fredag 21. desember 2012

Førjulstid og babybingo

Denne førjulsuken har flydd avgårde. Vi har lagt oss på førjulsopplevelser i år... men har nå fått bakt pepperkaker, lekt i snøen og skrevet julekort. De fleste gaver er handlet inn, i hvert fall de som skal lenger vekk enn eget tre på julaften. Pakkeutbytting er avtalt, med innlagte kaffepauser. Vi har ikke store juleverksted hos oss, men vi er kjempegode på klementiner og Julekongen og Pakten.

Ja, også har vi skrevet julekort. Eller nei, vi har ikke gjort det. Jeg har gjort det. Jeg har lett opp adresser og skrevet og kjøpt flere frimerker og stått litt på, vil jeg si. Enda har ikke vi fått av noen som ikke jeg har sendt til.

Men vi har fått av noen vi ikke vet hvem er. Det er noen vi kan gjette hvem er. Men vi vet ikke. I disse dager så er alt så ferdig ferdig at man glemmer å skrive navn på, man har ikke tid til å bruke penn. Posten har ikke tid til å stemple alt, så man ser ikke alltid hvor julekortet er postlagt.

Så da vet ikke vi alltid hvilke nissekledde barn det er bilde av, eller hvilken familie som har sendt hilsen. Her kunne det selvsagt ha hjulpet med bilde av hele familien så vi fikk se de voksne også.
Men... vi har gjettet og vi har konferert med andre vi tror ville få det samme kortet og har nok landet på riktig avsender.
Morsomt.

Selv er jeg veldig for at man sender bilde av hele familien, om man nå sender bilde.
Jeg ser at fler og fler gjør det, og tar sjansen på å legge ved eksempel som eksponerer oss alle.

I dag skal gutta pante bruskasser og kjøpe juledrikker. Senere blir det en liten julegaverunde, som fortsetter i morgen.
Og så er det altså snart jul.

Om ikke verden går under da. Og da har min siste middag vært muk i tarm (pølse) noe  som jeg anser som litt trist, faktisk.

mandag 17. desember 2012

En fin førjulshelg - og et par tips

Lørdag morgen satte vi avsted mot Hauger gård i Heggedal (Asker) for en skikkelig førjulsdag med hest og slede og juletrehenting i skogen. Kan anbefales. Jeg skal virkelig forsøke å legge ut bilder fra dette... men akkurat nå vil jeg heller by på et par tips. For deg som er passasjer når dere er ute og kjører på skikkelig drittføre.

Lørdag kom det mengder av snø i vårt distrikt og alle måkebilsjåførene hadde vært på julebord og E18 var så full av snø... og bedre ble det ikke da vi svingte av på småveiene.
Vi har ingen utpreget vinterbil med firehjulstrekk og sånn. Jeg er ingen superduper sjåfør (bare litt), men er ikke dårlig heller. Men det er klart man er jo spent når man ikke ser ut av frontruten og kjører på ukjente veier.

Heldigvis hadde jeg ¨"god hjelp" av sønn og mann. Og veien til helvete er som sagt brolagt med gode intensjoner... jeg vil likevel påstå at det er visse ting man ikke skal si;
 - (når ruten er gjeniset men man ikke kan stoppe eller kjøre av uten fare for å sitte fast)
"du burde ta av det der" og peke på frontruten
 - Når man kjører seg fast i en sving "det er biler bak, du kan ikke stå her"
 - Når man ikke ser hvor man kjører, er i oppoverbakke og ikke vet hvor veien går "du må ikke stoppe i bakken"
 - når det går i 50-60 på motorveien og det kommer fra syvåringen "mamma, jeg så et skilt det sto 90 på, hvorfor kjører du så sakte?"
Det var en sjanse for at de ble fotgjengere.

Men vi kom over det, jeg skrek ikke, ble bare innbitt. Og vi klarte å kose oss med hestepromp og skikkelig kaffe fra bål, hoppe i høyet og drikke deilig gløgg og se små nyklekkete, kyllinger. Vi har et flott juletre hentet i skogen og alle var veldig fornøyd med den type aktivitet.

Og vi var der for å kose oss, som min sønn sa. Så da vi ikke ville han skulle sitte på en sådan dag og spille på telefonen til pappa, fikk vi beskjed om hva han koste seg med. Sukk.

Søndag var det utedag for minsten og mor bakte batch to med pepperkaker. Min egen førjulshygge det.



Edit: jeg kjørte meg fast/skled ut tre ganger denne morgenen. Alle gangene fikk jeg bilen ut selv, ved rygging og sluring og generelt eminente vinterkjøreegenskaper.

torsdag 13. desember 2012

Rørende Luciafeiring - og litt alvor til ettertanke

Bilde fra Google

Jeg er ikke den eneste mammaen, eller forelderen, som har stått med klump i halsen og blanke øyne i dag, på en skole eller i en barnehage og sett vakre, små syngende vesener i hvitt.Det er så inderlig vakkert der de skjærer i falsk melodi, tasser for fort og snubler litt og holder lysene sine oppned.
Her kan du lese historien om St. Lucia.

Slike eventer dropper jeg aldri. Det var ingen greie foreldrene på skolen var invitert til, men vi var velkomne. Og siden det nå er"vårt" trinn som står for dette, så stiller jeg. Med fulladet kamera og snufsen klar.
 
Men ikke alle barn har det helt sånn. Noen barn får ikke engang med seg luciatøy på skolen, som de har fått beskjed om å ha med i to uker. Det gjør vondt når det står en liten fyr i grå joggedress og ser på alle lærere og assistenter som går gjennom alle skap og alt skiftetøy for å finne en hvit overdel.
Det løste seg, men det var vondt å se.
 
Og så leser man om barn som blir holdt fanget i Oslo som barnearbeidere og sexslaver og jeg vil bare gråte og spy om hverandre.
 
I dag er det lysfest og vi feirer Lucia og det skal jeg gjøre med fred i sjelen - men en ekstra tanke til de barn og unge som ikke er så heldige.
 
 

tirsdag 11. desember 2012

Julekalender på TV

Det har vi vokst opp med, nesten alle sammen. Jeg har mine favoritter og synes kanskje ikke alle skal sendes i reprise. Gleden var derfor stor da vi fikk vite om Julekongen. Jo mer jeg leste om Julekongen, beskrivelser, anmeldelser, jo mer så vi frem til at den skulle begynne. Vi benker oss hele familien, og simpelthen elsker den.

Det er mange flotte skuespillere og karakterer. Bortsett fra de selvsagt hovedpersonene, er min favorittkarakter er Anton. Den varme og avslappete, men forsøksvis drivende revisoren og familiepappaen som spilles av Bjarte Tjøstheim.
Har også veldig sansen for ridderen Ante, med venstre øre konsekvent utenfor hjelmen. 
Og glem ikke tjeneren til Julekongen som spilles av Robert Stoltenberg. "Å! Får jeg pynte??"

Hvem er din favoritt?

Og nå da... hvorfor forsvant dronningen...? Hvorfor tok hun med seg hansken? Hun gjorde det ikke for å være ond (her tror vi at vi har gjettet endel av plottet). 







Etter Julekongen kommer Pakten. Det er dansk julekalender og vi ser den også.
Om nisser og mennesker.
Også her om vår helt, som er en plaget og litt sær gutt.
Slår veldig godt an her i huset.

Minsten forstår bare ikke at Iselin og Aris er den samme. Men kan helt forstå at noen slemme gutter ikke egentlig er slemme, bare lei seg. 

Og mor sitter og irriterer seg over at gutter ikke kan passe på jakkene sine. Oppdrag eller ikke.







mandag 10. desember 2012

Hvor kommer maten fra?

Hvor kommer maten fra? Er virkelig melkens arnested Rema? Eller er det slik at baconet og juleribba kommer fra Meny? Selvsagt ikke. Det vet vi alle. Men hvor bevisste er vi på akkurat dette?
Hva lærer vi barna våre? Jeg hevder at minst to generasjoner kan ikke dele opp et lam, snuse på melk for å finne ut om den er sur, vet hva de skal gjøre med utgått rømme eller hvor langt over holdbarhetsdatoen egg kan brukes. Altfor mange har ikke evnen til å produsere god "ny" mat av rester, eller kjenner ingrediensenei pølser - og spiser pepperkaker med palmeolje for man gidder ikke, eller kan ikke lage deig selv.

Så da vi, sammen med gode venner og i jakten på førjulsstemningen dro til Gamle Hvam Museum og vi oppdaget at de også bød på slakting av gris, syntes vi det var topp. Jeg har aldri sett det før og må innrømme jeg var morbid nysgjerrig. Barna som var med fikk vite hva som skulle skje og at det selvsagt var greit å gå eller snu seg vekk. Å få vite hvor maten kommer fra, synes jeg er helt greit.

Grisen kom og griser ikke dumme. Den purka visste godt hva som skulle skje og satt godt på rompa inni kassen. Men ribbe skulle hun bli og ble dyttet ut, holdt fast, de bruke slaktermaske og vips datt hun. Og sprellet og sprellet. Merkelig syn.
Det jeg ikke visste - eller var forberedt på, var blodlukta. Varm blodstank var ikke ok, samme hvor mye jeg liker bacon og ribbe. Så da ga vi oss til de skrapte bust og delte dyret.

Da jeg vokste opp, kjøpte man hele lam og halve griser. Mødrene våre kunne sånt. Jeg kan ikke og tenker at jeg burde.
Om man ikke blir pølsemaker eller slakter, så er det mye kunnskap som etterhvert går i glemmeboken. Men - om jeg ikke kan, så kan jeg i hvert fall vite. Det kan jeg sende videre til neste generasjon, en litt sånn bevissthet om hva vi har i oss. Og kanskje etterhvert opparbeide gleden over råvarer, gode sådane.

Skinke kommer ikke fra Rema og juletreet kommer heller ikke fra storsenteret. Så til helgen blir det juletrehenting i skogen. Mor koser seg med slikt istedenfor salmiakkvasking et eller annet sted.

En uheldig purke fra tidligere år.
Foto: Gamle Hvam museum



fredag 7. desember 2012

Tolv dagar jol - og litt julemusikkbetraktninger - anmeldelse




Jeg er en sucker for julemusikk. Jeg takler alle mulige amerikanske glitterjulesanger så det holder i førjulstiden. Jeg har ganske mange jule-cder med - særlig samlevariantene...vi snakker ikke kvalitet, men gøy.

Men i fjor, da Aasmund Nordstoga kom med sin jule-cd, da snakker vi kvalitet. Og nå er den på plass i bilen og vi pugger alle tolv dagene. Det er bare herlig å høre på og synge til.

Og mens vi snakker julemusikk... siden jeg har sansen for litt crooner-stil, er barn av tiden da Rod Stewart herjet listene, så kunne jeg ikke dy meg... og jada, med meg i bilen kom hans juleplate.
Jeg har et åpent sinn og synes det var stas. Men helt ærlig... hvordan kunne jeg la meg lure til at den stemmen skulle være i nærheten av crooner-stil? Et par låter funker, den ene med Michael Buble, den andre med Ella Fitzgerald. Ellers er det en parade av radbrekking av "klassiske" julelåter.

Så de pengene kan du spare, kjøp heller Aasmund Nordstoga eller Silje Nergaard sin juleplate fra to år tilbake. 

torsdag 6. desember 2012

Nilsmesse - barnas dag

Fra wiki: 
"Nilsmesse, Nikolausdagen eller Sankt Nikolas-dagen er en ortodoks og katolsk høytidsdag som feires den 6. desember til minne om Sankt Nikolas. Dagen er avmerket på den norske primstaven med ei bispelue, bispestav eller bokstaven «N».

Nilsmesse feires i Nederland og Belgia, særlig kvelden før, dvs. på Nilsmesseaften, da St. Nikolas i skikkelse av Sinterklaas og hjelperen Zwarte Piet kommer med julegaver til barna."


Barnas dag. Dere som følger med på Julekongen kommer sikkert til å se mer om Nilsmesse i dagens episode.

Og på denne dagen når man snakker om gaver til barn... og i denne tiden hvor alle overgår hverandre med julekalendere og julegaver - og her i huset har vi nettopp hatt bursdag og ingen har oversikt over gavene engang, i hvert fall ikke bursdagsbarnet... - og på denne dagen, får et allerede plaget barn og en plaget familie en beskjed de ikke ville ha; Kreftsyke Maja har fått tilbakefall igjen.

Noen ønsker seg lego - andre ønsker å ikke dø. Blir ikke mer til ettertanke enn det. Eller hva tror du?


Her er bloggen om Maja.



tirsdag 4. desember 2012

Barbromesse - stadig bildefritt...

I dag er det Barbromesse, til minne om den hellige Barbara som ble drept i år 306. Hun skjulte seg i en klippeule for sin hedenske far og har derfor vært skytshelgen for gruvearbeidere. Primstavmerket har vært ulike; en "B", en lenke, et tårn eller et sverd. 
I gamle dager sa man at solen forsvant med Barbromesse og kom tilbake Lucianatt.


"Barbro-Døgri gaar Solen bort,
 LuciNatti kommer den tilbage".



Her er det strålende solskinn i dag og omtrent hundretusen minusgrader. Det er ikke hverdagskost å se undertegnede med lue og stillongs, men nå er det. Bilen vår har det de har oppdaget er en fabrikkfeil og selvsagt virket ikke frontdørene... jeg har hatt noen øvelser i å belte fast dørene innvending med lastereimer. klatre inn fra passasjersiden... og i dag også fra baksetet... vel, det er god trening for mye, jeg fikk utfordret både kondisjon, styrke, smidighet og krampekontroll. Barnet fikk seg en god latter og fortalte alle på parkeringsplassen på skolen at "mamma har fryst inn i bilen".
Nuvel, dette blir tatt hånd om i dag av autorisert kompetanse, jeg har fått en lånebil og skal få gjort litt av julehandelen. 

Nå venter jeg bare på telefonen min. Lånetelefon suger.




Edit: St. Barbara er selvsagt også alle artilleristers skytshelgen. My bad...


søndag 2. desember 2012

For en helg!

Lørdag skulle det være barnebursdag for syvåringen. 8 minus og nordavind... ikke noe problem, unger har godt med tøy. Far varmet grillen (til slutt med ved for å få fart i kullet) og vi rigget til med lykter og skinn. Det var akkurat nok snø til å slepe akebrett og kjelke over. Ungene løp og koste og fikk pølser og brus og løp av gårde i fem lag og gikk på skattejakt i bjørneskogen.
Så begynte det å tynnes i rekkene. Da fant vi fem unger inne i gangen som var kalde i kjakene... så da gikk vi inn.
Inne var det kaker, pakker og et snudd-opp-ned gutteromj og en gang med yttertøy og støvler i knehøyde.

Bursdagsmør kid på slutten av dagen.

Søndag var det tid for familieselskap. Det kan bli like mye kakesøl av familien, skal jeg love.
Vi serverte, etter bursdagsbarnets ønske, tortellini med ost.
Og så, hadde vi som en bursdagsoverraskelse, verdens flotteste kake. Helenes i Helenes kakeverden hadde lagets den kuleste Phineas & Ferb-kaken du noen gang har sett! (om du nå har sett noen...?)


Og faktisk fått lagt inn bilde!
En ting vi oppdaget i løpet av helgen, var at førerdøren på bilen har slått seg vrang. Først ville den ikke opp, nå vil den ikke igjen. Og dette er en forholdsvis ny bil.
Senere gikk batteriet på telefonen min tom for strøm. Og jeg får ikke slått den på igjen.
Og hva nå?

Det blir en strevsom dag i morgen.
Det er varslet gresselig kaldt i morgen. Men skoleskyssen en ordnet via en god nabo.
Så får jeg surre fast døren på et vis og hoppe til et verksted og satse på at bilen ikke blir stjålet i natt.
Deretter blir det en tur til telefonbutikken for å se om de kan sparke i gang min trofaste følgesvenn.



Og i morgen, når transport og kommunikasjon er fikset, så kommer det nok noen fler bilder fra bålet og grillen og det hele.

Ha en fin søndagskveld og en flott uke!

onsdag 28. november 2012

Får ikke lagt inn bilder...

... fryktelig irriterende. Melding om at jeg har brukt opp all lagringsplass. Noen tips?

Jeg har forsøkt med Internet explorer, Opera og Google chrome. 

Er ikke spesielt motiverende å blogge når jeg ikke får lagt inn bilder...

Noen som kan bidra med noe fornuftig her?




tirsdag 27. november 2012

Min fineste - 7 år i dag

Jeg tror alle mammaer og mange pappaer, blir litt bløte på barnas bursdager. I hvert fall jeg. Husker lukter, lyder... øyeblikket vi hadde ventet på i så mange år. Endelig kom han.
Den fineste gutten av alle.
Han er fortsatt den fineste og står i mot noen vanskelige ting i hverdagen med godt humør. Vi foreldre gjør så godt vi kan, men er jo nybegynnere på det meste.
I dag begynner nybegynneråret som foreldre til en flott 7-åring. Som i dag, og bare akkurat i dag, får spille litt før skolen.

Og siden jeg sliter med opplasting av bilder, får jeg heller se hva jeg får til senere. 



fredag 23. november 2012

Den alderen...!

Når man diskuterer relevansen i oppgaven med mor som er leksehjelp og nekter å gjøre leksene for det er mammas skyld og snart syv er sur på mamma. Den alderen.





torsdag 22. november 2012

Arven - av Katherine Webb

Før jeg skulle avskiltes for en periode, tok jeg meg en runde i bokhandelen og nappet med meg bøker som kunne tenkes å glede under et sykeleie. En av bøkene jeg kjøpte, var "Arven" Katherine Webb. For å være et godt forbilde for en lesenektende sønn (han leser bra, men bryr seg bare ikke) satt far og jeg oss ned etter middag og leste hver vår bok. Jeg begynte på Arven. Og det ble ikke noe tv på meg den kvelden. Eller neste morgen. Det var kanskje ikke verdens dypeste litteratur, men en definitivt en såkalt "page-turner".

Venninnejulegave? Anbefales!


Den Norske Bokdatabasens omtale:
Etter bestemorens død vender søstrene Erica og Beth tilbake til godset Storton Manor for å rydde i bestemorens eiendeler. Dette får Erica til å tenke tilbake på sin fetter Henry, som forsvant sporløst for mange år siden. En hendelse som også splittet familien og førte til uvennskap. Erica bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde, og gradvis trer en familiehistorie frem, som strekker seg tilbake til århundreskiftet. Fortiden flettes inn i nåtiden, og Erica og Beth innser at de må akseptere familiens mørke hemmeligheter. Dette er forfatterens første bok.

Forlagets omtale:
Arven er en fargerik og handlingsmettet familiesaga som utspiller seg over en periode på drøyt hundre år, og som involverer fire generasjoner kvinner. En mørk og kald vinterdag like etter bestemorens død, vender Erica Calcott og hennes søster Beth tilbake til Storton Manor, et stort og imponerende gods hvor de tilbrakte idylliske somre som barn. Da Erica begynner å rydde i bestemorens eiendeler, blir hun overstrømmet av minner om barndommen og om sin fetter, Henry. Henry forsvant sporløst fra godset mange år tidligere, og uvissheten om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, har splittet familien og ført til uvennskap og dype konflikter. Ikke minst er Beth fremdeles dypt preget av forsvinningen. Erica bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde med Henry, slik at fortiden en gang for alle kan bli stedt til hvile og Beth kan finne ro. Og gradvis, etter hvert som Erica klarer å rekonstruere det som har skjedd, trer en ukjent familiehistorie frem. En historie som strekker seg tilbake til århundreskiftets Amerika, til møtet med en vakker ung pike fra overklassen, hennes dramatiske kjærlighetshistorie og voldsomme offer. Og etter hvert som fortiden flettes inn i nåtiden, innser Erica og Beth at de må akseptere familiens mørke hemmeligheter og voldsomme svik ? og ikke minst arven de bærer ? skal de komme videre med sine egne liv. Katherine Webbs debutroman er en uforglemmelig, handlingsmettet og dramatisk historie som vil bite seg fast lenge etter at siste side er lest.


mandag 19. november 2012

Verdens toalettdag

Det er en Verdens toalettdag, og det er idag, 19. november. I den anledning skriver Einar Melheim, direktør, og Toril Hofshagen, assisterende direktør, begge i Norsk Vann, inn et lite innlegg i Aftenposten som jeg her gjengir i sin helhet. For selv om jeg elsker tiss- og bæsjkomikk like godt som andre, så er dette viktig.

Jeg forsøker selv å være flink, men sliter med enkelte "hygieneprodukter"... innrømmer det. Vi ferierer i Hellas hvert år, der skal ingenting i do. Og det er faktisk helt uproblematisk. Så hva er problemet her hjemme...?

I alle fall, tenk litt ekstra når du sitter på en ren og pen do i dag, ikke alle er like heldige. Her får du hva Norsk Vann sier:


I dag, 19. november, er det Verdens Toalettdag. Norsk Vann benytter anledningen til å oppfordre alle til å vise dovett og ikke kaste avfall i toalettene. Det er sendt ut både kronikk og pressemelding med dovett-budskap.
Verdens Toalettdag markeres 19. november hvert år. På verdensbasis mangler 2,5 milliarder mennesker tilfredsstillende toalettfasiliteter, og dette fører til ufattelig mye lidelse, sykdom og død. Norge kan gjøre en forskjell gjennom kompetanseoverføring og bistandsmidler.

Her hjemme på berget har de fleste innbyggerne gode toalettløsninger, men ikke alle viser tilstrekkelig dovett. Det kastes mer og mer avfall i toalettene, og det kan gi tette ledninger, oversvømmelser og rotteplager både hjemme hos deg selv og andre steder.

Det er bare tre ting som hører hjemme i do: Tiss, bæsj og dopapir. Hygieneprodukter, våtservietter, q-tips og annet avfall som oppstår på badet, skal i avfallsbøtta. Fettrester fra matlaging bør stå til det stivner og så kastes sammen med matavfallet. Maling, løsemidler og kjemikalier skal leveres til mottaksstasjon for farlig avfall.

På Verdens Toalettdag lanserer kommunene og avløpsrenseanleggene i Oslo-området en spennende dovett-kampanje. Det vil blant annet stå et 4 meter høyt dotårn på Aker Brygge hele den uken, som viser hva som kan skje hvis man ikke viser dovett. Det vil være utdeling av doruller og dovett-regler, besøk i barnehager med dovett-eventyr og sang med mere. Se www.dovett.no for nærmere informasjon.

Toalettbesøk gir ofte anledning til refleksjon og ettertanke. Vi håper alle har tid til å ta seg en liten tenkepause på do på Verdens Toalettdag. Tenk hvor heldige vi er som har velfungerende toaletter. Tenk hvordan DU kan vise dovett.

Se mer informasjon i kronikk og pressemelding fra Norsk Vann:
 
Kronikk om Verdens Toalettdag
 
Pressemelding om Verdens Toalettdag

søndag 18. november 2012

Effektiv medisin

I helgen fikk snartsyv år en skikkelig ørebetennelse. Han har tidligere vært plaget av eksem i øregangen, typisk for svømmere. Jeg har selv hatt slik eksem og kan love at det er D R I T vondt.

Vi har hatt noen netter med illskriking, men det er lenge siden nå. Det er ikke greit, verken for store eller små. Denne gangen var det ikke akkurat det, men en vanlig ørebetennelse og ikke noe mindre vondt.

Men når liten fyr våkner om morgenen og har vondt i øret, får en voltarol og så en tallerken med cornflakes til barne-tv... da er det ikke alltid lett å finne årsakssammenhengen til at smerten avtar.

Det vil si... det er cornflakesen. Og her spises cornflakes. Klokken 01 om natten etter langskriking, spises cornflakes.
Vi sper på med antibiotika og smertestillende. Men troen på Kelloggs cornflakes er sterk.
Det er greit. Bare det hjelper.







lørdag 17. november 2012

High school musical...

 

... er noe jeg ikke helt har forholdt meg til siden jeg ikke har en jente på 9-10 eller noe sånn.

Så når guttungen på snart syv ikke vil bli med hjem fra skolen en fredags ettermiddag fordi han skal se ferdig High school musical (ll tror jeg det var), må jeg innrømme at jeg ikke så den komme.

Nok en gang er kiden et skritt foran - og ikke foreldrene.


fredag 16. november 2012

En veldig hyggelig utmerkelse



For lenge siden, fikk jeg av Kaostroll en utmerkelse. I love your blog.
Det var koselig tusen takk.

Litt unntakstilstand her, så beklager så mye forsinkelsen. Men jeg ble veldig glad. For at noen leser meg, setter pris på meg og synes det er bra at jeg synser.

Jeg er jo en ganske sammenrasket blogg. Formiddags-tv og synsing og mine servietter og sko. Og mitt barn og bare min man burde noen ganger fått mye mer... jeg sier ikke mer.

Bloggen startet jeg fordi jeg syntes jeg hadde noe å si. Etter at jeg kom inn i bloggverdenen har jeg innsett at mange andre har mye mer å si, samt at mange andre blir mer lest og hørt - helt utrolig *ler rått*

Neida... men det er mye jeg fortsatt har på hjertet, så bloggen kommer fortsatt til å komme med nye drypp om dette og hint. Balansegangen er graden av ærlighet noen ganger... av og til følerjeg at anstrengelsen ligger i å være høflig nok... ikke å finne på noe å mene noe om.

Det er mange blogger I lover. Mange har fått denne utmerkelsen allerede. Og med fare for å gi til noen som allerede har fått, velger jeg følgende blogger:

Fru Storlien. Søm har jeg virkelig ikke greie på, men respekten øker. Tradisjoner og samfunnsbetraktninger jeg alltid ser frem til å lese.

Fru Perez har alltid noe som fenger meg. Ta en titt, så skjønner du hva jeg mener.

Kariannes Klinkekule får meg til å fnise og tenke og nikke iherdig.

Underveis presenterer noe som får meg til å undre, tenke, svare gjennomtenkt og står for det hun mener og er ærlig på at ikke alt er rosenrødt.

Livets underfundigheter av Dragemamma gir herlige innblikk av livet som skole- og småbarnsmamma.

Det er mange flere blogger jeg leser, noen store, noen små - noen med mange treff, andre med ikke så mange. Hver og en har sitt særpreg og ingen kan dunkes rett ned i en og samma kategori, om man skal kalle det for det.

Hvis dere tar imot awarden skal dere:

1. Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
2.Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
3.Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.

Anbefalingen skal sendes til kanskje en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.



torsdag 15. november 2012

Formiddags-tv

 
Når man er syk og svak og ikke skal gjøre så mye, så havner man da gjerne på sofaen. Når man vel er plassert der, kan man sovne med en bok, eller døse foran tv-en. Og når man er lei av å se morgensending på TV2 som bare er reklame... ja, da søker man rundt i kanalvalget etter noe lite engasjerende, men dog underholdende.

Og her kommer jeg over kanalen TLC som egentlig bare kan karakteriseres som er freak-show. Her er all sosialporno du kan drømme om. Her er uvitende gravide (og fødende), her er folk som samler på søppel, dyr og unger. Og koner.
For her finner jeg realityserien om Sister wives - søsterkonene. En mann og hans fire koner.
Jepp, vi snakker polygami.
 
Det er som en ulykke, man kan ikke se bort. Og etter noen program med Kody og hans fire koner, er jeg mer enn fascinert.
Det store huset, alle familiene, hver leilighet med en kone og et visst antall unger, familiefaren som springer opp og ned og rundt seg selv... wow.
Det er ungr overalt, og alltid en mamma til å ta vare på dem. Alle er mamma og Kody er far til alle, selv om han ikke er det biologisk. De ordner seg, det er litt sjalusi og økonomiske problemer og de har vel sine greier som alle familier, men klarer altså å leve sammen - med familiefar en kveld hos hver familie.
 
Jeg så flere episoder hvor det ikke var snakk om religion, men kultur. Siden de (fortsatt) er i Utah, er det ikke vanskelig å tenke mormoner, men de praktiserer ikke polygami lenger. Likevl, jeg tror de er fundamentalister. Altså ut av mormonkirken, men...
Faren til Kody er gift med hans mor - og også Janelles mor; Janelle er kone nummer 2.
I disse dager har de vært på Tonight-show i New York, og det skal åpnes en etterforskning av dem for polygami. Som ikke er lov.
Men, de er kun førstekone Meri og Kody som er lovlig gift. De andre er jo strengt tatt ikke det, så hva er problemet? Er det ikke lov å være samboere, ha flere kjærester?
Samma det, jeg følger spent med.

Etterhvert får jeg nok vite mer, og da jeg googlet etter et fint bilde, vel, da så jeg at dette er i flere sesonger, vi snakker skilsmisser og det hele.
 
Ok, jeg er hekta. Og er glad for Netflix og filmer og bøker og bedre form. Men Sisterwives... sorry - men det er for tiden min guilty pleasure...
 
Har du sett Sister Wives? Hva er din hemmelige søple-må-følge-med-på?

onsdag 14. november 2012

Betraktninger fra sykehussengen

 
Det ble noen dager i sykehussengen. På "skandalesykehuset Ahus". Jeg forstår og vet at ting skjer som ikke skulle skjedd. Men jeg ble veldig godt tatt vare på. Det var folk så omsorgsfulle og dyktige at jeg ble full av respekt. Når man er syk, går gjennom intensive behandlinger eller større inngrep, er man likevel sårbar og hudløs. Toleransen for endel greier er kanskje ikke der den er til vanlig.

Det første jeg mentalt noterte meg, var dette med briller og linser. Man får selvsagt ikke ha på linser når man er i narkose. Men det sto i den store bunken med papirer at brillene kunne bli med helt frem. Klart de ikke kan det. Så neste gang, bruker jeg mine linser helt frem og kaster dem når de må ut. Dagslinser.
Det er nemlig slik at når man har syn som en muldvarp i sollys, så blir man enda mer sårbar.
Å ligge på pre-op og får beskjed om at man skal ha epidural, diskutere kateter etc liggende og grønne og hvite skygger svevende rundt er ikke så hyggelig.

Det er så ulikt hvordan en sykepleier kan stikke. Stikke for blodprøver eller veneflon. Redningen er alltid morskefjes som bare dundrer nåla inn uten dikkedarer. Forsiktige sykepleiere som ikke vil gjøre vondt er ganske ubrukelige. Etter noen dager blir tilgjengelige årer ganske slitne også og det hjelper ikke sitte og tapp-tapp-tappe på et svart blåmerke i albuekroken.

De hvite sykepleierenglene er omsorgsfulle og gjør en særdeles verdifull innsats. Fomler er det dog på alle arbeidsplasser. Og litt avhengig av hva man trenger hjelp til, så hender det vel at hun som smeller rullende senger borti alle vegger, nesten velter skjermbrett som skal dras ut og som alltid søler drikker hun kommer med, kanskje ikke er førsteønsket. 
 
Det er også en spennende rangordning ved matserveringen. Nå er det slik på Ahus at til alle måltid kommer til sengeposten som en matvogn, med en servitør og man får lagt mat på tallerken etter hva man ønsker. Sykepleiere henter mat for de som ikke kan hente selv. Og de får servert først til sine pasienter. Når man omsider kan få lov å hente mat selv, står man bakerst i køen. Noen ganger har pasienter kommet opp av sengen og satt seg til ved bord i rommet der maten er. Selv da serverer sykepleieren for dem. For dem som sitter der.
Selv sto jeg blodfattig og svimmel og kunne egentlig ikke bære noe... og jeg ble forbigått.
Her var det noe som skurret for meg. Burde ikke jeg som hadde kreket meg opp fått først?
Jeg synes nok det.

Kaffen er trist, assa. Hvis du tenker deg kaffeautomater av verste sort og så brekker deg ned enda noen trinn...

TV ved hver seng er fint. Ikke det største utvalget av radio- og tv-kanaler, men det grunnleggende er dekket. PC-funksjonen testet jeg ikke. Det tok ca. 10-12 minutter å skru på og flere sykepleiere "visste ikke om de funket". Ok, jeg klarer meg selv, men litt synd for i hvert fall den ene romkameraten min... men jeg orket ikke bry meg på det tidspunktet.

Romkamerater, ja... det har man som regel. Første natten gikk veldig bra. Et stille, hyggelig vesen som ikke gjorde så mye av seg - annet enn å være fornærmet fordi hun måtte hjem.
Våre nye landsmenn har andre skikker og måter å håndtere ting på, men jeg synes ikke det er greit å ha en mann på rommet til enhver tid der man vakler rundt staset opp i helsevesenets ikke så gjenknappet og lekre klær. Heldigvis klarte en sykepleier å kaste ham ut for natten. 
Søte små bestemødre kan ha skjulte talenter. Hvor ekstremt mye snorkelyd det kan være i et lite vesen av den sorten er ubeskrivelig.

Vel, jeg var ganske plagsom en natt jeg også, det er ikke det. Og jeg slapp å ligge på gangen. En morgen jeg sto opp var det to senger på gangen, takk og lov for at det ikke var meg.


tirsdag 13. november 2012

Rekonvalesent

Jepp, det er meg. Første tiden hjemme fra sykehuset var jeg i bemerkelsesverdig god form. Lite smerter, tro mot å ikke løfte, herje og alt det der. Og nyter søple-tv og slikt og slapper av. Så er det selvsagt en grunn til at man er avskiltet et visst antall uker... og plutselig kræsjer man i en vegg. Og skjønner hvorfor.

Men motet er ikke borte og i dag hekter jeg høytidelig bilnøkkelen ned fra kroken for en liten tur for litt nødvendig helsesjekk.
Det er jo ikke sånn at man skal ligge på sofaen til sykemelding går ut og vips, skal man på jobb. Det skal jo være en progresjon i hva man orker å gjøre, trene seg opp igjen.

Jeg har et par bloggposter i bakhodet, de kommer frem etterhvert.

Og i dag blir det fisk til middag, det orker mor å trylle frem i dag, det blir ovnsbakt sei, oppskrift fra Godfisk.

Ovnsbakt sei med ingefær og asparges

onsdag 7. november 2012

Mama gotta have very expensive shoes vol ll

Men det jeg kjøpte på min firetimers ferietur til Tønsberg...



Bare vent til jeg virkelig er kvikk igjen og skal ut og sprade.

tirsdag 6. november 2012

Mama gotta have very expensive shoes vol l

Ok, noen ganger må mor ha noe ekstra. Dette handler ofte om det nedentil - jeg mener helt nederst. Min kjærestemann er en godmodig fyr, og ikke utnytter jeg det heller. Likevel er det et poeng for meg å fortelle at det faktisk er sko jeg ikke kjøper også. Vi bare si det. Det samme gjelder faktisk helt nødvendig stæsj til huset. Hvordan vi må klare oss uten flere pelsputer, utelykter, enda mer sengetøy og så videre.

Så; et lite utvalg av endel ting jeg IKKE har kjøpt. (enda...)









mandag 5. november 2012

Siri blogger fra sykesengen

Så har man tilbragt noen dager på "skandalesykehuset Ahus" og blitt så godt tatt vare på.
Hjemme igjen er jeg ikke egentlig i sykesengen, men sykesofaen... jeg har blitt fantastisk godt tatt vare på og det nærmeste jeg kom en skandale, var kaffeautomaten på sengeposten. Men noe skal jo motivere til hjemreise også.
Jeg kan nok dryppe litt om en fomle eller to, romkamerater og sånn. Ahus er en arbeidsplass og en arbeidsplass er sjelden ensidig hva karakterer angår... kanskje det kommer en betraktning eller to etterhvert. Men jeg og familien min og de jeg kjenner har alltid blitt behandlet profesjonelt, vennlig og godt på Ahus. Så også denne gangen.

Så nå er det å komme seg i form igjen. Må være i bevegelse, selv om om jeg ikke kan gjøre så mye. Holde meg i bevegelse... bare ligge på sofaen med bøker og Netflix gir blodpropp og hengerompe. Så det blir noen godteriturer til kjøkkenet....ehhh... knaskerøtter, så klart.

Nuvel, frisk blir jeg og det er bra. Tiden det tar frem til jeg er der, skal jeg bruke godt. Når alt dette er over, blir det en ferieuke til og da er juleforberedelser i full gang. 


onsdag 31. oktober 2012

Digg eller deng?

Så kommer feiringen alle elsker å hate; den amerikanske Halloweentradisjonen. Og Facebookgrupper som oppfordrer til å gå julebukk istedenfor. 

Ok, for det første; man har aldri gått julebukk i Norge i oktober, så hvorfor det ene skal gå på bekostning av det andre, forstår jeg ikke. Det blir som å velge mellom St.Hans og bursdag?
Vi går julebukk her i huset. Ungene er utkledd, som smånisser riktignok, men synger og får kanskje en julegodt. Tradisjonen om at de voksne skal ha dram... vel, det må vi nok minne folk mer om.

For det andre; Halloween er ikke en amerikansk tradisjon - opprinnelig i hvert fall. At den der har blitt raffinert og utviklet som en skrekkelig kommersiell feiring, er nå så sin sak.
Men - her stjeler jeg fra Wikipedia):

Halloween har sin opprinnelse i keltiske, førkristne og katolske tradisjoner, ført til USA på 1800-tallet av irske immigranter; mange av elementene fra keltisk kultur har overlevd i dagens utforming.

Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også skikken å bli utbredt i andre deler av den vestlige verden. Norge hadde inntil for noen år siden ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert halloween ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Donald Duck-tegneserier og amerikansk populærkultur har trolig bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum. Videre hadde minst en engelskbok stykker om feiringen på 80-tallet. De siste årene har det vært knyttet enkelte volds- og hærverksepisoder til amerikansk Halloween-feiring i Norge.


Her i gata, så kler ungene seg ut, går noen sammen, alltid i følge med en eller flere voksne, og de får kun gå til folk minst en i gjengen kjenner. De legger litt innsats i å kle på seg (billigkjøpte kommerse kostymer) og koser seg med å være ute når det er mørkt. Et tilstøtende nabolag setter ut lykter på fellesområdet hvor de voksne samles. Kos.
Stoe unger med utrakte rimiposer på tiggerferd har jeg ikke spesielt sansen for. Om man ikke har penger til å kjøpe kostymer, kan man i det minste lett klippe seg en maske av et ark. Litt innsats, liksom!

Uansett kan dette være en koselig aktivitet i høstmørket, tenne lys og lykter, kle seg ut, ut på gata og treff naboene. Gi godterier hvis du vil, slå av lyste og ikke lukk opp hvis du ikke vil. Feiringen er kommet for å bli, hvor kommersiell den skal være bestemmer du selv. Få det gode ut av det - og husk julebukken i romjulen.

Og fredag er det stor Halloweenfest på SFO - det gledes!



mandag 29. oktober 2012

Barn og fisk - Norges sjømatråd svarer


Foto: Godfisk
Jeg skrev forleden om barn og fisk og den/de nye reklamene om hva barn liker og ikke liker. Jeg sendte på oppfordring den bloggposten til både Bama og Godfisk. 
Fra Norges Sjømatråd fikk jeg et veldig hyggelig og saklig svar:


Hei Siri!

Tusen takk for at du både deler dine tanker på bloggen, og med oss i Godfisk. Du sier at du er forbannet, provosert eller «whatever». Håper du tar det som en kompliment når jeg leser engasjement ut av dette, for jeg synes både innlegget ditt og kommentarene under er inspirerende. Du skriver at du heier på oss, og det tror jeg virkelig på etter at jeg har lest dette.

Det du tar opp er viktig, fordi undersøkelser tyder på at vi tar med oss matvanene vi får som barn, videre i livet, og da gir vi dem videre til neste generasjon. Derfor har vi gjort mange undersøkelser i norske familier for å få mer kunnskap om hvordan det kan komme mer sjømat på middagsbordet, slik at vi lager positive spiraler for denne og neste generasjon. Det viser seg at noen myter lever litt for godt. En av dem er at det tar lang tid å ha fisk til middag, en annen er at barna ikke liker fisk. Jeg er glad for at du og flere med deg bekrefter akkurat det vi i Godfisk vet, at dette bare er en myte. Vi tror at barn liker fisk, og enda mer hvis det blir litt på deres premisser, for eksempel med litt spennende oppskrifter. Derfor har vi valgt å utfordre denne myten, og fra mange foreldre har vi fått tilbakemeldinger om at de nye filmene våre treffer rett inn i deres hverdag. Hensikten med filmene er at vi voksne skal utfordre oss selv, nettopp som du også hjelper oss med i bloggen din, på hvilke holdninger vi egentlig styrer etter når vi velger middagsmenyen. For det er nok voksne vi må snakke til, ettersom TV-reklame rettet direkte mot barn av mange gode grunner ikke er tillatt i Norge. Slutten av filmene, der kokken serverer sin inspirasjon inn i barnefamiliens hverdag, er et forsøk på nettopp det du kaller positiv redefinering etter at vi først har satt ord på myten.

Og så: En ting har du helt rett i, og jeg er så glad for at du tar det opp. En fisk er ikke en fisk, verken for oss voksne eller for barn. Hvis barn ikke liker laks, så kan det jo godt hende de liker torsk – eller omvendt. For det er jo, nettopp som du sier, ulike sorter, smaker og tilberedningsmetoder. Jeg har mange ganger undret meg på hvorfor mange sier at «i dag skal vi ha fisk til middag», men aldri retten de skal lage. For vi sier jo at «i helga blir det taco»…

Igjen tusen takk! Jeg kan love deg at de tankene du deler her vil være noe vi tar med oss i det videre arbeidet for at barn, og voksne, skal spise mer deilig sjømat. Ta mer enn gjerne kontakt med oss igjen.

Beste hilsen fra Marit, sjefen i Godfisk (litt mer formelt kalt markedssjef Norge i Norges sjømatråd).

fredag 26. oktober 2012

Kollektivt? Privatbil? Miljøvern?

Jeg har litt ferie nå. Et tilbud jeg fikk - eller forslag - var å ta en tur til Tønsberg. Jeg skal kikke på sko, må vite. Ignorerer at Norges største kjøpesenter åpner i nabolaget i morgen og tenker at "ja, Tønsberg, hvorfor ikke".

Hun jeg skal møte tipser meg om at det går tog fra nærmeste stasjon og helt frem. Hm... tog. Langsomt... hyggelig. Lenge siden jeg har tatt tog. Jeg setter meg svært lett i bilen. Men "ja, tog, hvorfor ikke". Jeg kan lese en bok, titte ut av vinduet, sove litt, spise lit uhåndterlig reisemat med begge hender. Slappe av.

Lørdag kveld tok jeg meg kollektivt fra Oslo til hjem. Det ble ekstra togbytte og det kostet 50 kroner. Så det fikk meg til å tenke litt...
Hva koster det da med tog til og fra Tønsberg? Gåggel har svaret. 508,-
Hva koster det med bil?
Regnestykket er 123 kilometer med bil som bruker ca en halvvliter på mila. For å ta i litt. Og i dag kostet grønn 95 13,65 her. Da snakker vi under 200 kroner i bensin. Jada, og så generelle utgifter på bil, samt bom.

Jeg tar ikke toget når det er så stor prisforskjell. Og jeg er så lat at jeg ikke takler at fleksibiliteten min blir utfordret. Dessuten er det snakk om å handle for så mange kroner at ørene må spares på.

Men helt seriøst, NSB er ikke særlig konkurransedyktig. Og jeg hadde en positiv innstilling, virkelig, men med så stor forskjell er det ikke aktuelt. Synd, men sant.

 




torsdag 25. oktober 2012

Barn og mat. Siri er forbanna!



Eller provosert. Watever. Hva jeg snakker om er Bama og Godfisk sine reklamer. Disse har som formål å formidle grønnsaksglede og fiskeglede til barn. De er fulle av gode, javisst, tips for oss foreldre om hvordan ha et godt og sunt kosthold i familien, inkludert barna.
Det jeg er forbanna for, er at ordlyden i reklamene. Fisk og grønnsaker problematiseres. Det er uttrykk som "barn liker ikke fisk! og "vi vet hvor vanskelig det er med barn og grønnsaker".
Nei. Jeg vet ikke det.
Barnet mitt vet ikke det.
Eller visste.

Jeg er fullstendig klar over at mange barn ikke "spiser fisk og grønnsaker". Jeg tror absolutt at mange kan dra nytte av gode tips og enkle oppskrifter. Nå tror jeg at mye av denne vegringen er tillært, og dette er kanskje kjernen i at jeg er provosert. For selv når man skal ha gode reklamer og en positiv vinkling på fisk og grønnsaker, så lærer man først bort at dette er et problem.

For all del, jeg heier på både Bama og Godfisk. Men hvorfor presentere dette som et stort problem.?
Hva med litt positivt redefinering? 
Disse reklamene sendes på tidspunkt hvor barn får dem med seg. 
Kanskje er det barn som digger både laks og erter. Helt til de får en idè om det kanskje går an å tenke annerledes. Og protestbølger sitter ikke langt inne hos barn. Det er ikke alltid forskjell på å ikke like og ikke å ha lyst på. 

Hvorfor lager forresten ikke Bama og Godfisk reklame for barn som sendes i barne-tv tiden?
"Hei, har du smakt ertebelg Og sett inni dem?" Og så bilde av en vanlig gutterønner som slafser i seg erter etter å ha utforsket dem inni. Eller tomater og gulrøtter. Neper, det er en ganske fin og mild smak for barn - og voksne.
"Hei, har du sett denne fisken, ser du denne har skjegg! Har du smakt den? Hvor mange forskjellige middager kan du lage av torsk?" (og med Lofottorsken i bakkgrunnen)

Min gutt har mat han ikke spiser. Og hvor vi kan si at ok, dette er reelt. Jeg har også ting jeg ikke liker å spise. Men vi har aldri skåret alt over en kam, fisk er ikke fisk og grønnsaker er ikke grønnsaker. et smaker forskjellig, det er ulike sorter og smaker og tilberedningsmetoder.
Derfor akspeterer vi at han ikke liker purre, for han spiser blomkål og brokkoli. Skjønner? Det blir ikke probematisert. Derfor synes jeg det er helt unødvendig at Bama og Godfisk gjør det også!


Dessuten er vann over grønnsakene og koke dem akkurat passe faktisk. Noen ganger. Ren smak er enkelte ganger helt fortreffelig. Å smake forskjell på en rå og en passe forvellet og ihjelkokt gulrot for eksempel. Det er en myte at "sunn smak" alltid skam kamufleres. Hvordan skal den oppvoksende slekt noen gang lære seg hva en god råvare er




Når grønnsaksspising blir presentert med bilde av en skeptisk og sur unge og en gulrot... vel...det er da bare en gulrot!

Igjen; det er flott at Godfisk og Bama kjører på med tips og oppskrifter. Det er vinklingen og problematiseringen jeg synes er helt forkastelig. Men kanskje det selger inn til voksne?


tirsdag 23. oktober 2012

Mamma vet alt

Det er noe jeg har lært min sønn fra lenge før han forsto hva jeg sa til ham. Og jada, jeg møter meg selv i døren titt og ofte

"Mamma hvorfor hva da hvorfor... osv osv"
"Det vet jeg ikke"
"Men du sier jo at mammaer vet alt".
Ok, ja, jeg sier det. Men jeg kan jo ikke svare at det er for at han skal vite at mammaer har øyne i nakken og han burde ikke forsøøøøke seg på noe tull en gang for da vet mamma. Ikke undervurder en god trussel. 

Så kommer høstforkjølelsen. Hosterier av en annen verden. Og siden mamma har ferieuke som skal brukes på shopping, spa og barselbesøk... så får jeg dem også og plutselig ligger vi der på hver vår sofa og krangler om fjernkontrollen.

Mammaferiedag 2 - samme sak. Bortsett fra at duden fikk gå ut og leke i 10 minutter før middag. Og kom inn med 15 minutter hoste.

Når det gjelder morgendagen som er feriedag 3 og feriedag 4 på torsdag... vel... i morgen starter dagen med utviklingssamtale og påfølgende fotografering.
Torsdag er det gruppefoto så her gjelder det å stable kiden på beina.
Syk er ikke et alternativ.

Så under en hosteri under middagen, klemmer barnet ut at "jeg er nok for syk til å gå på skolen i morgen også".
"Neida, i morgen er du frisk"
"Hvordan vet du det?"
"Mamma vet alt".

Mamma vet alt. I dette tilfellet er det dog tante som har oversikten.



mandag 22. oktober 2012

Polarn o Pyret - Halloweeeeeen



Igjen, en hyggelig henvendelse fra PoP; denne gangen handler det om Halloween.
En egen Halloween-kolleksjon, faktisk. Det er litt kult. Man kan mene hva man vil om denne amerikaniserte  tradisjonen, men jeg tenker at dette er her og vi kan like gjerne gjøre alt vi kan ut av det.
Jeg synes også at denne Halloween-kolleksjonen ikke akkurat er som en julegenser som ser litt rart ut å bruke utenom sesong. De klærne her, med spøkelser og det hele, kan brukes ellers også.


Dette er gensere for andre tider på året også.


Det blir en svart tøffegenser på min snart syv. Og en stripete pysj... ja, man må jo bare svinge seg når nettbutikken er så bra. Og buksen vi kjøpte sist har virkelig holdt det den lovet, fortsatt grønn, fortsatt passer, fortsatt tøff og kul og veldig i smak.
Ofte er guttetøy fortsatt pene og søte ganske langt oppi størrelsene. Det skal ikke bare passe, det skal være passende til alder også. Der synes jeg PoP leverer, jeg må si det.
Så får jeg bare håpe at kiden blir fornøyd. Bortskjemten.

En høstete helg. Eller hostete...

Lørdag skulle jeg sammen med jentene mine i Oslo lotteforeing ha styreseminar. Vi har det hvert år. Det er godt med en dag med god tid til å preike utenomskit, ha tid til å planlegge, tenke, legge ting til side og komme tilbake til. Vi er flinke til å fikse oss lunsj og middag.
Selv om dagen opprant med tykke halsen og bøtteregn, er det utrolig hvor mye man likevel kan ha glede av å brekke seg ut av sofa og pledd og gjøre hyggelige ting.



Søndag hadde vi en avtale med noen venner om en tur i skogen. Det gjorde godt. Selv med host og snørr. Lavterskel tur med gjørme til knes og hyggelig selskap. Det er ofte slik at unger løper rundt og holder på som bare det - selv om voksne holder seg på basecamp for å holde bålet i gang og kaffen varm.



På ettermiddagen kom bøssebærerne og vi gir godt, synes jeg. Det jeg var mest stolt av, var da kiden selv tok av egne penger, uoppfordret, og ga det han hadde.
Neste gang skal vi nok samkjøre venneavtaler og tv-aksjonen litt mer så vi kan bære bøsse vi også.


Nå venter noen uker med helt andre ting... ferie... og ja, det kommer jeg sikkert tilbake til.


lørdag 20. oktober 2012

Kom ikke på listen i år heller...gitt!

Men noen bloggere er på Listen. (bevisst sto L, altså)
Ikke meg - kanskje deg?

Lørdagen tilbringes på seminar med lottejentene mine.

Ha en riktig god lørdag!