I år, som vel var første aktuelle år for guttungen, så bestemte vi som foreldre at han ikke skulle. Vi hadde en fullpakket helg for store og små. Så det ble avgjort at vi skulle kjøpe litt godteri til de som ringte på og at jeg og snartfem skulle ha på ikkesåskumle masker når vi åpnet. Min sønn er nemlig ikke helt inn på det skumle.
Ringpå nummer 1: Kjempegøy.
Ringpå nummer 2: Gøy
Ringpå nummer 3: Skeptisk
Ringpå nummer 4: Livredd.
Omtrent samtidig så trer bevisstheten om at han selv ikke er ute og går "knask eller knep" (som han har lært et annet sted for vi sier digg eller deng). Vi snakker om igjen at han er for liten. Vi har gode argumenter i skumle ting som han er redd for. "Der ute" er det mange som er enda skumlere enn de som har ringt på. Men han gir seg ikke. Og splittes mellom skrekk og gru og "mamma, si de ikke skal komme mer. Jeg ser ikke øynene deres. Jeg blir RRRREDDD!"
og "jeg også vil gå ut og knask og knepe". Og det slår oss at vi kanskje var for strenge, dvs. for bestemte. Vi har en holdning at det går an å gå tilbake på avgjørelser, men det gjorde vi ikke nå og det var kanskje feil. Som voksne vil og skal og må vi lære av våre egne feil. Vi hører ikke alltid på andre, må prøve selv. Sånn er barn også. Og han skulle nok fått opplevd det selv. Det hadde vært fort gjort. Men nå ble det sånn i år. Og vi er altså kjempefæle foreldre...
Men neste år... da skal vi lage skikkelig opplegg - i hvert fall legge opp til. Neste år er de snartseks som skal finne ut at verden er skummel på All Hallows Eve. Halloween er kommet for å bli. Det er bare opp til oss å legge i det hva vi synes er greit. At ting er tull og tøys i våre øyne, betyr ikke at vi blir kvitt det - om vi hadde villet det. Det er en del i Blogglandia som har filosofert over dette og jeg tar det til meg. Lag innholdet selv i den svarte og oransje plastikkrammen du er gitt.
Også tror jeg hele opplegget trigger at flere tar opp julebukktradisjonen igjen. Og det synes jeg er flott. Bare kom hit. Her er julegodter og dram til alle!
Fint innlegg! :)
SvarSlettJeg syntes du taklet dette fint.
SvarSlettEn gutt jeg vet om, løp rundt i gata uten kostyme. Han fikk ikke vær med av foreldrene.
Du holdt i hvert fall din sønn inne.
Jeg har amerikansk mann og etter å ha feiret Halloween i USA et par ganger har jeg fått veldig sansen for det - i hvert fall når det gjelder småbarn og en VIRKELIG amerikansk feiring. De små har nemlig ikke skumle ting i det hele tatt. De er kledd ut som prinsesser og apekatter og Ole Brumm, og husene er pyntet med koselige smilende spøkelser og tjukke og vennlig smilende gresskar eller huset er gjort om til et stort sjørøverskip og det er lys og når tiden er inne for Trick or Treat sitter alle naboene ute på prammen ikledd sjørøverkostymer og Dorothy fra Oz kostyme og alle slags rare ting med snopet klart og småprater og koser seg.
SvarSlettJeg fikk et HELT annet inntrykk enn det rent skumle vi får med oss her. Så vi inviterer til Halloweenfest, vi, med ikke-skumle kostymer og cupcakes dekorert som kjempesøte små monstre og vakre, uskumle flaggermus i trappegangen vår :)
Håper dere finner en god løsning i år.