten snutt om Norges lotteforbund. En liten smakebit av alt vi kan tilby enhver oppegående kvinne. Etter en tettpakket helg med alle jentene mine, og et nytt "karriereløp" lagt for meg selv, er det godt å synke ned i gode sofa hjemme hos gutta mine og bare tenke på hvor heldig jeg er som kan fråtse i en slik kompetanse, få være en del av et slikt nettverk.


Sjekk ut mer her

fredag 11. november 2011

Ylvis for Averøya - god helg!



Dette er helt fantastisk. For oss som frekventerer området og har sommerhus i den nordmørske skjærgården - med strandlinje... OMG - hva skal man si!

onsdag 9. november 2011

Se for deg...

© FOTO: Crestock

... et rasende barn som tramper og freser og spytter og løper og skriker rundt i mørke kvelden.
En illsint førsteklassing som sklir på hæla inn i seksårstrassen.
Heldigvis er det ikke bare hos oss.
Men vi har nå vårt.
En snartseksåring som forsøker å finne sin plass.
Sin plass i familien, i hjemmet, i klassen, på skolen, i verden.
Ingen uten sterk vilje kommer noe sted. Og et sted må man begynne når man er barn. Snartseksår vil være sjef. For det har han skjønt er stas. Og han gir seg ikke med det første.


Det krever en hel masse det.
Ikke minst for foreldrene å behandle dette ildsprutende barnet med respekt når det kommanderer sine foreldre i dusjen med klærne på. Og vi hører uttrykk som "siste sjanse". "Jeg sier det ikke flere ganger" og andre språkblomster han "sikkert har lært på skolen" (eehmmm) når vi ikke adlyder.
Tilbaketrekking er kun omorganisering av troppene.

Men så kommer det en myk og varm kropp oppi sengen om natten. Og så er vi ganske glad i hverandre likevel. Og så tenker mor og far at å nyte øyeblikket er fint og flott det, men ungen blir vel syv en gang også. Kanskje det roer seg da.

tirsdag 8. november 2011

Pol på Korset? Nei takk!


I lokalavisen lørdag som var, du kan lese det her, sto det et tosiders oppslag om man ønsket å få pol på Skedsmosenteret.
En oppsøkende journalist hadde snakket med folk på senteret (uten at jeg vet det, en fredag formiddag) i forbindelse med at det skal bygges ut. Noen synes nemlilg at vi trenger et større senter på Korset. Dette kommer selvsagt i forbindelse med den djevelske utbyggingen av Husebyjordet. Noen synes nemlig at det er sånt et dårlig tilbud fro innbyggerne på Korset. Nå skal Vinmonopolet selv avgjøre hvor de skal ha sitt neste utsalg, det er heldigvis ikke politikerne som bestemmer det!
Men jeg sitter med en skikkelig vond smak i munnen etter å ha lest de journalisten snakket med.

Bruk verdens finanskrise, økt rente og økt fattigdom som bakteppe nå. Tenk at vi spinner jorden til undergang med forbruk. Tenk på de gode trendene med gjenbruk. Og hva tenker du når du hører uttalelser som at "dette er et senter folk kjøper det de trenger og går".
Eller "det hadde vært fint å stresse til Strømmen på polet en fredag ettermiddag". "det hadde vært fint med en butikk med dametøy".

At folk kjøper det de trenger og går, er jo fantastisk! At man ikke vaser rundt på et senter med junkfoodkjeder med lekerom og bruker 1123,- mer enn planlagt er jo faktisk veldig, veldig bra! Jeg synes et oversiktlig senter med alt man trenger holder. Vi trenger ikke mer forbruk, overforbruk.
Hvorfor man kun kan handle på polet på Strømmen på en fredag ettermiddag, forstår jeg ikke.
Hvorfor ikke handle på Lillestrøm? Der kan man parkere rett utenfor, alternativt gå av bussen rett ved siden av. Og polet er som kjent åpent på andre tider enn fredag ettermiddag...
Hva slags butikk med dametøy vil man ha da? Det finnes både Bogerud og Match og enda en. det finnes i tillegg en egen barnetøybutikk, også har de i tillegg til dametøy, også barnetøy på Bogerud. Kanskje ikke til enhver smak. Poenget er at det finnes tre stykker allerede.

Vi har sportsbutikk, interiørsjapper i fleng, kiosk og dagligvare, apotek, dyrebutikk, skobutikk og optiker og blomsterbutikk og lekbutikk, hestestæsjbutikk, møbelforretning, frisør, restauranter og cafeer (jepp, flertall)
I tillegg har vi lege, diverse behandlingsmuligheter for alt fra negler til rygger, helsestasjon, tannlege og bibliotek. Til og med en sjåførskole.
Jeg synes dette er et ganske imponerende tilbud på et lite senter. Og jeg synes det er helt fantatsisk at vi får det vi trenger og vel så det. Vi trenger ikke mer. Vi vil ikke ha mer.
Det er nok.

La nå de små grønne flekkene vi har igjen på Korset få være i fred. Vi trenger ikke innesenter fra rundkjøringen og bort til motorveibroen.
Vi kan ikke bekymre oss for handelslekkasje til store sentra innen kommunen. Dessuten har vi Jessheim storsenter, 10 minutter unna. Det er grenser for hvor mye som må kjøpes hele tiden.
Vi er så velfødde og har det så bra som det er. Sett strek!

Og la nå det stakkars Husebyjordet være i fred.

søndag 6. november 2011

Traktorvafler

Noen ganger hopper jeg bare på en greie/ting/gadget som jeg henger meg oppi. Altså noe jeg bare MÅ ha. Av en helt irrasjonell årsak. Så ærlig skal jeg være.
Moods of Norway-gutta har designet sitt eget vaffeljern. Rosa. selvsagt. Traktorform.

Et sånt ville jeg ha. Det fikk jeg jo ikke. Svært begrenset opplag, må vite.
Så jeg satte meg på en varslingsliste og i oktober kom meldingen.

Og med en Lucky Luke-reaksjon raskere enn min egen skygge så nådde jeg det med lynrask tasting av kortnummer og adresse. Noen dager senere, etter over ett års ventetid ble jernet mitt.


Morsomt og artig. Rare vafler og hva gjelder oppskrift og vaffelmix som følger med... vel, jeg anbefaler gutta å holde seg til design. Og greit å kunne lage sin egen vaffelrøre. Her i huset er traktorvaflene en stor suksess.




Røde og grønne hjullys.
Og litt mammadrikke for testkjøring.
Tøffe.
Denne kan man spare seg...

fredag 4. november 2011

Nå er det helg igjen og jeg gråter...

Denne artikkelen sto frem i alle artiklene det har vært de siste ukene om overfallsvoldtekter.
At en bevisstløs kvinne blir voldtatt på en benk på en t-banestasjon - mens folk ser på...!!
Jeg tror det nesten ikke. Nå tok noen affære her, og man skal selvsagt passe på seg selv, man vet aldri hvem som har kniv eller skytevåpen... men likevel.

Nå er det helg igjen. Hvor mange kvinner får ødelagt livet sitt i helgen? Dessverre er det ikke spørsmål "om" - men "hvor mange".

Voldtekt er lavmål.
Det er ALDRI kvinnens skyld.
Men noen kvinner kan også ta noen grep.
Nei, det er ikke kvinnens ansvar å unngå voldtekt.
Men jeg hevder likevel at det er viktigere å beskytte seg, ha på sko man kan løpe i, ikke drikke seg dritings la være å gå på byen i det korteste skjørtet - enn å tviholde på det kravet.

Selv skal jeg ut og spise med gode venninner i dag. Jeg pleier å kjøre bil. Jeg pleier å svippe folk hjem så de skal slippe å ta taxi eller vente på banen. Det skal jeg i dag også.

Måtte helgen bli fin for deg og de du kjenner.

onsdag 2. november 2011

Modning av ost

Vi har en bod under trappen. Ikke noe mystisk med den. Vi hadde åpen trappeløsning og har selv bygget den inn. Nå er det ganske uoversiktlig der inne, siden hyller ikke er helt på plass... det stables fort inn poser og turutstyr, ekstra bilseter etc. Sist gang jeg var inni der, luktet det rart. Men med tanke på alt som hives inn der, inkludert skistøvler og andre sko...
I går skulle jeg hente noe fra den reisevesken jeg har der. Og det jeg hentet opp luktet virkelig rart...


La oss skru tiden tilbake tre og en halv uke. "Midt på natten" i en leilighet i Reykjavik. Fullfart-pakking før oppmøte på Keflavik 0530.
Mat pleier vi ikke ta med, men en skikkelig god ostebit vi ikke hadde fått spist opp, kunne være litt ok å ha med for lett nibbling på noen timers flytur hjem, via København.
Icelandair byr på god mat og excellent service. På Kastrup var det en fristende café ikke langt fra gaten. Vi trengte ikke, og glemte helt medbragt snacks.
Hjemme tar jeg i bruk hverdagsvesken og lar reisevesken flytte inn i skapet. (reiseveske er en skikkelig diger håndveske - ofte brukt på reise)

Så altså, som den observante leser har skjønt, modning av ost, nedi en veske som står på et gulv med varmekabler, vil nødvendigvis avgi en aldri så liten odør.
Noen synes sikkert den osten akkurat nå er perfekt og digg og alt det der.
Men jeg lot den altså vandre i søpla.

tirsdag 1. november 2011

Halloween - dagen derpå 2011

Det er ironisk at gullungen valgte djevelkostyme
der han er midt i seksårstrassen...!
Ja, da var halloween over for i år... så startet tilsvarende innlegg i fjor også. Da med en litt annen stemning. Du kan lese det her, om du vil.

Men denne greia er altså over for i år også. Og i år lot vi oss skylle med. Erfaringene fra i fjor tilsa det.
Det som liten dude giret seg mest opp over i forkant, var halloween-festen på SFO. Og jammen meg var det en stor suksess. De hadde pyntet så flott, holdt på i dager og uker. Veldig gjennomført.
Selve festen i en stor sal, mørk og skummel med veldig morsom også. Masse små som løp og tasset med og uten kostymer og ansiktsmaling på de underligste steder.


Ikke bare vår gutt som var sliten...
Så kom selveste dagen med digg og deng, øl eller bøll, hallo-vin... samma. Jeg måtte dele meg litt. Det innebar å løpe som et lite helvete for å komme foran de som var på vei til huset for å få godterier, samtidig som jeg egentlig fulgte min sønn på sin første knask eller knep-runde. Jeg hadde verdens styggeste skjelettmaske og skremte livskiten av flere små søte barn. Moahaha...
Bortsett fra det; det var en sosial, hyggelig og positiv opplevelse. Voksne og barn, mylder i veien, små svartkledde små monstre som pilte som rotter rundt alle steder. Vi møtte andre gjenger med små og store, vi snakket og slarvet. Barna oppførte seg pent og alle var glade.




Min lille djevel med god fangst.


Nydelige små.