onsdag 27. juli 2011

Jeg folder mine hender små

Jeg la ut denne posten i fjor. Nå har den ny betydning for meg.
For tross alt... aldri mer 22.07!



Jeg folder mine hender små
I takk og bønn til Deg
La alle barn i verden få
det like godt som meg

Vern alle med Din sterke hånd
Mot fattigdom og død
Og hjelp små barn i alle land
Så ingen lider nød

La ingen krig og sult og sott
Få gjøre oss fortred
La alle leve trygt og godt
I frihet og i fred


Thorbjørn Egner -


tirsdag 26. juli 2011

For en nasjon vi er!

Foto: VG
Jeg har aldri vært det så bevisst, men vi er noen raringer, vi nordmenn. Vi sitter på berget her med nisseluen på snei og vil være spesielle, ikke med i EU. Vi vil tygge laks og blåbærlyng og vi gjør ting på vår egen måte. Vi har pappaer som triller barnevogn, og blir studert som maur i en glasskasse av alle andre nasjoner; i Europa og andre verdensdeler om vår gjøren og laden, og om dette og hint.
Dette er vår identitet, kanskje? Denne litt sære rare, tilbakeholdende måten å være på. Vi snakker ikke med naboen, men alle hilser pent på hverandre når vi går tur i marka. Hvor rart er ikke det?

Og når våre medverdensborgere blir rammet av ondskap, svarer de med hevn, krig... "vi skal ta den jævelen"..
Når Norge blir rammet av ondskap, er vi også her annerledes. På en svært god måte. Er dette vår identitet? Har vi spart all åpenhet og alle klemmene til en krise? Er det nå vi virkelig viser hvem vi er? Måtte det ondskap til?

Jeg har lenge hevdet at noe av problemet i Norge, er at vi er mette, trette, belåtne og uengasjerte. Vi har ikke noe å samle oss om, vi raper slapt når noen pirker på oss og at det vil bli vår undergang hvis-når det smeller en dag.
Nå har det smelt. Jeg tok feil. Jeg tok så inderlig feil og det er en fin feil å ha tatt!
Vi svarer ikke ondskap med hevn, men med blomster. Som en helt selvfølgelig ting. Så flott, så vakkert. Så stolt. Jeg er stolt.

Foto: Erik Helland Urke, Dagbladet

Foto: Erik Helland Urke, Dagbladet

mandag 25. juli 2011

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.


Det sa kronprins Håkon i kveld på Rådhusplassen. Kronprins Håkon er en flott leder, han blir en fin konge, han. Ikke til forkleinelse for Kong Harald, men likevel.

Jens Stoltenberg, vår statsleder. Flinke mannen. Han har jammen fått kjørt seg. Jeg vet ikke om han har duppet i bilen på vei hit og dit eller når han får sove eller spise en pølse og en kvikklunsj for å vare enda litt til med hodet opp og bena ned. Men noen sørger for ham, og de jobber bra, det må jeg si.

Eskil Pedersen. 26 unge år. Og sjef. Leder for mange, mange engasjerte ungdommer og i disse dager mange som har falt. En ufattelig oppgave å skulle sørge selv, trøste andre og være leder. Et lederskap han utviser på en brilliant måte. En leder vi kommer til å se mer til.

Det at en nasjon kan stå samlet, samle seg, ta vare på hverandre, leve i et samfunn i åpenhet og demokrati; det krever gode ledere. Det har vi. Vi har flinke, trygge ledere. Jeg følger gjerne.


Og i kveld sto vi samlet, stille, hevet roser i været, klappet og sang. Med et mørkt bakteppe, men det var kjempefint likevel.

Det var så fullt på Rådhusplassen i Oslo i kveld, at vi ikke kunne gå noen rosemarsj.
Det var ingen steder å gå. Vi sto. Og det var helt greit. Det var en fin kveld tross alt.

Til ettertanke.

Takk for en fin kveld, Heidi (som har tatt bildene)

Terry Jacks - Seasons In The Sun



Dette var ønskelåt på NRK i morges. Den ble ønsket av en som har en savnet venninne på Utøya.
Da gråt jeg.

fredag 15. juli 2011

"Sistemann...

 ...er en råtten sjokolade" roper min sønn og forsvinner i en rasende fart og ut i sommerverdenen.

"Sistemann dufter som en rose" sier hans venninne og tripper etter i rosa sko og blomster i håret.


Foto: Anne Geddes

torsdag 14. juli 2011

Å lukke en dør

Jeg har nylig lært at det kreves 30 i IQ for å åpne en dør. Og 45 for å kunne lukke den. Betyr det at de som ikke lukker dører, men slamrer dem igjen etter seg, ikke har 45 iq-er å avse...?



Noen jeg kjenner kommer ikke helt heldig ut i denne særdeles vitenskapelige posten.

onsdag 13. juli 2011

Ny bilstol

Det var på tide med en ny bilstol. Femåringens Britax multi-tech holder til 25 kilo. Vi har brukt den både bakovervendt og forovervendt og det er et godt sete.
Men en snart skolegutt som sikkert også snart butter 25 kilo trenger noe mer.
Etter å ha snakket med mange mennesker som bruker store deler av sin tid og energi på å lese tester, tester, tester, i tillegg til prissjekking i halve Østlandsområdet, så hadde vi landet på et Concordesete.


Jeg snakket på forhånd ned NAF-butikken og en hyggelig mann med verdens lengste og inderligste gjesping sjekket om jeg hadde isofix (nei, det har jeg ikke) og vi ble enig om å komme inn og se på utvalget og hjelp til montering. Det vil si, ikke montering, en klar overbevisning om at dette måtte være så enkelt at selv mor kan flytte og sette inn setet selv.


Så kom jeg i NAF-butikken da. Jeg hadde på det tidspunktet oppdaget at selvsagt hadde jeg isofix. (Takk brutter) Så kom utfordringen om at dette setet var en testvinner i 2010. Den som vant "alle" tester i 2011 var et annet. Men, de var ikke testet mot hverandre da. Hm... men ok, det ble det råeste, og med justering av nakkestøtte utover og innover, samt at man kan ta av ryggen etterhvert og forlenge bruken med mange år, så ble det Cybex Solution X2-Fix som skal være det beste av det beste. Jeg har ikke greie på det, men stoler på det jeg anser som fagfolk. Siden jeg er NAF-medlem  så betalte jeg "bare" 2195. Takk for det. Babyshop har den på tilbud til 1999,- løp og kjøp... 196,- omregnet i jordbæris i ferien... nei, jeg gidder ikke tenke på det.




Men nå har vi en Britax multi-tech til overs. En fresh og fin lysegrønn som aldri har opplevd noe galt. Vi er rause med barneutstyr, men denne koster treogethalvt tusen ny og legges ut på finn.no for et par høvdinger, så jeg har ikke lyst til å bare forære den bort heller. Får sjekke litt rundt om noen trenger en slik, trenger du? Eller kjenner noen som trenger? Det er et godt sete, fin farge. Og kan brukes både bakover og forovervendt.


tirsdag 12. juli 2011

Gjesteblogger

Jeg slipper i dag til en gjesteblogger, Fredrik Backmann. Det denne mannen sier, gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg vil at du også skal lese den. Kanskje du er av de som har venner som har delt den på Facebook, men hvis ikke, så her er den, les igjen og send videre. Jeg skulle ønske jeg kunne flenge opp et slikt innlegg og jeg håper så inderlig at dette vekker hver og en av oss. Også vi som synes vår egen kjøring er særdeles fortreffelig og vi gjør jo aldri noe galt. Les, tenk og ikke fortell meg at du er uberørt - på så mange nivå.

Originalen kan du lese her.


Personligt meddelande



Till den ganska stressade blonda kvinna i grön Volkswagen Golf, årsmodell 2004, som låg efter mig på Skälbyvägen mellan Hässelby och Barkarby och vidare mot Kista norr om Stockholm strax innan klockan 12 idag.


Jag förstår att du fann det här med att jag höll hastighetsgränsen på alla 30- och 50-sträckor oerhört provocerande. Du gjorde det ganska klart genom att köra uppskattningsvis 15 centimeter bakom min bil i närmare fyra kilometer, försöka köra om mig vid ett rödljus (innan du i sista sekund upptäckte den där Volvon och insåg att vi inte körde på en enkelriktad väg), för att sedan slutligen argt accelerera in till höger om mig när vi nådde en 70-väg och köra om mig på insidan. I drygt 100 kilometer i timmen. I bussfil.


Jag ska inte ta upp din tid i onödan, jag förstår att den är väldigt värdefull för dig. Så jag vill bara i all hast passa på att berätta för dig att för ett drygt år sedan blev jag pappa till en liten pojke. Han heter Nicholas. Han har stora bruna ögon och sin mammas ögonfransar. Han älskar bröd men är inte så förtjust i smultron. Han gömmer fjärrkontroller och tyglejon i facket under sätet på sin leksaksbil, och fnittrar så han kiknar när jag hittar dem. Det låter sådär som man tänker sig att champagnebubblor hade låtit om de fnittrat.


Jag vet ingen annan i hela världen som någonsin fått hans farfar att gråta offentligt. Eller garva så högt.


Han blir uttråkad när han inte får vara bland mycket människor, och älskar att stå i centrum. Jag antar att han har fått det förstnämnda från sin mamma, och det sistnämnda från mig. Han har hennes försiktigt mejslade kindben, och mina stora fötter. Han har fyra stora tänder i överkäken, och inte en enda i underkäken. När han blir ledsen trillar det tårar stora som pingisbollar nerför de där små kinderna. När han är sjuk vägrar han sova någon annanstans än i vår säng, med sitt huvud på sin mammas nyckelben och sina fötter i mitt ansikte. Han väcker henne genom att pussa henne på munnen, mig genom att ta mitt armbandsur från sängbordet och slå det i ansiktet på mig.


Och när han och hans mamma dansar. Herregud. De kan lysa upp ett släckt rum när de gör det.


Hans morfar är hans bästa vän. I förra veckan blev han så glad när han kom hem till oss att han kröp rakt in i en vägg. Och han har precis lärt sig gå, han är väldigt stolt över sig själv för det. I augusti börjar han på förskolan. När han ser en hund pekar han överlyckligt och vrålar ”TITTA!!!”.


Och när han skrattar. Herregud. Det är som om något rusar runt barfota på insidan av mitt bröst när han gör det.


Han satt och sov i sin bilstol på passagerarsidan när du körde om oss idag, med det där tyglejonet i famnen. Om jag inte hade bromsat när du gick över i bussfilen och sedan skar tillbaka in i min fil så är det genom hans dörr fronten på din bil hade kraschat. Jag vet inget om dig. Jag vet inte om du sett de där videoklippen på nätet om vad en bil i 100 kilometer i timmen kan göra med en människokropp av kött och blod. Och jag vet inte om du någonsin haft en ettåring sovandes på din mage, lyssnat på hans andetag, och insett hur ofattbart ömtålig den där lilla kroppen är. Jag vet inte om du älskat någonting så mycket någon gång i ditt liv att det känns som om du ska få en hjärtattack.


Men förlåt, jag kommer ifrån ämnet här.


Så hur som helst: Jag ville bara säga att jag hoppas att det där som du hade så bråttom till var väldigt viktigt.


Och att du hann dit i tid.


mandag 11. juli 2011

Mygg; jeg hater, men blir ikke stukket... fordi...

... jeg bruker verdens beste myggmiddel.
Ja, det gjør jeg. Og alle dere som har partyposer som meg selv av type:


... som inneholder alle merker av myggbeskyttelse, pluss spesielle flåttgreier og lindrende enheter når skaden først har skjedd... alt dette funker sikkert greit nok...

... men det som funker, og funker så stort at jeg med mitt attraktive blod som vanligvis blir spist opp, ikke får stikk. Dette myggmiddelet kjøpte jeg for mange år siden da jeg var soldat i Finnmark. Og at jeg ikke kjøpte mer, i bøtter og spann...
Det er myggrollon, laget av Lakselv apotek. Og jeg finner den ikke igjen. Hvis noen kan hjelpe meg, er jeg glad. Det er snart tomt...!



Edit mandag formiddag:
Jeg har henvendt meg til Lakselv apotek og fått et veldig hyggelig, dog nedslående svar:

Dessverre produseres ikke dette midlet lengre, vi klarer ikke lenger få tak i alle stoffene som skal til... Regner med du har prøvd "Mygga myggmelk roll-on", dette er muligens det midlet som finnes på markedet som er nærmest Lakselv Apoteks myggmiddel. Det inneholder samme aktive innholdsstoff. Dog er jeg (i likhet med deg...?) enig i at vårt middel er enda litt bedre...;)


Beklager at vi ikke kan hjelpe deg.


Mvh Steinar Johnsen, Apoteker, Apotek 1 Lakselv



Takk for kjapt svar, jakten på Mygga myggmelk roll-on er i gang!
Skal være å få tak i på Apotek1.

fredag 8. juli 2011

Converse





De alltid kule converse-skoene. I de farger og mønstre du kan tenke deg. Selv startet jeg litt forsiktig med røde... men i London fant jeg også hvite med hjerter på og rosa for. Det er litt typete - jeg elsker dem.
Det jeg ønsker meg nå, er rutete høye... jeansblå kan også funke...
Jeg har til og med fått på min konservative mann et par svarte som flittig brukes til jeans og dressjakke.
Mulig dette er sko for almuen, men jeg kommer ikke til å slutte med dem. For en som bare bruker tresko og flipflioper om sommeren og helst uggs om vinteren, så er dette et godt alternativ. Kanskje jeg skal ha med pusefor inni til vinteren...?

Dagbladet har en artig artikkel om Converse i dag.

torsdag 7. juli 2011

Ettertenksomhet


Også barn må få lov å tenke litt sakte på en sommerferiedag.







onsdag 6. juli 2011

Barnepiken

For en nydelig bok jeg har hatt gleden av å lese i ferien. En virkelig engasjerende bok jeg på det varmeste vil anbefale. Jeg visste ikke det var slik som boken beskriver. Jeg ante ikke. Jeg har leste Bienes hemmelige liv, men er selvsagt ikke i nærheten av å kunne forestille meg, sette meg inn i hvordan situasjonen egentlig var. Vi leser om tøffe, modige kvinner og møter en - for meg - merkelig holdning til moderskapet, foreldreskapet. 

Jeg synes også det er svært fascinerende å tenke på at det 50 år etter handlingen i denne romanen, sitter en svart president i USA. Det er kult! Og det skulle man ikke tro når man etterhvert lærer mer om hvordan forholdet var mellom svarte og hvite i sørstatene. Ja, det er en roman, men dette er ikke plukket fra løse luften. 

Forlagets omtale:
Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. 22 år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres. Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik en bok som både varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.


Kos deg med en god bok!  

tirsdag 5. juli 2011

Sitrus rett på tallerkenen

Fantastisk med sitrus til dessert - rett fra treet ved siden av.
Det henger fler rett over hodet på oss.


mandag 4. juli 2011

Krigens kaier av Ken Follett

De siste ukene har jeg fått lest mange bøker. En av de siste bøkene, kjøpte jeg på Kreta da de medbragte var lest ut. Krigens kaier av Ken Follett. Jeg har hatt stor glede av Ken Folletts senere bøker og nå denne. Det er en bok man ikke kan legge fra seg. Spennende, grotesk, stolt, frydefull og svært nyttig lærdom.

Den Norske Bokdatabasens omtale:
To uker før D-dagen angriper den franske motstandsbevegelsen et slott hvor det finnes en telefonlinje som er viktig for tysk kommunikasjon. Men bygningen er godt bevoktet, og angrepet blir en fiasko. Flick Clairet, en britisk hemmelig agent, foreslår en ny plan. Hun vil sende et kvinneteam til Frankrike, som skal komme seg inn i slottet. Det hun ikke vet er at Rommel har ansatt en etterretningsagent som har som oppgave å knuse den franske motstanden. Og han er på sporet av Flick.
Forlagets omtale:
MAI 1944. I den franske byen Sainte-Cécile har tyskerne plassert en viktig kommunikasjonssentral. Felicity Clairet og hennes gruppe av britiske sabotører skal sprenge sentralen i luften, men forsøket mislykkes. Dieter Franck, tyskernes iskalde etterretningsoffiser slår grusomt tilbake.


Kos deg med en god bok! 

lørdag 2. juli 2011

Kreta mat og drikke

Frappe

Kretisk yoghurt med bergamotsirup


Lammekoteletter - noe av det beste jeg får

Fylte tomater og vinblad

Sverdfisk

Cherf's salad - Kantari

Kretisk yoghurt med honning

Souvlaki

Egentlig ville jeg ha en slik brødkurv


Youvetsi... mmm... har med stæsj hjem så vi skal lage her hjemme.

fredag 1. juli 2011

Bumerang av Tatiana de Rosnay

Jeg leste Sarahs nøkkel, jeg likte Sarahs nøkkel. Jeg likte bare Bumerang så veldig mye bedre. Det er en fortelling om å være barnet til noen, forelderen til noen, familier, sorg, håp, glede... den fanget meg fra første stund og holdt meg der hele veien. Jeg kjenner at jeg alltid ønsker at det "skal gå bra" - at det skal være en "slutt" - men dette funker. Anbefales!





Forlagets omtale:

Antoine Rey synes han har funnet den perfekte førtiårspresang til søsteren: en weekendtur til sommerens ferieparadis, der de ikke hadde vært siden de var barn. Helgen vekker minner, men ikke bare gode. Den siste sommeren de tilbrakte på øya, var like før moren døde. På vei hjem sitter søsteren taus og tankefull ved rattet, og idet hun tar sats for å fortelle hva hun har blitt minnet på, mister hun kontroll over bilen, og de kjører utfor. Søsteren blir hardt skadet, mens Antoine slipper unna uten en skramme. Hva var det søsteren ville fortelle? Antoine begynner å grave i familiehistorien, og litt etter litt avdekkes hemmeligheter som skulle holdes skjules for enhver pris. Tatiana de Rosnay har fått et stort publikum verden over med Saras nøkkel, og i 2009 var hun en av Europas mest leste forfattere. Hennes nye roman Bumerang er en gripende fortelling om hvordan taushet og fortielser kan holde en hel familie i en skruestikke, men mest av alt er det en historie om kjærlighet og tilgivelse - og mot til å tåle å konfrontere sannheten. 

Kos deg med en god bok!